Prosjektnummer
901674
Biosikkerhetstiltak mot ILA i settefisk (ILA-SAFE)
-
Populærformidling: Hva skal til for at en ufarlig ILA virus variant utvikler seg til sykdomsfremkallende ILA virus? Vil ha mer kunnskap om apatogene ILA virus i settefiskanlegg
Artikkel i Norsk Fiskeoppdrett, nr. 8-2022. Av Hilde Sindre (Veterinærinstituttet), Torfinn Moldal (Veterinærinstituttet), Johanna Hol Fosse (Veterinærinstituttet), Monika J. Hjortaas (Veterinærinstituttet), Simon Chioma Weli (Veterinærinstituttet), Maria Dale (Veterinærinstituttet), Mona Drevdal Jansen (Veterinærinstituttet), Ole Bendik Dale (Veterinærinstituttet) og Ma Michelle Demogina Penaranda (Havforskningsinstituttet).
Prosjektet er en omfattende “dugnad” hvor forskere og akvakulturnæringen samarbeider tett for å øke kunnskapen om utbredelse og betydning av ILAV HPR0 i norske settefiskanlegg. Introduksjon og vedlikehold av smitte/infeksjon, inkludert hvordan viruset sprer seg i anleggene, vil kartlegges og virus-uavhengige faktorer som kan bidra til sykdomsutvikling vil identifiseres. Utvikling av ILA-viruset og laksens responser vil følges over tid, og en rekke prøver vil tas ut fra ulike stadier til bruk i laboratoriestudier for identifisering av biologiske drivere. Systematisk overvåking av anleggene vil sikre materiale for genetiske studier av virusvariasjon innen en populasjon infisert med ILAV HPR0, overgangsfaser mot ILAV HPRΔ og variasjon innen ILA-utbrudd.
I prosjektet inngår også utvikling av metoder for målrettet og kostnadseffektiv påvisning av ILAV HPR0 og endringer til mer sykdomsframkallende varianter. Hovedfokus i prosjektet vil være settefiskfasen, men både uttesting av nye påvisningsstrategier og kunnskap om viruset og endringer til sykdomsframkallende varianter, vil være relevant også for sjøfasen. Prosjektet dekker både målsetting om å fremskaffe kunnskap som kan forbedre biosikkerhet og forebygge introduksjon og spredning av infeksjonssykdommer, og utvikling og implementering av kunnskap og nye verktøy og teknologier for dokumentasjon og overvåking av fiskevelferd.
I prosjektet inngår også utvikling av metoder for målrettet og kostnadseffektiv påvisning av ILAV HPR0 og endringer til mer sykdomsframkallende varianter. Hovedfokus i prosjektet vil være settefiskfasen, men både uttesting av nye påvisningsstrategier og kunnskap om viruset og endringer til sykdomsframkallende varianter, vil være relevant også for sjøfasen. Prosjektet dekker både målsetting om å fremskaffe kunnskap som kan forbedre biosikkerhet og forebygge introduksjon og spredning av infeksjonssykdommer, og utvikling og implementering av kunnskap og nye verktøy og teknologier for dokumentasjon og overvåking av fiskevelferd.
Hovedmål
Å øke kunnskapen om overgang fra ikke-virulent til virulent ILA-virus (ILAV) og utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak for settefiskanlegg som kan redusere risiko for endring til, og spredning av, virulent ILAV.
Å øke kunnskapen om overgang fra ikke-virulent til virulent ILA-virus (ILAV) og utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak for settefiskanlegg som kan redusere risiko for endring til, og spredning av, virulent ILAV.
Delmål
• Kartlegge prevalens og utbredelse av ikke-virulent ILAV HPR0 i settefiskfasen.
• Estimere effekt av sanering for ILAV HPR0 i settefiskanlegg.
• Kartlegge sammenheng mellom påvisning av ILAV HPR0 i settefisk og forekomst av ILA sykdom i sjø.
• Identifisere risikofaktorer/drivere for utvikling av sykdomsfremkallende ILAV.
• Etablere testregimer for målrettet påvisning av både ikke-virulent og virulent ILAV.
• Utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak basert på eksisterende og ny kunnskap for å begrense spredning og minske risiko for endring av ILAV HPR0 til ILAV HPRΔ.
• Karakterisere dynamikken og spesielt rekkefølgen av de genomiske endringene fra HPR0 til HPRΔ.
• Belyse om nedsatt gjellehelse eller gjellebetennelser kan være driver for endring av HPR0 til HPRΔ.
Prosjektet vil gi nye målrettede metoder for påvisning av de ulike virusvariantene i settefiskanlegg, kunnskap om virus- og vertsfaktorer som kan øke ILA-virulens, og økt kunnskap om hvilke tiltak som kan være viktige for å redusere risiko for utvikling og spredning av den sykdomsframkallende varianten av ILA-virus (ILAV) innen settefiskanleggene og fra settefisk til sjøfasen. Økt informasjon om genetisk variasjon hos virus innad i ILA-utbrudd, drivere for overgang fra ILAV HPR0 til ILAV HPRΔ, og uttesting av nye metoder knyttet til påvisning av virus i vann og andre miljøprøver vil gi redskaper for mer kostnadseffektiv smittesporing knyttet til ILA uavhengig av produksjonsfase. Redusert risiko for utvikling og spredning av sykdomsframkallende ILAV, vil redusere tap og øke lønnsomhet. Det er bred støtte i næringen for prosjektet og sentrale aktører deltar i en unik felles dugnad for å opparbeide nødvendig kunnskap til å begrense ILA-sykdom.
