Prosjektnummer
901784
Oppsamlingsteknologi for lus som faller av under trenging og bevegelige lus sin evne til spredning og reinfeksjon av ny laks
Doumentasjon av metoder for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging
• Bevegelige lus løsner i betydelig grad (opp mot 40 %) under kontrollert småskala trenging og håndtering. Flere av de små “preadulte” enn de store “voksne” lakselus løsner. Også de voksne, mobile skottelus løsner.
• Det er åpenbart at lakselusen kan leve lenge (5–25 dager) uten vert i typiske kyst- og fjordmiljø og de lever lengst ved lave temperaturer og som voksne hunner. Overlevelse i brakkvann med saltholdighet 24 er uendret, mens saltholdighet på 12 fører til omtrent halvering av levetiden.
• Bevegelige stadier av laks- og skottelus har høy evne til å re-infestere ny laks.
• Ettersom lusen synker relativt raskt (0,5–1,8 cm/s) sprer den seg hovedsakelig innen eget oppdrettsanlegg eller til villfisk som er nært anlegget.
• De bevegelige stadiene av lakselus sin bredde er i størrelsesorden 1,7–4,5 mm fra preadult 1 hann til voksen hunn. Bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelse 0,8–1,6 mm for preadulte, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner hvor diagonal maskestørrelse er henholdsvis 1,1/ 2,3/ 3,2 mm. Voksne skottelus samles med maskestørrelse <1,6 mm.
• Oppsamling er mulig med rette maskestørrelse i forhold til lusens størrelse/ stadium. Den mest effektive teknikken for å begrense antallet lus som slippes ut i miljøet er ved å bruke en relativt finmasket orkastnot, helst i kombinasjon med en sugepumpe inne i det trengte volumet for å samle løsrevne lus i alle størrelser og skape en negativt trykkgradient gjennom orkastet.
• Det er åpenbart at lakselusen kan leve lenge (5–25 dager) uten vert i typiske kyst- og fjordmiljø og de lever lengst ved lave temperaturer og som voksne hunner. Overlevelse i brakkvann med saltholdighet 24 er uendret, mens saltholdighet på 12 fører til omtrent halvering av levetiden.
• Bevegelige stadier av laks- og skottelus har høy evne til å re-infestere ny laks.
• Ettersom lusen synker relativt raskt (0,5–1,8 cm/s) sprer den seg hovedsakelig innen eget oppdrettsanlegg eller til villfisk som er nært anlegget.
• De bevegelige stadiene av lakselus sin bredde er i størrelsesorden 1,7–4,5 mm fra preadult 1 hann til voksen hunn. Bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelse 0,8–1,6 mm for preadulte, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner hvor diagonal maskestørrelse er henholdsvis 1,1/ 2,3/ 3,2 mm. Voksne skottelus samles med maskestørrelse <1,6 mm.
• Oppsamling er mulig med rette maskestørrelse i forhold til lusens størrelse/ stadium. Den mest effektive teknikken for å begrense antallet lus som slippes ut i miljøet er ved å bruke en relativt finmasket orkastnot, helst i kombinasjon med en sugepumpe inne i det trengte volumet for å samle løsrevne lus i alle størrelser og skape en negativt trykkgradient gjennom orkastet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Under trengeoperasjoner i merder antas det at lus i bevegelige stadier kan falle av og infestere vill- og oppdrettsfisk. Prosjektets mål var å kvantifisere hvor stort tapet av lus er ved håndtering og trenging, beskrive bevegelige lakselus sin overlevelse og adferd uten vert ved ulike temperaturer/ saltholdigheter, vurdere lakselusens evne til å re-infestere, modellere dens spredning, dokumentere generelle krav til maskestørrelse som kreves for å filtrere ut lusen og til slutt teste ut prinsippet med å bruke en finmasket not til oppsamling.
