Prosjektnummer
901661
Seleksjon i reketrål: Overlevelse av reker som selekteres ut i havoverflaten
Dokumentasjon av tiltak som vil øke overlevelse av utselektert reke
• For trålposer med dårlig seleksjon under selve fisket, gikk over halvparten av de utsorterte rekene ut i havoverflaten.
• Ved å montere 15 % nedkortede leistau på en 4-panels sekk med 150 masker i omkrets, reduseres andelen som sorteres ut i overflaten fra 60 % til 7,5 %.
• Laboratorieforsøk viste at reker er tolerante for korttidseksponering for vann med temperatur opptil minst 15 °C (høyeste temperatur testet) og salinitet minst ned til 27 ppt (laveste verdi testet).
• På vårtoktet (april/mai) ble det observert salinitet ned til 20 ppt, og på høsttoktet (august/september) temperaturer opptil 19 °C. Under slike miljøbetingelser overlever rekene kun en kortere eksponeringsperiode (anslagvis <15–20 min) og det må påregnes en viss dødelighet.
• Feltforsøkene viste at henholdsvis 20 og 23 % av rekene hadde synlige skader etter å ha gått igjennom maskene under vår- og høsttoktet.
• Overlevelse på reker etter 48 timers mellomlagring var 15 % lavere for reker mellomlagret i bur oppankret på fiskedypet enn for reker oppbevart i kar på dekk og i laboratoriet.
• Det var ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom reker utsortert i overflaten for henholdsvis korte (1 t) og lange (7 t) hal.
• Det var ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom reker utsortert ved vasking av sekk i kar på dekk og reker som ble utsortert i havoverflaten og samlet opp ved bruk av dekknett med seildukspose rundt sekken.
• Gjennomsnittlig overlevelse for utsorterte reker var ca. 30 % lavere på høsttoktet enn på vårtoktet (75 % versus 50 %).
• Ved å montere 15 % nedkortede leistau på en 4-panels sekk med 150 masker i omkrets, reduseres andelen som sorteres ut i overflaten fra 60 % til 7,5 %.
• Laboratorieforsøk viste at reker er tolerante for korttidseksponering for vann med temperatur opptil minst 15 °C (høyeste temperatur testet) og salinitet minst ned til 27 ppt (laveste verdi testet).
• På vårtoktet (april/mai) ble det observert salinitet ned til 20 ppt, og på høsttoktet (august/september) temperaturer opptil 19 °C. Under slike miljøbetingelser overlever rekene kun en kortere eksponeringsperiode (anslagvis <15–20 min) og det må påregnes en viss dødelighet.
• Feltforsøkene viste at henholdsvis 20 og 23 % av rekene hadde synlige skader etter å ha gått igjennom maskene under vår- og høsttoktet.
• Overlevelse på reker etter 48 timers mellomlagring var 15 % lavere for reker mellomlagret i bur oppankret på fiskedypet enn for reker oppbevart i kar på dekk og i laboratoriet.
• Det var ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom reker utsortert i overflaten for henholdsvis korte (1 t) og lange (7 t) hal.
• Det var ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom reker utsortert ved vasking av sekk i kar på dekk og reker som ble utsortert i havoverflaten og samlet opp ved bruk av dekknett med seildukspose rundt sekken.
• Gjennomsnittlig overlevelse for utsorterte reker var ca. 30 % lavere på høsttoktet enn på vårtoktet (75 % versus 50 %).
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene fra forsøkene tilsier at 30–50 % av rekene som selekteres ut fra en trålpose i overflaten i Skagerrak dør som følge av eksponering for miljøforhold utenfor deres tålegrenser. Seleksjon bør derfor fortrinnsvis skje på fangstdypet under fiske, da dette antas å være den mest skånsomme seleksjonsprosessen og gi best dyrevelferd. De utselekterte individene vil da forbli i sitt vanlige miljø, og de vil unngå eksponering for markante endringer i variabler om trykk, temperatur, salinitet og lys, og mekanisk skade ved at de får lengre opphold i trålposen. De unngår også predatorer på den relativt lange ferden nedover i vannsøylen. Irreversible skader på syn hos sjøkreps (Nephrops norwegicus) er dokumentert etter kort eksponering mot dagslys (Richardson, 1996). På grunn av artenes likhetstrekk er det rimelig å anta at slike øyeskader også kan forekomme hos reke. Tap av syn kan påvirke muligheten å skaffe føde, unnvike predatorer og reproduksjon.
