Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2025 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Havbruk og miljø
Dokumentasjon av alternative metoder for kontroll av begroing på nøter brukt i fiskeoppdrett
Prosjekt: 901783
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Renée Katrin Bechmann
Ansvarlig organisasjon: Norce Research AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere effekten av alternative metoder for kontroll av begroing av nøter brukt i fiskeoppdrett. Studier av to ulike metoder med skånsom børsting, samt en tradisjonell metode (spyling), benyttes for å fremskaffe etterrettelig/sammenlignbar dokumentasjon.
Delmål
1. Å dokumentere effektivitet av ulike renseteknologier.
2. Å dokumentere effekt på fiskehelse med ulike renseteknologier.
3. Å dokumentere effekt på miljø med ulike renseteknologier.
4. Å dokumentere økonomi med bruk av ulike renseteknologier.
5. Å presentere og formidle resultater.
Å dokumentere effekten av alternative metoder for kontroll av begroing av nøter brukt i fiskeoppdrett. Studier av to ulike metoder med skånsom børsting, samt en tradisjonell metode (spyling), benyttes for å fremskaffe etterrettelig/sammenlignbar dokumentasjon.
Delmål
1. Å dokumentere effektivitet av ulike renseteknologier.
2. Å dokumentere effekt på fiskehelse med ulike renseteknologier.
3. Å dokumentere effekt på miljø med ulike renseteknologier.
4. Å dokumentere økonomi med bruk av ulike renseteknologier.
5. Å presentere og formidle resultater.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil kunne gi stor nytte for oppdrettsnæringen gjennom å skape trygghet for bærekraftige alternativer til dagens kontroll med begroing. Prosjektet har som ambisjon å dokumentere praktiske effekter av teknologiene som testes. Man skal vurdere hvilken av teknologiene som vil gi den laveste kostnaden for oppdretteren, den beste fiskehelsen, størst vekst i biomasse og minst miljøbelastning.
Prosjektet vil etablere kontinuerlig datafangst av mange parametere, inklusive visuelle data, noe som kommer til nytte for både næringsaktører og forskere. Dette vil kunne gi viktige innspill til utvikling av ny kunnskap, nye metoder og ny teknologi. Ambisjonen er at denne datastrømmen blir etablert tidlig i prosjektet.
Prosjektet vil etablere kontinuerlig datafangst av mange parametere, inklusive visuelle data, noe som kommer til nytte for både næringsaktører og forskere. Dette vil kunne gi viktige innspill til utvikling av ny kunnskap, nye metoder og ny teknologi. Ambisjonen er at denne datastrømmen blir etablert tidlig i prosjektet.
Hovedfunn
• Det er utfordrende å dokumentere mengde mikroplast fra nøter i felt. Notpaneler som begroes i felt, og spyles/børstes under kontrollerte forhold i laboratorium gir sikrere resultater.
• Nylon-nøter bidrar til mere mikroplast enn HDPE-nøter både ved børsting og spyling.
• Per vask gir spyling mere mikroplast enn børsting, men da man må børste oftere enn man spyler kan børsting gi økt utslipp av mikroplast fra nøter.
• Notvask med børsting og spyling gav ikke nedsatt fiskehelse eller velferd i feltforsøket.
• Nylon-nøter bidrar til mere mikroplast enn HDPE-nøter både ved børsting og spyling.
• Per vask gir spyling mere mikroplast enn børsting, men da man må børste oftere enn man spyler kan børsting gi økt utslipp av mikroplast fra nøter.
• Notvask med børsting og spyling gav ikke nedsatt fiskehelse eller velferd i feltforsøket.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet startet nok litt for tidlig da ROV for børsting av nøter ikke var ferdig utviklet, og dette har gitt mange utfordringer. Videre har prosjektet opplevd mange utfordringer som er klassiske for felt forsøk med utforutsette hendelser og mange faktorer som gjør tolkning av resulater utfordrende. Dette resulaterte i utvikling av et godt oppsett med notpaneler som sette ut for begroing for så å børstes/spyles under laboratorieforhold for å få gode data på b.l.a. mikroplast. Dette oppsettes vil være svært nyttig også for fremtidige studier.
Formidlingsplan
Målgruppene for formidling av resultatene fra prosjektet er oppdrettere, myndigheter, forskere, sivilsamfunnsorganisasjoner/ miljøvernorganisasjoner og folk flest. Resultater og framdriftsrapporter vil formidles i tertialvise styringsgruppe- og referanse-gruppemøter. Det planlegges å presentere resultatene på Aqua Nor 2023 (Trondheim), Aquaculture Europe 2023 (Wien) og Aqua 2024 (Stavanger) – Blue Food – Green Solutions.
Resultatene skal også publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, f.eks. Aquaculture for å nå hovedsakelig forskere, men også næringen og myndighetene. I tillegg skal resultatene formidles f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett (kyst.no) for å nå primært oppdrettsnæringen. Data som fanges ute i merd vil bli tilgjengeliggjort på nettet for næringen, forskere og andre interessenter. Dette er både rådata (for videre analyse) og foredlede data. Bilder og video som viser begroing av nota når ulik vasketeknologi benyttes vil også være en god måte å kommunisere til myndigheter og folk som er opptatt av miljø og fiskehelse knyttet til oppdrettsnæringen.
I tillegg planlegges det digitalt informasjonsmøte i slutten av prosjektet der prosjektgruppen forteller om resultatene, viser bilder og video og svarer på spørsmål om erfaringene i prosjektet fra sammenligningen av de tre vasketeknologiene (AP1–3) i tillegg til å presentere resultatene fra AP4 der kostnadene med de ulike vasketeknologiene skal sammenlignes. Representanter fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalteren og kommunen som jobber med miljø og fiskehelse knyttet til lakseoppdrett kan inviteres sammen med oppdrettere og miljøorganisasjoner. Det er viktig at myndighetene holdes informert om teknologi som eventuelt kan redusere utslipp til miljøet og redusere fiskehelseproblemer. Uansett hvordan resultatene blir er dette viktig, slik at status på beste tilgjengelige teknologi kommuniseres til de som tar beslutninger og lager regelverket.
