Nå skjerper EU listeria-kravet – slik kan sjømatnæringen rigge seg

– DeList har gitt oss dokumentert kunnskap om tiltak som kan redusere smittepresset og styrke håndteringen ved funn, sier Lars R. Lovund, fagsjef i FHF.

FHF-prosjektet Dekontaminering av Listeria på laks og ørret (DeList) er gjennomført med Nofima som ansvarlig organisasjon, ledet av seniorforsker Tone Mari Rode. Prosjektet har hatt en totalramme på 4,5 millioner kroner og ble avsluttet våren 2025.

Sluttrapporten dokumenterer både forebyggende tiltak og metoder for høy bakteriereduksjon – og vurderer samtidig effekter på kvalitet, holdbarhet og regulatoriske rammer.

Hvorfor trengs nye tiltak?

Listeria monocytogenes er en alvorlig matbåren bakterie som kan overleve og vokse i kalde og fuktige produksjonsmiljøer. Til tross for god hygiene er det krevende å sikre fullstendig fravær i laks og lakseprodukter.

Funn i spiseklare produkter kan føre til produksjonsstans, nedvask, tilbaketrekkinger og betydelig matsvinn - i tillegg til helserisiko for konsumenter.

Fra 1. juli 2026 skjerper EU kravene. Dersom virksomheten ikke kan dokumentere hvordan listeria utvikler seg gjennom hele holdbarhetstiden, vil kravet i praksis være ikke påvist i 25 gram gjennom hele perioden.

Dette øker behovet for både dokumentasjon og forebyggende tiltak.

Flere behandlinger ga ønsket reduksjon uten vesentlig negativ effekt på kvalitet. Samtidig viser rapporten at enkelte løsninger med svært lav pH eller fritt klor kan gi uheldige kvalitetsendringer.

Studien viser at nisin og kitosan, to naturlige antimikrobielle stoffer, særlig i kombinasjon kan bremse vekst av listeria i røykelaks under kjølelagring ved 4 °C.

Testet flere metoder

Ved påvist listeria kan det være nødvendig med behandling som gir 5 log reduksjon eller mer.

Prosjektet har testet:

• Varmebehandling
• Høytrykksprosessering (HPP)
• Bestråling

Resultatene viser at varmebehandling alene ga høyest og mest robust inaktivering.

Høytrykksprosessering kan også gi betydelig reduksjon, særlig i kombinasjon med tiltak som hemmer vekst under lagring.

Oppfordrer næringen til å ta kunnskapen i bruk

Lovund mener prosjektet gir et konkret kunnskapsgrunnlag for å møte de skjerpede EU-kravene.

– Nå vet vi mer om hvilke tiltak som faktisk virker, både for å redusere smittepresset og for å håndtere partier med påvist listeria. Jeg vil oppfordre næringen til å bruke denne kunnskapen aktivt i sitt forbedringsarbeid, slik at produsentene står bedre rustet når de nye EU-kravene trer i kraft i 2026, sier han.

Han understreker at arbeidet må starte før regelendringene får effekt i markedet.

– Dette handler både om mattrygghet, omdømme og ressursutnyttelse. Jo bedre dokumentasjon og forebygging virksomhetene har på plass, desto mindre risiko er det for kostbare tilbaketrekkinger og økt matsvinn.