Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Miljøregnskap for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge

Miljøregnskapet er utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU og SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige) på oppdrag for forskningsfondet FHF. Analysene gjør det for første gang mulig å sammenligne klimagassutslipp for forskjellige sjømatprodukter med hverandre, samt å sammenligne sjømat med kjøtt fra kylling, svin og storfe.

Forskerne har studert det såkalte "karbonfotavtrykket" til 22 norske sjømatprodukter. Karbonfotavtrykket gir et mål på direkte og indirekte utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjonen, noe som er et av de viktigste målene for miljøbelastning. Effektene måles i såkalte CO2-ekvivalenter, en enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på miljøet.

Miljøregnskapet viser at en kilo norske laksefileter som blir omsatt i Paris, medfører et utslipp på cirka 2,5 kilo CO2-ekvivalenter. Av dette har selve frakten stått for rundt 0,25 kilo.

Fiskeslag som torsk, sei og hyse kommer omtrent likt ut med laks. Eksempelvis leveres norsk klippfisk og saltfisk til det portugisiske markedet for under 2,3 kilo CO2-ekvivalenter per kilo fisk. Sild og makrell skiller seg imidlertid ut med spesielt gode tall. Rundfryst sild og makrell som sendes til Moskva, innebærer et utslipp på rett under 1,0 kilo CO2-ekvivalenter per kilo fisk.

Det svenske instituttet sitter på tilsvarende tall for andre matprodukter, og dette gjør det for første gang mulig med en direkte sammenligning. Laks og hvitfisk viser seg å ha omtrent tilsvarende klimagassutslipp som svenskprodusert kylling, men langt lavere karbonfotavtrykk enn kjøttvarer som svin (cirka 5,9 kilo) og storfe (30 kilo).

Hvert enkelt sjømatprodukt er fulgt gjennom hele livssyklusen frem til grossist, og miljøregnskapet viser hvilke deler av produksjonskjeden som gir størst utslipp. Dette vil variere fra produkt til produkt, og analysen tar derfor for seg forskjellige produkter av samme råstoff, for eksempel rund fisk kontra filet, og fersk kontra fryst fisk.

For oppdrettslaks skriver storparten av klimagassutslippene seg fra fôrproduksjon. Det største forbedringspotensialet i akvakultur knytter seg derfor til fôrutnyttelse, ingredienser og andre tiltak rettet mot fôret. For villfanget fisk er det i de fleste tilfeller drivstoff og kjøling på fartøyene som gir størst utslipp. Det blir derfor viktig å videreføre arbeidet med å redusere drivstofforbruket, og erstatte eldre kjølesystemer og kjølemedier med mer miljøvennlige løsninger.

Foredling medfører relativt begrensede utslipp. Likevel er det miljømessig gunstig å foredle mer av sjømaten i Norge. Årsakene er primært at biproduktene blir godt utnyttet her til lands, energikildene er rene, og noe av transporten unngås. Transportutslipp kan reduseres ved å fryse ned produktene.

Faglig utførende institusjoner: Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk AS (SFH), Norges teknisk- Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) og Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB (SIK). Forskningssjef Ulf Winther (SFH) var SINTEFs prosjektleder. Det faglige arbeidet ble i hovedsak gjennomført av professor Harald Ellingsen (NTNU/SFH), forsker Ingrid B. Utne (NTNU/SFH), forsker Eirin Marie Skjørdal Bar (NTNU/SFH), forsker Friederike Ziegler (SIK), forsker Andreas Emanuelsson (SIK) og forsker Veronica Sund (SIK).

Det er et økende fokus nasjonalt og internasjonalt fra forbrukergrupper, matvarekjeder, miljøvernorganisasjoner og myndigheter om å dokumentere at all virksomhet foregår i henhold til prinsipper om bærekraft. Med økt oppmerksomhet på miljøeffekter ved matproduksjon, blir det stadig viktigere å dokumentere i hvilken grad fiskeri- og havbruksnæringen påvirker miljøet.

Miljøanalyser innen fiskerisektoren er forsatt et forholdsvis jomfruelig område, men et område som forventes å få økt betydning og aktualitet i tiden fremover. Det utarbeides stadig flere miljøanalyser av produkter og det foretas sammenligninger mellom produktene for å belyse deres miljøvennlighet på definerte områder. Myndigheter, forbrukere og næringen selv ventes å legge mer og mer vekt på den typen dokumentasjon som miljøregnskap kan gi i sine beslutninger. Forbrukere, sterke matvarekjeder og myndighetene vil kunne legge premisser for næringens aktiviteter ut ifra mer eller mindre veldefinerte krav til miljøprestasjoner. Hvis oppfatninger og krav skulle bli etablert på et i verste fall tilfeldig og feilaktig grunnlag, kan det slå ut i lite forutsigbare konsekvenser.

