Til innholdet

Prosjektnummer

901734

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901734
Status: Pågår
Startdato: 01.02.2022
Sluttdato: 31.01.2024

Økt biosikkerhet gjennom bedre forståelse for smittestoff og desinfeksjonsmuligheter i systemer for smolt (smittekontroll)

​For at laksenæringen skal lykkes med bærekraftig vekst på fiskens premisser, er det nødvendig å styrke biosikkerheten som en grunnleggende forutsetning for forsvarlig drift. Dette forutsetter at det etableres et felles målbilde for biosikkerhet som hele næringen stiller seg bak og forplikter seg til å jobbe mot, slik det ble anbefalt i sluttrapporten for prosjektet “Smittesikring og biosikkerhet i norsk laksenæring” (FHF-901522). Rapporten viser at både næring og forvaltning er enige om de faglige prinsippene og hvilke elementer som inngår i beste praksis for smittesikring. Imidlertid er det i dag ingen enhetlig praksis for bruk av generasjonssoner og branngater eller omforente kjøreregler for utveksling av biologisk materiale, båter og utstyr, og for eksempel driftes mange settefiskanlegg i dag uten mulighet for reelt smitteskille mellom fiskegrupper. Transport av levende dyr er en av de mest fremtredende risikofaktorene for spredning av smittsomme sykdommer, og i havbruk er brønnbåt en betydelig. Likevel er det fortsatt begrenset kunnskap om smitte i og fra brønnbåt. Studier av andre båttypers utvendige skrogsystem og innvendige sjøvannsystem har funnet et stort antall steder som er problematiske for tilgang og renhold. Biosikkerhet på brønnbåt skal ivaretas gjennom f.eks. tekniske standarder, rengjøringspraksiser, og hygienisk behandling av inntak og utløpsvann fra fartøyene. Sluttrapporten for prosjektet Smittesikring og biosikkerhet i norsk laksenæring (FHF-901522) påpeker at dette i dag ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. Hygieneinspeksjoner av brønnbåtsystemene er hovedsakelig visuelle, tidvis med målinger for å teste graden av renhold.
Hovedmål
Å øke biosikkerheten i laksenæringen ved hjelp av forutsigbar og effektiv vann- og biofilmbehandling i resirkuleringsanlegg (RAS) og smolttransport.

Delmål
1. Å oppnå økt forståelse av mikrofloraen i systemer for yngel og smolt.
2. Å oppnå økt forståels av hvordan teknologiutforming kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.
3. Å oppnå økt forståelse av hvordan driftsrutiner kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.
4. Å oppnå konkrete målbare tiltak med risikoreduserende effekt og økt biosikkerhet.
​Forbedrede vask- og desinfiseringsrutiner i RAS-anlegg og brønnbåter kan bidra til færre sykdomsutbrudd og forekomst av smittestoffer, noe som vil forbedre fiskevelferd, redusere dødelighet og øke forutsigbarheten i produksjonen. Resultater kan gi ny kunnskap om bl.a. krav til karantene og tørrlegging av brønnbåter, noe som vil være kjærkomment for hele næringen. Næringen har behov for forutsigbarhet i fiskegrupper og tiltaksinnsetting. Dette vil gi bedre kontroll på kvaliteten i produksjonsprosessen, som man kan regne med vil styrke bærekraften til havbruksnæringen – sosialt, miljømessig og økonomisk.
​Prosjektet er delt inn i fem arbeidspakker (AP-er):

AP1: Mikroflora og patogener
Målsetting: Bedre forståelse av mikrofloraforekomst i systemer for yngel og smolt.

Forskningsspørsmål: Hvordan er mikrofloraforekomsten i RAS-anlegg og brønnbåt på ulike prøvepunkt, før og etter desinfeksjon, med hensyn til antall, sammensetning og spesielt hensyn til patogener, og hvilke prøvesteder er mest effektive for å påvise patogener/mikroflora?

Aktiviteter:
A1.1 Prøvetaking av vann, fisk og biofilm
A1.2 Mikrobiom-profilering
A1.3 Kvantifisering av prioriterte mikrober og virus
A1.4 Data fra selskapene
A1.5 Tiltaksforslag og rapportering

AP2: Teknologiutforming: Tank, rør, pumper, filter og desinfeksjonsutstyr
Målsetting: Forståelse av hvordan teknologiutforming kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.

Forskningsspørsmål: Hvordan kan teknologiutforming bidra til forutsigbar mikrofloraforekomst i RAS-anlegg og brønnbåt?

Aktiviteter:
A2.1 Eksisterende teknologiutforming – muligheter og begrensninger
A2.2 Tiltaksforslag og rapportering

AP3: Driftsrutiner: Organisatoriske forhold som påvirker vannbehandling
Målsetting: Forståelse av hvordan driftsrutiner kan hindre spredning av patogen mikroflora.

Forskningsspørsmål: Hvordan kan driftsrutiner bidra til forutsigbar mikrofloraforekomst i RAS-anlegg og brønnbåt?

Aktiviteter:
A3.1 Dokumentstudie om driftsrutiner
A3.2 Intervjustudie om eksisterende driftsrutiner og muligheter
A3.3 Tiltaksforslag og rapportering

AP4: Effektive tiltak for forutsigbar vannbehandling
Målsetting: Konkrete målbare tiltak med risikoreduserende effekt for økt vannkontroll.

Forskningsspørsmål: Hvilke tiltak har mest risikoreduserende effekt og bidrar til forutsigbar og effektiv vannbehandling i RAS-anlegg og smolttransport?

Aktiviteter:
A4.1 Vurdering av tiltaksforslagenes implementeringsmulighet og risikoreduserende effekt
A4.2 Utprøving av tiltak
A4.3 Konkrete målbare tiltak for økt vannkontroll

Prosjektorganisering
SINTEF Ocean er ansvarlig forskningsinstitutt for prosjektet, og i tillegg vil følgende bedrifter inngå i prosjektgruppen: MOWI, Bremnes Seashore, Sølvtrans, Frøy, Cflow Fish handling, Barentswatch og Møre Maritime.
​Ansatte, ledelse og inspektører/fiskehelsefolk som jobber med RAS og brønnbåt vil være sluttbrukere av de risikoreduserende tiltakene som kommer ut av prosjektet, men gode tiltak avhenger av innspill fra hele spekteret av aktører i havbrukssegmentet. Prosjektet vil formidle resultatene på følgende måter:
• arbeidsmøter med bransjefolk
• Presentasjoner på norske bransjekonferanser; artikler i bransjetidsskrift; tekst/lyd/bilde på bransjerelaterte sosiale medier
• vitenskapelige artikler og konferansepresentasjoner
• innspill til FNs organisasjon for ernæring (FAO)s arbeid med biosikkerhet
• ekspertgruppemøter og referansegruppemøter, med diskusjoner og faglige fremlegg – både nettbasert og samlet

Biosikkerhetstiltakene formidles på arenaer tilhørende f.eks. Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Brønnbåteiernes forening, Akvaveterinærenes forening, Tekna havbruk, Fellesforbundet, NCE Aquaculture, NCE Aquatech Cluster og/eller Stiim Aqua Cluster. BarentsWatch vil prøve ut biosikkerhet som en egen kategori på sitt nettsted. 
keyboard_arrow_up