For å kommunisere resultatene fra dette prosjektet til “folk flest” må resultatene settes inn i en større sammenheng. I slutten av prosjektet skal prosjektgruppen diskutere om resultatene egner seg til denne typen formidling. Hvis det viser seg at kontinuerlig børsting holder nota ren og fører til bedre fiskehelse og mindre fotavtrykk på miljøet kan det være interessant å fortelle om dette i et folkelig foredrag der en også forteller om andre utfordringer (enn begroing) næringen har og mulige løsninger på disse (f.eks. et innlegg på Naturvernforbundet sin foredragsserie “Natur på torsdag” på Mostun i Stavanger).
Resultatene skal også publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, f.eks. Aquaculture for å nå hovedsakelig forskere, men også næringen og myndighetene. I tillegg skal resultatene formidles f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett (kyst.no) for å nå primært oppdrettsnæringen. Data som fanges ute i merd vil bli tilgjengeliggjort på nettet for næringen, forskere og andre interessenter. Dette er både rådata (for videre analyse) og foredlede data. Bilder og video som viser begroing av nota når ulik vasketeknologi benyttes vil også være en god måte å kommunisere til myndigheter og folk som er opptatt av miljø og fiskehelse knyttet til oppdrettsnæringen.
I tillegg planlegges det digitalt informasjonsmøte i slutten av prosjektet der prosjektgruppen forteller om resultatene, viser bilder og video og svarer på spørsmål om erfaringene i prosjektet fra sammenligningen av de tre vasketeknologiene (AP1–3) i tillegg til å presentere resultatene fra AP4 der kostnadene med de ulike vasketeknologiene skal sammenlignes. Representanter fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalteren og kommunen som jobber med miljø og fiskehelse knyttet til lakseoppdrett kan inviteres sammen med oppdrettere og miljøorganisasjoner. Det er viktig at myndighetene holdes informert om teknologi som eventuelt kan redusere utslipp til miljøet og redusere fiskehelseproblemer. Uansett hvordan resultatene blir er dette viktig, slik at status på beste tilgjengelige teknologi kommuniseres til de som tar beslutninger og lager regelverket.
For å kommunisere resultatene fra dette prosjektet til “folk flest” må resultatene settes inn i en større sammenheng. I slutten av prosjektet skal prosjektgruppen diskutere om resultatene egner seg til denne typen formidling. Hvis det viser seg at kontinuerlig børsting holder nota ren og fører til bedre fiskehelse og mindre fotavtrykk på miljøet kan det være interessant å fortelle om dette i et folkelig foredrag der en også forteller om andre utfordringer (enn begroing) næringen har og mulige løsninger på disse (f.eks. et innlegg på Naturvernforbundet sin foredragsserie “Natur på torsdag” på Mostun i Stavanger).
Notvask med kavitasjonsmetodikk er sammenliknet med tradisjonell spyling med hensyn til effekt på fiskehelse og miljø, samt effektivitet og lønnsomhet
Prosjekt: 901819
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Lasse Mork Olsen
Ansvarlig organisasjon: Aqua Kompetanse AS
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke påvirkning av notvask med kavitasjonsmetodikk på fiskehelse og miljø, samt dokumentere effektivitet og lønnsomhet sammenlignet med tradisjonell spyling.
Delmål
1. Å kvantifisere hvor mye organisk materiale, kobber og mikroplast som blir frigjort ved kavitasjonsvask av forskjellige typer oppdrettsnot normalt brukt i akvakultur.
2. Å måle i hvor stor grad kavitasjonsvask av not påvirker velferd og helse hos laks og rensefisk i merd.
3. Å dokumentere økonomiske aspekter og effektivitet for kavitasjonsvask, sammenlignet med tradisjonelle metoder.
Å undersøke påvirkning av notvask med kavitasjonsmetodikk på fiskehelse og miljø, samt dokumentere effektivitet og lønnsomhet sammenlignet med tradisjonell spyling.
Delmål
1. Å kvantifisere hvor mye organisk materiale, kobber og mikroplast som blir frigjort ved kavitasjonsvask av forskjellige typer oppdrettsnot normalt brukt i akvakultur.
2. Å måle i hvor stor grad kavitasjonsvask av not påvirker velferd og helse hos laks og rensefisk i merd.
3. Å dokumentere økonomiske aspekter og effektivitet for kavitasjonsvask, sammenlignet med tradisjonelle metoder.
Forventet nytteverdi
Økt kunnskap om frigjøring av organisk materiale, kobber og mikroplast ved kavitasjonsvask av nøter i akvakultur vil kunne bidra til lavere miljøbelastning, bedre fiskehelse og forbedret økonomi.
Resultatene vil dokumentere effektiviteten til moderne vaskeprosedyrer og interaksjonen med det biologiske systemet, og resultatene vil brukes til å anbefale et vaskeregime som gir minst mulig miljøbelastning og samtidig minst mulig skade på fisken i merden.
Begroingsorganismers skadepotensiale for fisk og spesielt fiskens gjeller er godt etablert kunnskap. Hvordan enkelte begroingsorganismers modenhet og dermed kvantiteten av nesleceller påvirkes av notvaskefrekvens og hvordan vaskemetoden påvirker nesleceller er i liten grad dokumentert. Å tilpasse notvaskefrekvensen for å minimere påvirkningen på fisk kan gi betydelige forbedringer for helse, velferd og produksjon. Dette kan også settes i system hvor den enkelte oppdretter kan lære sin lokalitet å kjenne gjennom målrettede analyser, noe som kan være en mulig spinoff fra dette prosjektet. Kavitasjonsvask sin påvirkning på nesleceller er så langt ikke dokumentert, og dette prosjektet vil dermed bidra til ny kunnskap relatert til ny notvasketeknologi.
