Til innholdet

Dokumentasjon av sosial bærekraft i norsk fangstbasert fiskerinæring (SocSus)

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Norsk sjømatindustri leverer sjømat til 145 markeder over hele verden og er verdens nest største sjømateksportør. Flåte og produksjonsanlegg er blant de mest moderne i verden. Bransjen sysselsetter mer enn 11 000 fiskere på over 6 000 fartøyer og ca. 9 000 produksjonsarbeidere i 226 fabrikker. Dette inkluderer ikke tall fra havbruksnæringen eller ringvirkninger. Fiskeri er spesielt viktig for bosetningen i distriktet langs kysten.

I internasjonale fiskeri er det stadig mer oppmerksomhet rundt slaveri, barnearbeid og misbruk av arbeidstakere. Det er også økt oppmerksomhet på lønns- og arbeidsvilkår for arbeidskraften i hele den internasjonale verdikjeden for sjømat. Den tydelige sårbarheten for ansatte både i landindustri og til sjøs fremhever behovet for åpenhet. Prosjektet gir en objektiv og åpen dokumentasjon av sosial bærekraft i norsk flåte og landindustri.

Norge har lover og forskrifter som dekker nært alle sosiale bærekraftspørsmål som er nevnt i internasjonale avtaler. Norge er preget av høy sysselsetting, relativt lave lønnsforskjeller, relativt høy organisasjonsgrad, samarbeid mellom partene i arbeidslivet og en velutviklet velferdsstat. Arbeidsrett og sikkerhet er regulert av en rekke lover og forskrifter; Skipssikkerhetsloven, Skipsarbeidsloven og en fullstendig implementering av ILO 188 er de viktigste for flåte og fiskere. Arbeidsmiljøloven regulerer sikkerheten, rettigheter, forpliktelser og betingelsene i landindustrien, i tillegg til at denne også omfattes av en utvidet kollektiv avtale som sikrer minimumslønn. Utover dette er mange arbeidstakere i tillegg omfattet av kollektive avtaler (både på sjø og land) og med fagforeningsrepresentanter på arbeidsplassen.

Økt vektlegging på helse og sikkerhet i hele industrien har redusert antall ulykker og arbeidsskader betydelig siden 1990-tallet. På sjø og ved kai utfører Kystvakten og Sjøfartsdirektoratet annonserte og uanmeldte risikobaserte inspeksjoner på fartøy av alle størrelser med hensyn til sikkerhet, arbeidsforhold. Sistnevnte skal også kontrollere for brudd på menneskerettigheter. Alle norske fiskefartøyer som er lengre enn 15 meter, er forpliktet til å ha aktivt sporings- og overvåkingsutstyr (AIS). Dette gjelder også alle mindre fartøy som deltar i fisket etter kongekrabbe, utover dette er AIS også ofte benyttet av andre mindre fartøy av sikkerhetshensyn. International Safety Management System (ISM) er et lovpålagt sikkerhetsstyringssystem som per i dag gjelder for fartøy over 500 bruttotonn (BT), fartøy under 500 BT må også ha på plass et sikkerhetsstyringssystem, men dette må ikke være etter ISM-normen. Arbeidstilsynet og A-krimsentrene gjennomfører også risikobaserte og tilfeldige kontroller for å kontrollere sikkerhet, arbeidsforhold og menneskerettigheter i industrianleggene på land. På land har man også et lovpålagt system hvor verneombud valgt blant de ansatte skal delta aktivt i bedriftens HMS-arbeid.

I et internasjonalt perspektiv er det særlig forhold rundt slaveri og barnearbeid som er viktig å belyse ytterligere. Det er ingen indikasjoner på at det eksisterer slaveri eller tvangsarbeid i norsk fiskerinæring. Avhengig av hvilken definisjon man benytter kan barnearbeid være omdiskutert og vil derfor adresseres særskilt. I noen tilfeller er eldre barn i arbeid på norske fartøy og i industrien. Ifølge lovverket må man, for å jobbe ombord på et skip, være minst 16 år. Som en del av utdanning (U) er alderen 14 år. Videre må det gis spesiell oppmerksomhet når det gjelder helse, utvikling, miljø og skolegang til arbeidstakere under 18 år. Unntak fra 16-årsgrensen kan også gjøres ved ungdommer som arbeider sammen med foreldre (FD) eller med foreldres samtykke (FS) i den mindre flåten, som for eksempel ved fiske av ungdomskvoten. Yngre barn kan delta i kulturarbeid (K), som kutte av torsketunger, så lenge det er frivillig og ikke skader deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Det at eldre barn får delta i fiskerinæringen gjennom blant annet tilbud om ungdomskvoteordning og tungeskjæring sees på som en fin måte å drive rekruttering, ivareta tradisjoner og kystkultur på, samtidig som man gir barna en sjanse til å tjene og forvalte egne penger. I den vestlige verden i dag er utfordringene heller at eldre barn og ungdom får for lite ansvar og skjermes for mye. Slikt arbeid sees derfor på som et gode og en unik mulighet for ungene, ikke en utfordring.