Resultatene fra forsøkene tilsier at 30–50 % av rekene som selekteres ut fra en trålpose i overflaten i Skagerrak dør som følge av eksponering for miljøforhold utenfor deres tålegrenser. Seleksjon bør derfor fortrinnsvis skje på fangstdypet under fiske, da dette antas å være den mest skånsomme seleksjonsprosessen og gi best dyrevelferd. De utselekterte individene vil da forbli i sitt vanlige miljø, og de vil unngå eksponering for markante endringer i variabler om trykk, temperatur, salinitet og lys, og mekanisk skade ved at de får lengre opphold i trålposen. De unngår også predatorer på den relativt lange ferden nedover i vannsøylen. Irreversible skader på syn hos sjøkreps (Nephrops norwegicus) er dokumentert etter kort eksponering mot dagslys (Richardson, 1996). På grunn av artenes likhetstrekk er det rimelig å anta at slike øyeskader også kan forekomme hos reke. Tap av syn kan påvirke muligheten å skaffe føde, unnvike predatorer og reproduksjon.
På grunn av tekniske utfordringer var det ikke mulig å estimere overlevelse for reke som unnslipper på fiskedyp. Man kan likevel anta, spesielt med hensyn til høy dødelighet på grunn av temperatur- og salinitetsforskjeller i de øvre vannmassene, at reke som unnslipper etter kort opphold i trålsekk på fiskedyp har betydelig høyere sjanser for å overleve redskapskontakt enn de som unnslipper i havoverflaten.
De to feltforsøkene ble gjennomført i et fiskeområde som er innenfor grensene til den norske kyststrømmen og til tider på året der det er henholdsvis lav salinitet i overflaten og temperaturen i overflaten når sitt årsmaksimum. Slik sett representerer de de mest ugunstige miljøforholdene for overlevelse av reker utselektert i havoverflaten. Vi antar at den observerte dødeligheten på 30–50 % er en øvre grense, og vil derfor være noe lavere i vinterhalvåret. I årets første kvartal kan vi forvente lavere dødelighet, men det vil være større andel rekeyngel i mange områder og derfor betydelig mengde som går ut i havoverflaten, forutsatt at det brukes konvensjonelle diamantmaskesekker med relativt stor omkrets. Det presiseres derfor at for å maksimere langtidsutbytte fra rekebestanden bør selektive redskaper og/eller seleksjonsinnretninger benyttes i større grad – hele året. Disse vil resultere i større andel småreke som unnslipper på fiskedyp, i sitt naturlige habitat, og vil følgelig ha større mulighet for å overleve.
Næringen kan øke overlevelse hos reke som blir slektert ut i overflaten. Ved å montere 15 % nedkortede leistau på en 4-panels sekk med 150 masker i omkrets, reduseres andelen som sorteres ut i overflaten fra 60 % til 7,5 %. Dette bidrar til et mer bærekraftig fiskeri ved at en unngår utilsiktet neddreping av undermålsreke som da får vokse opp og styrke bestandsgrunnlaget.
-
Presentasjon: Seleksjon i reketrål: Overlevelse av reker som selekteres ut i havoverflaten
Havforskningsinstituttet. Sluttrapport 2023-46. Av Terje Jørgensen og Olafur A. lngolfsson.
-
Sluttrapport: Seleksjon i reketrål: Overlevelse til reker som selekteres ut i overflaten
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr 2023-46. 3. oktober 2023. Av Terje Jørgensen, Olafur Arnar Ingolfsson (HI), Wenche Emblem Larssen (Møreforsking), Neil Anders (HI), Gyda Christophersen (Møreforsking), Liz Beate Kolstad Kvalvik (HI), Anja Monika Landes (Møreforsking), Stian Stiansen, Michael Breen, Jostein Saltskår (HI), Thomas Hagby Dahl (Møreforsking), Sigurd Hannaas og Anders Jelmert (HI).
Ressursforvaltning basert på minstemål og størrelsesselektive redskaper forutsetter at det som selekteres ut er levedyktig. I motsatt fall er det bedre å beholde fangst av yngel til industrielle produkter. Utsortering av reker skjer primært i trålposen der fangsten akkumuleres. Videre kan utsorteringen skje på selve fiskedypet under tråling, på vei opp mens trålen hales eller i overflaten mens trålen tas om bord. Omfanget av utsortering av småreker i overflaten er antatt å kunne være betydelig og skje primært når sekken blir liggende å “vaske” i overflaten.
