Nyutviklet PCR-metode påviser nesledyr (Ectopleura larynx) i vannprøver
Kan en enkel svaberprøve fra gjellene gi tidlig varsling om gjelleskader forårsaket av nesledyr (E. larynx) hos oppdrettslaks? Det har forskere undersøkt i det FHF-finansierte prosjektet HydroDetect. Resultatene viser at metoden fungerer godt for vannprøver, men var inkonklusive for prøver direkte fra gjellemucus.
Gjellesykdom er en av de største helse- og velferdsutfordringene i havbruksnæringen. Hydroider (nesledyr) er en begroingsorganisme som er vanlig på nøter i oppdrettsanlegg i sjøen og kan skade gjellene gjennom giftige nesleceller når notvask frigjør celler i vannet. Slike episoder kan føre til redusert appetitt, sløvhet og i noen tilfeller forhøyet dødelighet.
Det finnes i dag få metoder som kan slå fast om gjelleskader faktisk skyldes nesledyr. Derfor satte SINTEF Ocean, NMBU og Pharmaq Analytiq i gang HydroDetect-prosjektet, med mål om å utvikle en praktisk og ikke-dødelig metode for å lettere kunne diagnostisere denne type skader. På denne måten vil næringen få et verktøy som kan støtte histologiske undersøkelser og gi bedre beslutningsgrunnlag for å iverksette tiltak raskt.
Slik kan PCR brukes til tidlig varsling
Hovedideen bak prosjektet var å utvikle et PCR-assay som påviser tilstedeværelse av hydroiden Ectopleura larynx på svabprøver fra gjeller eller gjellelokk. Siden E. larynx er en vanlig hydroide i Norsk akvakultur, ble den valgt som en relevant modell for å undersøke om slike analyser kan fungere i praksis.
Eksponeringsforsøk med hydroidemateriale
Forskerne utviklet fire PCR-assay for å påvise materiale fra hydroiden. I kontrollerte laboratorieforsøk ble atlantisk laks eksponert for ulike konsentrasjoner av hydroidemateriale. Deretter ble det tatt vannprøver, svaberprøver fra gjeller og gjellelokk, samt vevsprøver til histologiske undersøkelser.
Klare funn i vannprøver – uklare resultater i gjellene
PCR-assayene fungerte svært godt på vannprøver. Hydroidemateriale ble tydelig påvist under og rett etter eksponering.
Resultatene fra svaberprøver på gjellene var derimot langt svakere. Bare små mengder DNA ble registrert, og det var ingen tydelig sammenheng mellom funnene og graden av gjelleskader. Makroskopiske undersøkelser viste noen blødninger etter eksponering, men dette ble ikke bekreftet i histologiske analyser.
Konklusjonen er at hydroiden Ectopleura larynx ikke utløste gjelleskade eller -betennelse under et kontrollert eksponeringsforsøk. Den manglende effekten kan være som følge av utilstrekkelig kontakt mellom hydroide partiklene og gjellene eller at gjellene på laksen ikke skades av E. larynx.
Hva betyr dette for næringen?
Selv om svaberprøver fra gjeller ikke ga pålitelige resultater, kan det utviklede PCR-assayet være nyttig for næringen. PCR-assayet kan brukes til å overvåke vannprøver i forbindelse med notvask eller i brønnbåter ved uventet dødelighet. En slik tidlig varsling kan hjelpe oppdrettere med å vurdere risiko og sette inn riktige tiltak raskere.
Prosjektet har også vist at metoden kan videreutvikles for andre nesledyr, som maneter, som kan ha større skadepotensial for oppdrettslaks.
Neste steg: testing i oppdrettsanlegg
Forskerne anbefaler at metoden testes videre i felt, under faktiske forhold i forbindelse med notvask. Feltforsøk kan gi mer representative resultater og vise hvordan verktøyet kan fungere som en del av overvåkingen i felt.
På sikt kan dette PCR-assayet være et nyttig bidrag til den diagnostiske verktøykassen til fiskehelsepersonell når gjellesykdom mistenkes.. For næringen vil dette bety bedre beslutningsgrunnlag for forebygging og behandling av gjellesykdom – og på den måten oppnå bedre fiskevelferd.