Resultatene viser at Norge har forskrifter og systemer som dekker hele spekteret av sosiale bærekraft-problemer nevnt i internasjonale avtaler, og i tilfelle overtredelser er kontrollsystemet og sanksjonene på plass. Både Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet har implementert et system som gjør at de kontrollerer bedrifter og fartøy som er definert som risikobedrifter oftere enn andre. Risikosystemet er basert både på varsler, tidligere kontroller og alder på fartøy. Antallet og lokalisering av bedrifter og antallet fartøy med uforutsigbarhet for hvor de går i havn, gjør at dette er en meget hensiktsmessig måte å benytte ressursene på. Prosjektet har vist at det er noen utfordrende områder, men myndighetene og fagforeningene jobber kontinuerlig med forbedringer. Generelt kan risikoen for brudd på lover og regler som ivaretar sosial bærekraft betraktes som lav. Utenlandsk arbeidskraft har imidlertid et noe høyere risikopotensial enn andre, både i flåten og i landindustrien. Resultatene viser videre at det synes å være et ytterligere forbedringspotensiale rundt både dialog mellom instansene, ansvarsavklaring for hvem som skal kontrollere hva og hvor, og kompetanseoppbygging hos kontrollører. Det kan synes å være en utfordring at kontrollinstansene ikke får tilstrekkelig økt bevilgning til å innfri de økte krav og forpliktelser som kommer med blant annet implementering av ILO 188.
​Selv om norsk lovgivning i feltet som berører sosial bærekraft er relativt streng i internasjonal sammenheng, er det behov for dokumentasjon overfor kundene om hvordan systemet virker, og ikke minst, vise at det virker, for å sikre markedsadgang også i fremtiden. Dette prosjektet har resultert i en rapport og en kortversjon i form av et to-siders dokument som ser nærmere på de temaene kundene er opptatt av, i tillegg til å omfatte de fleste forhold som eksisterende standarder for sosial bærekraft inneholder.

Dokumentasjonen kan være et viktig ledd i markedsarbeidet til spesielt eksportbedrifter som møter, eller vil komme til å møte, kravene til sosial bærekraft. Den kan brukes på flere måter. For de kundene som ikke krever en tredjeparts godkjenning, vil dokumentasjonen kunne brukes slik det er. Den vil også kunne brukes som et grunnlag for å lage en norsk standard akseptert av kundene. For det tredje kan dokumentasjonen brukes som grunnlag for diskusjon med eksisterende og planlagte internasjonale standarder og/eller sertifiseringsordninger. I enkelte markeder vil slik dokumentasjon kunne gi konkurransefordeler.
De siste 20 årene har det kommet stadig flere initiativer for sertifisering knyttet til miljømessig bærekraft. Kundene, først og fremst supermarkedene, har i senere år begynt å etterspørre dokumentasjon også av sosial bærekraft. En viktig del av bakgrunnen for diskusjonen omkring sosial bærekraft innenfor fiskerinæringen er saker om utnyttelse av arbeidere, som grove tilfeller av slaveri, drap og misbruk av fiskere i Sørøst-Asia (International Labour Organization, 2013). I Europa har det vært eksempler på dårlig sikkerhet i den britiske flåten, samt utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft i irsk og skotsk fiskeri. Også land som Russland, New Zealand, Tyrkia, og Vest-Afrika har vært nevnt i denne sammenheng (International Labour Organization, 2013). Her hjemme har det vært eksempler på underbetaling av østeuropeisk arbeidskraft. Arbeidstilsynet har for eksempel hatt 394 tilsyn i fiskeindustrien siden 2014. 85 av tilsynene var knyttet til sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet. 64 av disse førte til 199 reaksjoner (Fiskeribladet 28.08.2017).

Nofima og Fafo fullførte et prosjekt i mai 2017 der målet var å etablere et kunnskapsgrunnlag for sertifiseringsordninger for fangstbasert fiskerinæring. Det ble gjort en gjennomgang av eksisterende standarder med sosial bærekraft, en kartlegging av kundekrav til sosial bærekraft og en kartlegging av lov- og regelverk som omhandler sosial bærekraft. Prosjektet resulterte i en anbefaling som Norges Fiskarlag ga full tilslutning til. Også representanter fra landindustrien ser behovet for dokumentasjon som anbefalt.

