Prosjektnummer
901560
Program rensefisk: Gjenfangst, bedøvelse, avliving og etterbruk av rensefisk (CLEANCATCH)
Ny kunnskap om gjenfangst, bedøvelse og etterbruk av rensefisk som vil bidra til bedret velferd og bærekraft i bruken av rensefisk
Gjenfangst
• Rognkjeks og leppefisk kan trenes, både individuelt og på gruppenivå, til å respondere på lyd-og/eller lyssignaler og flyttes til et gitt referansepunkt (utfôringsplass).
• Læreperioden bør strekke seg over minimum 2–3 uker for å få god effekt.
• Signalresponsen huskes av fisken etter to ukers fravær av slike stimuli.
• Blå farge oppleves å ha sterkest effekt som både lysstimuli og referansepunkt på rognkjeks.
• Lydsignal bør være i et lavfrekvent område (<1000 Hz) for å være sikker på at fisken oppfatter signalet.
• Læreperioden bør strekke seg over minimum 2–3 uker for å få god effekt.
• Signalresponsen huskes av fisken etter to ukers fravær av slike stimuli.
• Blå farge oppleves å ha sterkest effekt som både lysstimuli og referansepunkt på rognkjeks.
• Lydsignal bør være i et lavfrekvent område (<1000 Hz) for å være sikker på at fisken oppfatter signalet.
Bedøvelse og avlivning
• Rensefisk lar seg bedøve innen 0,5 sekunder ved bruk av tørr-bedøving og i vann.
• Lengre eksponeringstid med kuldesjokk medfører økt dødelighet, men noen overlever.
• Lengre eksponeringstid og sterke feltstyrker er nødvendig for å sikre 100 % dødelighet.
• EEG bør nyttes for å avklare om fisken gjenvinner bevisstheten under hele prosessen.
• Bruk av kvern etter elektrisk bedøving vil kunne sikre god dyrevelferd.
• Lengre eksponeringstid med kuldesjokk medfører økt dødelighet, men noen overlever.
• Lengre eksponeringstid og sterke feltstyrker er nødvendig for å sikre 100 % dødelighet.
• EEG bør nyttes for å avklare om fisken gjenvinner bevisstheten under hele prosessen.
• Bruk av kvern etter elektrisk bedøving vil kunne sikre god dyrevelferd.
Etterbruk
• God kilde til B12- og D13-vitamin og god fettsyresammensetning.
• God proteinkvalitet.
• Prosessering av rognkjeks er utfordrende på grunn av form.
• Utfordrende å selge hel rensefisk til forbrukere i Sør-Korea på grunn av utseende, smak, konsistens på fiskene.
• Lusespiserhistorien oppfattes som ubehagelig av respondentene i Sør-Korea.
• Gjennomgang at regelverket som omfatter rensefisk består av mange lover og forskrifter. Til tross for dette har det blitt stilt spørsmål ved bærekraften i leppefisket og velferden til rensefisken, noe som skaper usikkerhet for om et marked for etterbruk av rensefisk skal kunne oppstå.
Lønnsomhet
• Det er betydelig usikkerhet i hvordan rensefisken kan utnyttes. I nytte-kostnadsanalysen har man modellert strategier der rensefisken samles opp i en egen merd og fôres opp i en kortere periode for så å transporteres til slakteri for avliving og pakking. Prosjektet har undersøkt salg av fryst til konsummarked i Asia, da flyfrakt av fersk fisk er svært kostbart.
• Den modellerte etterbruken for rognkjeks har en betydelig mengde rognkjeks som oppfôres. Dette gir kostnader til fôr og røkting. Det er også antatt betydelige kostnader til transport til slakteri og slakting/pakking. Ferdig pakket er enhetskostnadene modellert til 32 kr/kg.
• Den modellerte etterbruksstrategien for berggylt gir svært høye enhetskostnader, primært som følge av liten mengde fra hver lokalitet, betydelig grad av faste kostnader i de videre leddene i verdikjeden og høye slakte- og pakkekostnader.
• Leveranser av fersk fisk vil være problematiske på grunn av høye flyfraktkostnader og utfordringer med å selge større kvanta til lønnsomme priser. Fryst distribusjon og salg har vesentlig lavere kostnader for begge artene.
