Prosjektnummer
901822
Utvikling av hurtigtest for påvisning av Listeria i havbruksnæringen: Et mulighetsstudium
Kartlagt muligheter for utvikling av hurtigtest for påvisning av Listeria
• Dagens hurtigmetoder på markedet er ikke spesielt raske. Raskeste validerte metode (real-time PCR) tar 20 timer hvorav 90 % av tiden er oppformeringstrinnet og 10 % er påvisningstrinnet. Det finnes kommersielle metoder som tar 6–8 timer, men disse mangler validering og er kun beregnet på miljøprøver. I tillegg finnes det en kommersiell test for Listeria spp. (kun miljøprøver) som tar kun 1 time.
• Oversikt (tabeller) over kommersielt tilgjengelige hurtigmetoder for påvisning av Listeria med påvisningsprinsipp, vanskelighetsgrad og total analysetid.
• Oversikt (tabeller) over kommersielt tilgjengelige hurtigmetoder for påvisning av Listeria med påvisningsprinsipp, vanskelighetsgrad og total analysetid.
• Med dagens regelverk og teknologi vil det ikke være mulig å utvikle en hurtigmetode som tar 20–30 minutter. Dersom teknologiske barrierer overkommes og markedet etterspør det, kan det kanskje i framtiden være mulig å komme ned på en analysetid på 8–10 timer. Dette vil bety at en stor andel laks- og ørretbedrifter kan varsle renholdere før neste renhold og holde tilbake produkter før de når markedet.
• Det er likevel et mulighetsrom for utvikling av raskere metoder, ned mot 30 minutter, men disse vil være mindre sensitive enn regelverket krever. Denne typen tester vil likevel kunne være et nyttig tillegg til ISO-validerte metoder.
• Det er likevel et mulighetsrom for utvikling av raskere metoder, ned mot 30 minutter, men disse vil være mindre sensitive enn regelverket krever. Denne typen tester vil likevel kunne være et nyttig tillegg til ISO-validerte metoder.
• Nye metoder bør i tillegg til hurtighet fokusere på å skille mellom levende og døde bakterier, samt gi mer enn bare et positivt eller negativt svar, dvs. genotyping.
• Dagens genotypingsmetoder (MLST, CC, GENE-UP Typer) er for grovmaskede til å avdekke sannsynlige smittekilder, smittespredning og egenskaper til Listeria, men kan gi raskere svar og enklere databearbeiding. De egner seg derfor som et utgangspunkt for valg av isolater til helgenomsekvensering, å kunne avkrefte en smittekilde/smittevei, vurdere risiko og gir tidlige indikasjoner på etablering og eliminering av husstammer.
• Dagens genotypingsmetoder (MLST, CC, GENE-UP Typer) er for grovmaskede til å avdekke sannsynlige smittekilder, smittespredning og egenskaper til Listeria, men kan gi raskere svar og enklere databearbeiding. De egner seg derfor som et utgangspunkt for valg av isolater til helgenomsekvensering, å kunne avkrefte en smittekilde/smittevei, vurdere risiko og gir tidlige indikasjoner på etablering og eliminering av husstammer.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Dagens referansemetode for påvisning av Listeria monocytogenes tar minimum to dager før man får et endelig svar. Dette reduserer mulighetene for å gjøre risikoreduserende tiltak.
Prosjektet har kartlagt dagens kommersielle metoder og gitt en oversikt over nye teknologier og metoder for å vurdere om det er teknologisk mulig å få påvisningstiden ned til 20–30 minutter. Dagens raskeste validerte metode (real-time PCR) tar 20 timer hvorav 90 % av tiden er oppformeringstrinnet og 10 % er påvisningstrinnet.
Dersom teknologiske barrierer overkommes og markedet etterspør det, kan det i framtiden være mulig å komme ned på en analysetid på 8–10 timer. Dette vil bety at en stor andel laks- og ørretbedrifter kan varsle renholdere før neste renhold og holde tilbake produkter før de når markedet. Det kan være mulig å utvikle metodikk med kortere tid før analysesvar, i beste fall ned mot 30 minutter, men den vil være mindre sensitiv enn regelverket krever. Denne typen tester vil likevel kunne være et nyttig tillegg til ISO-validerte metoder.
Nye metoder bør i tillegg til hurtighet fokusere på å skille mellom levende og døde bakterier, samt gi mer enn bare et positivt eller negativt svar, dvs. genotyping.
