Til innholdet

Norwegian Responsible Fisheries Management – utvikling av norsk standard for bærekraftig fiskeri

I dag er det en erkjennelse at for å oppnå markedsadgang til våre viktigste markeder for sjømat er sertifisering av bærekraftige fiskerier nødvendig. Marine Stewardship Council (MSC) er i dag den dominerende og nærmest enerådende tilbyder av tredjepartssertifisering, med de fordeler og utfordringer dette medfører. Et monopol er sjeldent gunstig for kunden og flere har uttrykt bekymring over mangelen på konkurranse. Alaska og Island var tidlig ute med å etablere egne programmer for å dokumentere sin bærekraft gjennom en alternativ “Responsible Fisheries Mangement” (RFM)-standard.

Islands RFM ble i 2014 beskrevet som en ordning som har flere fordeler, blant annet lave driftskostnader, nasjonal kontroll og mulighet til å differensiere basert på opprinnelse (Nøstvold et al, 2014). Hovedutfordringene var at de er for små og dermed for lite konkurransedyktige. I dag er det et initiativ på bordet hvor Island og Alaska ønsker å stå sammen for å fremme RFM som et konkurransedyktig alternativ. Felles for disse ordningene er at standardene er i samsvar med de minste materielle kravene i FAOs retningslinjer for miljømerking (FAO Ecolabelling Guidelines). I tillegg inkluderes ulike paragrafer i FAOs Code of Conduct for Responsible Fisheries (CCRF), men på litt ulike måter. Alaska sin standard er noe mer omfattende med tanke på retningslinjene i CCRF, mens Island har inkludert krav som er mer spesifikke for deres fiskeriforvaltningspraksis.

I den mest hektiske perioden rundt 2010 ble det opprettet mange standarder for sertifisering av miljømessig bærekraft for sjømat. Det oppsto dermed også tvil om hvilken standard som var best. GSSI – Global Seafood Sustainability Initiative ble opprettet som et godkjenningsverktøy for å sikre at man kunne stole på bærekraftstandardene brukt for å fronte sjømat. GSSI består i dag av over 90 interessenter i flere industrier. GSSI oppgir at de sammenstiller det globale arbeidet og ressurser brukt for å bedre bærekraften i verdens sjømatproduksjon. Å bli GSSI-godkjent er en sterk internasjonal annerkjennelse av at bærekraftstandarden og programmet rundt er godt nok. Både Alaska og Island sine standarder er godkjent av GSSI.

De eksisterende RFM-ordningene har nå invitert Norge med i samarbeidet. Et slikt samarbeid vil også bidra til at RFM-ordningene kan oppnå en kritisk masse, og bli en solid aktør i markedet, ettersom de RFM-sertifiserte fiskeriene da vil utgjøre et svært stort volum. Dermed åpnes det opp for en rekke nye muligheter innenfor både markedsarbeid og kostnadsbesparelser, og som et alternativ til MSC. Skal Norge inkluderes i dette initiativet må en norsk RFM-standard på plass. Forutsetningene som tidligere lå til grunn for en ren MSC-satsning, dvs. markedsposisjon, forhold til beslutningspåvirkere og den status fiskeri har i offentlig og nasjonal debatt (Kvalvik et al 2014), er muligens endret og dermed også forventninger til hvordan en sertifisering skal fungere og tjene norsk næring.

Prosjektet er i tråd med FHF sin handlingsplan som har markedsadgang som et av de prioriterte forskningstema blant tverrgående satsingsområder, deriblant nye krav fra markedene. Dagens situasjon med MSC som monopolist skaper utfordringer, og et FAO-basert stabilt RFM-samarbeid med Island og Alaska kan styrke norsk posisjon.
1. Å utvikle fase 1 av en norsk Responsible Fisheries Mangement (RFM)-standard. Standarden skal være i tråd med FAOs retningslinjer for miljømerking (FAO Ecolabelling Guidelines) og relevante paragrafer i FAOs Code of Conduct for Responsible Fisheries. Standarden skal så langt det er mulig være i tråd med kjernestrukturen og de vanligste kravene som deles mellom standardene på Island og i Alaska. Standarden skal oppfylle de obligatoriske kravene til GSSI sitt referanseverktøy slik at den kan godkjennes i fremtiden.
2. Å lage en anbefaling for hvordan standarden skal videreutvikles til å bli et fullstendig, akkreditert og GSSI godkjent program.
Å etablere et fullstendig program for en akkreditert og GSSI-godkjent RFM-standard er et omfattende arbeid. Dette prosjektet vil sørge for at kjernestrukturen i standarden er tilrettelagt for både et framtidig samarbeid med Island og Alaska, en eventuell Chain of Custody (verdikjede) sertifiseringsordning, GSSI-godkjenning og dermed også en internasjonalt anerkjent bærekraftsertifisering.