Størrelsesseleksjonen bør i størst mulig grad skje på fiskedypet nær det naturlige habitatet. Ved utsortering på fiskedypet vil rekene få en kortere oppholdstid i sekken enn når de sorteres ut i overflaten. De fleste som selekteres ut på fiskedypet vil trolig unnslippe før de havner helt bakerst i sekken, hvor de blir presset mot bakre del av posen. Når posen kommer til overflaten, stopper fartøyet opp, og sveiper og trålbelg blir tatt inn. Akkumulert fangst utsettes da for mer mekanisk omrøring i posen grunnet bølgebevegelser. Når posen klargjøres for ombordtaking (f.eks. ved at den føres fram til styrbord side) vil den ofte ligge og vaske i overflaten. Reker vil da kunne bevege seg mer fritt og de som er i en gunstig posisjon vil kunne unnslippe aktivt (og muligens passivt) når masker åpner seg. Omrøring i posen i overflaten øker sannsynligheten for fysisk skade. Rekene har dessuten ligget i delvis klem i posen, ofte i flere timer. Begge disse forholdene kan redusere sannsynligheten for overlevelse hos reker som selekteres ut i overflaten kontra på fiskedypet.
Mye arbeid ble utført innenfor forskningsprosjektet “Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket” (FHF-901303) som var et samarbeidsprosjekt mellom de største marine forskningsmiljøene i Norge. Prosjektet var primært finansiert av FHFog Fiskeridirektoratet. I dette prosjektet ble det estimert seleksjon for forskjellige trålsekkeutforminger inkludert ordinære to-panels sekker, fire-panels sekker med nedkortede leistau og kvadratmaskesekker. Videre er effekten av sekkeomkrets og sekkelengde på seleksjon undersøkt, samt overlevelse på selekterte reker ved kort tauetid og lav vanntemperatur. Resultatene viste at med enkle grep, som å redusere sekkeomkrets og bruke nedkortede leistau kan fangst av rekeyngel reduseres vesentlig. Spørsmål knyttet til overlevelse av reker som sorteres ut i havoverflaten etter at reke har vært utsatt for flere stressfaktorer (høy vanntemperatur, salinitet, trykkforandringer m.m.) gjenstår å svare på.
Størrelsesseleksjonen bør i størst mulig grad skje på fiskedypet nær det naturlige habitatet. Ved utsortering på fiskedypet vil rekene få en kortere oppholdstid i sekken enn når de sorteres ut i overflaten. De fleste som selekteres ut på fiskedypet vil trolig unnslippe før de havner helt bakerst i sekken, hvor de blir presset mot bakre del av posen. Når posen kommer til overflaten, stopper fartøyet opp, og sveiper og trålbelg blir tatt inn. Akkumulert fangst utsettes da for mer mekanisk omrøring i posen grunnet bølgebevegelser. Når posen klargjøres for ombordtaking (f.eks. ved at den føres fram til styrbord side) vil den ofte ligge og vaske i overflaten. Reker vil da kunne bevege seg mer fritt og de som er i en gunstig posisjon vil kunne unnslippe aktivt (og muligens passivt) når masker åpner seg. Omrøring i posen i overflaten øker sannsynligheten for fysisk skade. Rekene har dessuten ligget i delvis klem i posen, ofte i flere timer. Begge disse forholdene kan redusere sannsynligheten for overlevelse hos reker som selekteres ut i overflaten kontra på fiskedypet.
Mye arbeid ble utført innenfor forskningsprosjektet “Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket” (FHF-901303) som var et samarbeidsprosjekt mellom de største marine forskningsmiljøene i Norge. Prosjektet var primært finansiert av FHFog Fiskeridirektoratet. I dette prosjektet ble det estimert seleksjon for forskjellige trålsekkeutforminger inkludert ordinære to-panels sekker, fire-panels sekker med nedkortede leistau og kvadratmaskesekker. Videre er effekten av sekkeomkrets og sekkelengde på seleksjon undersøkt, samt overlevelse på selekterte reker ved kort tauetid og lav vanntemperatur. Resultatene viste at med enkle grep, som å redusere sekkeomkrets og bruke nedkortede leistau kan fangst av rekeyngel reduseres vesentlig. Spørsmål knyttet til overlevelse av reker som sorteres ut i havoverflaten etter at reke har vært utsatt for flere stressfaktorer (høy vanntemperatur, salinitet, trykkforandringer m.m.) gjenstår å svare på.
Hovedmål
Å oppnå kunnskap om seleksjon av undermålsreke og overlevelse hos utsortert reke, både etter utsortering på bunn og i overflate på forskjellige årstider.
Delmål
Å oppnå kunnskap om seleksjon av undermålsreke og overlevelse hos utsortert reke, både etter utsortering på bunn og i overflate på forskjellige årstider.
Delmål
1. Å estimere den relative andel av reker som sorteres ut i havoverflaten for to alternative rekesekker.
2. Å kartlegge rekens nedstigningshastighet gjennom vannmassene og rekens toleranse for endringer i temperatur og salinitet.