Dagens referansemetode for påvisning av Listeria monocytogenes tar minimum to dager før man får et endelig svar. Dette reduserer mulighetene for å gjøre risikoreduserende tiltak.
Prosjektet har kartlagt dagens kommersielle metoder og gitt en oversikt over nye teknologier og metoder for å vurdere om det er teknologisk mulig å få påvisningstiden ned til 20–30 minutter. Dagens raskeste validerte metode (real-time PCR) tar 20 timer hvorav 90 % av tiden er oppformeringstrinnet og 10 % er påvisningstrinnet.
Dersom teknologiske barrierer overkommes og markedet etterspør det, kan det i framtiden være mulig å komme ned på en analysetid på 8–10 timer. Dette vil bety at en stor andel laks- og ørretbedrifter kan varsle renholdere før neste renhold og holde tilbake produkter før de når markedet. Det kan være mulig å utvikle metodikk med kortere tid før analysesvar, i beste fall ned mot 30 minutter, men den vil være mindre sensitiv enn regelverket krever. Denne typen tester vil likevel kunne være et nyttig tillegg til ISO-validerte metoder.
Nye metoder bør i tillegg til hurtighet fokusere på å skille mellom levende og døde bakterier, samt gi mer enn bare et positivt eller negativt svar, dvs. genotyping.
Prosjektet har hatt en gjennomgang av status for utvikling av hurtigtester for påvisning av Listeria. Gjennomgangen setter opp hva som er tilgjengelig i markedet av ulike metoder og hvilke svakheter og styrker som gjelder for hver enkelt. Prosjektet vurderes å ha stor nytte for næringen.
-
Faktaark: Hurtigmetoder for påvisning av Listeria
Nofima. Februar 2024. Av Birgitte Moen, Annette Fagerlund og Solveig Langsrud.
-
Populærformidling: Hurtigmetoder for påvisning av Listeria – nye teknologier
Nofima. Populærvitenskapelig artikkel. August 2024. Av Birgitte Moen, Solveig Langsrud og Annette Fagerlund.
-
Nofima. Rapportnr. 6/2024. 30. januar 2024. Av Birgitte Moen, Solveig Langsrud og Annette Fagerlund.
-
Rapport: Metoder for påvisning av Listeria i mat og produksjonsmiljø – delrapport 3
Nofima. Rapportnr. 19/2024. 20. juni 2024. Av Annetter Fagerlund, Solveig Langsrud og Brigitte Moen.
-
Nofima. Rapport 18/2023. 3. juli 2023. Av Birgitte Moen, Solveig Langsrud og Annette Fagerlund.
-
Sluttrapport: Metoder for påvisning av Listeria i mat og produksjonsmiljø
Nofima. Rapportnr. 20/2024. 21. juli 2024. Av Birgitte Moen, Solveig Langsrud og Annette Fagerlund.
Bakterieslekten Listeria består av flere arter der Listeria monocytogenes er den som forårsakersykdom hos mennesker. L. monocytogenes er en av de matpatogene bakteriene man bekymrer seg mest over i norsk matindustri da den er vanlig forekommende i naturen og produksjonsmiljø. Årsaken til Listeria-smitte er som oftest inntak av kontaminerte spiseklare produkter.
Det er viktig for sjømatnæringen med best mulig kunnskap om nye løsninger for forebygging og håndtering av Listeria. FHF ønsker i den forbindelse å finansiere et mulighetsstudium for å avklare om det er faglig og teknisk mulig å utvikle en metodikk som påviser eventuell forekomst av Listeria i løpet av 20–30 minutter og hvilke økonomiske kostnader som eventuelt vil kreves.
Det er viktig for sjømatnæringen med best mulig kunnskap om nye løsninger for forebygging og håndtering av Listeria. FHF ønsker i den forbindelse å finansiere et mulighetsstudium for å avklare om det er faglig og teknisk mulig å utvikle en metodikk som påviser eventuell forekomst av Listeria i løpet av 20–30 minutter og hvilke økonomiske kostnader som eventuelt vil kreves.
Hovedmål
Å kartlegge om en utvikling av hurtigtest (20–30 minutter) for påvisning av Listeria i havbruksnæringen er gjennomførbart.
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
Å kartlegge om en utvikling av hurtigtest (20–30 minutter) for påvisning av Listeria i havbruksnæringen er gjennomførbart.
