Prosjektnummer
901349
Kommersielt fôr til fangstbasert akvakultur: Uttesting av tørrfôr, fôringsstrategi og egnet teknologi
Prosjektet har gitt et stort bidrag til muligheten for å levendelagre villfanget torsk gjennom å ha utviklet et fôr som aksepteres av torsk og bidrar til vekst og fiskevelferd
• Man har lykkes med å utvikle og tilpasse et egnet tørrfôr til villfanget torsk med god smakelighet som genererer en historisk høy tørrfôrtilvenning på 90–97%.
• Det er dokumentert vellykkede fôringsstrategier for å få villfanget torsk til å akseptere og vokse godt på et kommersielt tørrfôr med gunstig tilvekstmønster, høyt slakteutbytte og god slaktekvalitet.
• Omdanning av tørrfôr til mykfôr med høyt vanninnhold var viktig, og ble utført med et egnet system for tilsetning av vann under vakuum som er kommersielt tilgjengelig.
• Oppnådd fôrfaktor anses som lovende.
• Det er dokumentert vellykkede fôringsstrategier for å få villfanget torsk til å akseptere og vokse godt på et kommersielt tørrfôr med gunstig tilvekstmønster, høyt slakteutbytte og god slaktekvalitet.
• Omdanning av tørrfôr til mykfôr med høyt vanninnhold var viktig, og ble utført med et egnet system for tilsetning av vann under vakuum som er kommersielt tilgjengelig.
• Oppnådd fôrfaktor anses som lovende.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Villfanget levendelagret torsk skal tilbys mat etter maksimalt 4 uker. Tradisjonelt er hovedsakelig frossen lodde eller sild brukt som fôr. Dette er mat som villfanget torsk i stor grad aksepterer, men både tilgang, kvalitet og pris på lodde og sild varierer. I tillegg er logistikk med lagring og fôring ressurskrevende.
For at levendelagring og oppfôring av villfanget torsk skal utvikle seg videre er det nødvendig med et formulert fôr som er tilgjengelig uavhengig av sesong, og som har forutsigbar og god kvalitet. Det har i tidligere forsøk vært en utfordring å få torsken til å spise tørrfôr etter at den er fanget. I samarbeid med fôrprodusent og næringsaktører har man lykkes med å utvikle et smakelig tørrfôr som villfanget torsk er villig til å spise og som den vokser godt på. For å få torsken til å akseptere fôret, er tørrfôret tilsatt vann med vanntilsetningsteknologi som omdanner tørrfôret til mykfôr før utfôring. Vanntilsetningssystemet er kommersielt tilgjengelig. Det er dokumentert vellykkede fôringsstrategier der 90–97 % av villfanget torsk i gjentatte feltforsøk har akseptert fôret og hatt god tilvekst.
Video
Kommersielt fôr til fangsbasert akvakultur for torsk: https://youtu.be/EQ_egH-m8Hs
Fôringsstrategier for torsk i fangstbasert akvakultur: https://youtu.be/CHyfAKq0DJQ
Gjennom prosjektet er det utviklet et formulert fôr som villfanget torsk er villig til å spise, og som gir et høyt slakteutbytte og god kvalitet. Et slikt fôr som er tilgjengelig uavhengig av sesong vil være et viktig bidrag for å øke lønnsomheten ved levendelagring og oppfôring av villfanget torsk.
-
Biomar Norge. Mai 2019.
-
Faktaark: Kommersielt fôr til villfanget torsk i fangstbasert akvakultur
Biomar. 2018.
-
Kyst og Fjord, side 4 og 5. Mai 2017, uke 20. Av Liv-Karin Edvardsen.
-
Sluttrapport: Kommersielt fôr til villfanget torsk i fangstbasert akvakultur
Fiskeriparken Egga Utvikling AS. April 2019. Av Beate Solvoll (Fiskeriparken Egga Utvikling) og Kristian Sørebø (BioMar AS).
En av flaskehalsene for å kunne videreutvikle langtidslagring av villfanget torsk har vist seg å være fôr. I dag tilbys ofte torsken sildeavskjær eller lodde. Villfanget torsk aksepterer denne maten, men det er utfordringer med tilgang, kvalitet og pris på lodde og sild. I tillegg er logistikk med lagring og fôring utfordrende. Det er gjort flere forsøk på utvikling av et kommersielt fôr, uten å lykkes i stor nok grad.