2. Å kartlegge rekens nedstigningshastighet gjennom vannmassene og rekens toleranse for endringer i temperatur og salinitet.
3. Å utvikle metodikk for å estimere overlevelse av reker som sorteres ut i havoverflate og på bunn.
Dødelighet av utsorterte reker representerer en kilde
til utilsiktet dødelighet. Høy dødelighet på utsortert småreke reduserer
potensielt utbytte fra bestanden, og er en alvorlig feilkilde i
bestandsberegninger og etisk uforsvarlig. Prosjektet vil belyse hvordan
trålposedesign påvirker den relative andel som sorteres ut på henholdsvis fiskedyp og i
overflaten, og om overlevelse er relatert til hvor utsortering skjer.
Fiskeridirektoratet har bebudet en revisjon av det tekniske regelverket for rekefisket
i bl.a. Skagerrak. Kunnskapsinnhentingen som skjer i prosjektet, vil bidra til
at den nye reguleringen blir funksjonell og formålstjenlig for næringen. Bærekraftige
løsninger vil også bidra til å sikre fiskeriet miljøsertifisering (gjeldende
MSC-sertifisering utløper 14. juni 2022), og med det fornyet adgang til godt
betalte markeder.
Prosjektet er inndelt i fire faglige arbeidspakker (AP-er), samt en egen arbeidspakke for prosjektstyring og formidling. Hovedansvar for pakkene er fordelt mellom institusjonene, men begge vil være aktivt involvert i samtlige arbeidspakker og formidling fra prosjektet.
AP1: Kvantifisering av seleksjon i overflaten og på bunn
Forsøkene vil bli gjennomført med en kommersiell reketråler som fisker med to identiske reketråler. To sett med to identiske rekesekker vil bli laget for forsøkene (fire sekker). Det ene sekkesettet vil være av konvensjonell utforming med forholdsvis stor maskeomkrets, noe som har resultert i fangster av stor andel undermålsreke. Det andre sekkesettet blir laget av kvadratiske masker. Det fire ukers toktet vil bli delt opp i like mange forsøksserier:
1) Overflateseleksjon med konvensjonell sekk.
2) Totalseleksjon med konvensjonell sekk.
3) Overflateseleksjon med kvadratmaskesekk.
4) Totalseleksjon med kvadratmaskesekk.
For å estimere overflateseleksjon fiskes det med to identiske sekker av gitt design. Bakom den ene sekken monteres en oppsamlingspose av finmasket nett. Istedenfor å knyte sekken, monteres en sekkeutløser.
I fiske og under innhiving skal seleksjon til begge sekkene derfor være identisk. Seint i innhiving, rett før sekken kommer til overflaten (~30 m dyp) åpner sekkeutløseren den ene rekesekken og all fangsten går bak i den finmaskete posen. Det blir derfor ingen overflateseleksjon i den sekken. Estimering av overflateseleksjon skjer med å sammenligne størrelsesfordelingene fra oppsamlingspose og trålsekk. For å estimere totalseleksjon fiskes partrålen med en finmasket sekk (kontrollsekk) og en testsekk som beskrevet over. Ved å sammenligne størrelsesfordelingene kan en beregne en seleksjonskurve som viser lengdeavhengig sannsynlighet for at reke holdes igjen i sekken.
AP2: Adferds- og toleranseundersøkelser i tank
Transport og vandring nedover vannsøylen
Overlevelsen til reker som unnslipper trål i overflaten avhenger av hvor lenge rekene må befinne seg i de øvre delene av vannmassene hvor miljøfaktorene er ugunstige. Det vil bli gjennomført eksperimentelle studier i laboratorieskala med akklimatiserte reker for å kunne beregne hvor lang tid reker som selekteres ut i overflatevannet (0–30 m dyp) vil bruke for å unnslippe dette vannsjiktet og nå bunnen. Plexiglassrør (2 m høyde, 30–40 cm diameter) vil bli montert vertikalt og fylles med sjøvann av ulike kvaliteter. Man vil undersøke synkehastigheten til reker som slippes ned i røret med sjøvann og beskrive bevegelsesmønsteret til rekene fra de slippes i overflaten, gjennom vannsøylen og til de når bunnen. Bevegelsen vil bli vurdert etter definerte kriterier for svømmeadferd og kroppsstilling. Passiv synkehastighet vil bli undersøkt for et underutvalg reker som er passivisert ved temperatursjokk for sammenlikning. Lysforholdene vil være dempet og tilnærmet likt forholdene i overflatevann i sjø.