• Svært lite informasjon er tilgjengelig, både om kostnader og verdipotensiale. Mer informasjon kan kanskje genereres gjennom utnyttelse av mengden rensefisk som i dag kommer til slakteriet.
• God proteinkvalitet.
• Prosessering av rognkjeks er utfordrende på grunn av form.
• Utfordrende å selge hel rensefisk til forbrukere i Sør-Korea på grunn av utseende, smak, konsistens på fiskene.
• Lusespiserhistorien oppfattes som ubehagelig av respondentene i Sør-Korea.
• Gjennomgang at regelverket som omfatter rensefisk består av mange lover og forskrifter. Til tross for dette har det blitt stilt spørsmål ved bærekraften i leppefisket og velferden til rensefisken, noe som skaper usikkerhet for om et marked for etterbruk av rensefisk skal kunne oppstå.
Lønnsomhet
• Det er betydelig usikkerhet i hvordan rensefisken kan utnyttes. I nytte-kostnadsanalysen har man modellert strategier der rensefisken samles opp i en egen merd og fôres opp i en kortere periode for så å transporteres til slakteri for avliving og pakking. Prosjektet har undersøkt salg av fryst til konsummarked i Asia, da flyfrakt av fersk fisk er svært kostbart.
• Den modellerte etterbruken for rognkjeks har en betydelig mengde rognkjeks som oppfôres. Dette gir kostnader til fôr og røkting. Det er også antatt betydelige kostnader til transport til slakteri og slakting/pakking. Ferdig pakket er enhetskostnadene modellert til 32 kr/kg.
• Den modellerte etterbruksstrategien for berggylt gir svært høye enhetskostnader, primært som følge av liten mengde fra hver lokalitet, betydelig grad av faste kostnader i de videre leddene i verdikjeden og høye slakte- og pakkekostnader.
• Leveranser av fersk fisk vil være problematiske på grunn av høye flyfraktkostnader og utfordringer med å selge større kvanta til lønnsomme priser. Fryst distribusjon og salg har vesentlig lavere kostnader for begge artene.
• Svært lite informasjon er tilgjengelig, både om kostnader og verdipotensiale. Mer informasjon kan kanskje genereres gjennom utnyttelse av mengden rensefisk som i dag kommer til slakteriet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Rapporten tar for seg utfordringer knyttet til temaene gjenfangst, avlivning og etterbruk av rensefisk som har hatt deler av sin livssyklus i merdene sammen med laksefisk for å spise lus. For å utforske dette har prosjektet hatt en tverrfaglig tilnærming.
Etterbruk
Rapporten tar for seg utfordringer knyttet til temaene gjenfangst, avlivning og etterbruk av rensefisk som har hatt deler av sin livssyklus i merdene sammen med laksefisk for å spise lus. For å utforske dette har prosjektet hatt en tverrfaglig tilnærming.
Gjenfangst
Gjenfangst av rensefisk er både tids- og arbeidskrevende, og i dette prosjektet har man undersøkt om det er mulig å effektivisere gjenfangst av både rognkjeks og leppefisk ved å dressere fisken ved hjelp av spesifikke lyd- og/eller lyssignal (attraktanter) som gir en belønning i form av fôr. Det har blitt gjort forsøk på individ- og gruppenivå, i små og store kar, i små og full-skala merder, og alle forsøk i mindre skala viser at både rognkjeks og leppefisk er i stand til å lære, og huske, at slike signaler er relatert til en belønning, med det resultatet at en stor andel av fisken dermed trekkes mot, og samles ved, et spesifikt referansepunkt i karet/merden. Det var ikke mulig å konkludere med en effekt i full-skala merder.
Gjenfangst av rensefisk er både tids- og arbeidskrevende, og i dette prosjektet har man undersøkt om det er mulig å effektivisere gjenfangst av både rognkjeks og leppefisk ved å dressere fisken ved hjelp av spesifikke lyd- og/eller lyssignal (attraktanter) som gir en belønning i form av fôr. Det har blitt gjort forsøk på individ- og gruppenivå, i små og store kar, i små og full-skala merder, og alle forsøk i mindre skala viser at både rognkjeks og leppefisk er i stand til å lære, og huske, at slike signaler er relatert til en belønning, med det resultatet at en stor andel av fisken dermed trekkes mot, og samles ved, et spesifikt referansepunkt i karet/merden. Det var ikke mulig å konkludere med en effekt i full-skala merder.
