Til innholdet

Prosjektnummer

901716

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901716
Status: Pågår
Startdato: 07.06.2021
Sluttdato: 30.09.2021

Klimaveikart for norsk fiskeflåte: En oppdatering av rapporten fra 2017

Det overordnede målet for norsk fiskeripolitikk er å legge til rette for en lønnsom og bærekraftig utvikling av næringen. Norge er forpliktet til å redusere klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent mellom 2005 og 2030 i henhold til EØS-avtalen (og har i tillegg andre internasjonale klimaforpliktelser). Fiskerinæringen er en del av ikke-kvotepliktig sektor, og må regne med å bidra til at Norge når dette målet. Regjeringen har foreslått og trappe opp CO₂-avgiften på drivstoff til 2000 kroner per tonn CO₂, og samtidig trappe ned kompensasjonsordningen for fiskeflåte. Det kan få store konsekvenser for næringen.

Oppdateringen av klimaveikartet skal bidra til å klargjøre faktagrunnlag med hensyn til klimagassutslipp og belyse tiltak som gjør at næringen på en kostnadseffektiv måte kan bidra til at Norge kan nå de avtalefestede målene som en inngått som følge av EØS-avtalen, Parisavtalen (innenfor FNs klimaavtale), og mål nedfelt av Storting og regjering.

Prosjektet vil blant annet bygge videre på tre FHF-prosjekter:
• “Klimaveikart for norsk fiskeflåte: Kartlegging av tiltak for å redusere CO₂-utslipp for fiskeflåten” (FHF-901339)
• “Klimagassutslipp i norsk fiskeflåte for perioden 1995 til 2015” (FHF-901248)
• “Klimaregnskap for norsk sjømatnæring” (FHF-901524)
Hovedmål
Å finne en realistisk måte å redusere klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten uten at det går ut over de overordnede fiskeripolitiske målsettinger (jf. Havressursloven § 1):
• bærekraftig utnyttelse av marine ressurser
• samfunnsøkonomisk lønnsomhet
• distriktspolitiske hensyn

Delmål
1. Å beskrive fiskeribransjen.
2. Å beregne og vurdere hva faktiske klimagassutslipp er, basert på fire relevante kilder:
3. Å beskrive relevante klimapolitiske forhold:
4. Å gjøre en gjennomgang av ulike klimatiltak:
5. Gjøre framskrivninger av klimagassutslipp frem til 2030, gitt ulike tiltak.
6. Betydning av klimagassutslipp fra flåten for markedsføring av fisk i forhold til “PEFRC Marine Fish” (produktkategoriregler for marin fisk).
7. Bidra til spredning av kunnskap.​
​Å redusere de globale klimagassutslipp er helt avgjørende for å bevare det livsgrunnlaget vi i dag har. Det er forventet at alle deler av samfunnet bidrar til å fjerne alle netto klimagassutslipp innen 2050 og delmålene for 2030.

Utfordringen er å kombinere utslippsreduksjoner i fiskerisektoren med de tre andre fiskeripolitiske mål nedfelt i Havressursloven: bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og distriktspolitiske hensyn.

Hvis rapporten klarer å bidra til et opplyst ordskifte om hvordan klimamålene kan forenes med de fiskeripolitiske målene, vil det ha stor nytteverdi for næringen og samfunnet som helhet.

Tiltak for å redusere klimagassutslipp innebærer også en mulighet til å fornye og effektivisere fiskeflåten og dermed redusere kostnadene og sikre lønnsomheten i bransjen.

Ved å spre kunnskap om disse forholdene vil både næringens aktører og andre interessenter kunne tilpasse seg de klimamessige utfordringer på en bedre måte.

Det vil styrke markedsarbeidet og lette tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og kapital til næringen.

Gevinstpotensialet for fiskeflåten av en vellykket håndtering av klimautfordringen overgår langt kostnadene ved dette prosjektet.
Arbeidet i prosjektet består av følgende deler (jf. delmål):

1. Beskrive fiskeribransjen
Dette gjøres gjennom innhenting av relevant statistikk og beskrivelser av næringen.

2. Beregne og vurdere hva faktiske klimagassutslipp er basert på fire relevante kilder
a. SSB – offisiell leverandør av klimastatistikk
Her ventes de nye oppdaterte tall etter at SSB siden 2012 har rapport for lave tall. Også statistikk før 2012 har vært vurdert som feilaktige, jf. bl.a. prosjektet “Klimagassutslipp i norsk fiskeflåte for perioden 1995 til 2015” (FHF-901248).

b. Kystverkets AIS-tall
Her lages det utslippstall basert på observert seilemønster og skipenes størrelse og motor. Forholdsvis korte dataserier.

c. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse
Her kan man basert på innrapporterte drivstofftall lage utslippsberegninger, ulempen er et ufullstendig datagrunnlag.

d. Garantikassen for fiskere
Garantikassen forvalter refusjonsordningen for CO₂-avgiften, ulempen er noe ufullstendig tallgrunnlag.

e. Avklare sammenhenger/forskjeller mellom de ulike tallsettene – og foreslå hva man skal legge til grunn når klimapolitikken utformes
Det er nødvendig med en kritisk vurdering av disse kildene opp mot hverandre. Det er forutsatt at man får en diskusjon med fagansvarlig i SSB om dette.

3. Beskrive relevante klimapolitiske forhold
a. Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen og andre relevante forpliktelser
b. Klimamål rettet mot fiskerisektoren
c. Planlagt økning i CO₂-avgift og utfasing av kompensasjonsordningen
d. Gjennomgang av biodrivstoff-regimet i Norge

Alt dette er tilgjengelig i offentlige dokumenter.

4. Gjøre en gjennomgang av ulike klimatiltak
a. Effektivisering av fisketb
b. Energieffektivisering av flåten
c. Økt CO₂-avgift
d. Endringer av drivlinjer og drivstoff
e. Innlemme fiskeri i Det europeiske kvotesystemet (EU-ETS)
f. Et eget CO₂-fond for fiskebåter

For denne delen av rapporten er det lagt opp til innhenting av oppdatert kunnskap fra flere ulike kilder:
• Representanter for havfiskeflåten og kystfiskeflåten
• Utstyrsprodusenter, skipsdesignere
• Analysemiljøer (SINTEF, DNV-GL m.fl.)
• EU-kommisjonen, NHOs Europa-kontor m.fl.
• NNOₓ-fondet (administrasjon), som forbilde for et CO₂-fond

5. Gjøre fremskrivninger av klimagassutslipp frem til 2030 gitt ulike tiltak
Dette vil bli gjort ved hjelp av modeller, der forutsetningene vil være åpent tilgjengelig.

6. Betydning av klimagassutslipp fra flåten for markedsføring av fisk i forhold til “PEFRC Marine Fish
Det pågår et arbeid i regi av EU-kommisjonen ​om dette. Innholdet vil avspeile utviklingen i dette arbeidet. Kunnskap vil innhentes bl.a. hos næringens organisasjoner.

7. Bidra til spredning av kunnskap
Det vil bli laget en populærvitenskapelig kortversjon av rapporten. I tillegg vil det bli laget en presentasjon og en kronikk for å spre kunnskapen fra rapporten.
​En populærvitenskapelig kortversjon av rapporten, en presentasjon (Powerpoint®) og en kronikk vil brukes til å nå ulike interessenter.
keyboard_arrow_up