Hovedfunn
• Notspyling med og uten kavitasjon resulterte i partikler av groe i tilnærmet likt størrelsesspekter og mengde gjennom hele produksjonssyklusen.
• Konsentrasjonen av partikler i merdvolumet under notspyling var relativt lavt i forhold til vanlige mengder av planktonalger og sediment partikler.
• Det er partiklenes form og eventuelle aktive substanser, som nesleceller fra hydroider, som avgjør risiko for gjelleskader.
• Kunnskap om hvilken groe man har på nota er avgjørende for en god risikovurdering av notspyling relatert til gjelleskader.
• Avspylt groe bidrar i liten grad til sedimentasjon av partikler under oppdrettsanlegg.
• Konsentrasjonen av partikler i merdvolumet under notspyling var relativt lavt i forhold til vanlige mengder av planktonalger og sediment partikler.
• Det er partiklenes form og eventuelle aktive substanser, som nesleceller fra hydroider, som avgjør risiko for gjelleskader.
• Kunnskap om hvilken groe man har på nota er avgjørende for en god risikovurdering av notspyling relatert til gjelleskader.
• Avspylt groe bidrar i liten grad til sedimentasjon av partikler under oppdrettsanlegg.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt meget nyttige resultater som kan inngå i næringens not-strategi fremover. Spesielt har de fått frem viktigheten av å vite hvilke groe man har på nøtene når man skal risikovurdere notvasking relatert til fare for gjelleskader. Det meste av groen er helt ufarlig for gjellene, mens noen typer nesledyr kan gi store gjelleskader. Kavitasjonsvask gav samme type partikler som vanlig høytrykksspyling. Notimpregnering med biocider ble ikke undersøkt i denne studien.
Formidlingsplan
Resultatene fra dette prosjektet vil
ha stor betydning for oppdrettsnæringen i arbeidet med å forbedre
vaskeprosedyrer for å begrense miljøeffekter, begrense skadevirkninger
på fisk og bedre økonomien.
Kunnskap som blir innhentet i de faglige arbeidspakkene vil brukes for å utarbeide vitenskapelig og populærvitenskapelig artikler om effekt av vaskestrategier ved bruk av kavitasjonsmetode på miljø, fiskehelse og -velferd.
Resultatene vil for øvrig bli kommunisert på følgende måter:
Kunnskap som blir innhentet i de faglige arbeidspakkene vil brukes for å utarbeide vitenskapelig og populærvitenskapelig artikler om effekt av vaskestrategier ved bruk av kavitasjonsmetode på miljø, fiskehelse og -velferd.
Basert på resultatene fra kar og feltforsøk samt økonomistudiet vil det utarbeides et forslag til beste praksis for kavitasjonsvask rettet mot oppdrettere. Denne vil bli publisert på Aqua Kompetanse sine nettsider.
Resultatene vil for øvrig bli kommunisert på følgende måter:
• presentasjon av resultatene på bransjens egne konferanser
• 1 online veiledning med anbefalt strategi for notvasking
• 2 publikasjoner i populærvitenskapelig tidsskrift
• 1 vitenskapelig publikasjon
• åpent sluttmøte hvor resultater vil presenteres og diskuteres med næringsaktører
Dokumentasjon av utslippsscenarier for mikroplastutslipp (MP) fra akvakulturinfrastruktur som vil bidra til reduserte utslipp av mikroplast
Prosjekt: 901820
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Andy Booth
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Objectives
Main objective
To assess and model microplastics release from aquaculture structures and to quantify the reduction of MP emissions by introducing feasible measures under relevant environmental conditions.
Sub-objectives
• To assess the impacts of different net cleaning methods, polymer compositions and coating formulations on the release of MP from aquaculture nets.
• To assess the emission of MPs from ropes and investigate the coating of ropes as a mitigation measure to reduce MP emissions.
• To develop a material flow analysis model for quantifying the scope of MP emissions and identifying the most effective intervention points and mitigation actions.
Main objective
To assess and model microplastics release from aquaculture structures and to quantify the reduction of MP emissions by introducing feasible measures under relevant environmental conditions.
Sub-objectives
• To assess the impacts of different net cleaning methods, polymer compositions and coating formulations on the release of MP from aquaculture nets.
• To assess the emission of MPs from ropes and investigate the coating of ropes as a mitigation measure to reduce MP emissions.
• To develop a material flow analysis model for quantifying the scope of MP emissions and identifying the most effective intervention points and mitigation actions.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
The results and outcomes from SMARTER will allow the aquaculture industry to identify beneficial combinations of net materials, net coatings and net cleaning technologies as well as rope materials and rope coatings that facilitate reduction of MP emissions. By combining the new knowledge generated in SMARTER with existing knowledge from previous and ongoing projects, SMARTER will create a model for MP release that includes the primary plastic-based structures utilized in fish farms (nets, ropes, feeding pipes, moorings, cage collars and sinker tubes). This will ensure that the emission models are as accurate as possible and offer a holistic picture to the aquaculture industry at the end of the project. The inclusion of large national suppliers in SMARTER supports direct dissemination to potential clients, thus exceeding traditional scientific promotion channels.
By providing producers data about their own emissions, mitigation actions can be implemented and provide a strong platform for improved public perception of the aquaculture industry in relation to the issue of MP emissions. As the products and materials tested in SMARTER are commercially available, they can immediately be implemented during routine investment and replacement processes at individual aquaculture farms. The outcomes of SMARTER will therefore enable an immediate reduction of MP emissions from the aquaculture industry.