Ulike forsøk ble utført i laboratorie- og karskala (overlevelse, re-infestasjon, atferd, størrelsesestimering, oppsamling med ulike maskestørrelser), småskala merder (trenging, løsrivelse, oppsamling, velferd) og ved kommersiell trenging (løsrivelse, oppsamling). Andel bevegelige lus som løsner ved trengingsoperasjoner er 10–40%. Flere små preadulte enn store voksne lakselus faller av og antallet avhenger av trengetid, -grad, fiskestørrelse og antall fisk. Lakselusen synker med hastigheter fra 0,5 til 1,8 cm/s hvor de små preadulte og opp til voksne hanner synker saktere (0,5–1,1 cm/s) enn voksne hunner (1,2–1,8 cm/s). Døde og levende lus synker bortimot likt både i sjø- og brakkvann. Voksne hanner er mer aktive med lakselukt i vannet og synker da saktere. Skottelus synker ikke, men holder seg aktivt på samme vanndyp. Re-infesteringssuksess når lusen plasseres på nye verter er 40–100 % uavhengig av temperatur og saltholdighet, men med redusert suksess etter 5 dager uten vert. Lakselusen overlever i inkubasjonsbrønner i 5–25 dager uten vert, kortere med økende temperatur (4–16 °C) og med voksne hunnlus som lengstlevende.
Lavere saltholdighet gir delvis (24 ppt) og betydelig (12 ppt) redusert overlevelse. De løsrevne bevegelige stadier av lakselus sitt spredningspotensial er hovedsakelig opp til 2000 m, noe som innebærer fortrinnsvis spredning innen eget oppdrettsanlegg. Spredning avhenger av stedegen vannstrøm og dybde på nøter/ laksens svømmedyp i merdene. Bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelse 0,8–1,6 mm for preadulte, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner hvor diagonal maskestørrelse er henholdsvis 1,1/ 2,3/ 3,2 mm.
Voksne skottelus samles med maskestørrelse <1,6 mm. De bevegelige stadiene av lakselus sin bredde er i størrelsesorden 1,7–4,5 mm fra preadult 1 hann til voksen hunn. Ved prøvetaking i kommersiell skala var det for mange feilkilder til å kunne trekke en konklusjon om oppsamlingseffekten med finmasket not. Finmasket not ved trenging kan gi bedre fiskevelferd. Basert på lab-, kar- og de småskala merdstudiene så man at oppsamling av løsrevne lus kan gjøres med opptil 100 % effektivitet, gitt rett maskestørrelse og metodikk.
Oppsamling av løsrevne lus ved håndtering og trenging vil kunne gi betydelig reduksjon i spredning av bevegelige lus til laks i egen merd, nabomerder i anlegget og villfisk. Oppsamling av løsrevne lus i merd og avsilingsvann inn i brønnbåt vil kunne gi et betydelig bidrag til å redusere utfordringene med lakselus i oppdrettsnæringen. Fremtidige utfordringer som det kan jobbes mer med inkluderer studier av om bevegelige lakselus bruker andre arter som transportvert mellom anlegg, videreutvikle oppsamlingsmetoder og sikre akseptable oksygenforhold ved bruk av finmaskete orkastnøter.
Under trengeoperasjoner i merder antas det at lus i bevegelige stadier kan falle av og infestere vill- og oppdrettsfisk. Prosjektets mål var å kvantifisere hvor stort tapet av lus er ved håndtering og trenging, beskrive bevegelige lakselus sin overlevelse og adferd uten vert ved ulike temperaturer/ saltholdigheter, vurdere lakselusens evne til å re-infestere, modellere dens spredning, dokumentere generelle krav til maskestørrelse som kreves for å filtrere ut lusen og til slutt teste ut prinsippet med å bruke en finmasket not til oppsamling.