Bedøvelse og avlivning
Prosjektet har også hatt som mål å utvikle en slakteprosedyre som egner seg for industriell slakt av leppefisk og rognkjeks og som tilfredsstiller kravet om dyrevelferd og samtidig ivaretar kvalitet på produktet som mulig matvare. Resultater viser at både rognkjeks, berggylt og bergnebb kan bedøves
Prosjektet har også hatt som mål å utvikle en slakteprosedyre som egner seg for industriell slakt av leppefisk og rognkjeks og som tilfredsstiller kravet om dyrevelferd og samtidig ivaretar kvalitet på produktet som mulig matvare. Resultater viser at både rognkjeks, berggylt og bergnebb kan bedøves
innen 0,5 sekund i både i vann og luft. Dette gjør det mulig å bruke ulike teknologier, enten om det er tørrbedøving eller i pumpesystemer, for bedøving i kommersielle anlegg. Utfordringen er å oppnå effektiv avliving. Avhengig av art og type teknologi er det mulig å avlive rensefisk med strøm, men dette må verifiseres ved EEG da adferdsundersøkelser ikke er tilstrekkelig for å dokumentere om dyret gjenvinner bevisstheten eller ikke. Et alternativ er å bruke kvern direkte etter elbedøving. Dette vil sikre human avliving, uavhengig av art og teknologi, om dette nyttes riktig, men vil samtidig begrense muligheter for etterbruk.
Etterbruk
Videre har man forsket på muligheter og utfordringer knyttet til etterbruk av rensefisk hvor en har identifisert næringsmessige og prosesstekniske produktegenskaper som er viktig for å bruke fisken til humant konsum. I prosjektet har en også undersøkt prosesserings- og lagringsmetoder for å bevare kvaliteten best mulig. Gjeldende regelverk knyttet til rensefisk brukt til humant konsum har blitt belyst.
Lønnsomhet
Lønnsomhet
Prosjektet har undersøkt lønnsomheten ved ulik bruk og ulike logistikkløsninger i tillegg til å ha undersøkt markedspotensialet til rensefisk i Sør-Korea. Resultatene fra en markedstest av rognkjeks og berggylt blant et utvalg informanter fra sjømatnæringen i Sør-Korea, viser at salg av hel rensefisk til humant konsum kan være utfordrende. Videreforedlede rensefiskprodukter kan ha større potensiale. Nytte-kostnadsanalyser er også gjennomført.
Vitenskapelig publisering
– Tatiana N Ageeva, Grete Lorentzen, Heidi A Nilsen, and Kjersti Lian, ‘Lumpfish (Cyclopterus lumpus) used as cleaner fish: characterization and suitability for human consumption’, Applied Food Research, 1/2 (2021). doi.org/10.1016/j.afres.2021.100008 (open access).
Vitenskapelig publisering
– Tatiana N Ageeva, Grete Lorentzen, Heidi A Nilsen, and Kjersti Lian, ‘Lumpfish (Cyclopterus lumpus) used as cleaner fish: characterization and suitability for human consumption’, Applied Food Research, 1/2 (2021). doi.org/10.1016/j.afres.2021.100008 (open access).
Det er utfordring å gjenfange rensefisken i store merder. Bruk av lys og lyd må videre valideres i kommersiell skala. For å sikre muliget til etterbruk er det behov for å sikre en god bedøvelse og avliving. Neste steg blir å validere metoden med EEG. Rensefisk er en god kilde til enkelte vitaminer, har en god fettsyresammensetning og er en god proteinkilde. Det bør jobbes videre med etterbruk av rensefisk.
-
Rapport: Bærekraftig etterbruk av rensefisk: Rapport fra arbeidspakke 3
Nofima. Rapport 34/2021. November 2021. Av Gøril Voldnes, Tatiana N. Ageeva, Morten Heide, Øystein Hermansen, Egil Hogrenning, Ingrid Kvalvik, Ekaterina Nikitina og Svein Kristian Stormo.
