Prosjektnummer
Ringvirknings- og verdiskaping for norsk tørrfisk- og saltfiskindustri
• Tørrfisknæringen sysselsatte indirekte 1459 fiskerårsverk i 2018, mens tilsvarende for saltfisknæringen var på 2771 fiskerårsverk. Begge næringene er viktige for den lokale, kystnære fiskeflåten der de er lokalisert. Tørrfisknæringen er spesielt viktig i de seks Lofotkommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Røst og Værøy, mens saltfisknæringen er viktig blant annet i Nordkapp, Lenvik, Karlsøy, Andøy, Vestvågøy og Øksnes kommune.
• Ved siden av fisken har de to næringene også kjøpt andre varer og tjenester. Disse innkjøpene ga en indirekte verdiskaping hos leverandørindustrien på 1,8 milliarder, og en indirekte sysselsetting på 2150 personer (for tørrfisk- og saltfisknæringen samlet).
• Næringenes direkte betalte selskapsskatt i 2018 var på rundt 35 millioner kr. Inntektskatten fra de direkte ansatte estimeres til rundt 150 millioner kr.
• Skattebetalingene fra de øvrige leddene utover i forsyningskjeden estimeres til 360 millioner kr. Dette gir en samlet direkte og indirekte skatteeffekt på 545 millioner kr.
• Animasjonsfilm om verdiskapning og ringvirkningsanalyser på tørrfisk:
Det ble i 2018 eksportert tørrfisk for 959 millioner kr. Dette ga en samlet direkte verdiskaping i tørrfisknæringen på 425 millioner kr, og en direkte sysselsetting på 400 personer. Samme år ble det eksportert saltfisk for 1,4 milliarder kr, og saltfisknæringen hadde en direkte verdiskaping på 475 millioner kr og en direkte sysselsetting på 650 personer.
I tillegg til den direkte sysselsettingen og verdiskapingen skaper næringene også ringvirkninger gjennom sin aktivitet. Gjennom kjøp av råstoff fra fiskeflåten finner en at tørrfisknæringen sysselsatte 1459 fiskerårsverk i 2018, mens tilsvarende for saltfisknæringen var på 2771 fiskerårsverk. Man ser at begge næringene er viktige for den lokale, kystnære fiskeflåten der de er lokalisert. Tørrfisknæringen er spesielt viktig for fiskerne i de seks Lofotkommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Røst og Værøy, mens saltfisknæringen er viktig blant annet i Nordkapp, Lenvik, Karlsøy, Andøy, Vestvågøy og Øksnes kommune.
Ut fra selskapenes regnskap, finner man at den direkte betalte selskapsskatten i 2018 var på rundt 35 millioner kr. Noe som tilsvarer omtrent 19 % av verdiskapingen. Dette er noe lavere enn det nasjonale gjennomsnittet som er på 37 %. Lønnen som utbetales til de ansatte i næringen blir også beskattet. Et grovt anslag på inntektsskatten er at den er på 25 % av den utbetalte lønnen. Fra regnskapsdatabasen vet man at den samlede lønnen hos tørrfisk- og saltfiskbedriftene er rundt 600 millioner kr. Dette gir en inntektskatt på rundt 150 millioner kr.
For de resterende leddene i ringvirkningsanalysen har en ikke eksplisitte anslag på skattebetalinger. Imidlertid vet en fra andre tilsvarende ringvirkningsanalyser at rundt 20 % av verdiskapingen går til skatt. Hvis dette hadde vært tilfellet for de indirekte effektene i denne analysen hadde man fått et anslag på rundt 360 millioner kr i skattebetalinger for multiplikatoreffektene. Samlet sett gir det dermed et estimat på samlede skattebetalinger på 360 + 150 + 35 = 545 millioner kr.
Dette prosjektet har beskrevet og synliggjort den verdiskapingen og sysselsettingen som skapes i den norske tørrfisk- og saltfiskindustrien. Industriens bidrag til verdiskaping og sysselsetting i det øvrige norske næringslivet (ringvirkninger), er også beregnet.