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
• Å kartlegge funksjonelle spesifikasjoner og nåværende metodikk (AP1).
• Å kartlegge funksjonelle spesifikasjoner for den ideelle hurtigtesten.
• Å gi en faglig oversikt over eksisterende tester på markedet og teknologien bak.
• Å gi en oversikt over sensitivitet, tid og eventuell validering etter ISO 16140-2:2016 for de mest lovende metodene.
• Å kartlegge nye lovende metoder og teknologier (AP2).
• Å gi en sammenfatning av mulighetsrommet til nåværende teknologier og vurdere gjennomførbarheten av å utvikle en ny og raskere test.
• Å vurdere de økonomiske kostnadene knyttet til utvikling og validering av en ny hurtigtest.
• Å ferdigstille rapport som også identifiserer vesentlige kunnskapshull og FoU-behov for å sikre raks og sikker kontroll av Listeria på laks i havbruksnæringen i fremtiden.
• Å formidle kunnskap om eksisterende og framtidige hurtigmetoder (AP3).
• Å presentere resultater i bransjeblader, bransjemøter, nyhetssaker og rapporter.
• Å kartlegge funksjonelle spesifikasjoner for den ideelle hurtigtesten.
• Å gi en faglig oversikt over eksisterende tester på markedet og teknologien bak.
• Å gi en oversikt over sensitivitet, tid og eventuell validering etter ISO 16140-2:2016 for de mest lovende metodene.
• Å kartlegge nye lovende metoder og teknologier (AP2).
• Å gi en sammenfatning av mulighetsrommet til nåværende teknologier og vurdere gjennomførbarheten av å utvikle en ny og raskere test.
• Å vurdere de økonomiske kostnadene knyttet til utvikling og validering av en ny hurtigtest.
• Å ferdigstille rapport som også identifiserer vesentlige kunnskapshull og FoU-behov for å sikre raks og sikker kontroll av Listeria på laks i havbruksnæringen i fremtiden.
• Å formidle kunnskap om eksisterende og framtidige hurtigmetoder (AP3).
• Å presentere resultater i bransjeblader, bransjemøter, nyhetssaker og rapporter.
Prosjektet vil gi næringen en oversikt over ulike metoder på markedet med fordeler og utfordringer. Prosjektet vil videre gi en oversikt over mulighetsrommet for å utvikle en raskere metode for deteksjon av Listeria. Prosjektet vil gi et grunnlag for å vurdere mulighetene for en innsats i utvikling av enda raskere deteksjonsmetoder til bruk i sjømatnæringen.
Prosjektet er organisert i følgende arbeidpakker:
Arbeidspakke 1
Arbeidspakke 1
Kartlegge funksjonelle spesifikasjoner til den ideelle hurtigtesten og gi en oversikt over dagens status. I tillegg til et litteraturstudium vil det bli utført én markedsundersøkelse og én brukerundersøkelse.
Arbeidspakke 2
Utarbeide en oversikt over nye lovende metoder og teknologier og mulighetsrommet for å utvikle en ny hurtigmetode for Listeria. Lage en oversikt/database over metoder/teknologi med egenskaper/fordeler/ulemper samt en oversikt over metoder med potensiale for forbedring/nye konsepter. Identifisere barrierer for videreutvikling og kommersialisering og vurdere de økonomiske kostnadene knyttet til utvikling av ny hurtigmetode i samarbeid med utstyrsleverandører.
Arbeidspakke 3
Spre kunnskap om muligheter og begrensninger med hurtigmetoder for påvisning av Listeria til norsk laksenæring og andre interessenter (fagrapporter, bransjemøter, webinar, Nofimas kanaler).
Følgende formidling er planlagt:
• Fagrapporter vil legges ut på FHFs nettside
• Bransjemøter og webinar for næringen
• Resultater gjøres kjent gjennom oppslag på Nofimas nettside og gjennom sosiale medier.
• Fagrapporter vil legges ut på FHFs nettside
• Bransjemøter og webinar for næringen
• Resultater gjøres kjent gjennom oppslag på Nofimas nettside og gjennom sosiale medier.
-
Sluttrapport: Metoder for påvisning av Listeria i mat og produksjonsmiljø
Nofima. Rapportnr. 20/2024. 21. juli 2024. Av Birgitte Moen, Solveig Langsrud og Annette Fagerlund.