-
Rapport: Elektrisk bedøving av rensefisk med strøm på slakteri
Nofima. Rapport 19/2021. Mai 2021. Av Bjørn Roth (Nofima) og Atle Foss (Akvaplan-niva).
-
Sluttrapport: Gjenfangst, bedøvelse, avliving og etterbruk av rensefisk (CleanCatch)
Akvaplan-niva AS. Rapport: 2021 60878.01. Av Atle Foss (Akvaplan-niva), Reidun Bjelland (Havforskningsinstituttet), Anne Berit Skiftesvik (HI), Gøril Voldnes (Nofima), Tatiana Ageeva (Nofima), Morten Heide (Nofima), Øystein Hermansen (Nofima), Egil Hogrenning (Nofima), Ingrid Kvalvik (Nofima), Ekaterina Nikitina (Nofima), Svein K. Stormo (Nofima) og Bjørn Roth (Nofima).
Oppdrett og bruk av rensefisk i
laksenæringen er nytt, og det er lagt ned en betydelig forskningsinnsats i avl,
overlevelse og sykdomsbekjempelse. Det har imidlertid ikke blitt fokusert på
etterbruken av rensefisken, som for næringen er et etisk og miljømessig
problem, i tillegg til at optimal utnyttelse og lønnsomhet ikke blir realisert.
Industrien sier selv at bruk av rensefisk i produksjonen av laks er meget
kostnadskrevende, og at det er nødvendig å utnytte potensialet i rensefisken
også etter endt bruk som avlusningsmiddel. I tillegg, med utgangspunkt i
erfaringer fra bruk av rensefisk i sjø er ivaretakelse av rensefiskens velferd
gjennom hele produksjonssyklusen for laks en utfordring.
Akvakulturdriftsforskriften § 28 andre ledd sier at:
“Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse. Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk”.
Skal man optimalisere potensialet i denne ressursen er det omfattende behov for mer kunnskap, kompetanse og kapasitet både i forskningen og i næringen. Med riktig kunnskap og kompetanse kan rognkjeksen bidra til å redusere kostnadene med å forebygge lus, og i beste fall også bidra til det økonomiske overskuddet i næringen og etablere lønnsomme sidenæringer, og på den måten øke verdiskapingen i industrien.
Prosjektet bygger videre på kunnskap generert i flere for-prosjekter:
• “Program rensefisk: Innfangning, avlivning og tilrettelegging for etterbruk av rensefisk – fra problem til ressurs: Forprosjekt” (FHF-901235)
• “Etterbruk av rognkjeks- fra lusespiser til middagsmat” (Regionalt forskningfond (RFF) Nord/Troms Fylkeskommune 2016)
• “Program rensefisk: Identifisere mulighetene for lønnsom etterbruk” (FHF-900976)
Akvakulturdriftsforskriften § 28 andre ledd sier at:
“Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse. Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk”.
Skal man optimalisere potensialet i denne ressursen er det omfattende behov for mer kunnskap, kompetanse og kapasitet både i forskningen og i næringen. Med riktig kunnskap og kompetanse kan rognkjeksen bidra til å redusere kostnadene med å forebygge lus, og i beste fall også bidra til det økonomiske overskuddet i næringen og etablere lønnsomme sidenæringer, og på den måten øke verdiskapingen i industrien.
Prosjektet bygger videre på kunnskap generert i flere for-prosjekter:
• “Program rensefisk: Innfangning, avlivning og tilrettelegging for etterbruk av rensefisk – fra problem til ressurs: Forprosjekt” (FHF-901235)
• “Etterbruk av rognkjeks- fra lusespiser til middagsmat” (Regionalt forskningfond (RFF) Nord/Troms Fylkeskommune 2016)
• “Program rensefisk: Identifisere mulighetene for lønnsom etterbruk” (FHF-900976)
Hovedmål
Å utvikle protokoller for effektiv utfisking av rensefisk i forbindelse med operasjoner og slakt av laks. Videre skal det bestemmes kriterier for human avliving av rensefisk som kan gi grunnlag for bærekraftig etterbruk av fisken, enten for humant konsum eller gjennom utvinning av verdifulle enkeltkomponenter.
