Hudens mikrobiom gir ny kunnskap om fiskehelse
Hudens bakterier spiller en viktig rolle for fiskehelse, men kan de brukes aktivt for å beskytte laksen mot sykdom? Dette prosjektet har testet utvalgte bakterier fra frisk laksehud og dokumentert hvordan de påvirker immunforsvar og sårutvikling etter sjøvannsoverføring.

Hudens naturlige bakterier kan påvirke laksens immunforsvar – forskning undersøker om de kan brukes som probiotika for bedre fiskehelse.
Prosjektet er gjennomført av Nofima i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Universitetet i Gøteborg, og er finansiert av FHF. Målet var å forbedre fiskens ytelse og biosikkerhet ved å utnytte laksens naturlige mikrobiom, gjennom å teste utvalgte hudbakterier som probiotika i overgangen fra ferskvann til sjø.
Bakteriene ble valgt ut fra tidligere kunnskap
Prosjektet bygget på tidligere kunnskap om bakteriesamfunn på laksehuden. Bakterieisolater ble valgt ut og karakterisert basert på bakterie-bakterie interaksjon, vekstbetingelser, fenotypiske egenskaper og funksjonelle genomanalyser. Utvalgte bakterier ble testet i cellemodeller utviklet fra laksens hud, før de ble prøvd ut i større forsøk med levende fisk.
Nofima hadde ansvar for bakteriekarakterisering, cellemodeller og gjennomføring av smitte- og feltforsøk. UiT gjennomførte genomanalyser og mikrobiomanalyser, mens Universitetet i Gøteborg studerte bakteriebinding og hudens barrierefunksjon.
Hovedfunn fra prosjektet
- Laksens hud responderer kraftig på bakterier, både patogene og naturlige. Immungener ble aktivert ved eksponering.
- Tre bakterietyper ble identifisert som kandidater med probiotisk potensial: Aliivibrio, Psychrobacter og Pseudomonas.
- Ingen av behandlingene viste tydelig forbedret helse, velferd eller overlevelse etter eksponering for Moritella viscosa eller sjøvannsoverføring ved lave temperaturer.
- Hudmodellen viste seg som et nyttig verktøy for å studere immunrespons uten bruk av levende fisk.
- Sårfrie fisk kan være smittebærere. M. viscosa ble påvist i både hud og gjelle uten synlige sår. Fjerning av fisk med sår er avgjørende for å begrense smittespredning i anlegg.
Immunforsvaret reagerte tydelig på hudbakterier
I laboratorieforsøk ble det brukt en modell basert på lakseskjell for å undersøke hudens cellulære reaksjon. Resultatene viste tydelig aktivering av immunrelaterte gener ved eksponering for både patogene og naturlige bakterier. Responsen var sterkest ved bruk av levende bakterier. Modellen ga nyttig innsikt i immunaktivering og kan være et alternativ til dyreforsøk i tidligfase studier.
Ingen forbedring i helse eller overlevelse
De tre bakteriegruppene Aliivibrio, Psychrobacter og Pseudomonas ble videre testet i to separate forsøk:
- Et smitteforsøk med Moritella viscosa (vintersår) ved Havbruksstasjonen i Tromsø
- Et sjøvannsoverføringsforsøk ved lave temperaturer hos LetSea i Nordland
I begge forsøkene ble smolt forhåndseksponert for bakteriene, med mål om å styrke hudens motstandskraft. Dette skjedd mens fisken var i ferskvann for smitteforsøket og i brakkvann for sjøvannsforsøket. Resultatene viste ingen tydelige forskjeller i dødelighet, velferd eller sårutvikling mellom behandlingsgruppene og kontrollgruppene.
I sjøvannsforsøket var dødeligheten generelt lav (0,7–1,4%) med lav sårforekomst (2.1% -3,1%). Etter overføring til sjøvann ble Aliivibrio ikke lenger påvist, mens både de tilsatte og nye varianter av Psychrobacter og Pseudomonas fortsatte å dominere i hudens slimlag.
Viktige implikasjoner for næringen
Resultatene viser at ønsket kolonisering av hudens mikrobiota er vanskelig å oppnå under praktiske forhold, og at naturlig forekommende bakterier i miljøet sannsynligvis overskygger tilført probiotika over tid. Studien viser også at hud og immunforsvar påvirkes av bakterier før sår blir synlige – noe som understreker viktigheten av tidlig utsortering av syk fisk.
Prosjektet gir nyttig kunnskap for utvikling av mikrobielle tiltak i sjøfasen, og peker samtidig på verdien av hudmodeller som forskningsverktøy.
Om bakterielle sår på laks
- Vanlige årsaker: Moritella viscosa (vintersår) og Tenacibaculum finnmarkense (tenacibakulose) er de vanligste bakteriene. Blandingsinfeksjoner er vanlig.
- Sårtyper:
- M. viscosa gir dype sår på skjellområder, særlig ved lav sjøtemperatur.
- T. finnmarkense gir akutte sår på kjever, finner og hale, ofte med høy dødelighet.
- Hudens rolle: Hudceller aktiverer immungener raskt ved bakterieeksponering – også fra naturlige bakterier.
- Risikoperioder: Sår oppstår ofte kort tid etter utsett i sjø, spesielt ved lave temperaturer og stress.
- Forebygging:
- Vaksiner finnes mot M. viscosa, men gir ikke full beskyttelse.
- Ingen vaksine mot T. finnmarkense.
- Tidlig fjerning av sårfisk er avgjørende – også fisk uten synlige sår kan være bærere.