Forprosjektet “Fôr til torsk i fangstbasert akvakultur (FBA) – Kunnskapsstatus, arbeidsseminar og anbefalinger: Forprosjekt” ble gjennomført høsten 2016 (FHF-901247). Kunnskapsinnsamling ble levert av Nofima, der tilgjengelig litteratur ble samlet inn og presentert på eget arbeidsmøte i Tromsø. Hovedvekt av anbefalinger fra næringsaktørene for videre satsing på utvikling av fôr til villfanget torsk er behovet for et kommersielt tørrfôr med dets fordeler for lagringsstabilitet og transport. Den viktigste utfordringen vil da være å utvikle et fôr som villfanget torsk aksepterer som mat og er villig til å spise.
ToBø Fisk AS, Sjøfisk AS og Biomar AS har etter arbeidsmøtet gått sammen og etablert et samarbeid der de ønsker å se på løsninger for å lykkes med å få torsken til å spise tørrfôr i stor nok grad. De tre bedriftene ønsker å se videre på mulighetene for å utvikle et kommersielt tilpasset tørrfôr med tilpassing av nødvendige fôringsstrategier for langtidslagret torsk. Prosjektet har knyttet til seg en teknologileverandør som har utviklet teknologi for vann- og attraktanttilsetting (smakstilsetter) under trykk på merdkanten.
Forprosjektet “Fôr til torsk i fangstbasert akvakultur (FBA) – Kunnskapsstatus, arbeidsseminar og anbefalinger: Forprosjekt” ble gjennomført høsten 2016 (FHF-901247). Kunnskapsinnsamling ble levert av Nofima, der tilgjengelig litteratur ble samlet inn og presentert på eget arbeidsmøte i Tromsø. Hovedvekt av anbefalinger fra næringsaktørene for videre satsing på utvikling av fôr til villfanget torsk er behovet for et kommersielt tørrfôr med dets fordeler for lagringsstabilitet og transport. Den viktigste utfordringen vil da være å utvikle et fôr som villfanget torsk aksepterer som mat og er villig til å spise.
ToBø Fisk AS, Sjøfisk AS og Biomar AS har etter arbeidsmøtet gått sammen og etablert et samarbeid der de ønsker å se på løsninger for å lykkes med å få torsken til å spise tørrfôr i stor nok grad. De tre bedriftene ønsker å se videre på mulighetene for å utvikle et kommersielt tilpasset tørrfôr med tilpassing av nødvendige fôringsstrategier for langtidslagret torsk. Prosjektet har knyttet til seg en teknologileverandør som har utviklet teknologi for vann- og attraktanttilsetting (smakstilsetter) under trykk på merdkanten.
Å utvikle egnet fôr og fôringsstrategi (metode) som gjør at villfanget torsk spiser tørrfôr. Bedriftene ønsker å teste ut spesialdesignet tørrfôr tilpasset villfanget torsk. Det skal testes ut ulike fôringsstrategier der man bruker tørrfôr med tilsetting av vann og attraktanter på lokalitet.
Delmål
• Å utvikle og tilpasse et egnet tørrfôr til villfanget torsk.
• Å utprøve og vurdere forskjellige fôringsstrategier for villfanget torsk.
• Å teste egnet teknologi for tilsetting av vann og attraktant.
• Å vurdere hvilken attraktant som er best egnet for tilsetting med vann på lokalitet og som gir best appetitt hos torsken.
• Å studere fôropptak og tilvekst.
• Å analysere produksjonskostnader/lønnsomhet.
• Å studere om det er noen forskjeller på fôring av skrei fanget i Lofoten/Vesterålen under skreifisket og torsk fanget i Finnmark på våren.
Delmål
• Å utvikle og tilpasse et egnet tørrfôr til villfanget torsk.
• Å utprøve og vurdere forskjellige fôringsstrategier for villfanget torsk.
• Å teste egnet teknologi for tilsetting av vann og attraktant.
• Å vurdere hvilken attraktant som er best egnet for tilsetting med vann på lokalitet og som gir best appetitt hos torsken.
• Å studere fôropptak og tilvekst.
• Å analysere produksjonskostnader/lønnsomhet.
• Å studere om det er noen forskjeller på fôring av skrei fanget i Lofoten/Vesterålen under skreifisket og torsk fanget i Finnmark på våren.