SMARTER provides the participating companies key market opportunities depending on the outcomes of the project:
The results and outcomes from SMARTER will allow the aquaculture industry to identify beneficial combinations of net materials, net coatings and net cleaning technologies as well as rope materials and rope coatings that facilitate reduction of MP emissions. By combining the new knowledge generated in SMARTER with existing knowledge from previous and ongoing projects, SMARTER will create a model for MP release that includes the primary plastic-based structures utilized in fish farms (nets, ropes, feeding pipes, moorings, cage collars and sinker tubes). This will ensure that the emission models are as accurate as possible and offer a holistic picture to the aquaculture industry at the end of the project. The inclusion of large national suppliers in SMARTER supports direct dissemination to potential clients, thus exceeding traditional scientific promotion channels.
By providing producers data about their own emissions, mitigation actions can be implemented and provide a strong platform for improved public perception of the aquaculture industry in relation to the issue of MP emissions. As the products and materials tested in SMARTER are commercially available, they can immediately be implemented during routine investment and replacement processes at individual aquaculture farms. The outcomes of SMARTER will therefore enable an immediate reduction of MP emissions from the aquaculture industry.
SMARTER provides the participating companies key market opportunities depending on the outcomes of the project:
• A positive comparison to traditional net and rope materials, coatings, and cleaning approaches that will allow the technologies to be accurately marketed for minimising MP emissions. This could provide a competitive advantage and have a positive impact for the innovative technology companies within the Norwegian and international markets.
• The project data will provide the companies with a baseline and an secondary opportunity for further product development to reduce MP emissions.
• As MP emissions may directly correlate to the lifetime of materials (i.e. inferior materials leading to higher MP emissions and lower lifetime), MP release data can identify those products with potential for a longer lifetime. This has value to the industry as a whole, as well as reducing environmental contamination and impacts.
• The project data will provide the companies with a baseline and an secondary opportunity for further product development to reduce MP emissions.
• As MP emissions may directly correlate to the lifetime of materials (i.e. inferior materials leading to higher MP emissions and lower lifetime), MP release data can identify those products with potential for a longer lifetime. This has value to the industry as a whole, as well as reducing environmental contamination and impacts.
In the longer term, it is expected that the emission models to help identify which components of an aquaculture farm are the highest priority for development and implementation of mitigation measures. Moreover, the results from SMARTER will help to serve as an ‘industry baseline’ or benchmark for current MP emissions. This will be an important starting point for assessing the efficacy of future mitigation actions and technologies, as well as for ensuring new materials and technologies entering the market do not lead inadvertently to higher MP emissions.
Finally, emission baseline numbers, as well as the emission models, can provide regulatory bodies and governmental entities with the information platform needed for integration of MP emission limits from aquaculture into laws and regulations.
Finally, emission baseline numbers, as well as the emission models, can provide regulatory bodies and governmental entities with the information platform needed for integration of MP emission limits from aquaculture into laws and regulations.
Hovedfunn
• Nylonnøter som utsettes for regelmessig høytrykksspyling kan frigjøre betydelig mer MP enn polyetylenbaserte alternativer (HDPE og UHMWPE): Slitasjetester utført i laboratoriet viste at nylon notlin frigjorde nesten fem ganger mer MP. Nylon var mer utsatt for slitasje, sannsynligvis fordi notlinet består av svært tynne fiber (multifilament), i motsetning til tykkere monofilamentene som brukes i HDPE-nett, og har lavere slitasjemotstand enn UHMWPE.
• Coatingens funksjon varierer for forskjellige notlinmaterialer: Coating førte til økt mengde MP fra nylon notlin, spesielt ved bruk av premium coating, potensielt på grunn av tykkelsen til påført coating, grad av vedheft, avflassing, og i hvilken grad coatingen absorberes i notlinet. I motsetning til dette påvirket ikke coating av UHMWPE-notlin mengden MP som ble frigjort.
• Alternative gjøringsteknologier viste lovende resultater: Mens høytrykks- og kavitasjonsrengjøring forårsaket betydelig skade på coatingen, var AUV-børsting mindre destruktiv og ga en mer jevn fortynning av belegget. Antall MP-partikler som ble samlet opp under rengjøring var imidlertid lavt og ofte umulig å skille fra bakgrunnsnivåer av MP.
• Brukte nett slapp generelt ut mer MP enn nye: Brukt notlin kan produsere høyere mengder MP. Testing indikerte at dette kan være mest utbredt i områder som er utsatt for slitasje (f.eks. rett under vannlinjen og i bunnen av nota). Denne trenden var spesielt tydelig i nylon- og UHMWPE-materialer, hvor også rester av coating eller impregnering ga betydelige bidrag til MP-nivåene.
• Taumateriale og -sammensetning påvirket MP-utslipp: Resirkulerte polyolefintau slapp ut mer MP enn jomfruelige materialer. Brukte UHMWPE-tau ga også høyere MP-utslipp, noe som var påvirket av partikler fra coating.
Main findings
• Coatingens funksjon varierer for forskjellige notlinmaterialer: Coating førte til økt mengde MP fra nylon notlin, spesielt ved bruk av premium coating, potensielt på grunn av tykkelsen til påført coating, grad av vedheft, avflassing, og i hvilken grad coatingen absorberes i notlinet. I motsetning til dette påvirket ikke coating av UHMWPE-notlin mengden MP som ble frigjort.
• Alternative gjøringsteknologier viste lovende resultater: Mens høytrykks- og kavitasjonsrengjøring forårsaket betydelig skade på coatingen, var AUV-børsting mindre destruktiv og ga en mer jevn fortynning av belegget. Antall MP-partikler som ble samlet opp under rengjøring var imidlertid lavt og ofte umulig å skille fra bakgrunnsnivåer av MP.