Delmål
• Å utforske bruk av lyd/læring som attraktant for rensefisk og kartlegging av adferd.
• Å kartlegge fangsteffektivitet ved bruk av lyd/læring under kommersielle forhold i kombinasjon med passiv/aktiv oppsamling av fisk og effekt på stress.
• Å bestemme kriterier for human bedøvelse og avliving av rensefisk.
• Å prøve ut metode for avlivning av berggylt og rognkjeks ved bruk av el-bedøver tilpasset slakteri og servicebåter.
• Å identifisere produktkvaliteter, lagrings- og holdbarhetskriterier for rognkjeks og berggylt.
• Å utforske markedspotensial og mulige utfordringer for rognkjeks og berggylt i utvalgte markeder.
Å utvikle protokoller for effektiv utfisking av rensefisk i forbindelse med operasjoner og slakt av laks. Videre skal det bestemmes kriterier for human avliving av rensefisk som kan gi grunnlag for bærekraftig etterbruk av fisken, enten for humant konsum eller gjennom utvinning av verdifulle enkeltkomponenter.
Delmål
• Å utforske bruk av lyd/læring som attraktant for rensefisk og kartlegging av adferd.
• Å kartlegge fangsteffektivitet ved bruk av lyd/læring under kommersielle forhold i kombinasjon med passiv/aktiv oppsamling av fisk og effekt på stress.
• Å bestemme kriterier for human bedøvelse og avliving av rensefisk.
• Å prøve ut metode for avlivning av berggylt og rognkjeks ved bruk av el-bedøver tilpasset slakteri og servicebåter.
• Å identifisere produktkvaliteter, lagrings- og holdbarhetskriterier for rognkjeks og berggylt.
• Å utforske markedspotensial og mulige utfordringer for rognkjeks og berggylt i utvalgte markeder.
Gjennom arbeidet som utføres i prosjektet ønsker man å:
• gi oppdretter mulighet til å etterfølge lovverket angående utfisking i forbindelse med operasjoner og utslakting
• utvikle metoder som gjør utfisking mindre arbeidskrevende og mer effektiv
• utvikle metoder der utfisket rensefisk i størst mulig grad ikke blir stresset eller skadet, slik at den raskt kan begynne å jobbe igjen etter gjenutsett
• utvikle teknologi for håndtering av rensefisk som må avlives
• undersøke markedsmulighetene for produkter av rensefisk til mat eller andre anvendelser
Prosjektet er svært relevant for oppdrettsnæringen, spesielt lakseoppdrettere som bruker rensefisk til lusebekjempelse og bedrifter som er interessert i å utnytte fisken etter at den er ferdig som lusespiser. Prosjektet er derfor rettet mot oppdrettsbedrifter, inkludert slakteri og foredlingsdelen, bioprospekteringsindustrien, i tillegg til utstyrsleverandører og servicebåtindustrien.
• gi oppdretter mulighet til å etterfølge lovverket angående utfisking i forbindelse med operasjoner og utslakting
• utvikle metoder som gjør utfisking mindre arbeidskrevende og mer effektiv
• utvikle metoder der utfisket rensefisk i størst mulig grad ikke blir stresset eller skadet, slik at den raskt kan begynne å jobbe igjen etter gjenutsett
• utvikle teknologi for håndtering av rensefisk som må avlives
• undersøke markedsmulighetene for produkter av rensefisk til mat eller andre anvendelser
Prosjektet er svært relevant for oppdrettsnæringen, spesielt lakseoppdrettere som bruker rensefisk til lusebekjempelse og bedrifter som er interessert i å utnytte fisken etter at den er ferdig som lusespiser. Prosjektet er derfor rettet mot oppdrettsbedrifter, inkludert slakteri og foredlingsdelen, bioprospekteringsindustrien, i tillegg til utstyrsleverandører og servicebåtindustrien.
