Fra blå resept til laksefôr? Forskere testet urea som funksjonell fôringrediens

Det var utgangspunktet for det FHF-finansierte prosjektet Fiskefôr på blå resept. Her har Nofima, i samarbeid med BioMar og NMBU, undersøkt om urea tilsatt i laksefôr kan bidra til bedre sjøvannstilpasning, styrke fiskens barrierevev særlig med tanke på sårutfordringer og generelt gjøre laksen mer robust i møte med belastninger i sjøfasen.

Resultatene viser blant annet bedre sjøvannstilpasning, lavere dødelighet etter avlusing og ingen negative effekter på fiskehelse eller produktkvalitet.

– Noen ganger ligger de mest interessante løsningene i stoffer vi allerede kjenner godt. Urea brukes i hudbehandling hos mennesker, og derfor var det interessant å undersøke om det samme stoffet også kunne ha positive effekter hos laks. Resultatene gir ny kunnskap om et stoff som kan ha et interessant potensial som funksjonelt fôrtilsetningsstoff, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef i FHF.

En enkel idé med et stort potensial

Sår, mekaniske skader og belastninger knyttet til håndtering og avlusing er blant de største helse- og velferdsutfordringene i norsk lakseoppdrett. Samtidig må laksen regulere vann- og saltbalansen gjennom hele livssyklusen når den går fra ferskvann til sjøvann.

Urea er et naturlig stoff som brukes i hudbehandling hos mennesker fordi det bidrar til å opprettholde hudens fuktighet og elastisitet. Forskerne ønsket å undersøke om de samme grunnleggende egenskapene også kunne komme laks til gode.

Prosjektet omfattet forsøk under kommersielt relevante forhold ved Nofimas forskningstillatelser i Sør-, Midt- og Nord-Norge, kombinert med analyser av blant annet blod, hud, gjeller, tarm og produktkvalitet.

Bedre rustet for livet i sjø

Et av de tydeligste funnene var at fisk som fikk urea i fôret, hadde høyere nivåer av urea og osmolalitet i blodet. Det reduserte forskjellen mellom fiskens indre saltbalanse og sjøvannet, noe som kan gjøre tilpasningen til sjøvann mindre krevende.

Analysene av gjellene støttet dette. Resultatene tyder på at urea kan redusere den osmotiske belastningen fisken utsettes for i sjøvann og dermed gi bedre forutsetninger for å håndtere krevende perioder.

Lavere dødelighet etter avlusing

Laks som fikk fôr tilsatt fire prosent urea hadde signifikant lavere dødelighet etter håndtering og avlusing enn kontrollgruppen.

Analysene viste også endringer i gener knyttet til hudbarriere og vevsintegritet. Ved enkelte lokaliteter ble det observert en tendens til tykkere overhud og flere slimceller. Selv om effektene varierte mellom lokalitetene, peker resultatene mot at urea kan bidra til å gjøre fisken bedre rustet til å håndtere belastninger.

Ingen negative effekter på kvalitet

Et viktig mål med prosjektet var å dokumentere at urea kunne brukes uten å påvirke fiskehelse eller kvalitet negativt.

Forsøkene viste ingen negative effekter på tarmhelse, fôropptak, fôrutnyttelse, total dødelighet eller produktkvalitet. Sensoriske analyser viste heller ingen forskjeller i lukt, smak eller tekstur.

Ved enkelte lokaliteter ga fôr med fire prosent urea også høyere tilvekst og sluttvekt. Denne effekten ble ikke observert ved alle lokalitetene, og forskerne peker på at blant annet temperatur, salinitet og andre produksjonsforhold kan ha påvirket resultatene.

Gir ny kunnskap om funksjonelle fôringredienser

Prosjektet startet med en hypotese om at urea også kunne bidra til å redusere sårproblematikk hos laks. Resultatene ga ikke grunnlag for å konkludere med en tydelig effekt på sårheling.

Til gjengjeld har prosjektet gitt ny kunnskap om hvordan urea påvirker laksens fysiologi, sjøvannstilpasning og barrierevev. Samlet peker resultatene mot at urea kan ha et potensial som funksjonelt fôrtilsetningsstoff.

– Ett enkelt prosjekt gir sjelden alle svarene. Verdien ligger i at vi nå vet langt mer om hvordan urea påvirker laksens fysiologi enn vi gjorde før. Det gir et godt grunnlag for videre forskning og utvikling av framtidens funksjonelle fôr, sier Jørgensen.

Før urea eventuelt kan tas i bruk kommersielt, må stoffet godkjennes som fôrtilsetning i EU/EØS. I tillegg må flere av funnene bekreftes gjennom videre forskning.