• Brukte nett slapp generelt ut mer MP enn nye: Brukt notlin kan produsere høyere mengder MP. Testing indikerte at dette kan være mest utbredt i områder som er utsatt for slitasje (f.eks. rett under vannlinjen og i bunnen av nota). Denne trenden var spesielt tydelig i nylon- og UHMWPE-materialer, hvor også rester av coating eller impregnering ga betydelige bidrag til MP-nivåene.
• Taumateriale og -sammensetning påvirket MP-utslipp: Resirkulerte polyolefintau slapp ut mer MP enn jomfruelige materialer. Brukte UHMWPE-tau ga også høyere MP-utslipp, noe som var påvirket av partikler fra coating.
Main findings
• Nylon nets subjected to regular pressure cleaning may release significantly more MP than polyethylene-based alternatives (HDPE and UHMWPE): Laboratory abrasion tests showed that nylon nets released nearly five times more MP. Nylon was also more prone to wear, likely due to its thinner multifilament structure compared to the thicker monofilaments used in HDPE nets.
• Coating Performance Differs Strongly Between Net Materials: Coatings increased MP release from nylon nets, especially with premium coatings, potentially due to e.g. coating thickness, degree of adhesion, flaking, and/or level of coating absorption into the netting structure. In contrast, coatings on UHMWPE nets did not significantly affect MP release.
• Alternative net cleaning technologies showed promise: While high-pressure and cavitation cleaning caused more severe coating damage, AUV brushing resulted in less destructive, more uniform thinning of the coating. However, actual MP particle counts during cleaning with all three technologies were generally low and often indistinguishable from background MP levels.
• Used nets generally released more MP than new ones: Older nets may emit higher amounts of MP. Testing indicated that this may be most prevalent in areas prone to abrasion (e.g., just below the waterline and at the net bottom). This trend was especially distinct for nylon and UHMWPE materials. Coating residuals probably had a significant effect on MP amount.
• Rope material and composition influenced MP release: Recycled polyolefin ropes emitted more MP than virgin materials. Used UHMWPE ropes also showed higher MP emissions, which was affected by coating residual.
• Coating Performance Differs Strongly Between Net Materials: Coatings increased MP release from nylon nets, especially with premium coatings, potentially due to e.g. coating thickness, degree of adhesion, flaking, and/or level of coating absorption into the netting structure. In contrast, coatings on UHMWPE nets did not significantly affect MP release.
• Alternative net cleaning technologies showed promise: While high-pressure and cavitation cleaning caused more severe coating damage, AUV brushing resulted in less destructive, more uniform thinning of the coating. However, actual MP particle counts during cleaning with all three technologies were generally low and often indistinguishable from background MP levels.
• Used nets generally released more MP than new ones: Older nets may emit higher amounts of MP. Testing indicated that this may be most prevalent in areas prone to abrasion (e.g., just below the waterline and at the net bottom). This trend was especially distinct for nylon and UHMWPE materials. Coating residuals probably had a significant effect on MP amount.
• Rope material and composition influenced MP release: Recycled polyolefin ropes emitted more MP than virgin materials. Used UHMWPE ropes also showed higher MP emissions, which was affected by coating residual.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at utslipp av mikroplast fra utstyr brukt i akvakultur er resultat av komplekse samspill mellom valg av materialer, produktets alder og rengjøringsmetoder. Funn i prosjektet kan tas direkte i bruk i næringen for å redusere utslipp av mikroplast. Prosjektet har vært tett fulgt opp av næringen, både fra leveranderer og brukere av oppdrettsutstyr.
Formidlingsplan
Dissemination of project results
Dissemination and communication of the results and main findings of SMARTER are a key component of the project activities. In addition to the strong track record of the research partners in communicating their science to a broad range of stakeholders and end users, SMARTER also has the NCE Aquatech Cluster formally involved as a 3rd party contractor to support the dissemination activities and create media resources.
A set of media resources will be developed in the early stages of the project, which will comprise a project factsheet, a powerpoint summary slide and an info graphic. The primary mechanism for making information about the project publicly available will be a dedicated project webpage hosted on the SINTEF or NCE Aquatech website. The project will also be profiled on the FHF and NCE Aquatech Cluster webpages, with links to the main project homepage. A webinar will be arranged by NCE Aquatech where the main results and findings will be presented to attendees from NCE Aquatech's extensive network of industry actors and R&D organizations. The in-house journalist from NCE Aquatech will identify stories and interesting results that can be developed into feature articles in trade magazines and towards the national media.
Dissemination and communication of the results and main findings of SMARTER are a key component of the project activities. In addition to the strong track record of the research partners in communicating their science to a broad range of stakeholders and end users, SMARTER also has the NCE Aquatech Cluster formally involved as a 3rd party contractor to support the dissemination activities and create media resources.
A set of media resources will be developed in the early stages of the project, which will comprise a project factsheet, a powerpoint summary slide and an info graphic. The primary mechanism for making information about the project publicly available will be a dedicated project webpage hosted on the SINTEF or NCE Aquatech website. The project will also be profiled on the FHF and NCE Aquatech Cluster webpages, with links to the main project homepage. A webinar will be arranged by NCE Aquatech where the main results and findings will be presented to attendees from NCE Aquatech's extensive network of industry actors and R&D organizations. The in-house journalist from NCE Aquatech will identify stories and interesting results that can be developed into feature articles in trade magazines and towards the national media.
Kvalitet laksefisk
Barriereteknologi for dekontaminering og vekstkontroll av listeria i lakseprodukter er testet og dokumentert
Prosjekt: 901839
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Sunniva Hoel
Ansvarlig organisasjon: NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å teste og dokumentere bruk av barriereteknologi for dekontaminering og vekstkontroll av listeria i lakseprodukter.