Akvaplan-niva vil sammen med Nofima og Havforskningsinstituttet (HI) planlegge og utføre det eksperimentelle arbeidet etter vitenskapelige normer og i tett samarbeid med industrideltakerne. De tre forskningsinstitusjonene har den nødvendige kapasiteten og kompetansen til å kjøre et slikt utviklingsprosjekt. Flere av temaene utforskes i nært samarbeid med næringsaktører fra ulike deler i verdikjeden slik at man sikrer relevans og eierskap ute i næringen. Koordinator vil sammen med de respektive forskningsinstitusjonene sikre dialog, jevnlig informasjonsutveksling og spredning av resultater underveis.
Prosjektet består av 3 arbeidspakker (AP-er):
AP-1: Akvaplan-niva vil, i tillegg til å koordinere prosjektaktiviteter, lede arbeidet i AP-1. Denne arbeidspakken vil være et samarbeid hvor Akvaplan-niva vil legge hovedvekten på gjenfangst av rognkjeks, mens HI vil legge hovedvekten på leppefisk. Lerøy Aurora vil delta i den praktiske gjennomføringen av gjenfangst i kommersielle enheter.
AP-2: Nofima (Stavanger) leder arbeidet i AP-2. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Optimar (bedøvelse/slakteutstyr) og Servicebåt AS. I tillegg vil noen av aktivitetene utføres ved Lerøy Aurora sitt slakteri. Akvaplan-niva vil delta i overlappende aktiviteter under gjenfangst/direkte avliving. Ryfylke Rensefisk vil også delta i denne arbeidspakken, og stiller også til rådighet fisk til forsøk.
AP-3: Nofima (Tromsø) leder arbeidet i AP-3. Ryfylke rensefisk vil delta i denne arbeidspakken ut fra et ønske om å utrede muligheter for etterbruk av rognkjeks med hovedvekt på identifisering av innhold, forbrukeraksept og lønnsomhet. Lerøy Aurora vil også delta i denne arbeidspakken.
Prosjektet består av 3 arbeidspakker (AP-er):
AP-1: Akvaplan-niva vil, i tillegg til å koordinere prosjektaktiviteter, lede arbeidet i AP-1. Denne arbeidspakken vil være et samarbeid hvor Akvaplan-niva vil legge hovedvekten på gjenfangst av rognkjeks, mens HI vil legge hovedvekten på leppefisk. Lerøy Aurora vil delta i den praktiske gjennomføringen av gjenfangst i kommersielle enheter.
AP-2: Nofima (Stavanger) leder arbeidet i AP-2. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Optimar (bedøvelse/slakteutstyr) og Servicebåt AS. I tillegg vil noen av aktivitetene utføres ved Lerøy Aurora sitt slakteri. Akvaplan-niva vil delta i overlappende aktiviteter under gjenfangst/direkte avliving. Ryfylke Rensefisk vil også delta i denne arbeidspakken, og stiller også til rådighet fisk til forsøk.
AP-3: Nofima (Tromsø) leder arbeidet i AP-3. Ryfylke rensefisk vil delta i denne arbeidspakken ut fra et ønske om å utrede muligheter for etterbruk av rognkjeks med hovedvekt på identifisering av innhold, forbrukeraksept og lønnsomhet. Lerøy Aurora vil også delta i denne arbeidspakken.
Statusrapporter vil bli gitt på rensefisk-konferanser/samlinger
i regi av FHF og/eller andre. Det vil også bli produsert populærvitenskapelige
sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett.
Resultater vil i tillegg bli presentert på EuropeanAquaculture Society sine årlige konferanser i prosjektperioden.
Resultater vil i tillegg bli presentert på EuropeanAquaculture Society sine årlige konferanser i prosjektperioden.
-
Sluttrapport: Gjenfangst, bedøvelse, avliving og etterbruk av rensefisk (CleanCatch)
Akvaplan-niva AS. Rapport: 2021 60878.01. Av Atle Foss (Akvaplan-niva), Reidun Bjelland (Havforskningsinstituttet), Anne Berit Skiftesvik (HI), Gøril Voldnes (Nofima), Tatiana Ageeva (Nofima), Morten Heide (Nofima), Øystein Hermansen (Nofima), Egil Hogrenning (Nofima), Ingrid Kvalvik (Nofima), Ekaterina Nikitina (Nofima), Svein K. Stormo (Nofima) og Bjørn Roth (Nofima).