Til innholdet

Prosjektnummer

900298

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900298
Status: Avsluttet
Startdato: 03.07.2009
Sluttdato: 31.12.2009

Utprøving av ulike typer agn i fløytline-fisket på Øst-Finnmark og størrelsesseleksjon på hyse

Høsten 2009 ble det gjennomført et prosjekt der målet var å undersøke påstander om at et nytt poseagn fra Island (Bernskan) hadde gode egenskaper på størrelsesseleksjon i linefisket etter hyse. Dette har blitt aktualisert gjennom en økende problematikk rundt innblanding av undermåls-hyse i linefangster på hele Øst-Finnmark.
 
Studien omfattet tre ulike agn; Makrell, sauri og poseagn, som ble testet ut ved å sette de forskjellige agntypene vekselvis på linestubben og lengdemåle all fangst sortert på agntype. I alt ble det satt 33 stamper (a 420 krok) med hvert agn og rundt 10000 individer ble lengdemålt.
 
Resultatene viser at det var målbare forskjeller i størrelsessammensetning. På bruket som var egnet med poseagn og sauri var innblandingen av undermålsfisk henholdsvis 4,5 % og 6,6 % mindre enn på makrell. 
 
Konklusjon
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt noen av de utprøvde agntypene kan løse problemet med innblanding av undermåls hyse i linefisket på Øst-Finnmark konkluderer denne studien entydig med at dette ikke er tilfellet. Med den størrelsesfordelingen man hadde i områdene der forsøkene ble gjort vil en uansett ha for høy innblanding av undermålsfisk til å kunne drive denne type fiskeri. 

Dersom en stiller spørsmål om hvorvidt det er forskjeller i seleksjonsegenskapene til de ulike agntypene er resultatet derimot mer spennende. Det  ble påvist forskjell mellom agnene i både størrelsessammensetning og fangsteffektivitet, og det er mulig at disse egenskapene kunne hatt stor betydning for muligheten til å drive et forsvarlig fiskeri dersom fangstsammensetningen i utgangspunktet hadde ligget nærmere lovlig innblanding, og man ser allerede forskjeller på lønnsomhet mellom agnene som er interessante.

Dersom en skal satse på å videreutvikle agn med sikte på seleksjon vil det etter være aktuelt å gjøre en mer omfattende utprøving av ulike agn etter samme modell som denne, men da over flere geografiske områder til ulike tider på året. Dersom en da også finner tydelige mønster på selektive egenskaper vil neste skritt være å finne ut mer spesifikt hvilke egenskaper hos agnet (kjemisk sammensetning, konsistens, visuell  stimuli) som forårsaker dette og så forsøke å rendyrke disse egenskapene.
Tidligere forskning viser at typen agn en bruker påvirker art og størrelsessammensetning på lina. Forskning gjort på Havforskningsinstituttet på 1990-tallet viser for eksempel at produsert agn basert på sild gav en hysefangst på 158 % i forhold til akkar, mens fangsten av torsk ble redusert til 18 %. Uttesting av Norbait på Georges Bank i 2007 viste at forholdet torsk : hyse var 0,38 med dette agnet mens det var 1,06 med sild. Det har også vært gjennomført tester som viser at typen og størrelsen på agnet påvirker størrelsessammensetningen på linefangstene.
 
Våren 2009 ble det gjort forsøk i regi av Nofima Marked (Tromsø) der de blant annet testet et islandsk poseagn basert på kvernet fisk. Målet her var å finne ut hvorvidt dette agnet viste samme eller forbedret effektivitet sammenlignet med naturlig agn. Resultatene her var positive for hyse. Forsøkene viste også tendenser til økt størrelsessammensetning på fangsten, men siden designet var å teste lønnsomhet ble det ikke gjort systematiske lengdemålinger som bekrefter dette, kun gjennomsnittsvekt på fangst.
 
Nofima Marked har ”markedsbaserte høstningsstrategier” som et av sine forskningsområder. Dette omhandler både førstehåndsmarkedet og forutsetninger for nedstrøms verdiskaping. Oppstrøms vil variasjon i fangstrater, pris- og kostnadsvariasjon og fiskernes fangststrategi påvirke økonomiske resultat i fangstleddet. En rekke faktorer har betydning nedstrøms. Fiskens kvalitet, mengder og kontinuitet i leveransene vil spille inn.