Delmål
1. Å systematisk kartlegge muligheter og utfordringer knyttet til dekontamineringsmetoder for bestemmelse av eksperimentelt design i industrirelevante dekontamineringsforsøk.
2. Å teste og dokumentere effekt av bakteriereduserende tiltak i prosessvann på forekomst av listeria i et industrirelevant laboratorie-skala eksperimentelt oppsett.
3. Å teste og dokumentere effekt av fysiokjemiske dekontamineringsmetoder på laks og ørret.
4. Å teste og dokumentere effekt av beskyttende melkesyrebakterier som biologisk dekontaminering og vekstkontroll i laks og ørret.
5. Å systematisk teste og dokumentere effekt av å kombinere dekontamineringsmetoder (barriereteknologi) mot listeria igjennom verdikjeden.
6. Å tilpasse internasjonal risikomodell til norske forhold for å teste effekten av ulike dekontamineringstiltak og sette kriterier for dokumentert effekt overfor myndigheter.
Delmål
1. Å systematisk kartlegge muligheter og utfordringer knyttet til dekontamineringsmetoder for bestemmelse av eksperimentelt design i industrirelevante dekontamineringsforsøk.
2. Å teste og dokumentere effekt av bakteriereduserende tiltak i prosessvann på forekomst av listeria i et industrirelevant laboratorie-skala eksperimentelt oppsett.
3. Å teste og dokumentere effekt av fysiokjemiske dekontamineringsmetoder på laks og ørret.
4. Å teste og dokumentere effekt av beskyttende melkesyrebakterier som biologisk dekontaminering og vekstkontroll i laks og ørret.
5. Å systematisk teste og dokumentere effekt av å kombinere dekontamineringsmetoder (barriereteknologi) mot listeria igjennom verdikjeden.
6. Å tilpasse internasjonal risikomodell til norske forhold for å teste effekten av ulike dekontamineringstiltak og sette kriterier for dokumentert effekt overfor myndigheter.
Forventet nytteverdi
Den oppnådde dokumentasjonen av effekter av dekontaminering i produksjonskjeden på forekomst av listeria og eventuelle endringer i produktkvalitet har direkte nytteverdi for næringen. Kunnskap og erfaring som genereres i prosjektet vil kunne danne grunnlag for implementering av nye metoder for dekontaminering av lakseprodukter.
Nye, virksomme tiltak for dekontaminering av laks kan gi økt kontroll med listeria, og på sikt kan dette gi oppdrettsnæringen større tillit i markedet, bedre mattrygghet, forlenge holdbarhet, begrense tilbakekalling av produkt, samt redusere matsvinn. Resultatene vil videre kunne bidra som beslutningsstøtte for videre FoU-arbeid med uttesting av dekontamineringsstrategier/teknologi i industriell skala.
Risikomodell, med mulighet for å teste ulike scenarier av dekontaminering, veksthemmende tiltak, prosessering og lagring vil sette resultater i en internasjonal akseptert ramme for å sannsynliggjøre og dokumentere effekt av teknologiene.
Hovedfunn
• Teknologikartlegging med gjennomgang av publisert litteratur avdekket at det er utfordrende å vurdere effekter av ulike dekontamineringsmetoder mot Listeria på tvers av studier og ulike produkter på grunn av ikke-sammenlignbare testforhold. Dette er sannsynligvis en vesentlig barriere som hindrer at forskningsresultater kan omsettes til faktiske tiltak for å oppnå økt kontroll med listeria.
• Dekontaminering av prosessvann peker seg ut som en lovende strategi vurdert ut ifra praktiske, teknologiske og regulatoriske hensyn. Ozon og H2O2 hemmer effektivt listeria i vannfasen og vil potensielt kunne godkjennes som vannbehandlingsmiddel gitt at det ikke påvises rester på produkt.
• Rensing av blodvann under utblødning kan redusere bakterienivået i blodvannet og dermed faren for krysskontaminering til fisk. Resultater fra dette og tidligere prosjekt viser at jo tidligere i produksjonssyklusen vannet behandles desto bedre fjerning av suspendert materiale oppnås. Det er et potensiale for oppskalering og bruk av sentrifugeteknologi i både bløggebåter og i slakteri, alene og i kombinasjon med UV-C-lys og kjemisk desinfeksjon slik som ozon.
• Analyser av naturlig kontaminert blodvann fra ulike anlegg og bløggebåter som er utført i dette prosjektet viste Lm finnes i blodvann, men at kontamineringsnivået var lavt. Lm ble påvist i 11 % av blodvannsprøvene, men i lave konsentrasjoner. Vekstforsøk med påviste bakteriestammer viser også at vekstpotensialet for disse Lm-stammene i blodvannet er lavt hvis temperaturen holdes lav.
• Tilsetting av levende melkesyrebakterier hemmer effektivt vekst av Lm i vakuumpakkede lakseprodukter under lagring. Biokonservering fremstår dermed som en lovende metode for å få en ekstra barriere mot vekst av Lm i produkter med lang holdbarhetstid. Det er viktig å tilpasse valg av stammer til produktet de skal anvendes i, og det er behov for mer kunnskap om hvordan de enkelte anleggene kan oppskalere og håndtere bruken av levende melkesyrebakteriekulturer. Her kan lakseindustien sannsynligvis lære mye av meieriindustrien som har lang erfaring med bruk av melkesyrebakterier. Man vet fortsatt lite om sensoriske egenskaper og forbrukeraksept når det kommer til biokonservering av sjømat. Fokuset i fremtidig forskning bør derfor være på forbrukeraksept og praktisk innføring av metodikken i industrien.