Ulike forsøk ble utført i laboratorie- og karskala (overlevelse, re-infestasjon, atferd, størrelsesestimering, oppsamling med ulike maskestørrelser), småskala merder (trenging, løsrivelse, oppsamling, velferd) og ved kommersiell trenging (løsrivelse, oppsamling). Andel bevegelige lus som løsner ved trengingsoperasjoner er 10–40%. Flere små preadulte enn store voksne lakselus faller av og antallet avhenger av trengetid, -grad, fiskestørrelse og antall fisk. Lakselusen synker med hastigheter fra 0,5 til 1,8 cm/s hvor de små preadulte og opp til voksne hanner synker saktere (0,5–1,1 cm/s) enn voksne hunner (1,2–1,8 cm/s). Døde og levende lus synker bortimot likt både i sjø- og brakkvann. Voksne hanner er mer aktive med lakselukt i vannet og synker da saktere. Skottelus synker ikke, men holder seg aktivt på samme vanndyp. Re-infesteringssuksess når lusen plasseres på nye verter er 40–100 % uavhengig av temperatur og saltholdighet, men med redusert suksess etter 5 dager uten vert. Lakselusen overlever i inkubasjonsbrønner i 5–25 dager uten vert, kortere med økende temperatur (4–16 °C) og med voksne hunnlus som lengstlevende.
Lavere saltholdighet gir delvis (24 ppt) og betydelig (12 ppt) redusert overlevelse. De løsrevne bevegelige stadier av lakselus sitt spredningspotensial er hovedsakelig opp til 2000 m, noe som innebærer fortrinnsvis spredning innen eget oppdrettsanlegg. Spredning avhenger av stedegen vannstrøm og dybde på nøter/ laksens svømmedyp i merdene. Bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelse 0,8–1,6 mm for preadulte, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner hvor diagonal maskestørrelse er henholdsvis 1,1/ 2,3/ 3,2 mm.
Voksne skottelus samles med maskestørrelse <1,6 mm. De bevegelige stadiene av lakselus sin bredde er i størrelsesorden 1,7–4,5 mm fra preadult 1 hann til voksen hunn. Ved prøvetaking i kommersiell skala var det for mange feilkilder til å kunne trekke en konklusjon om oppsamlingseffekten med finmasket not. Finmasket not ved trenging kan gi bedre fiskevelferd. Basert på lab-, kar- og de småskala merdstudiene så man at oppsamling av løsrevne lus kan gjøres med opptil 100 % effektivitet, gitt rett maskestørrelse og metodikk.
Oppsamling av løsrevne lus ved håndtering og trenging vil kunne gi betydelig reduksjon i spredning av bevegelige lus til laks i egen merd, nabomerder i anlegget og villfisk. Oppsamling av løsrevne lus i merd og avsilingsvann inn i brønnbåt vil kunne gi et betydelig bidrag til å redusere utfordringene med lakselus i oppdrettsnæringen. Fremtidige utfordringer som det kan jobbes mer med inkluderer studier av om bevegelige lakselus bruker andre arter som transportvert mellom anlegg, videreutvikle oppsamlingsmetoder og sikre akseptable oksygenforhold ved bruk av finmaskete orkastnøter.
Resultatene gir grunnlag for å sette inn tiltak for å samle opp lus under trengning og behandling. Dette vil være særlig viktig for å unngå smitte innad i anlegget.
-
Article in Aquaculture, no. 598 (2025), 742065. By Sussie Dalvin (Institute of Marine Research), Frode Oppedal (Institute of Marine Research), and Minnie Harvey (Luke T. Barrett Deakin University).
-
Article in Aquaculture Engineering 110 (2025), 102514. By Luke T. Barrett (Deakin University), Frode Oppedal (Institute of Marine Research, Norway (IMR)), Minnie Harvey (Deakin University), Christiane Eichner (Sea Lice Research Centre), Florian Sambraus (IMR), and Sussie Dalvin (IMR).
-
Article in Aquaculture Reports, 42 (2025) 102784. By Lena Geitung (Institute of Marine Research, Norway (IMR)) , Luke T. Barrett (Deakin University), Velimir Nola (IMR), Sussie Dalvin (IMR), Line Vatne Martinsen (IMR), Adele Dahlgren (IMR), and Frode Oppedal (IMR).