Anbefalingen var:
“Det anbefales sterkt at det norske miljøet kommer sammen for å meisle ut forslag til et dokument som viser hvordan sosial bærekraft ivaretas i hele verdikjeden i Norge. De internasjonale standardene for sosial bærekraft er foreløpig bare i støpeskjeen, og ved å være tidlig ute kan man sette agendaen og ha innflytelse på sluttresultatet. I en norsk sammenheng vil det være naturlig å samle arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, næringsorganisasjoner, båteiere og representanter for myndighetene til å utføre dette. Målet må være å lage en “norsk standard” som kan dokumentere sosial bærekraft, og dermed “godkjennes” i markedet. Forslaget kan presenteres og diskuteres internasjonalt for eksempel på North Atlantic Seafood Forum i 2018, hvor mange internasjonale kunder vil være tilstede. Det å bruke nasjonalt lovverk som bakgrunn gjør at man kan vise til sanksjonsmulighetene som finnes ved lovbrudd. Dette mangler de frivillige standardene.
 
En annen måte å bruke et slikt dokument om sosial bærekraft på er å påvirke de eksisterende standardene i den utviklingen de er inne i. Både RFS og MSC er i prosess for å utvikle sosiale bærekraftstandarder. MSC har invitert til en åpen konsultasjonsprosess, mens RFS har en internasjonal arbeidsgruppe som jobber med dette. Der er Norges Fiskarlag representert per i dag.”

Anbefalingen er bakgrunnen for dette prosjektet.
Å utarbeide et dokument som viser hvordan sosial bærekraft blir ivaretatt i norsk fangstbasert fiskerinæring, og som dekker kundenes behov for dokumentasjon.
Selv om norsk lovgivning i feltet som berører sosial bærekraft er relativt streng i internasjonal sammenheng, er det behov for dokumentasjon overfor kundene om hvordan systemet virker, og ikke minst, vise at det virker, for å sikre markedsadgang også i fremtiden. Dette prosjektet vil resultere i et dokument som hele næringen/verdikjeden vil stå bak, og som fokuserer på de temaene som kundene er opptatt av, i tillegg til å omfatte de fleste forhold som eksisterende standarder for sosial bærekraft inneholder. Dokumentet vil være et viktig ledd i markedsarbeidet til spesielt eksportbedrifter som møter og vil komme til å møte kravene til sosial bærekraft, dokumentet kan også sikre markedsadgang på markeder som er spesielt opptatt av sosial bærekraft.

Dokumentet vil kunne brukes på flere måter. For de kundene som ikke krever en tredjeparts godkjenning, vil dokumentet kunne brukes slik den er. Dokumentet vil også kunne brukes som et grunnlag for å lage en norsk standard akseptert av kundene. For det tredje kan dokumentet brukes som grunnlag for diskusjon med eksisterende og planlagte internasjonale standarder. I enkelte markeder vil et slikt dokument kunne gi konkurransefordeler.
 
Prosjektet vil være nyttig både for norske eksportører, men også fangstleddet. De eksisterende sertifiseringsordninger omfatter ofte fangstleddet, mens det er eksportører som møter kravene. De eksisterende sertifiseringsordningene, som RFS, er basert på dokumentasjon på enkeltfartøy og/eller skipper. Et dokument som kan vise hvordan sosial bærekraft ivaretas i hele næringen vil kunne redusere behovet for eksterne sertifiseringer.
Prosjektet bygger på det avsluttede prosjektet “Krav til sosial bærekraft i norsk fangstbasert fiskerinæring” (FHF-901323). Prosjektet vil omfatte den fangstbaserte delen av norsk fiskerinæring, altså fangst og landindustri. Havbruk er utelatt i dette prosjektet. 
 
Prosjektet skal gjennomføres gjennom 8 aktiviteter:
 
Aktivitet 1: Kartlegging av hendelser
Fafo, Nofima
I denne aktiviteten vil hendelser og pålegg som er registrert både i landindustrien men også på flåtesiden kartlegges. Man vil bruke kilder som Arbeidstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Sjømannsforbundet, NNN osv. for bredest mulig å avdekke brudd på regelverk som kommer under sosial bærekraft. Dette vil i praksis være brudd på arbeidsmiljøloven, menneskerettsloven, skipsarbeidsloven, skipssikkerhetsloven, og avtaler om lønn/andre godtgjørelser. Også forhold som kommer under ratifiserte internasjonale lover kommer inn her.
  