• Bruk av risikomodeller med ulike scenarier viser at dekontaminering som medfører en log 1 cfu/g reduksjon av Lm vil ha god risikoreduserende effekt på produkter som bare skal gjennomgå få trinn før de sendes ut til markedet. For mer kompliserte produksjonskjeder vil effekten av delvis dekontaminering på tidlige trinn i prosessen være begrenset da fare for krysskontaminering og etterfølgende lagring vil overskygge effekten.
• Dekontaminering av prosessvann peker seg ut som en lovende strategi vurdert ut ifra praktiske, teknologiske og regulatoriske hensyn. Ozon og H2O2 hemmer effektivt listeria i vannfasen og vil potensielt kunne godkjennes som vannbehandlingsmiddel gitt at det ikke påvises rester på produkt.
• Rensing av blodvann under utblødning kan redusere bakterienivået i blodvannet og dermed faren for krysskontaminering til fisk. Resultater fra dette og tidligere prosjekt viser at jo tidligere i produksjonssyklusen vannet behandles desto bedre fjerning av suspendert materiale oppnås. Det er et potensiale for oppskalering og bruk av sentrifugeteknologi i både bløggebåter og i slakteri, alene og i kombinasjon med UV-C-lys og kjemisk desinfeksjon slik som ozon.
• Analyser av naturlig kontaminert blodvann fra ulike anlegg og bløggebåter som er utført i dette prosjektet viste Lm finnes i blodvann, men at kontamineringsnivået var lavt. Lm ble påvist i 11 % av blodvannsprøvene, men i lave konsentrasjoner. Vekstforsøk med påviste bakteriestammer viser også at vekstpotensialet for disse Lm-stammene i blodvannet er lavt hvis temperaturen holdes lav.
• Tilsetting av levende melkesyrebakterier hemmer effektivt vekst av Lm i vakuumpakkede lakseprodukter under lagring. Biokonservering fremstår dermed som en lovende metode for å få en ekstra barriere mot vekst av Lm i produkter med lang holdbarhetstid. Det er viktig å tilpasse valg av stammer til produktet de skal anvendes i, og det er behov for mer kunnskap om hvordan de enkelte anleggene kan oppskalere og håndtere bruken av levende melkesyrebakteriekulturer. Her kan lakseindustien sannsynligvis lære mye av meieriindustrien som har lang erfaring med bruk av melkesyrebakterier. Man vet fortsatt lite om sensoriske egenskaper og forbrukeraksept når det kommer til biokonservering av sjømat. Fokuset i fremtidig forskning bør derfor være på forbrukeraksept og praktisk innføring av metodikken i industrien.
• Bruk av risikomodeller med ulike scenarier viser at dekontaminering som medfører en log 1 cfu/g reduksjon av Lm vil ha god risikoreduserende effekt på produkter som bare skal gjennomgå få trinn før de sendes ut til markedet. For mer kompliserte produksjonskjeder vil effekten av delvis dekontaminering på tidlige trinn i prosessen være begrenset da fare for krysskontaminering og etterfølgende lagring vil overskygge effekten.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene er nye og viser at forskning på listeria er viktig for hele næringen. Det er samtidig en tematikk som er vanskelig å få gjort store fremskritt med enkeltsprosjekter. Summen av all forskning driver kunnskapsnivået opp for denne farlige bakterien i mat.
Formidlingsplan
Prosjektets resultater vil formidles bredt til aktører i lakseindustrien og i instituttsektor/akademia. Publisering av vitenskapelige artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering og populærvitenskapelige artikler i bransjetidsskrift vil bidra til formidling av kunnskap som kan generere nye hypoteser og fremtidig aktivitet innen temaet. Prosjektgruppen vil delta på nasjonale fagkonferanser for å formidle problemstillinger og forskningsresultater som kan ha direkte nytteverdi for aktører i næringen.
Sammensetning av og næringsinnhold i organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg for laks og ørret er kartlagt
Prosjekt: 901925
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge sammensetning og næringsinnhold av organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg av laks og ørret i Norge.
Delmål
• Å definere relevante prosesstrinn som gir opphav til organisk materiale
• Å kartlegge næringsinnhold i organisk materiale fra ulike delstrømmer
• Kartlegge volum av organisk materiale fra ulike prosesstrinn
• Kartlegge og vurdere anvendelsesområder og verdiskapingspotensial
Å kartlegge sammensetning og næringsinnhold av organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg av laks og ørret i Norge.
Delmål
• Å definere relevante prosesstrinn som gir opphav til organisk materiale
• Å kartlegge næringsinnhold i organisk materiale fra ulike delstrømmer
• Kartlegge volum av organisk materiale fra ulike prosesstrinn
• Kartlegge og vurdere anvendelsesområder og verdiskapingspotensial
Forventet nytteverdi
Kartleggingen muliggjør økt utnyttelse av verdifull biomasse, også til humant konsum. Resultatet som fremkommer, vil være viktig som beslutningsstøtte for å øke råstoffutnyttelsen og redusere matsvinn.
Dersom organisk materiale tas ut fra delstrømmene på riktig tidspunkt, og håndteres slik at de kan karakteriseres som næringsmidler, vil dette kunne nyttiggjøres og komme til anvendelse i ulike produktsegmenter som kosttilskudd, tilsetningsstoffer og smaksstoffer.
Økt kunnskap knyttet til sammensetning, kvalitet og volum av organisk materiale fra prosessvann, kan bidra til å vurdere gjenbruk eller resirkulering av vann. Dette vil føre til redusert vannforbruk og potensielt senke energikostnadene knyttet nedkjøling av vann.
Dersom organisk materiale tas ut fra delstrømmene på riktig tidspunkt, og håndteres slik at de kan karakteriseres som næringsmidler, vil dette kunne nyttiggjøres og komme til anvendelse i ulike produktsegmenter som kosttilskudd, tilsetningsstoffer og smaksstoffer.