Det blir undersøkt om resultatene som oppnås i småskala forsøk er overførbare til større vannmasser ved å benytte Atlanterhavstanken (35 meter lang, 17 meter bred og 7 meter dyp) til akvariet i Ålesund. Reker vil bli sluppet ned i tanken fra toppen, og horisontalt og vertikalt bevegelsesmønster vil bli observert inntil de når bunnen.
Effekt av vanntemperatur og salinitet på overlevelse hos utsorterte reker
I forsøkene vil reker bli eksponert for ulike årstidstypiske temperatur- og salinitetsprofiler for å simulere endringene i miljøforholdene de møter i vannsøylen når trålen hales, og når de søker mot bunnen igjen etter å ha unnsluppet trålen,
Effekt av temperaturendringer ved to ulike saliniteter
Reker vil bli overført til resirkuleringstanker på 6 °C (samme temperatur som i revitaliseringstankene). Etter en tilvenningsperiode (15 min) vil vanntemperaturen i tanken økes til 15 °C i løpet av 10 minutter, tilsvarende temperaturøkningen rekene opplever når trålen hales til overflaten. Vanntemperaturen på 15 °C skal holdes konstant i 20 minutter for å simulere trålens håndteringsperiode i overflaten. Deretter vil temperaturen senkes gradvis tilbake til 6 °C. Hvor raskt temperaturen skal reduseres vil baseres på estimatene for tiden rekene trenger for å synke/bevege seg fra overflatevannet og ned til dypet der temperaturen er 6 °C. Ved slutten av forsøket vil rekene bli overført til gjennomstrømmingstanker for restitusjon. Vitalitet og eventuell dødelighet vil overvåkes både i temperaturendringsfasen og i restitusjonsperioden på 48 timer. Forsøket vil bli gjennomført i tre replikater for sjøvann med høy (35 ‰) og lav (27 ‰) salinitet.
Effekt av salinitetsendringer ved to ulike temperaturer
Salinitetsendringene rekene opplever når trålen hales fra bunnen til overflaten og gjennom deres ferd tilbake til bunnen etter utsorteringen, vil bli simulert i resirkuleringstanker. Saliniteten når rekene overføres vil være 35 ‰. Deretter vil saliniteten gradvis bli redusert til 27 ‰ i løpet av 10 minutter og holdes konstant i 20 minutter, før den økes igjen til 35 ‰ i løpet av en tidsperiode som samsvarer med tiden rekene bruker for å ta seg ned til vann med full salinitet. Ved slutten av forsøket skal rekene overføres til restitusjon i gjennomstrømmingstanker. Vitalitet og eventuell dødelighet vil bli observert både i forsøksperioden og i restitusjonsperioden på 48 timer. Forsøket vil bli gjennomført for sjøvann med høy (15 °C) og lav (6 °C) temperatur.
AP3: Metodikk for overlevelsesforsøk i felt
For å estimere overlevelse av reker som sorteres ut i havoverflaten kreves det at rekene som sorteres ut samles på en skånsom måte og deretter observeres over en periode på minst 2–3 dager. En eventuell dødelighet av reker som sorteres ut i havoverflaten må ses i sammenheng med en kontrollkategori der reker samles og håndteres på samme måte uten ha blitt utsatt for fysiske skader på grunn av redskapskontakt (maskeseleksjon), temperatur- og salinitetsendringer. I tillegg må overflatedødelighet ses i relasjon til dødelighet som følge av maskeseleksjon på bunn. Dette krever utvikling av metodikk som innbefatter:
1) Utforming av dekknett/bur som samler reke på en skånsom måte uten å påvirke maskeseleksjon
2) Oppsamling av reker som sorteres ut i havoverflaten og på bunn, herunder timing av oppsamling og automatisk frakopling av bur fra dekknett etter oppsamling.
3) Lagring av reker
• I bur på havbunnen, både for kontrollgruppe og etter maskeseleksjon på bunn.
• I egnede tråkasser nedsunket i RSW temperert sjøvann om bord i båt eller eventuelt på land.
4) Sampling av reker for kontroll (reker revitalisert i 48 timer for å eliminere fangst- eller vitalitetsrelaterte skader).
Etter fangst vil rekene observeres for fangstskader og vitalitet i henhold til vitalitetsskala fra Larssen et al. (2013) i minimum 48 timer.
Havforskningsinstituttet har begynt arbeidet med metodeutvikling i en pilotstudie i oktober 2020, herunder design av bur, oppsamlingspose for skånsom ombordtaking, utløsere med tidsinnstilling og tekniske løsninger for å time oppsamling og løse ut bur på bunn. I AP3 vil en jobbe videre med det påbegynte arbeidet.