Aktivitet 2: Kartlegging av kundekrav
Nofima, University of Stirling
Dette arbeidet er en fortsettelse fra prosjektet “Krav til sosial bærekraft i norsk fangstbasert fiskerinæring”. I denne fasen vil det bli foretatt ytterligere intervjuer av sentrale kunder i Storbritannia. Det er særlig kundene i Storbritannia som er opptatt av sosial bærekraft og har uttrykt klarest mål for anskaffelser som også er sosialt bærekraftige. Intervjuene vil bli foretatt i forbindelse med SEAFISH Seafood Common Ethics Language Group som har et møte i januar 2018. I tillegg vil man ha oppfølgingsmøter med kontakter skaffet på møtet, og andre kunder av norsk fiskerinæring i løpet av første kvartal 2018. Disse kundemøtene vil gi viktige innspill til første arbeidsmøte med norske aktører på hva som er tilstrekkelig ifølge kundene. Målet er å avdekke hvilke forhold kundene synes er viktige når det gjelder sosial bærekraft, om de ønsker sertifisering eller tredjeparts godkjenning. Resultatene vil også gå videre inn i opprettelsen av dokumentet. Data vil bli samlet i samarbeid med University of Stirling.

Aktivitet 3: Arbeidsmøte 1
Nofima, Fafo

Prosjektet “Krav til sosial bærekraft i norsk fangstbasert fiskerinæring” resulterte i en direkte anbefaling om å samle sammen representanter fra hele den fangstbaserte fiskerinæringen for å meisle ut forslag til et dokument som viser hvordan sosial bærekraft ivaretas i hele verdikjeden i Norge. Det vil være naturlig å invitere arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, næringsorganisasjoner, båteiere og representanter for kontrollmyndighetene. På arbeidsmøtet skal resultater fra aktivitetene 1 og 2 presenteres. Omfanget og formen av dokumentet skal diskuteres, blant annet hvilke områder som skal dekkes av et dokument og hvilke kriterier som skal danne grunnlaget for dokumentet, for eksempel utgangspunkt i temaene fra SA8000, Responsible Fishing Scheme, eller ISO26000.
 
Aktivitet 4: Risikoanalyse
Nofima, Fafo
Det vil gjennomføres en kvalitativ risikoanalyse som bakgrunn for dokumentet som utarbeides i aktivitet 5. Risikoanalysen vil identifisere og beskrive hva som kan gå galt, hvor sannsynlig er det at det går galt, hvem vil være årsak og skadelidende, hvis det skjer hvem og hvordan skal det rettes opp og til slutt hvordan det vil sanksjoneres. Analysen vil planlegges før aktivitet 1–3, justeres og gjennomføres parallelt med de andre aktivitetene.
 
Aktivitet 5: Skrive dokument
Nofima, Fafo
Målet er å lage et dokument som vil dokumentere sosial bærekraft i norsk fiskerinæring. Dokumentet skal ha legitimitet hos både norske næringsaktører og organisasjoner, og det skal aksepteres i markedet. Det å bruke nasjonalt lovverk som bakgrunn gjør at man kan vise til sanksjonsmulighetene som finnes ved lovbrudd. Dette mangler de frivillige standardene. Under denne aktiviteten skal resultater fra Aktivitetene 1–4 samles og analyseres. Resultatet skal være et utkast til et dokument på sosial bærekraft som skal presenteres på Arbeidsmøte 2.
 
Aktivitet 6: Arbeidsmøte 2
Nofima, Fafo
Samle sammen sentrale representanter fra næringen, helst de samme som i Arbeidsmøt 1. Dokumentet skal presenteres og diskuteres. Også “eierskapet” til og vedlikeholdet av et slikt dokument bør diskuteres i Arbeidsmøte 2. Arbeidsmøte 2 er viktig for å sørge for støtte og legitimering av dokumentet i alle ledd av verdikjeden hos norsk næring før det går ut til kundene. Et justert dokument skal oversettes og sendes til et bredere utvalg av kunder i prioriterte markeder – (bestemmes på Arbeidsmøte 2). Se Aktivitet 8. Kartlegging av muligheter for videre drift vil også være et naturlig diskusjonstema på Arbeidsmøte 2. Det er viktig å sikre at dokumentet blir oppdatert når det skjer endringer i regel- og lovverket, eller håndheving av det.
 
Aktivitet 7: Oversetting av dokumentet til utvalgte språk
Denne tjenesten vil bli kjøpt av profesjonelle oversettere. Det vil avklares hvor mange språk man ønsker å oversette til.
 
Aktivitet 8: Kvalitetssikring hos kunder
Nofima, University of Stirling

Utvalgte kunder og nøkkelpersoner identifisert av referansegruppa vil få tilsendt dokumentet sammen med et spørreskjema der de blir bedt om å kommentere innholdet av dokumentet. Kundene vil også bli kontaktet direkte for å få kommentarer på hvordan kontrollrutinene bør være.
Resultatene fra prosjektet vil bli kommunisert i de to arbeidsmøtene underveis. De vil også formidles i aktuelle bransjetidsskrifter, og i et vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering. Resultatene skal også presenteres på fagkonferanser der det er mulig, og det planlegges ellers en aktiv formidling gjennom instituttenes hjemmesider, kronikker ol. under prosjektperioden. Det vil også publiseres en åpen sluttrapport med resultatene.
keyboard_arrow_up