Hvordan påvirker valutaendringer prestasjon og konkurranseposisjon i norsk sjømatnæring i perioden 2016–2019?

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Sjømatnæringen i Norge eksporterer det meste av sin produksjon til utlandet, og det meste av oppgjøret mottas i utenlandsk valuta. Dermed får kronekursen stor betydning for næringens inntjening og lønnsomhet. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere betydningen av enkeltvalutaer. For å utforske dette nærmere har Nofima utviklet et sett med eksportvektede valutakursindekser for ulike produkter av sjømat. Disse kan si noe om effekten av valutaendringer når man hensyntar at ulike produkter har ulike eksportmønstre og betjener ulike markeder. I tillegg er det utviklet en modell som estimerer hva disse produktspesifikke valutaeffektene innebærer i kroner og øre for eksportinntektene.

De fire viktigste handelsvalutaene innen norsk sjømateksport er euro, US dollar, britiske pund og japanske yen. Til tross for tiltagende vekst i norsk økonomi, så har kronekursen fortsatt å holde seg svak de senere årene. Som mulige forklaringsfaktorer pekes det blant annet på urolige internasjonale markeder, hvor investorer plasserer pengene sine i mer sikre havner som amerikanske dollar og styrer unna volatile, små valutaer som den norske kronen. I tillegg har en lavere oljepris hatt mye å si for kronekursen. Mer langsiktig har det blitt pekt på en generell nedgang i hvor attraktivt det ansees å investere i Norge. Dette forklares med den forespeilede utfasingen av oljeproduksjon, og en “grønn bølge” i finansmarkedene som gjør at investorer unngår olje- og gassrelaterte investeringer.

I denne rapporten har man satt søkelys på perioden fra 2016 til og med 2019. Etter noen måneder med kronestyrking gjennom 2016 og 2017, så snudde trenden og fra februar 2017 til desember 2019 steg prisen på 1 euro fra 8,9 NOK til 10,0 NOK, en økning på 12 %. Samtidig steg prisen på 1 dollar fra et bunnpunkt i september 2017 på 7,8 NOK til 9,0 NOK i desember 2019, en økning på 15 %.

Prisen på utenlandsk valuta vil direkte påvirke både sjømatnæringens inntekter og kostnader. Med en eksportandel på cirka 95 % av produksjonen, så er spesielt effekten på inntektssiden stor for bunnlinjen til mange av aktørene. Samtidig vil det være en viss kostnadseffekt, og da med motsatt fortegn der eksempelvis høyere eksportpriser som følge av en svakere krone parallelt medfører høyere pris på importerte innsatsfaktorer. Et eksempel er fôrkostnadene i laksesektoren, der valuta er en av mange faktorer som driver prisutviklingen (Iversen et al., 2019). I denne rapporten vil man hovedsakelig se nærmere på valutaens betydning for inntektssiden i dette regnestykket.

Hvordan kronekursen ender opp med å påvirke eksportinntektene for de ulike sektorene, artene og produktene i sjømatnæringen avhenger mye av to faktorer:
1. Hvordan svingningene i valutakursene gjennom året sammenfaller med sesongmønsteret i eksporten. (For eksempel: ble det meste solgt på våren når kronen var svak, eller på høsten når kronen var sterk?).
2. Hvor eksponert det enkelte produktet er mot de ulike valutaene. (For eksempel: kronen faller i verdi mot dollar, men styrker seg mot euro. Et gitt produkt selges hovedsakelig til EU-markedet, så selger merker kun effekten av en sterkere krone på sine inntekter).


Pelagisk
Innen pelagisk sektor er dollar den mest brukte handelsvalutaen, etterfulgt av japanske yen og euro. Denne sammensetningen gjør at indeksen for pelagisk sektor skiller seg noe fra de andre to sektorindeksene. Blant annet opplevde ikke pelagisk sektor en like sterk styrking av kronekursen som især deler av hvitfisksektoren gjorde gjennom 2016. Til gjengjeld opplevde sektoren en kronestyrking også gjennom 2017, samtidig som hvitfisk og havbruk allerede hadde snudd trenden. Pelagisk sektor så også en brattere kronesvekkelse gjennom 2018 og 2019 enn de andre to sektorene når dollar og yen igjen begynte å stige i pris. For pelagisk sektor ga kronekursen en positiv valutaeffekt tilsvarende 67 %, eller to tredjedeler, av veksten i eksportinntektene fra 2015 til 2019. På produktnivå er det især to produktkategorier som har bidratt til denne høye andelen: fryst makrell og filetprodukter av sild. For fryst hel makrell har stigende priser ute i markedene blitt motvirket av en kraftig volumnedgang. Dette har gitt en underliggende nedgang i eksportverdien og medfører at hele verdiøkningen i norske kroner kan tilskrives en svakere krone. Det samme gjelder cirka 90 % av verdiveksten for filetprodukter av sild. For to andre store produktkategorier innen pelagisk sektor, filetprodukter av makrell og fryst hel sild, spilte kronekursen en noe mindre rolle. For begge kan cirka 20 % av verdiøkningen i perioden tilskrives kronesvekkelse.

Havbruk
Innenfor havbruk er valutaeksponeringen jevnere spredt over de fire store handelsvalutaene enn innen hvitfisk og pelagisk, men med en naturlig overvekt i euro og dollar også her. Indeksen for havbrukssektoren så en styrking av kronen på 8 % fra januar 2016 til februar 2017, før den så en gradvis kronesvekkelse derfra og ut 2019 på 11 %. Kronekursen bidro med 21 %, eller en femtedel, av veksten i eksportinntektene for havbruk fra 2015 til 2019. På produktnivå finner vi tilsvarende for både fersk hel, fersk filet og fryst filet av laks, en valutaeffekt på cirka en femtedel av eksportinntektsveksten. Unntaket er fryst hel laks, hvor kronekursen har stått for cirka 70 % av veksten.

Internasjonale valutaforhold
Internasjonale valutaforhold påvirker konkurranseposisjonen til norske sjømateksportører relativt til produsenter i andre deler av verden. Det er sett på utviklingen i de hjemlige valutaene til Chile, Island og Storbritannia. Chile og Storbritannia produserer laks, mens Island eksporterer store volum hvitfisk. Målt ved en handelsvektet kursindeks styrket chilenske pesos seg med 13 % fra inngangen av 2016 til begynnelsen av 2018, mens den så svekket seg med 14 % til desember 2019. Samtidig har den hatt en noe flatere utvikling i vekslingsforholdet mot norske kroner, som skyldes at disse to valutaene har hatt en veldig lik utvikling over perioden. I den siste perioden svekket den seg med 11 % mot norske kroner, og hele 27 % mot dollar. Mye av verdifallet kom helt på tampen av 2019, en periode preget av interne uroligheter i Chile. Lave renter og (både intern og global) usikkerhet er faktorer som bidrar til å holde pesoen nede.

Islandske kroner svekket seg med 13 % mot norske kroner og 18 % målt ved en handelsvektet valutakursindeks fra juni 2017 til desember 2019. Islands økonomi hadde en formidabel vekst fra rundt inngangen til 2010-tallet, noe som også har dratt opp verdien på landets valuta. Denne veksten har dempet seg noe den siste tiden, med en tilhørende svekkelse av kroneverdien.

Det britiske pundet svekket seg kraftig gjennom 2016 i forbindelse med Storbritannias folkeavstemming om utmelding fra EU. Fra januar til oktober styrket kronen seg med 21 % mot den britiske valutaen. Per desember 2019 var pundet 6 % svakere mot norske kroner enn ved inngangen av 2016. Isolert sett har utviklingen de siste årene vært til fordel for britiske lakseeksportører sin internasjonale konkurransekraft, også relativt til norske.

Koronasituasjonen
I mars 2020 gjorde koronaviruset for alvor sitt inntog i Europa og Norge. For å møte viruset reagerte mange lands myndigheter med omfattende smitteverntiltak. For sjømatnæringen medførte nedstengningen både logistikk- og markedsproblemer, med økte transportkostnader, redusert tilgang på flyfrakt, fallende markedspriser og et brått bortfall av HoReCa-markedet. Mange aktører måtte tilpasse produktsortimentet som følge av endringer i forbruksmønsteret når konsumentene brått gikk fra å spise på restaurant til å selv tilberede sjømaten hjemme. Den kraftige kronesvekkelsen som medfulgte den nye situasjonen ga derfor en kortsiktig, men kjærkommen, demping av inntektsnedgang og økte kostnader forbundet med den spesielle situasjonen.

Selv om kronekollapsen kom i mars, så var kronen historisk svak også i månedene før dette. Målt ved sjømatkursindeksen var kronen 3 % svakere i januar 2020 enn ett år tidligere. I april var dette steget til 18 %. I januar–mars var eksportverdien for sjømat høyere enn i 2019, mens den i april var noe lavere. Beregninger viser at uten en svakere krone så ville eksportverdien gått noe ned også i mars sammenlignet med året før. For de første fire månedene av 2020 økte eksportverdien med 6 % fra 2019. Uten kronesvekkelse ville verdien falt med 4 %. Det ble i perioden eksportert sjømat for 36,7 milliarder kroner, og en svakere krone bidro med 3,5 milliarder kroner.

For både hvitfisk og havbruk økte eksportverdien med 4 % i første tertial 2020. Justert for valutaeffekten var det en underliggende nedgang hos begge på 6 %. Pelagisk sektor hadde en sterkere underliggende utvikling. God volumvekst på godt betalte produkter som fryst makrell og fryst sildefilet ga en økning i eksportverdien på 34 % i første tertial. Justert for valutaeffekten, så hadde sektoren en fortsatt god underliggende vekst, på 21 %.

Sjømatprodukter som ville klart seg bra selv uten valutahjelp inkluderer fryst makrell, fryst sildefilet, klippfisk av torsk og av sei, og fryst laksefilet. Disse hadde en underliggende vekst i priser og volum. For fersk torsk falt eksporten mye i mars/april. Sammenlignet med 2019 var kiloprisen opp 10 % i mars og 2 % i april. Justert for valutaeffekten var det et underliggende fall i prisen på henholdsvis 6 % og 13 %. I mars var lakseprisen 8 % under 2019-prisene, mens den for april var 16 % under. Uten dempingen fra kronekursen ville denne nedgangen vært på henholdsvis 21 % og 29 %. Eksportverdien for fersk laks var tilnærmet den samme for perioden januar–april i 2019 og 2020. Justert for valutaeffekten var det en underliggende verdinedgang i 2020 på 8 %.

Kronekursen har spilt en viktig rolle i å opprettholde inntjeningen på flere produkter, med en dempende effekt på omsetningsproblemer og prisnedgang i mange sentrale markeder i en kritisk periode. Samtidig viser april- og mai-tallene at sjømatnæringens eksportinntekter er fallende også med dagens kronekurs, og med utsikter for redusert kjøpekraft fremover i mange viktige markeder så er det fare for en fortsatt nedgang. Etter sjokket i mars så har kronen hentet seg noe inn igjen. Skulle den styrke seg videre så vil dette legge ytterligere press på næringens marginer fremover. På kort sikt vil det især skape vanskeligheter for bedrifter som sitter på store varelager av fisk kjøpt inn på prisnivåene før pandemiens inntog.