AP4: Overlevelse av reker – feltforsøk
Det vil gjennomføres trålforsøk der overlevelse av reker kartlegges i to ulike sesonger (sommer og vinter). Metode for innsamling av reker for estimering av overlevelse utvikles i AP3. Overlevelse vil bli estimert for både reker som selekteres ut på fiskedypet og reker som selekteres ut i overflaten. I tillegg vil overlevelse bli undersøkt for en kontrollgruppe av reker som kun har passert gjennom trålen, og ikke er selektert ut gjennom masker. Dette er viktig for å sikre at forhold som kan påvirke overlevelse i tillegg til den eksperimentelle behandlingen (her utsortering enten ved bunn eller i overflaten) blir kontrollert. Ideelt skal dødeligheten i kontrollgruppen være tilnærmet null, og i alle fall mest mulig konstant mellom replikate forsøk.
Etter fangst vil reke mellomlagres i 48 timer for å kartlegge eventuelle fangstrelaterte skader. Vitalitet vil registreres hver 12–24 time dersom mellomlagringsmetoden tillater dette. Etter endt mellomlagringstid vil ryggskjoldlengden (carapax) på rekene måles og skallkondisjon og eventuell rognutvikling registreres.
Milepæler
R1.1: Relativ andel reke som sorteres ut i havoverflaten for to sekkeutforminger.
R1.2: Totalseleksjon for reke (konvensjonell seleksjonskurve) for de to sekkeutformingene.
R1.1: Relativ andel av fiskebifangst som sorteres ut i havoverflaten for to sekkeutforminger.
R1.2: Totalseleksjon for fiskebifangst (konvensjonell seleksjonskurve) for de to sekkeutformingene.
R2.1: Kort film/animasjon som beskriver undermålsrekens ferd fra fangst i trål, seleksjon og reise tilbake til sitt naturlige habitat.
R2.2: Estimere synkehastighet og vertikal svømmehastighet gjennom vannmassene.
R2.3: Beskrivelse av adferd under transport og spredning nedover vannsøylen.
R2.4: Evaluere toleranse for temperaturskifter og opphold i temperaturer over preferansetemperatur.
R2.5: Evaluere toleranse for endring i salinitet.
R3.1: Metode for å samle reke som sorteres ut i havoverflaten.
R3.2: Metode for å time sampling av reke i bur på havbunn.
R3.3: Metode for å samle reke på en skånsom måte for ombordtaking.
R4.1: Estimat for overlevelse av reker som sorteres ut i havoverflate i forskjellige årstider.
R4.2: Estimat for overlevelse av reker som sorteres ut på bunn i forskjellige årstider.
AP1: Kvantifisering av seleksjon i overflaten og på bunn
Forsøkene vil bli gjennomført med en kommersiell reketråler som fisker med to identiske reketråler. To sett med to identiske rekesekker vil bli laget for forsøkene (fire sekker). Det ene sekkesettet vil være av konvensjonell utforming med forholdsvis stor maskeomkrets, noe som har resultert i fangster av stor andel undermålsreke. Det andre sekkesettet blir laget av kvadratiske masker. Det fire ukers toktet vil bli delt opp i like mange forsøksserier:
1) Overflateseleksjon med konvensjonell sekk.
2) Totalseleksjon med konvensjonell sekk.
3) Overflateseleksjon med kvadratmaskesekk.
4) Totalseleksjon med kvadratmaskesekk.
For å estimere overflateseleksjon fiskes det med to identiske sekker av gitt design. Bakom den ene sekken monteres en oppsamlingspose av finmasket nett. Istedenfor å knyte sekken, monteres en sekkeutløser.
I fiske og under innhiving skal seleksjon til begge sekkene derfor være identisk. Seint i innhiving, rett før sekken kommer til overflaten (~30 m dyp) åpner sekkeutløseren den ene rekesekken og all fangsten går bak i den finmaskete posen. Det blir derfor ingen overflateseleksjon i den sekken. Estimering av overflateseleksjon skjer med å sammenligne størrelsesfordelingene fra oppsamlingspose og trålsekk. For å estimere totalseleksjon fiskes partrålen med en finmasket sekk (kontrollsekk) og en testsekk som beskrevet over. Ved å sammenligne størrelsesfordelingene kan en beregne en seleksjonskurve som viser lengdeavhengig sannsynlighet for at reke holdes igjen i sekken.
