Hudens mikrobiom gir ny kunnskap om fiskehelse

Prosjektet er gjennomført av Nofima i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Universitetet i Gøteborg, og er finansiert av FHF. Målet var å forbedre fiskens ytelse og biosikkerhet ved å utnytte laksens naturlige mikrobiom, gjennom å teste utvalgte hudbakterier som probiotika i overgangen fra ferskvann til sjø.

Bakteriene ble valgt ut fra tidligere kunnskap

Prosjektet bygget på tidligere kunnskap om bakteriesamfunn på laksehuden. Bakterieisolater ble valgt ut og karakterisert basert på bakterie-bakterie interaksjon, vekstbetingelser, fenotypiske egenskaper og funksjonelle genomanalyser. Utvalgte bakterier ble testet i cellemodeller utviklet fra laksens hud, før de ble prøvd ut i større forsøk med levende fisk.

Nofima hadde ansvar for bakteriekarakterisering, cellemodeller og gjennomføring av smitte- og feltforsøk. UiT gjennomførte genomanalyser og mikrobiomanalyser, mens Universitetet i Gøteborg studerte bakteriebinding og hudens barrierefunksjon.

Immunforsvaret reagerte tydelig på hudbakterier

I laboratorieforsøk ble det brukt en modell basert på lakseskjell for å undersøke hudens cellulære reaksjon. Resultatene viste tydelig aktivering av immunrelaterte gener ved eksponering for både patogene og naturlige bakterier. Responsen var sterkest ved bruk av levende bakterier. Modellen ga nyttig innsikt i immunaktivering og kan være et alternativ til dyreforsøk i tidligfase studier.

Ingen forbedring i helse eller overlevelse

De tre bakteriegruppene Aliivibrio, Psychrobacter og Pseudomonas ble videre testet i to separate forsøk:

• Et smitteforsøk med Moritella viscosa (vintersår) ved Havbruksstasjonen i Tromsø
• Et sjøvannsoverføringsforsøk ved lave temperaturer hos LetSea i Nordland

I begge forsøkene ble smolt forhåndseksponert for bakteriene, med mål om å styrke hudens motstandskraft. Dette skjedd mens fisken var i ferskvann for smitteforsøket og i brakkvann for sjøvannsforsøket. Resultatene viste ingen tydelige forskjeller i dødelighet, velferd eller sårutvikling mellom behandlingsgruppene og kontrollgruppene.

I sjøvannsforsøket var dødeligheten generelt lav (0,7–1,4%) med lav sårforekomst (2.1% -3,1%). Etter overføring til sjøvann ble Aliivibrio ikke lenger påvist, mens både de tilsatte og nye varianter av Psychrobacter og Pseudomonas fortsatte å dominere i hudens slimlag.

Viktige implikasjoner for næringen

Resultatene viser at ønsket kolonisering av hudens mikrobiota er vanskelig å oppnå under praktiske forhold, og at naturlig forekommende bakterier i miljøet sannsynligvis overskygger tilført probiotika over tid. Studien viser også at hud og immunforsvar påvirkes av bakterier før sår blir synlige – noe som understreker viktigheten av tidlig utsortering av syk fisk.

Prosjektet gir nyttig kunnskap for utvikling av mikrobielle tiltak i sjøfasen, og peker samtidig på verdien av hudmodeller som forskningsverktøy.