På denne bakgrunn er det gjennomført et forprosjekt (FHF-prosjekt 261094). Forprosjektet konkluderte med at det syntes å være både nyttig og realiserbart å arbeide videre med miljøregnskap for fiskeri- og havbruksnæringen. Det ble foreslått å dele det videre arbeide inn i tre faser:

1. Komparativ analyse av ulike matvarekjeder

2. Metodeutvikling for miljøanalyse av verdikjeder for fisk

3. Metodikk og rutiner for dokumentasjon av miljøprestasjoner

I etterkant er det besluttet at man i første omgang ønsker å gå videre med fase 1 og denne prosjektbeskrivelsen omhandler denne fasen.

Gjennomføre en sammenliknende analyse av utvalgte produkter fra norsk fiskeri, havbruk og landbruk for å få fram tall for energiforbruk og klimagassutslipp.

Analysen skal gjennom å benytte sammenlignbare metoder basert på internasjonale standarder gi grunnlag for å se hvordan de utvalgte produktene av fisk presterer sammenlignet med de utvalgte landbruksproduktene og hvordan de ulike produktene av fisk presterer sammenlignet med hverandre.

Analysen skal også kunne vise hvor i verdikjeden energiforbruk og klimagassutslipp er størst for å gi grunnlag for å kunne sette inn relevante tiltak.
Med økt oppmerksomhet på miljøeffekter ved matproduksjon utarbeides stadig flere miljøanalyser av produkter. Det foretas også sammenligninger mellom produktene for å belyse deres miljøvennlighet på definerte områder.

Myndigheter, forbrukere og næringen selv ventes å legge mer og mer vekt på den typen dokumentasjon som slike miljøregnskap kan gi i sine beslutninger. Forbrukere, sterke matvarekjeder og myndighetene vil kunne legge premisser for næringens aktiviteter ut ifra mer eller mindre veldefinerte krav til miljøprestasjoner. Hvis oppfatninger og krav skulle bli etablert på et i verste fall tilfeldig og feilaktig grunnlag, kan det slå ut i lite forutsigbare konsekvenser. Derfor er det stadig viktigere å nå ut med saklig og nøktern dokumentasjon av i hvilken grad fiskeri- og havbruksnæringen påvirker miljøet.

Prosjektet skulle inneholde følgende faser:
1. Detaljplanlegging og metodeavklaring
2. Åpent oppstartsmøte
3. Datainnsamling
4. Analyse og beregninger
5. Tolkning og evaluering av resultater
6. Rapportering
7. Åpent avslutningsmøte

Organisering
Faglig utførende institusjoner: Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk AS (SFH), Norges teknisk- Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) og Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB (SIK). Forskningssjef Ulf Winther (SFH) var SINTEFs prosjektleder. Det faglige arbeidet ble i hovedsak gjennomført av professor Harald Ellingsen (NTNU/SFH), forsker Ingrid B. Utne (NTNU/SFH), forsker Eirin Marie Skjørdal Bar (NTNU/SFH), forsker Friederike Ziegler (SIK), forsker Andreas Emanuelsson (SIK) og forsker Veronica Sund (SIK).

Styringsgruppe: SINTEFs prosjektleder kommuniserte med en styringsgruppe som bestod av:
• Jon Arne Grøttum, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening
• Erling Holmeset, Norges Fiskarlag

Referansegruppe: Det ble utnevnt en referansegruppe som gav innspill til det faglige opplegget for prosjektet. Det ble holdt tre møter med referansegruppen, et ved prosjektets start når faglige avklaringer og planene for prosjektet er lagt, et når de første resultatene er klare til å presenteres og et mot slutten av prosjektet. Referansegruppen bestod av representanter fra:
• Aker Seafoods
• Eksportutvalget for fisk (EFF)
• Fiskebåtredernes Forbund
• Framtiden i våre hender (FIVH)
• EWOS-gruppen
• Marine Harvest
• Nofima Marin AS
• Nordland Fylkes Fiskarlag
Dessuten er det en kobling mot Fiskeri- og kystdepartementet sitt miljøregnskapsutvalg.

Finansiering: Totalbudsjettet utgjorde 2.300.000 kroner, hvor FHF bidro med hele finansieringen i henhold til FHFs handlingsplan for 2008.


 

 

Resultatene ble presentert på et åpent møte på Gardermoen 3.desember 2009, der representanter for næringen, miljøorganisasjoner, myndigheter og andre interesserte ble invitert.
 
keyboard_arrow_up