AP2: Adferds- og toleranseundersøkelser i tank
Transport og vandring nedover vannsøylen
Overlevelsen til reker som unnslipper trål i overflaten avhenger av hvor lenge rekene må befinne seg i de øvre delene av vannmassene hvor miljøfaktorene er ugunstige. Det vil bli gjennomført eksperimentelle studier i laboratorieskala med akklimatiserte reker for å kunne beregne hvor lang tid reker som selekteres ut i overflatevannet (0–30 m dyp) vil bruke for å unnslippe dette vannsjiktet og nå bunnen. Plexiglassrør (2 m høyde, 30–40 cm diameter) vil bli montert vertikalt og fylles med sjøvann av ulike kvaliteter. Man vil undersøke synkehastigheten til reker som slippes ned i røret med sjøvann og beskrive bevegelsesmønsteret til rekene fra de slippes i overflaten, gjennom vannsøylen og til de når bunnen. Bevegelsen vil bli vurdert etter definerte kriterier for svømmeadferd og kroppsstilling. Passiv synkehastighet vil bli undersøkt for et underutvalg reker som er passivisert ved temperatursjokk for sammenlikning. Lysforholdene vil være dempet og tilnærmet likt forholdene i overflatevann i sjø.
Det blir undersøkt om resultatene som oppnås i småskala forsøk er overførbare til større vannmasser ved å benytte Atlanterhavstanken (35 meter lang, 17 meter bred og 7 meter dyp) til akvariet i Ålesund. Reker vil bli sluppet ned i tanken fra toppen, og horisontalt og vertikalt bevegelsesmønster vil bli observert inntil de når bunnen.
Effekt av vanntemperatur og salinitet på overlevelse hos utsorterte reker
I forsøkene vil reker bli eksponert for ulike årstidstypiske temperatur- og salinitetsprofiler for å simulere endringene i miljøforholdene de møter i vannsøylen når trålen hales, og når de søker mot bunnen igjen etter å ha unnsluppet trålen,
Effekt av temperaturendringer ved to ulike saliniteter
Reker vil bli overført til resirkuleringstanker på 6 °C (samme temperatur som i revitaliseringstankene). Etter en tilvenningsperiode (15 min) vil vanntemperaturen i tanken økes til 15 °C i løpet av 10 minutter, tilsvarende temperaturøkningen rekene opplever når trålen hales til overflaten. Vanntemperaturen på 15 °C skal holdes konstant i 20 minutter for å simulere trålens håndteringsperiode i overflaten. Deretter vil temperaturen senkes gradvis tilbake til 6 °C. Hvor raskt temperaturen skal reduseres vil baseres på estimatene for tiden rekene trenger for å synke/bevege seg fra overflatevannet og ned til dypet der temperaturen er 6 °C. Ved slutten av forsøket vil rekene bli overført til gjennomstrømmingstanker for restitusjon. Vitalitet og eventuell dødelighet vil overvåkes både i temperaturendringsfasen og i restitusjonsperioden på 48 timer. Forsøket vil bli gjennomført i tre replikater for sjøvann med høy (35 ‰) og lav (27 ‰) salinitet.
Effekt av salinitetsendringer ved to ulike temperaturer
Salinitetsendringene rekene opplever når trålen hales fra bunnen til overflaten og gjennom deres ferd tilbake til bunnen etter utsorteringen, vil bli simulert i resirkuleringstanker. Saliniteten når rekene overføres vil være 35 ‰. Deretter vil saliniteten gradvis bli redusert til 27 ‰ i løpet av 10 minutter og holdes konstant i 20 minutter, før den økes igjen til 35 ‰ i løpet av en tidsperiode som samsvarer med tiden rekene bruker for å ta seg ned til vann med full salinitet. Ved slutten av forsøket skal rekene overføres til restitusjon i gjennomstrømmingstanker. Vitalitet og eventuell dødelighet vil bli observert både i forsøksperioden og i restitusjonsperioden på 48 timer. Forsøket vil bli gjennomført for sjøvann med høy (15 °C) og lav (6 °C) temperatur.
AP3: Metodikk for overlevelsesforsøk i felt
For å estimere overlevelse av reker som sorteres ut i havoverflaten kreves det at rekene som sorteres ut samles på en skånsom måte og deretter observeres over en periode på minst 2–3 dager. En eventuell dødelighet av reker som sorteres ut i havoverflaten må ses i sammenheng med en kontrollkategori der reker samles og håndteres på samme måte uten ha blitt utsatt for fysiske skader på grunn av redskapskontakt (maskeseleksjon), temperatur- og salinitetsendringer. I tillegg må overflatedødelighet ses i relasjon til dødelighet som følge av maskeseleksjon på bunn. Dette krever utvikling av metodikk som innbefatter:
1) Utforming av dekknett/bur som samler reke på en skånsom måte uten å påvirke maskeseleksjon
2) Oppsamling av reker som sorteres ut i havoverflaten og på bunn, herunder timing av oppsamling og automatisk frakopling av bur fra dekknett etter oppsamling.
