Elektrisk bedøving og kald saltlake gir varig bevisstløshet hos rognkjeks
Elektrisk bedøving etterfulgt av nedsenking i kald saltlake gir varig bevisstløshet hos rognkjeks, mens strupekutt eller CO₂-metning ikke hindrer oppvåkning. Det viser et forskningsprosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima, Wageningen Livestock Research, UiT Norges arktiske universitet og Akvaplan-niva.
– Vi har manglet dokumentasjon på hvilke metoder som faktisk sikrer varig bevisstløshet hos rognkjeks. Denne studien gir næringen et konkret og vitenskapelig grunnlag for hvordan avliving kan gjennomføres på en forsvarlig måte, sier FHF-fagsjef Lars Lovund.
Bevisstløs innen ett sekund
Forskerne testet elektrisk bedøving av rognkjeks både i luft (tørrbedøving) og i sjøvann. For å dokumentere bevissthetstilstand ble hjerneaktivitet (EEG) og hjerteaktivitet (ECG) registrert før, under og etter behandling.
Resultatene viste at rognkjeks ble bevisstløs innen 1 sekund ved eksponering for 240 V, 50 Hz i tørrbedøver eller 4,6 Vrms/cm i sjøvann. Atferd kunne indikere bevisstløshet allerede etter 0,5 sekund, men dette kunne ikke verifiseres sikkert med EEG. Forskerne anbefaler derfor én sekunds eksponering som kriterium for sikker og umiddelbar bevisstløshet.
Kald saltlake hindrer oppvåkning
For å undersøke om fisken forble bevisstløs frem til død, ble elektrisk bedøving kombinert med ulike avlivingsmetoder.
Når fisken etter 5–10 sekunders elektrisk eksponering ble lagt i kald saltlake (–14 til –18 °C), forble den permanent bevisstløs frem til død. EEG-målingene viste ingen tegn til gjenopprettet hjerneaktivitet.
Derimot viste forsøk med strupekutt etter elektrisk bedøving at enkelte fisk kunne gjenvinne bevissthet flere minutter etter inngrepet. Det samme gjaldt eksponering for sjøvann mettet med CO₂. Disse metodene ble derfor vurdert som utilstrekkelige for å sikre human avliving.
Tekst modulForskerne anbefaler én sekunds eksponering som kriterium for sikker og umiddelbar bevisstløshet
Kald saltlake hindrer oppvåkning
For å undersøke om fisken forble bevisstløs frem til død, ble elektrisk bedøving kombinert med ulike avlivingsmetoder.
Når fisken etter 5–10 sekunders elektrisk eksponering ble lagt i kald saltlake (–14 til –18 °C), forble den permanent bevisstløs frem til død. EEG-målingene viste ingen tegn til gjenopprettet hjerneaktivitet.
Derimot viste forsøk med strupekutt etter elektrisk bedøving at enkelte fisk kunne gjenvinne bevissthet flere minutter etter inngrepet. Det samme gjaldt eksponering for sjøvann mettet med CO₂. Disse metodene ble derfor vurdert som utilstrekkelige for å sikre human avliving.
Dokumentert med kommersielt utstyr
Forsøkene ble gjennomført i laboratorieskala med kommersielt tilgjengelige tørr- og vannbadbedøvere. Totalt ble over 100 rognkjeks i ulike størrelser inkludert i studien.
Bevisstløshet og død ble dokumentert ved kontinuerlig registrering av EEG og ECG. Dette ga et objektivt grunnlag for å vurdere om fisken faktisk mistet bevisstheten, og om den eventuelt kunne våkne igjen.
Forskerne anbefaler at metoden testes i kommersiell skala før full implementering. Tidsintervallet mellom bedøving og nedsenking i kald saltlake må være tilstrekkelig kort for å hindre eventuell oppvåkning.
Nytteverdi for næringen
Resultatene viser hvordan rognkjeks kan bedøves og avlives humant uten bruk av anestesimidler eller kverning.
Metoden kan bidra til:
- Etterlevelse av krav til fiskevelferd
- Redusert risiko for at fisk gjenvinner bevissthet før død
- Økt bærekraft ved at rognkjeks kan inngå i verdikjeden som fôr- eller matressurs
– Dette er kunnskap næringen kan bruke direkte i håndtering av rensefisk. Nå vet vi hvilke metoder som faktisk hindrer oppvåkning, og det gir et tryggere grunnlag for både drift og videre utnyttelse av råstoffet, avslutter Lovund.
Fakta om prosjektet
- Prosjektnavn: Elektrisk bedøving av rognkjeks
- Prosjektnummer: 901813
- Prosjektperiode: 2023–2025
- Ansvarlig organisasjon: Nofima
- Prosjektleder: Bjørn Roth, Nofima
- FHF-ansvarlig: Lars Lovund, fagsjef – Pelagisk industri og havbruk
- Finansiering: 4.000.000 NOK fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering)