Til innholdet

Regelverksforenkling havbruk: Innspillkonferanse

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Arealforvaltning anbefales å prioriteres på kort sikt. Årsaken er at det nye produksjonsregimet trer i kraft i oktober 2017. Dette vil endre forvaltningen hvor man ser på status på produksjonsområdene i forhold til miljøtilstand på indikatoren lus, som vil være vekstregulerende i hvert av de 13 produksjonsområdene.

Kommunene har gjennom tilrettelegging for lokaliteter en nøkkelrolle for videre vekst i næringen, og arealforvaltning og vekst bør sees i sammenheng. Kommunenes rolle er i første rekke relatert til deres hovedrolle for etablering av kystsoneplaner, men også som mottaker av søknader om lokalitet – videresendt fra fylkeskommunen. De siste årene har bruk av interkommunal kystsoneplanlegging vært økende, men også disse er tidkrevende og kompliserte prosesser.

Nytt regime for regulering av produksjonsvekst trer i kraft fra oktober 2017. 7. juli 2017 ble det sendt ut pressemelding om fastsatte endringer i regelverket som skal implementere det nye systemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Med erfaringer fra lokalitetstildelingsprosesser (kompleksitet og tidsbruk) vil det være påtrengende for aktører som ønsker å søke lokaliteter i andre tilgrensende produksjonsområder at prosessen er rask og har en viss forutsigbarhet. Dette medfører en interaksjon på flere nivåer (kommune, fylkeskommune og sektormyndigheter) som må fungere optimalt og kanskje forenkles.

Områdesamarbeid er viktig både internt i havbruksnæringen og mellom andre brukere av sjøareal. Sameksistens er et mål for de fleste brukere, men er i mange tilfeller også en kime til konflikt når det gjelder prioritering av sjøareal og brukerinteresser. Utvikling av metoder og tiltak for kunnskapsdeling og samhandling mellom kystnæringer og bruk, som kan gi samfunnsøkonomisk gevinst og utvikling av samarbeidsklynger lokalt, regionalt og nasjonalt er viktig.

Rundebordkonferansen har gitt mer tydelige signaler om hva FHF bør prioritere innenfor området regelverksforbedring/ -forenkling, på kort og lang sikt. Følgende tre områder er prioritert, og det etableres FoU-aktivitet på områdene i løpet av inneværende og kommende år:
1. Arealforvaltning
2. Produksjonsregulering
3. Områdesamarbeid
 
FHF velger å konkurranseutsette temaene/FoU-oppgavene før valg av leverandør(er) gjøres. Dette skjer høsten 2017.
Prosjektet “Effekter av rettslig rammeverk i havbruksnæringen: Regelverksforenkling” (“Regelverksprosjektet”) (FHF-900902) hadde som mål å undersøke hvordan faglig kunnskap og politiske målsettinger har lagt grunnlag for beslutning om, utforming av og praktisering av dagens regelverk. Hva fungerte godt og mindre godt, og hvordan kunne det eksisterende forvaltningssystemet forbedres, forenkles og effektiviseres? 
 
En videreføring basert på funn i “Regelverksprosjektet” etterspørres av næring og forvaltning. En innspillkonferanse med inviterte bedrifter og organisasjoner er således nyttig for å fokusere på de aller viktigste områdene og utfordringene i samspillet som utforming, forvaltning, praktisering og etterlevelse av regelverk er for havbruksnæringens rammebetingelser.
Å diskutere og fremme innspill til videre forskning på regelverk og rammebetingelser basert på funn i “Regelverksprosjektet”.
Forskningsbasert kunnskap kan bidra til å løse problemstillinger og derigjennom bidra til økt nytte for havbruksnæringen.

Nytteverdiene av arbeidet vil være flere. De viktigste momentene vil være å prioritere forskningsoppgaver og fremme kunnskapsgrunnlag relatert til hvordan havbruksnæringens rammeverk setter betingelser for vekst og utvikling:
• lokalt
• regionalt
• nasjonalt

Resultater fra denne forskningen har stor nytteverdi i næringens arbeid med å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, f.eks. knyttet til:
• kystsoneplanprosesser
• lokalitetsallokering
• utredninger (NOU)
Regelverket gir føringer for organiseringen og oppbyggingen av forvaltningen, ved at regelverket inneholder bestemmelser som delegerer myndighet og fordeler ansvar. Samtidig er også regelverket et produkt av forvaltningsorganiseringen. Det kan derfor være mangelfullt å studere regelverket isolert, uten å se på forvaltningsorganiseringen også. Tidligere studier har analysert hvordan regelverket fungerer på et slikt overordnet nivå, og har i liten grad fokusert på detaljer i regelverket på paragrafnivå.

Tema for diskusjon og prioritering i foreliggende arbeid vil være:
• Funn og erfaringer fra “Regelverksprosjektet” med vekt på anbefalinger kort oppsummert (se brosjyre fra FHF-prosjekt 900902)
• Fortsatte utfordringer for havbruksnæringen – regelverk og forvaltning
• Diskusjon og valg av tema som bør videreføres

Innspillkonferansen planlegges gjennomført våren 2017.
Det utarbeides et konferanseprogram, presentasjoner samt en sluttrapport med innspill/resultater fra konferansen. Rapporten skal gi oversikt over prioriterte problemstillinger (de viktigste i prioritert rekkefølge, på kort og lang sikt).
keyboard_arrow_up