Prosjektet har som mål å utvikle og prøve ut et kommersielt tørrfôr for langtidslagret villfanget torsk ved hjelp av egnet teknologi og fôringsstrategi. Lykkes man med dette, vil hvitfiskbedriftene i langt større grad kunne benytte seg av levendelagret torskeråstoff i sin produksjon. Økt kvantum torsk i merd vil bety forlenget sesong og at bedriftene dermed vil være leveringsdyktige på torsk langt utover ordinær sesong, noe som styrker bedriftenes betjening av markedet, konkurransedyktighet og verdiskapingspotensial.
Med torsk i merd vil flere hvitfiskbedrifter kunne utjevne råstofftilgangen, utnytte prisoppgang i markedet mot slutten av året og ivareta en høy kvalitet på bedriftens produkter. For bedriftene vil dette kunne gi flere helårige arbeidsplasser, økt utnyttelse av maskiner og utstyr utenfor sesong samt i stor grad bidra til bedret lønnsomhet for den enkelte bedrift.
Med torsk i merd vil flere hvitfiskbedrifter kunne utjevne råstofftilgangen, utnytte prisoppgang i markedet mot slutten av året og ivareta en høy kvalitet på bedriftens produkter. For bedriftene vil dette kunne gi flere helårige arbeidsplasser, økt utnyttelse av maskiner og utstyr utenfor sesong samt i stor grad bidra til bedret lønnsomhet for den enkelte bedrift.
Prosjektet er planlagt gjennomført over to sesonger. Fôringsforsøkene vil skje på levendelagringslokalitetene til ToBø Fisk AS i Havøysund og Sjøfisk AS på Bjarkøy, og er tenkt å strekke seg over 24 uker hver sesong. Begge levendelagringsaktørene har lang erfaring med lagring og fôring av villfanget torsk. Biomar AS deltar som partner i prosjektet og har ansvaret for fôrutviklingen. I prosjektet vil både Biomars FoU-avdeling, fabrikk og produktteknisk avdeling bidra.
Arbeidspakke 1: Utvikle egnet tørrfôr
Ansvarlig: Biomar
1. Utvikle og teste ut tørrfôr til levendelagret torsk.
2. Sikre og dokumentere tørrfôrets evne til vannopptak, samtidig som fôret beholder ønskede fysiske egenskaper etter vanntilsetting.
3. Designe et fôr som sikrer både vedlikehold og tilvekst hos villfanget torsk.
Biomar vil utvikle, produsere og teste ut et spesialtilpasset tørrfôr til villfanget torsk. Tørrfôret skal ha en svært stor evne til vannopptak og være tilpasset villfanget torsk sine høye krav til smakelighet, konsistens og innhold.
Arbeidspakke 1: Utvikle egnet tørrfôr
Ansvarlig: Biomar
1. Utvikle og teste ut tørrfôr til levendelagret torsk.
2. Sikre og dokumentere tørrfôrets evne til vannopptak, samtidig som fôret beholder ønskede fysiske egenskaper etter vanntilsetting.
3. Designe et fôr som sikrer både vedlikehold og tilvekst hos villfanget torsk.
Biomar vil utvikle, produsere og teste ut et spesialtilpasset tørrfôr til villfanget torsk. Tørrfôret skal ha en svært stor evne til vannopptak og være tilpasset villfanget torsk sine høye krav til smakelighet, konsistens og innhold.
Arbeidspakke 2: Utvikling av fôringsstrategier og fôringsforsøk
Ansvarlige: ToBø Fisk AS, Sjøfisk AS og Fiskeriparken
1. Utvikle, teste ut og dokumentere fôringsstrategier for tilvenning og langtidsfôring av torsk til tørrfôr (lengde 24 uker).
2. Tilpasse/teste ut vanntilsettingsteknologi på lokalitet.
3. Vurdere og teste attraktanttilsetting på lokalitet for ytterligere smakelighet og økt fôrinntak.
Ansvarlige: ToBø Fisk AS, Sjøfisk AS og Fiskeriparken
1. Utvikle, teste ut og dokumentere fôringsstrategier for tilvenning og langtidsfôring av torsk til tørrfôr (lengde 24 uker).
