Til innholdet

Prosjektnummer

901764

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901764
Status: Pågår
Startdato: 01.06.2022
Sluttdato: 15.06.2023

Konsekvenser ved bortfall av MSC-sertifikater

I løpet av de tre siste årene har andelen Marine Stewardship Council (MSC)-sertifisert fisk fra norske fiskerier gått fra knapt 90 % til omtrent 40 %. Den store nedgangen skyldes suspensjonen av MSC-sertifikat for makrell i 2019, etterfulgt av NVG-sild og kolmule i 2020 – alle med bakgrunn i manglende kyststatsavtaler med kvotefordelingsmekanismer. I tillegg utløp MSC-sertifikatene for torsk og hyse fanget innenfor 12 nautiske mil i 2021 på grunn av den svake tilstanden til kysttorsken og en mangelfull gjenoppbyggingsplan. Som påpekt i utlysningen er mangelfull MSC-sertifisering for flere av de viktigste norske fiskeriene høyst uønsket. Samtidig gir bortfall av MSC-sertifikater en unik mulighet til å studere konsekvensene av slik sertifisering. Det er derfor ønskelig at dette prosjektet studerer konsekvensene av bortfallet av MSC for både pelagisk fisk (norsk vårgytende sild (NVG-sild)) og hvitfisk (torsk og hyse).

Prosjektet skal også ta i betraktning det avvikende og unormale markeds- og prisbildet i Europa våren 2022 på grunn av situasjonen i Ukraina og Russland. En vurdering av alternativer til MSC som diskutert i flere tidligere FHF prosjekter som Etterspørselsforhold knyttet til bærekraft og miljø(FHF-900273), “Marketing and value added effects for whitefish and pelagic industries of different ecolabeling schemes” (FHF-900546) og Norwegian Responsible Fisheries Management – utvikling av norsk standard for bærekraftig fiskeri” (FHF-901577), der sistnevnte har lagt grunnlaget for en ny norsk bærekraftstandard, vil også inngå i arbeidet som foreslåes.
Hovedmål
Å kartlegge konsekvenser av manglende MSC-sertifisering for NVG-sild, torsk og hyse. 

Delmål
For torsk og hyse vil følgende spørsmål søkes besvart:
1) Leder bortfall av MSC-sertifikat for torsk og hyse fanget innenfor 12-mila til lavere eksportpriser for denne fisken sammenlignet med torsk og hyse fanget utenfor 12-mila?
2) Er det prisforskjell for ulike produkter med og uten MSC til ulike markeder – og endres varestrømmer/produktporteføljer?
3) I hvilken grad holder fiskemottak fisk med og uten MSC-sertifikat adskilt i produksjonen?
4) Leder bortfall av MSC-sertifikat for torsk og hyse fanget innenfor 12-mila til lavere priser til fisker sammenlignet med fisk fanget utenfor 12-mila?
5) Og, påvirkes i så tilfelle fangstatferden til kystfiskere med mulighet til å fiske utenfor 12-mila?

For NVG-sild belyses følgende spørsmål:
6) Leder bortfall av MSC-sertifikat for NVG-sild til lavere eksportpriser for denne fisken sammenlignet med annen norsk og utenlands sild?
7) Endres markedsandeler i viktige eksportmarkeder og produktsammensetning? 
Prosjektet vil gi informasjon om konsekvensene av bortfall av MSC-sertifikater for tre sentrale artene i sjømatnæringen. Det forventes at resultatene vil gi næringsnyttig kunnskap om hvordan bortfallet for disse (og andre arter som makrell og kolmule som også har mistet sin sertifisering) påvirker næringen og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke eventuelle negative konsekvenser. For alle artene vil prosjektets fokus på å undersøke variasjon i etterspørsel og prispremier mellom produktformer og markeder gi viktig kunnskap som kan benyttes til strategisk planlegging av produksjon og valg av markeder for produkter med og uten MSC. Fokus på faktorer som bidrar til at prispremier ikke flyttes oppover i verdikjeden vil gi kunnskap som kan være med på å øke inntektene i både produksjon og fiske. Resultatene vil også gi innblikk i om MSC-sertifisering har vært en lønnsom investering for norsk fiskerinæring.
Prosjektet er organisert i to arbeidspakker (AP-er). AP1 setter søkelys på torsk og hyse og AP2 fokuserer på NVG-sild. De to arbeidspakkene vil bli gjennomført på følgende måte:
1) presentere og diskutere problemstillinger, forskningsutfordringer, metodevalg og databehov for referansegruppen på et oppstartsmøte (sept. 2022)
2) innhente og tilrettelegge data
3) gjennomføre analyser
4) presentere foreløpige resultater for referansegruppen
5) skrive vitenskapelig artikler
6) formidle resultater til referansegruppen og næringen ellers

Begge arbeidspakkene vil basere seg på dybdeintervjuer med fiskere, fiskekjøpere og eksportører. I tillegg vil det bli gjennomført varestrømsanalyser basert på førstehåndsdata for torsk og hyse og ekportdata for NVG-sild. Det vil også bli gjennomført økonometriske analyser på transaksjonsdata fra bedrifter i torskesektoren. Det vil være sentralt og avdekke om MSC sertifisering gir prispremier for alle aktørene i Norge, og om slik sertifisering gir adgang til attraktive markeder.

Hovedleveranser i prosjektet er innsending av tre vitenskapelige artikler, to fra AP1 og en fra AP2. Foreløpige resultater fra disse arbeidene vil bli formidlet underveis i prosjektet gjennom populærvitenskaplige artikler, foredrag, samt videoblogger.

Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg, Nofima som også leder AP1. Øvrige prosjektdeltagere er forsker Øystein Hermansen, Nofima, førsteamanuensis Ingrid Kristine Pettersen (leder AP2) UiT, professor Frank Asche Universitetet i Florida og førsteamanuensis Julia Bronnmann fra Syd-Dansk universitet.
​En viktig form for formidling vil være kontakten med referansegruppen som kan spre informasjon og resultater fra prosjektet gjennom sine organisasjoner og nettverk. Presentasjoner på referansegruppemøter inngår som leveranser og kan legges ut på FHF sine prosjektsider. Resultater vil bli presentert i populærvitenskapelig form i norske fiskeriaviser som Fiskeribladet og Kyst og Fjord, på nettsidene til FHF samt nyhetssaker på Nofima sine nettsider og sosiale medier. 

Prosjektgruppen har betydelig erfaring med å få adgang til å presentere arbeider på næringskonferanser. Aktuelle konferanser “Torskefisk” og “Pelagisk Arena”. Det vil også bli laget to videoblogger fra prosjektet. Disse vil bli formidlet gjennom “Geirs videoblogg om sjømatkvalitet” på forskning.no (https://blogg.forskning.no/geirs-videoblogg-om-sjomatkvalitet), nofima.no og som spres gjennom Nofima sine kanaler på sosiale medier. Videobloggene kan også deles gjennom FHF sine kanaler. Publisering i vitenskapelige journaler og deltagelse på internasjonale fagkonferanser bidrar til kvalitetssikring og kunnskapsspredning til aktuelle forskningsmiljøer.
keyboard_arrow_up