Arbeidet i seg selv, og ikke minst en endelig standard, vil ha flere fordeler for norsk næring:
• RFM-sertifisering er enestående i sin tilpasning til internasjonale FAO-standarder.
• RFM-sertifisering gir motvekt til den stadige endringen i MSC sin standard, som igjen fører til økte krav mot norsk næring. RFM har som mål å være en stabil standard som gir forutsigbare krav, drift og kostnader.
• RFM vil gi et praktisk, rimelig og stabilt sertifiseringsprogram som møter markedets behov for tredjeparts sertifisering og fungerer som en validering av bærekraftig forvaltning.
• RFM kan, med små tilpasninger, tilby en rimelig mulighet for å sertifisere mindre bestander med for eksempel begrenset bakgrunnsdokumentasjon og bestandsestimering.
• RFM-sertifisering gir mulighet til å innarbeide et norsk særegent budskap.
• Hvis MSC-sertifiseringen svikter, finnes det et bærekraftig og sterkt alternativ.
Prosjektet er en naturlig oppfølging av prosjektene “Etterspørselsforhold knyttet til bærekraft og miljø” (FHF-900273), “Marketing and value added effects for whitefish and pelagic industries of different eco-labelling schemes” (FHF-900546), “Krav til sosial bærekraft i Norsk fangstbasert fiskerinæring” (FHF-901323) og “Dokumentasjon av sosial bærekraft i norsk fangstbasert fiskerinæring” (FHF-901429), alle ledet av Nofima.

Prosjektet vil etablere en norsk RFM-standard som, så langt som mulig og hensiktsmessig er kompatibel med Island og Alaska sine RFM-standarder i tillegg til MSC-standarden. Prosjektstart er planlagt i oktober 2019, og avslutning desember 2020: Prosjektet skal gjennomføres gjennom 3 aktiviteter:

Aktivitet 1: Teknisk utarbeiding av en RFM-sertifiseringsstandard for norske fiskerier
Arbeidet i Aktivitet 1 deles inn i 4 steg:
• Utvikle et utkast for standard basert på informasjon og krav i den tekniske RFM-standarden fra Island og Alaska, FAO CCRF, FAO Ecolabelling guide og GSSI-krav del C.
• Sette sammen grunnleggende kvalitetsprosedyrer for standard og et RFM-program (som også sammenstilles med GSSI-krav).
• Videreutvikle standarden og distribuere den for å få tilbakemelding og til revisjon.
• Pilottest av fiskeri: risikovurdering opp mot standardiserte sjekklister.

Aktivitet 2: Anbefaling til drift av sertifiseringsprogrammet/-ordningen
I tillegg til å utvikle selve standarden må det legges en plan for drift og ledelse av programmet. Viktige faktorer her er blant annet å bestemme hvem som skal eie og drifte ordningen, om det skal være flere partnere med i ordningen, hvem som skal ha tilsyn med ordningen, om det skal publiseres en offentlig arbeidsplan, geografisk utbredelse, hvilke fiskerier som kan sertifiseres gjennom ordningen og hvordan ordningen kan finansieres.

Aktivitet 3: Prosjektledelse
En viktig oppgave i aktivitet 3 er opprettelse og drift av teknisk komite, tilsynskomite og referansegruppe. Komiteene er fundamentale for utviklingen av standarden samt opprettelsen og videre drift. Kontakten mellom komiteene og Global Trust Certification Ltd – SAI Global er viktige oppgaver i prosjektet.

Prosjektgruppen er sammensatt av to forskere fra Nofima og et team fra Global Trust Certification Ltd – SAI Global. Sistnevnte har arbeidet i 10 år med utvikling av FAO-baserte RFM-standarder og programmer. Blant annet har de vært viktige i prosessen med etablering av RFM både på Island, i Alaska og i Louisiana. Selskapet vil ha ansvar for å gjennomføre den tekniske delen av standarden. Det er også sikret samarbeid med representanter fra drift av Islands og Alaska sine RFM. Dette vil gagne prosjektet ettersom man får direkte tilgang til de kriterier deres standarder er bygget på og vil kunne diskutere erfaringer fra drift av programmet i ettertid. Nofima har ansvar for kontakten med Alaska og Island, publisering, drift av referansegruppe og komiteer, og generell prosjektledelse.

Prosjektet vil ha to hovedleveranse:
• Ett dokument som vil være det tekniske innholdet i en norsk RFM standard.
• En plan for et fullstendig RFM-program inkludert anbefalt ordning for drift og finansiering. 
Ettersom dette prosjektet primært skal utvikle en teknisk sertifiseringsstandard og en anbefaling av framtidig drift av programmet, vil kommunikasjonen vektlegge populærvitenskapelig formidling ovenfor norsk fiskerinæring, interesseorganisasjoner og internasjonale kunder/nøkkelpersoner. Det er planlagt to populærvitenskapelig artikler og en presentasjon for industrifora.
keyboard_arrow_up