3) Lagring av reker
• I bur på havbunnen, både for kontrollgruppe og etter maskeseleksjon på bunn.
• I egnede tråkasser nedsunket i RSW temperert sjøvann om bord i båt eller eventuelt på land.
4) Sampling av reker for kontroll (reker revitalisert i 48 timer for å eliminere fangst- eller vitalitetsrelaterte skader).
Etter fangst vil rekene observeres for fangstskader og vitalitet i henhold til vitalitetsskala fra Larssen et al. (2013) i minimum 48 timer.
Havforskningsinstituttet har begynt arbeidet med metodeutvikling i en pilotstudie i oktober 2020, herunder design av bur, oppsamlingspose for skånsom ombordtaking, utløsere med tidsinnstilling og tekniske løsninger for å time oppsamling og løse ut bur på bunn. I AP3 vil en jobbe videre med det påbegynte arbeidet.
AP4: Overlevelse av reker – feltforsøk
Det vil gjennomføres trålforsøk der overlevelse av reker kartlegges i to ulike sesonger (sommer og vinter). Metode for innsamling av reker for estimering av overlevelse utvikles i AP3. Overlevelse vil bli estimert for både reker som selekteres ut på fiskedypet og reker som selekteres ut i overflaten. I tillegg vil overlevelse bli undersøkt for en kontrollgruppe av reker som kun har passert gjennom trålen, og ikke er selektert ut gjennom masker. Dette er viktig for å sikre at forhold som kan påvirke overlevelse i tillegg til den eksperimentelle behandlingen (her utsortering enten ved bunn eller i overflaten) blir kontrollert. Ideelt skal dødeligheten i kontrollgruppen være tilnærmet null, og i alle fall mest mulig konstant mellom replikate forsøk.
Etter fangst vil reke mellomlagres i 48 timer for å kartlegge eventuelle fangstrelaterte skader. Vitalitet vil registreres hver 12–24 time dersom mellomlagringsmetoden tillater dette. Etter endt mellomlagringstid vil ryggskjoldlengden (carapax) på rekene måles og skallkondisjon og eventuell rognutvikling registreres.
Milepæler
R1.1: Relativ andel reke som sorteres ut i havoverflaten for to sekkeutforminger.
R1.2: Totalseleksjon for reke (konvensjonell seleksjonskurve) for de to sekkeutformingene.
R1.1: Relativ andel av fiskebifangst som sorteres ut i havoverflaten for to sekkeutforminger.
R1.2: Totalseleksjon for fiskebifangst (konvensjonell seleksjonskurve) for de to sekkeutformingene.
R2.1: Kort film/animasjon som beskriver undermålsrekens ferd fra fangst i trål, seleksjon og reise tilbake til sitt naturlige habitat.
R2.2: Estimere synkehastighet og vertikal svømmehastighet gjennom vannmassene.
R2.3: Beskrivelse av adferd under transport og spredning nedover vannsøylen.
R2.4: Evaluere toleranse for temperaturskifter og opphold i temperaturer over preferansetemperatur.
R2.5: Evaluere toleranse for endring i salinitet.
R3.1: Metode for å samle reke som sorteres ut i havoverflaten.
R3.2: Metode for å time sampling av reke i bur på havbunn.
R3.3: Metode for å samle reke på en skånsom måte for ombordtaking.
R4.1: Estimat for overlevelse av reker som sorteres ut i havoverflate i forskjellige årstider.
R4.2: Estimat for overlevelse av reker som sorteres ut på bunn i forskjellige årstider.
Følgende formidlingsaktiviteter er planlagt:
• Kort film eller animasjon på 2–3 minutter om seleksjon av reker og dens vei tilbake til sitt naturlige habitat.
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes nettside og Facebook®-side.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF, HI, og Møreforsking med lenker til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på relevante konferanser.
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
• Publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering.
• Kort film eller animasjon på 2–3 minutter om seleksjon av reker og dens vei tilbake til sitt naturlige habitat.
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes nettside og Facebook®-side.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF, HI, og Møreforsking med lenker til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på relevante konferanser.
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
• Publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering.
-
Sluttrapport: Seleksjon i reketrål: Overlevelse til reker som selekteres ut i overflaten
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr 2023-46. 3. oktober 2023. Av Terje Jørgensen, Olafur Arnar Ingolfsson (HI), Wenche Emblem Larssen (Møreforsking), Neil Anders (HI), Gyda Christophersen (Møreforsking), Liz Beate Kolstad Kvalvik (HI), Anja Monika Landes (Møreforsking), Stian Stiansen, Michael Breen, Jostein Saltskår (HI), Thomas Hagby Dahl (Møreforsking), Sigurd Hannaas og Anders Jelmert (HI).