-
Sluttrapport: Bevegelige lakselus løsner under trenging og kan re-infestere eller samles opp
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr. 2025-13. 20. mars 1025. Av Frode Oppedal (HI), Sussie Dalvin (HI), Luke Barrett (Deakin University), Mari Fjalstad Jensen (HI), Velimir Nola (HI), Tone Vågseth (HI), Line Vatne Martinsen (HI), Adele Dahlgren (HI), Minnie Harvey (Deakin University), Tim Dempster (Deakin University), Christiane Eichner (Universitetet i Bergen)) og Lena Geitung (HI).
Under trenging og håndtering av laks i merd antas
det at variable, ofte betydelige mengder lus faller av. Denne lusen forventes å
være i de bevegelige stadier (preadult
1, 2 og voksne lakselus og voksne skottelus) og kan infestere villfisk,
oppdrettsfisk ved andre anlegg eller re-infestere eget anlegg. Det er åpenbart
at denne bør samles opp og destrueres. Oppsamling kan også redusere behovet for
ytterligere, fremtidige avlusinger som både er stressende for fisken og kan
påvirke dens produksjonseffektivitet og velferd negativt. Fremtidig teknologi for
oppsamling av lus kan også kombineres med mer skånsom trenging av laks og øke
velferden.
Halvparten av prosjektet vil dokumentere generelle krav til oppsamlingsduk, kvantifisere tap ved håndtering og trenging, teste ut prinsippet med oppsamling og gjennomføre storskala demonstrasjonsforsøk med den utviklete teknologien Askviknota CatchLICE inkludert velferdsvurdering.
I annen halvpart av prosjektet er målet å vurdere lusens sin adferd etter tap av vert, dens overlevelse og evne til å reinfisere. For å analysere og begrense negative konsekvenser av slik smitte vil man modellere transporten av lus og engasjere sluttbrukere i diskusjoner av tiltak for å minimere slik smitte.
Halvparten av prosjektet vil dokumentere generelle krav til oppsamlingsduk, kvantifisere tap ved håndtering og trenging, teste ut prinsippet med oppsamling og gjennomføre storskala demonstrasjonsforsøk med den utviklete teknologien Askviknota CatchLICE inkludert velferdsvurdering.
I annen halvpart av prosjektet er målet å vurdere lusens sin adferd etter tap av vert, dens overlevelse og evne til å reinfisere. For å analysere og begrense negative konsekvenser av slik smitte vil man modellere transporten av lus og engasjere sluttbrukere i diskusjoner av tiltak for å minimere slik smitte.
Mål
I. Å utvikle, teste og dokumentere grunnlaget for og teknologi for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging og vurdere dens effekt på laksens velferd.
II. Å finne ut i hvor stor grad og under hvilke forhold ulike stadier av lakse- og skottelus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging kan infestere laks på nytt på samme lokalitet og over større avstander.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker)
1. Å dokumentere nødvendige krav til filter, materialvalg i oppsamlingsduk eller tilsvarende for å sikre effektiv oppsamling av ulike stadier av lakse- og skottelus (AP1).
2. Å teste vitenskapelig og dokumentere effekt av duk for oppsamling av lus i realistisk skala forsøksanlegg med hensyn til oppsamlingseffektivitet, trengetid/-grad og påvirkning av fiskevelferd (AP2).
3. Å utvikle bruk og dokumentere teknologi for oppsamling av bevegelige lakse- og skottelus i kommersiell skala anlegg med fokus på effektivitet, kapasitet og dyrevelferd (AP3).
4. Å undersøke hvordan tid og fysiske forhold påvirker overlevelse av bevegelige lus uten vert, og teste om evnen til reinfeksjon av nye verter (AP4).