I de siste årene har deler av hysekvoten blitt stående igjen i havet til tross for fritt fiske i kystgruppen. Et annet problem er innslaget av små og undermåls hyse, spesielt på feltene i Øst-Finnmark. Nest etter trål, er line det redskapet står for størst hyselandinger. Størst økning har autoline, mens kystline stagnerer. Linefanget hyse fra kystflåten landes fersk og har høy kvalitet. Fangstene landes dessuten med stor kontinuitet og er meget godt egnet for fersk filtet. Tiltak som øker fangstene av hyse for kystlineflåten vil øke flåtens totale fangstinntekter og vil dessuten kunne ha en positiv effekt for fiskeindustrien.

Våren 2008 var forskere fra Nofima Marked på studietur på Island for å sammenligne norsk og islandsk linefiske. Her ble det gjennomført et besøk hos bedriften Bernskan Ehf, som produserer strukturert agn til lineflåten. Produsenten hevdet at dette agnet gav betydelig høyere fangstrater av hyse, og at det dessuten selekterte mot større hyse. Dersom påstandene skulle vise seg å være holdbare ville introduksjon av et slik agn kunne påvirke fartøyøkonomien positivt og bidra til at større deler av hysekvoten blir tatt på måter som bidrar til verdiskaping nedstrøms. Dette var motivasjonen til at det ble tatt initiativ til prøve ut agnet i norsk kystlinefiske. Det vil også kunne bidra til å redusere problemet med undermåls hyse på enkelte felt.

Størrelsessammensetningen av fangsten har en økonomisk betydning da fangstverdien øker med størrelsen på fangsten. Enda mer interessant kan det være i tilfeller der innblanding av undermåls fisk hindrer linefiskeriet i sin helhet. Dette har spesielt vært et problem i fisket med fløytline (line som er festet i fartøyet og ikke på havbunnen) etter hyse på Finnmarkskysten i de senere årene.
Å finne ut om det er forskjeller av betydning (signifikante) på seleksjon mellom tradisjonelle agn og poseagn, og i tilfelle dokumentere omfanget på en måte som gir grunnlag for anbefalinger til både næringsutøvere og forvaltning.
For fiskerne vil det helt klart øke lønnsomheten dersom gjennomsnittsstørrelsen på fisken øker. Størrelsesseleksjon vil også være særdeles viktig i fiskerier der innblanding av undermåls fisk gjør det vanskelig å holde seg innenfor lovlig innblanding. Dette vil spesielt være tilfelle i fløytlinefisket som i de senere år har vært vanskelig å gjennomføre i store deler av de tradisjonelle fiskefeltene grunnet innblanding av hyse under minstemålet. For landindustrien vil lønnsomheten øke dersom størrelsen tillater produksjon av loins og filet.

I dette prosjektet legges det opp til å gjennomføre systematiske registreringer av ulike agn, inkludert poseagnet, i fløytlinefisket på våren/sommeren 2009. Effektene med hensyn til seleksjon mot større fisk (hyse) skal undersøkes i samarbeid med lokale fiskere. Dette vil man gjøre ved å egne annenhver stamp med makrell og poseagn i en setting daglig, og gjøre lengdemålinger av all fangsten for å sammenlikne.

En satser på fem stamper av hvert agn per sjøvær (tur) og 30 stamper av hvert agn totalt, altså seks sjøvær med fløytline. Testene med fløytline vil foregå i juli 2009. Dette er av hensyn til den perioden dette fiskeriet vanligvis foregår. På bakgrunn av innspill fra villfiskforum, legges det også opp til å vurdere et annet kommersielt agn i prosjektet (f.eks. sauri). Aktiviteter og budsjett er noe justert, som følge av dette.

Datainnsamlingen blir utført av to representanter fra Norges fiskerihøgskole som deltar på toktene. All fangst av fisk vil bli registrert og all hyse vil bli lengdemålt etter standard metodikk. Forsøkene vil etter planen vare i en periode på 14 dager. Området rundt Øst-Finnmark anses å være det mest hensiktsmessige området. Man vil knytte til oss ett eller to fartøyer med erfaring fra de aktuelle fiskeriene.

Prosjektet vil munne ut i en sluttrapport med resultater og anbefalinger, en populærvitenskapelig artikkel og eventuelle konferansebidrag. Resultatene fra prosjektet vil også bli formidlet på hjemmesidene til Norges fiskerihøgskole/Universitetet i Tromsø og Nofima. Rapporteringen skal gjøres offentlig tilgjengelig og kan danne grunnlag for nærmere dialoger med næringsutøverne.
keyboard_arrow_up