Makrellnæringen har tilpasset seg godt

Til tross for økte kostnader og tap av markedsandeler i Japan, har både flåten og industrien hatt gode økonomiske resultater de siste årene. Rapporten, finansiert av FHF, peker på en rekke sentrale funn og peker mot mulige veier fremover.

Hovedfunnene viser at makrellbestanden i Nord-Atlanteren har holdt seg overraskende robust til tross for overfiske siden 2009, da den siste multilaterale avtalen om fordeling av makrell opphørte. Dette har ført til at land har satt sine egne kvoter, noe som har resultert i fangstvolum som i perioder har vært 70-80 prosent høyere enn det vitenskapelige rådet fra ICES. Den manglende kyststatsavtalen har også ført til at Norges andel av den totale fangsten har sunket over tid.

Nye dynamikker med Brexit 

Brexit har skapt en ny situasjon for makrellnæringen. I årene 2021 og 2022 mistet norske fiskere tilgangen til britisk sone, som tidligere hadde vært et viktig fangstområde. Dette tvang norske fartøy til å fiske tidligere på sesongen i norsk sone, noe som resulterte i høyere driftskostnader og lavere kvalitet på makrellen. 

Siden 2023 har Norge hatt en avtale med Storbritannia som gir adgang til å fiske 60 prosent av kvoten i britisk sone mot å avstå en andel av den norske kvoten. Rapporten anslår at verdien av denne tilgangen har vært betydelig for å opprettholde fangstverdi.

Imidlertid er usikkerheten rundt tilgjengelighet stor, noe som har ført til en rekordlang sesong i 2024 og en fangsteffektivitet som fortsatt ligger under nivået fra før Brexit.

Nofima-forskerne anslår at den delvise soneadgangen i 2023 og 2024 har ført til et samlet nettotap for flåten på 782 millioner kroner, sammenlignet med en situasjon med full soneadgang.

Toll utfordrer posisjon i Japan 

Norge har lenge vært den dominerende leverandøren av makrell til Japan, som er et av de viktigste markedene for makrell av høy kvalitet. Men en kombinasjon av den endrede fangstsituasjonen og tollforskjeller har svekket Norges konkurranseposisjon. Mens Norge har en toll på 7 prosent for fryst hel makrell, har Storbritannia og EU inngått frihandelsavtaler med Japan som gradvis reduserer tollsatsen mot null. Dette har bidratt til at Storbritannias andel av det japanske markedet for makrell har økt fra et par prosent til henholdsvis 20 og 19 prosent i 2023 og 2024.

Norske eksportører har til en viss grad motvirket dette ved å selge makrell fanget av utenlandske fartøy, men Norges markedsposisjon er likevel utfordret.

Til tross for de mange utfordringene, har næringen klart seg godt økonomisk. Flåten har hatt god lønnsomhet takket være historisk høye priser de siste årene. Pelagisk konsumindustri har også hatt  gode marginer, spesielt i 2021 og 2022, til tross for blant annet økte strømkostnader.

Fremtidige strategiske valg 

Rapporten identifiserer to hoveddrivkrefter som vil forme fremtiden: En kyststatsavtale for makrell og tilgang til britisk sone.

Nofima-forskerne understreker at en bred avtale mellom alle parter ville være det beste for en bærekraftig forvaltning av bestanden. En bilateral avtale med Storbritannia kan imidlertid sikre viktige fangstmuligheter i de periodene makrellen er av best kvalitet, men denne typen avtaler kan også føre til spenninger med andre land, som EU, som kobler fiskeriforvaltning med markedsadgang.

Resultatene fra forskningsprosjektet gir forvaltning, flåte og industri et bedre grunnlag for å vurdere de strategiske valgene fremover.

Hele rapporten finner du her.