5. Å undersøke atferden til bevegelig lus som mister sin vert og gi kunnskapsgrunnlag for å modellere lusens transport og reinfeksjons risiko (AP5).
6. Å modellere bevegelige lus sin realistiske spredning mellom merder og anlegg basert på AP2–AP5 (AP6).
I. Å utvikle, teste og dokumentere grunnlaget for og teknologi for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging og vurdere dens effekt på laksens velferd.
II. Å finne ut i hvor stor grad og under hvilke forhold ulike stadier av lakse- og skottelus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging kan infestere laks på nytt på samme lokalitet og over større avstander.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker)
1. Å dokumentere nødvendige krav til filter, materialvalg i oppsamlingsduk eller tilsvarende for å sikre effektiv oppsamling av ulike stadier av lakse- og skottelus (AP1).
2. Å teste vitenskapelig og dokumentere effekt av duk for oppsamling av lus i realistisk skala forsøksanlegg med hensyn til oppsamlingseffektivitet, trengetid/-grad og påvirkning av fiskevelferd (AP2).
3. Å utvikle bruk og dokumentere teknologi for oppsamling av bevegelige lakse- og skottelus i kommersiell skala anlegg med fokus på effektivitet, kapasitet og dyrevelferd (AP3).
4. Å undersøke hvordan tid og fysiske forhold påvirker overlevelse av bevegelige lus uten vert, og teste om evnen til reinfeksjon av nye verter (AP4).
5. Å undersøke atferden til bevegelig lus som mister sin vert og gi kunnskapsgrunnlag for å modellere lusens transport og reinfeksjons risiko (AP5).
6. Å modellere bevegelige lus sin realistiske spredning mellom merder og anlegg basert på AP2–AP5 (AP6).
Lakse- og skottelus er et fiskevelferdsproblem og bidrar til mange behandlinger som reduserer vekst og velferd hos laks. Utslipp av bevegelige lus kan gi infestasjon av annen laksefisk i nærheten, både vill og oppdrettet. Prosjektet vil ta for seg utfordringer og teknologiske løsninger for å utvikle og dokumentere metoder for oppsamling av lus som faller av under håndtering og trenging. Hvilke krav som stilles til oppsamlingsduk, hvor effektiv er den og hva er effekten på vannmiljø og dyrevelferd er viktige spørsmål som belyses. Nylige funn fra tidligere og pågående FoU-prosjekter vil sammen med prosjektet systematiseres og brukes for å dokumentere bruk. Effektiv og veldokumentert bruk av luseoppsamling under trenging og håndtering som et målrettet forebyggings- og kontrolltiltak vil på sikt kunne øke lønnsomheten hos næringen.
Dersom det transporteres lus mellom merder og mellom oppdrettsanlegg, vil håndtering av luseinfisert fisk påvirke lusenivået for det enkelte oppdrettsanlegget, men også i regionen. Resultatene som oppnås i prosjektet vil være verdifulle for den enkelte oppdretter som har behov for å iverksette forebyggende tiltak for å unngå utslipp av mobile lus i miljøet, men også for tilsynsmyndigheter da dette kan ha betydning for plutselige endringer i lusenivået.
For bedriftspartnere vil resultatene i prosjektet kunne bidra til å målrette videre designarbeid og utvikling av konseptets egenskaper for å oppnå enda bedre effekt, samt å gjøre systemet mer intuitivt og brukervennlig under ulike operasjonelle forhold. Videre vil observasjoner og resultater fra de ulike arbeidspakkene gi Askvik Aqua og OK Marine dokumentert kunnskap som kan nyttes til å utvikle gode opplæringsopplegg for oppdrettere, og derved heve kvaliteten på selve bruken av systemet.
Dersom det transporteres lus mellom merder og mellom oppdrettsanlegg, vil håndtering av luseinfisert fisk påvirke lusenivået for det enkelte oppdrettsanlegget, men også i regionen. Resultatene som oppnås i prosjektet vil være verdifulle for den enkelte oppdretter som har behov for å iverksette forebyggende tiltak for å unngå utslipp av mobile lus i miljøet, men også for tilsynsmyndigheter da dette kan ha betydning for plutselige endringer i lusenivået.