-
Sluttrapport: Ringvirkninger av norsk tørrfisk- og saltfisknæring – En analyse med data for 2018
Nofima. Rapport 8/2020. 28. februar 2020. Av Roy Robertsen (Nofima), Kine Mari Karlsen (Nofima), Thomas Nyrud (Nofima), Jonas Erraia (Menon Economics AS) og Sveinung Fjose (Menon Economics AS).
-
Nofima. Foredrag på Tørrfiskkonferansen 2019 i Svolvær, 24. mai 2019. Av Røy Robertsen og Thomas Nyrud.
-
Presentasjon: Ringvirkninger av salt- og tørrfiskindustrien
Menon Economics. Foredrag på Tørrfiskkonferansen 2019. Svolvær 24. mai 2019. Av Svein Fjose.
I 2017 var det 18 selskaper i Norge som hadde saltfiskproduksjon som sitt hovedvirke. Disse hadde en samlet omsetning på ca. 1,5 milliarder kr. Hovedtyngden av produksjonen foregår i de tre nordligste fylkene, men det er også noe aktivitet i Møre og Romsdal, hvor det meste går videre inn i klippfiskproduksjon. Totalt 29 selskaper hadde tørrfiskproduksjon som hovedvirke i 2017, men en samlet omsetning på 1,4 milliarder kr. Denne omsetningen var lokalisert i Lofoten og Vesterålen. Aktiviteten har stor betydning for flere lokalsamfunn i regionen, både direkte og gjennom ringvirkningene den gir.
• Å beskrive og synliggjøre den verdiskapingen og sysselsettingen som skapes i den norske saltfisk- og tørrfiskindustrien.
• Å beregne saltfisk- og tørrfiskindustriens bidrag til verdiskaping og sysselsetting i det øvrige norske næringslivet (ringvirkninger).
1. får med seg alle effekter i hele verdikjeden
2. kan geografisk fastsette effektene
Nofima vil derfor Nofima gjennomføre en kombinasjon av detaljkartlegging på førsteleddsnivå samt modellberegning av effekter lengre ned i verdikjeden. I praksis vil dette skje ved at man innhenter detaljerte data hvilke bedrifter tørr- og saltfisknæringen kjøper fra. Fordi teknologien som brukes i de ulike tørr- og saltfiskbedriftene er relativt lik, vil en få svært presise beregninger selv om enkelte bedrifter ikke leverer fullstendige oversikter. I så tilfelle vil det gjøres kvalitative vurderinger basert på de data man får inn. Data om innkjøp i første ledd vil kobles sammen med regnskapsdata for alle bedrifter det kjøpes fra. Gjennom å ha inngått en allianse med Menon, har Nofima tilgang til Menons regnskapsdatabase.
Prosjektorganisering
Nofima er hovedansvarlig for prosjektet og samarbeider med Menon AS, fordi man utfyller hverandre på metodikk. Nofima har kompetanse om bransjen innhenter drifts-, struktur- og bedriftsdata i form av sysselsetting og leverandørinnkjøp. I tillegg har Nofima utviklet en database og presentasjon på nettet som gir dynamisk rapportering, om så på bedriftsnivå på ringvirkningsanalyser.
Menon har bred erfaring med kryssløpsanalyser og har modeller og data som kan beregne totale effekter på verdiskaping og sysselsetting fra ledd 2 til 10 i ringvirkningsanalysen. De vil geografisk fastsette effektene. Denne geografiske fastsettingen er innebygget i modellen ITEM. I modellen spres effektene på fylker etter SSBs varestrøms statistikk, som viser omfang av varestrømmer mellom norske fylker for hver næring.
Når Nofimas metodikk og Menons kryssløpsanalyse kombinerers , presenteres en meget sterk faglig allianse for å en bransjespesifikk ringvirknings- og verdiskapningsanalyse.
Foreslått referansegruppe i prosjektet blir bekreftet ved prosjektstart.
-
Sluttrapport: Ringvirkninger av norsk tørrfisk- og saltfisknæring – En analyse med data for 2018
Nofima. Rapport 8/2020. 28. februar 2020. Av Roy Robertsen (Nofima), Kine Mari Karlsen (Nofima), Thomas Nyrud (Nofima), Jonas Erraia (Menon Economics AS) og Sveinung Fjose (Menon Economics AS).