2. Tilpasse/teste ut vanntilsettingsteknologi på lokalitet.
3. Vurdere og teste attraktanttilsetting på lokalitet for ytterligere smakelighet og økt fôrinntak.
Teknologileverandøren Seafarm Solutions har ved hjelp av vakuumteknologi etablert et system som blir skreddersydd og tilpasset lokalitetene. Det spesialtilpassede våtfôringssystemet i umiddelbar nærhet til forsøksmerdene vil gi mulighet til å tilpasse innhold av vann og ønsket attraktant. Ved hjelp av vanntilsettingsteknologi og smakstilsetter til tørrfôret på lokaliteten, vil prosjektets arbeidspakker utvikle og dokumentere effektive fôringsstrategier for villfanget torsk.
En person ved hvert anlegg vil være ansvarlig for bedriftens registrering og kontroll av data.
Forsøkspopulasjonene vil størrelsessorteres og være representative for de ulike lokalitetenes geografiske tilhørighet. Hos ToBø vil villfanget Finnmarkstorsk settes i merd etter påske, mens ved Sjøfisks anlegg settes skrei i merd under vinterfisket i Lofoten/Vesterålen. Oppstart av fôrforsøk er planlagt til mai 2017, og vil strekke seg til slutten av oktober/begynnelsen av november. Dette for å sikre at resultatene av prosjektet vil kunne ha en reell sesongforlengende effekt. Data registrert ved bedrift kvalitetssikres og analyseres for vurdering av blant annet fôr, effekt av vanntilsetting og attraktant, tilvekst og fôringsstrategi.
Når fôringsforsøk for 2017 er gjennomført, og resultatene analysert og vurdert, vil fôringsforsøk for sesongen 2018 planlegges med bakgrunn i de erfaringer og tilpasninger som vil være nødvendig etter første år.
En person ved hvert anlegg vil være ansvarlig for bedriftens registrering og kontroll av data.
Forsøkspopulasjonene vil størrelsessorteres og være representative for de ulike lokalitetenes geografiske tilhørighet. Hos ToBø vil villfanget Finnmarkstorsk settes i merd etter påske, mens ved Sjøfisks anlegg settes skrei i merd under vinterfisket i Lofoten/Vesterålen. Oppstart av fôrforsøk er planlagt til mai 2017, og vil strekke seg til slutten av oktober/begynnelsen av november. Dette for å sikre at resultatene av prosjektet vil kunne ha en reell sesongforlengende effekt. Data registrert ved bedrift kvalitetssikres og analyseres for vurdering av blant annet fôr, effekt av vanntilsetting og attraktant, tilvekst og fôringsstrategi.
Når fôringsforsøk for 2017 er gjennomført, og resultatene analysert og vurdert, vil fôringsforsøk for sesongen 2018 planlegges med bakgrunn i de erfaringer og tilpasninger som vil være nødvendig etter første år.
Resultater fra prosjektet vil presenteres på FHF-samlinger, andre relevante fora og samlinger i torskeklyngen Arena Innovasjon Torskefisk (AIT). Det kan for eksempel være partnerskapssamling og prosjektgruppemøter/fagdager i AIT. Status og resultater i prosjektet vil bli formidlet i AITs nyhetsbrev, publisert på AITs Facebookside og nettside codcluster.no.
Resultatene vil også formidles i BioMar på global basis gjennom intern nettportal, intern opplæring av markedsavdelingen gjennom BioMar-skolen og formidling av resultater til kunder og andre næringsaktører. Formidling av resultater vil også skje på nasjonal fagkonferanse, eventuelt internasjonal fagkonferanse.
Resultatene vil også formidles i BioMar på global basis gjennom intern nettportal, intern opplæring av markedsavdelingen gjennom BioMar-skolen og formidling av resultater til kunder og andre næringsaktører. Formidling av resultater vil også skje på nasjonal fagkonferanse, eventuelt internasjonal fagkonferanse.
Populærvitenskapelig formidling vil publiseres i fiskeri- og havbrukspresse ved oppstart og avslutting av prosjektet, og på faktaark og presentasjon med video fra forsøkene ved avslutting av prosjektet.
Det vil sannsynlig også være aktuelt å presentere innholdet og resultater for norske fiskerimyndigheter.
-
Sluttrapport: Kommersielt fôr til villfanget torsk i fangstbasert akvakultur
Fiskeriparken Egga Utvikling AS. April 2019. Av Beate Solvoll (Fiskeriparken Egga Utvikling) og Kristian Sørebø (BioMar AS).