For bedriftspartnere vil resultatene i prosjektet kunne bidra til å målrette videre designarbeid og utvikling av konseptets egenskaper for å oppnå enda bedre effekt, samt å gjøre systemet mer intuitivt og brukervennlig under ulike operasjonelle forhold. Videre vil observasjoner og resultater fra de ulike arbeidspakkene gi Askvik Aqua og OK Marine dokumentert kunnskap som kan nyttes til å utvikle gode opplæringsopplegg for oppdrettere, og derved heve kvaliteten på selve bruken av systemet.
Det faglige arbeidet i prosjektet er organisert i seks arbeidspakker (AP-er):
AP1: Prosjektet vil først utføre kombinasjon av grunnleggende studier for å dokumentere hvilke typer duk/not som er egnet for oppsamling i forhold til materialvalg, lysåpning, vannstrømbetingelser og lusestørrelse.
AP2: Vitenskapelige tester utføres i kontrollerbare, realistiske forsøksskala merder (175–2000 kvm.) med kombinasjoner av duk som samler opp all lus, tradisjonell orkastnot, Askvik-nota og eventuelt andre.
AP3: Repetitive oppsamlingstester utføres ute hos kommersielle oppdrettere i merder og anlegg (hovedsakelig hos MOWI).
AP4: Overlevelse av lus etter å ha falt av, og mulighet for reinfeksjon undersøkes.
AP5: Luseatferd etter å ha falt av studeres i detalj.
AP6: Modellering av distribusjon av bevegelige lus som har falt av gjennomføres.
AP1: Prosjektet vil først utføre kombinasjon av grunnleggende studier for å dokumentere hvilke typer duk/not som er egnet for oppsamling i forhold til materialvalg, lysåpning, vannstrømbetingelser og lusestørrelse.
AP2: Vitenskapelige tester utføres i kontrollerbare, realistiske forsøksskala merder (175–2000 kvm.) med kombinasjoner av duk som samler opp all lus, tradisjonell orkastnot, Askvik-nota og eventuelt andre.
AP3: Repetitive oppsamlingstester utføres ute hos kommersielle oppdrettere i merder og anlegg (hovedsakelig hos MOWI).
AP4: Overlevelse av lus etter å ha falt av, og mulighet for reinfeksjon undersøkes.
AP5: Luseatferd etter å ha falt av studeres i detalj.
AP6: Modellering av distribusjon av bevegelige lus som har falt av gjennomføres.
Vitenskapelige
artikler vil bli publisert med åpen tilgang og følges opp av nyhetssaker på HI sine nettsider
(hi.no) og akvakulturpressen som kyst.no, ilaks.no, intrafish.no,
thefishsite.com. Rapporter til FHF vil i hovedsak publiseres som HI-rapporter
og dermed automatisk være offentlig tilgjengelig. Presentasjoner direkte for
næringen vil bli gitt på havbrukskonferanse Frisk Fisk (2023 eller 2024),
Havbruk 2023 og European Aquaculture Society 2023. På slutten av prosjektet vil man lage en podcast som forklarer hovedfunnene i prosjektet.
-
Sluttrapport: Bevegelige lakselus løsner under trenging og kan re-infestere eller samles opp
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr. 2025-13. 20. mars 1025. Av Frode Oppedal (HI), Sussie Dalvin (HI), Luke Barrett (Deakin University), Mari Fjalstad Jensen (HI), Velimir Nola (HI), Tone Vågseth (HI), Line Vatne Martinsen (HI), Adele Dahlgren (HI), Minnie Harvey (Deakin University), Tim Dempster (Deakin University), Christiane Eichner (Universitetet i Bergen)) og Lena Geitung (HI).