Prosjektet er inndelt i tre arbeidspakker:
Arbeidspakke 1
Ledelse: Veterinærinstituttet ved Mona Dverdal Jansen
Arbeidspakken vil være et samarbeid med følgende bedrifter: Grieg Seafood, Cermaq Group, SalMar Farming, Norway Royal Salmon, Mowi, Salangfisk og Marin Helse.
Målsettinger
• Å forstå prevalens og utbredelse av ikke-virulent ILAV HPR0 i de deltagende settefiskanleggene og dets betydning for funn i sjøfasen.
• Å identifisere beste-praksis biosikkerhetstiltak for å begrense effekt av ILAV HPR0 i settefiskanlegg.
Aktiviteter
AP1.1: Kartlegge ILAV HPR0 utbredelse innad i settefiskanleggene og prevalens i utvalgte fiskegrupper.
AP1.2: Effekt av sanering for ILAV HPR0 i settefiskanlegg.
AP1.3: Identifisere mulig sammenheng mellom funn i settefisk- og sjøanlegg.
AP1.4: Identifisere karakteristikker hos settefiskanlegg med høy og lav prevalens/utbredelse av ILAV HPR0.
AP1.5: Anbefalinger om beste-praksis biosikkerhetstiltak for å begrense eller minimere effekten av ILAV HPR0.
Arbeidspakke 2
Ledelse: Veterinærinstituttet ved Simon Weli
Arbeidspakken vil være et samarbeid mellom Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet (HI), og eksperimentelle forsøk planlegges utført i HIs våtlab.
Målsettinger
• Å kartlegge genetisk variasjon innen ILAV HPR0 og karakterisere dynamikken i de genomiske endringene som fører fra ILAV HPR0 (ikke-virulent) til ILAV HPRΔ (virulent), med spesielt fokus på rekkefølgen av endringer.
• Å teste eksperimentelt om ko-infeksjon med patogene gjelleagens som skaper betennelse og barriere-brudd kan være en driver for overgang fra HPR0 til HPRΔ.
Aktiviteter
AP2.1: Genetisk karakterisering av ILAV HPR0 fra laks fra settefiskanlegg.
AP2.2: Eksperimentelle studier for å undersøke om nedsatt gjellehelse kan a) øke mottakelighet for ILAV HPR0 og b) fungere som en driver for endringer fra ILAV HPR0 til ILAV HPRΔ.
Arbeidspakke 3
Ledelse: Veterinærinstituttet ved Johanna Hol Fosse
Målsetting
Å identifisere virus-vertsinteraksjoner som påvirker overgangen fra ILAV HPR0 til HPRΔ.
Å identifisere virus-vertsinteraksjoner som påvirker overgangen fra ILAV HPR0 til HPRΔ.
Delmål
• Å identifisere faktorer som kan fremme overgangen fra HPR0 til HPRΔ ILAV.
• Å etablere verktøy som gjør en i stand til å teste effekten av disse faktorene på virusaktivering. Siden det har vist seg å være svært utfordrende å dyrke HPR0 ILAV, vil man bruke metoder som er uavhengig av dette.
Aktiviteter
AP3.1: Identifisere mulige vertsfaktorer eller andre infeksjoner ved å sammenligne transkripsjonsprofiler (fra laksen selv og andre patogener) i gjeller fra anlegg med kjent overgang fra ikke-virulent til virulent ILAV med materiale hvor infeksjon ikke har forekommet
AP3.2: Utvikle et verktøy for å teste effekten av disse faktorene på ILA-funksjon. Prosjektet vil uttrykke ILAV overflateproteiner kunstig i lakseceller og gjør en derfor uavhengig av å dyrke HPR0-virus. Metoden har vært utprøvd tidligere.
AP3.3: Utvikle verktøy som kan påvise proteaser som kløyver ILAV i slim, svaber eller lysater fra gjelle.
Resultatene skal formidles som følger:
• Det vil opprettes en egen nettside for prosjektet med oppdateringer av presentasjoner og publikasjoner.
• Det vil publiseres populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler i relevant fagmedia og vitenskapelige tidsskrifter.
• Prosjektet vil profileres utad med støtte fra kommunikasjonsstab på Veterinærinstituttet, og i samråd med FHF og samarbeidspartnere.
• Siste året av prosjektet vil det arrangeres et arbeidsmøte (workshop) enten i tilknytning til Frisk Fisk/Havbruk eller som webinar, hvor resultatene presenteres og diskuteres med næring, forskningsaktører og myndigheter.
• Prosjektet vil levere en omfattende rapport som formidles til oppdrettsnæring, myndigheter og andre interesserte.
• Vitenskapelige resultater vil presenteres i relevante næringsfora og faglige konferanser i Norge og internasjonalt.