Økt kunnskap knyttet til sammensetning, kvalitet og volum av organisk materiale fra prosessvann, kan bidra til å vurdere gjenbruk eller resirkulering av vann. Dette vil føre til redusert vannforbruk og potensielt senke energikostnadene knyttet nedkjøling av vann.
Dersom organisk materiale tas ut fra prosessvann vil dette bidra til å redusere behovet for sluttrensing av avløpsvann, og dermed redusere næringens karbonfotavtrykk. Dette vil bidra til etterlevelse av kommende “beste tilgjengelige teknologi” (BAT)-krav i Industriutslippsdirektivet, samt ha overføringsverdi til annen næringsmiddelindustri.
Hovedfunn
• Prosjektets kartlegging viser at det hvert år går mer enn 26 000 tonn organisk materiale til prosessavløpsvannet ved norske lakseslakteri og foredlingsanlegg. Samlet sett utgjør bløgging, utblødning og sløying en betydelig andel av MBF fra de studerte prosesstrinn.
* Estimatet begrenses til et utvalg av de prosessene som gir det største bidraget til tap av MBF til prosessvannsavløpet, og det reelle tallet er sannsynligvis noe høyere.
• Næringsinnholdet i det organiske materialet varierer alt etter hvor det oppstår i produksjonen og kan være en verdifull kilde til protein, fett og andre næringsstoffer, med potensial til utnyttelse til bruk både som mat og fôr.
• Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold (TS) for de ulike delstrømmene varierte fra 8 til 35 %, og sediment fra bløgging og blodvann hadde lavest tørrstoffinnhold.
• Slamprøvene har lavt innhold av tungmetall og er innenfor tungmetallklasse 0 i gjødselvare-forskriften.
* Dersom hele volumet av MBF kan benyttes som kategori 3 materiale og ikke kategori 2, vil dette samlet for næringen kunne utgjøre en økt verdiskaping på 130 mill kr per år.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene er viktige i det videre arbeidet knyttet til prosessvann. Dette er en ressurs om har et potensiale for økt verdi fra slakting og foredlingsindustrien i både havbruk og villfisknæringen.
Formidlingsplan
Kunnskap og resultater fra prosjektet vil bli formidlet til eksterne interessemiljøer gjennom SINTEF sine egne nettsider, populærvitenskapelige artikler i relevante fagblad eller bransjemagasin. Resultater vil bli presentert på arrangementer i regi av FHF og andre møtearenaer som er relevant for havbruksnæringen.
Det er satt av midler til to webinarer for slakterinettverket i NCE Aquatech Cluster.
Det vil bli utarbeidet en egen kommunikasjonsplan ved prosjektoppstart.
Det er satt av midler til to webinarer for slakterinettverket i NCE Aquatech Cluster.
Det vil bli utarbeidet en egen kommunikasjonsplan ved prosjektoppstart.
Felles satsingsområder
Sjømat og helse
Dokumentasjon av helseeffekter ved fiskeolje beriket med ketolinsyre fra pelagisk fisk
Prosjekt: 901592
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Bente Halvorsen
Ansvarlig organisasjon: Oslo universitetssykehus HF
Resultatmål
Resultatene er svært interessante og har allerede gitt konkret næringsnytte for pelagisk næring.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi svar på om ketolinsyre har helseeffekter i prekliniske studier (mus) og i en avgrenset human intervensjonsstudie.
Data fra denne studien vil generere ny kunnskap som igjen vil gi nye muligheter for næringsutvikling – samt utviklingen av mulig nye helsepreparater.
Ved å dokumentere de gunstige helseeffektene ved konsum av fiskeolje, produsert av biprodukter av ketolinsyreberiket fisk, som sild, lodde, makrell og liten sandål, vil prosjektet bidra til en stor verdiskapning for samfunnet ved å utnytte dette i dag ubrukte potensialet. Ikke minst vil dette føre til nye muligheter for næringsutvikling for bransjen.
Hovedfunn
• Tilskudd med ketolinsyre reduserer utvikling av aterosklerose i mus.
• Tilskudd med ketolinsyre øker nivåene av EPA og DHA i lever og plasma hos mus, samt reduksjon i inflammasjonsmarkørene TNF, IL-1β og IL-10 i plasma.
• Ketolinsyre-tilskudd økte nivåer av ketolinsyre og ETA i plasma og røde blodceller, og økte nivåer av EPA, DPA, ETA og ketolinsyre i plasma hos friske individer.
• Tilskudd med ketolinsyre øker nivåene av EPA og DHA i lever og plasma hos mus, samt reduksjon i inflammasjonsmarkørene TNF, IL-1β og IL-10 i plasma.
• Ketolinsyre-tilskudd økte nivåer av ketolinsyre og ETA i plasma og røde blodceller, og økte nivåer av EPA, DPA, ETA og ketolinsyre i plasma hos friske individer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene er svært interessante og har allerede gitt konkret næringsnytte for pelagisk næring.
Formidlingsplan
Når resultater fra studien foreligger vil prosjektledelsen ha løpende dialog med kommunikasjonsavdelingene ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo for assistanse med formidlingen ut til ulike målgrupper. I tillegg vil en benytte sosiale medier som LinkedIn® og Twitter®.
Resultater vil bli presentert på relevante konferanser og publisert i vitenskapelig tidsskrifter.Prosjektuvidelse primo 2023
Når resultater fra studien foreligger, vil prosjektledelsen ha løpende dialog med kommunikasjonsavdelingene ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo for assistanse med formidlingen ut til ulike målgrupper. I tillegg vil man benytte sosiale medier som LinkedIn og Twitter. Resultater vil bli presentert på relevante konferanser og publisert i vitenskapelig tidsskrifter.