Gjennom avtalen med EU forplikter Norge seg til å kutte klimagasser i fiskeflåten med 40% fra 2005 til 2030. Resultater fra prosjekt «Oppdatering av klimaveikart for fiskeflåten» viser at CO2-utslippene fra fiskeflåten ble redusert fra årtusenskiftet, mens at de siden 2014 har steget igjen etter å ha vært nokså stabilt i en periode fra 2007-2014. I flg. SSB var CO2-utslippet fra fiskeflåten 878 000 tonn i 2020. Dette utgjør knappe to prosent av norske klimagassutslipp.
Økningen i utslipp av CO2 fra fiskeflåten kan skyldes flere forhold. En trend ved nybygging i både kyst- og havfiskeflåten er at nye fartøy blir større enn det fartøyet som skal erstattes og det blir derfor installert større motorkraft. Dette er antageligvis den viktigste årsaken til at utslippene har økt og det er sannsynlig at utslippene på kort sikt vil fortsette å øke hvis det ikke blir tatt noen grep mens man venter på utvikling av moden teknologi for utnyttelse av fossilfrie energibærere.
Løsninger i ermet for kystflåten
De ulike fartøygruppene har ulik problemstilling grunnet lengde tid på sjøvær. Ifølge en ny rapport i FHF prosjekt «Elektrifisering av kystfiskeflåten ved bruk av batterier og brenselceller» utarbeidet av Sintef Ocean vil kystfiskeflåten kunne oppnå hybrid drift med batteri/hydrogen innen få år. Studien viste at hydrogen- eller ammoniakkbaserte fremdriftssystem er teknologisk sett godt egnet, og gir den nødvendig kapasiteten til utslippsfri drift langt utover kravet til 12 timers sjøvær for et kystfiskefartøy med 13m lengde. For et lengre sjøvær (47 timer), dekkes bruken av brenselceller basert på hydrogen kun halvparten av den nødvendige kapasiteten, noe om skyldes begrensninger i plassering av tankene om bord. I praksis kan dette løses ved hjelp av mer detaljerte sikkerhetsanalyser, men uten disse analysene må tankene plasseres på dekk, åpent og med god plass rundt seg - noe som bidrar til å redusere mengden hydrogen man kan frakte med seg. Ved å benytte ammoniakk med høyere volumetrisk energitetthet, vil man derimot kunne dekke nesten hele energibehovet. Bruk av hydrogen eller ammoniakk som drivstoff kan bidra til opp mot 95% reduksjon i CO2- utslippene.
Foreløpig viser beregninger at omlegging til denne teknologien vil gi betydelige merkostnader. Det antas at serieproduksjon av brenselcelleteknologi og tilhørende infrastruktur, vil resultere i kostnadsreduksjoner som gjør en ammoniakk-basert løsning kostnadsdyktig sammenliknet med et konvensjonelt kystfiskefartøy.
Havfiskeflåten har behov for mer dokumentasjon om beste tiltak
I havfiskeflåten er det ikke mulig å oppnå nullutslipp på kort sikt, men det er behov for å dokumentere effekten av energisparende teknologier. I det oppdaterte klimaveikartet er hovedkonklusjonen at en omlegging fra en CO2 -avgift med en kompensasjonsordning til et krav om innblanding av biodrivstoff med en varig kompensasjonsordning vil være et treffsikkert klimatiltak. Det vil både gi en direkte klimaeffekt og gi næringen et langsiktig prissignal om å prioritere energieffektivitet. Det vil også senke terskelen for når nullutslippsteknologi blir lønnsomt. Med et innblandingskrav tilsvarende en CO2 -avgift på 2000 kroner per tonn CO2 vil fiskeflåten redusere sitt CO2 -utslipp med minst 38 prosent i 2030, ifølge beregningene i prosjektet. Som følge av resultatene i dette prosjektet så har myndighetene nå vedtatt å endre kompensasjonsordningen til ikke å gjelde bunkring i utlandet.
Les: Fiskere får ikke lenger kompensasjon for bunkring i utlandet - regjeringen.no
Ny utlysning
For å kunne møte klimakravene er det viktig å ytterligere få kartlagt hvilke tiltak som vil ha størst potensiale for den havgående flåten. Derfor har FHF nå lyst ut inntil 5 mill NOK til utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO2-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang (2050) sikt.