Prosjektnummer
901890
Salmon Tracking (SALT) II 2030: Publisering av forskningsdata
Stortinget vedtok “Trafikklyssystemet” i 2015, og det ble satt i virke i 2016. Da Trafikklyssystemet ble unnfanget ble havbruksbedriftene i Produksjonsoråde 3 (PO3) og PO4 enige om at en måtte styrke kunnskapen om de ville stammene av sjøørret og laks. En gjennomgang av kunnskapen på det tidspunkt tilkjennega at den var mye teoriforankret og mindre grad faktabasert. For å komme i gang med arbeidet valgte havbruksnæringen, bl.a. etter råd fra FHF, å organisere kunnskapsoppbyggingen gjennom et eget forskningsprosjekt; SalmonTracking 2030. Ideen bak dette prosjektet er å få fram ny og konkret viten om vill laksefisk og sjøørret i PO3 og PO4, koordinere denne, analysere mulighetene til å bygge en modell for overvåking, og publisere funnene på en mer helhetlige og effektiv måte rettet mot viktige målgrupper.
PO3/4 Kunnskapsinkubator (PO3/4-KI) ble valgt som en felles plattform for satsingen og alle havbruksselskapene i PO3 og PO4 er medlemmer i kunnskapsinkubatoren. PO3/4 KI har eget styre og sekretær.
SalmonTracking 2030 er organisert som et forskningsprosjekt med eget styre og egen forskergruppe. Styret er ledet av prof. Albert Imsland, Akvaplan-niva.
Arbeidet som ble igangsatt, hadde sitt utgangspunkt i de beskrivelsene og den usikkerheten som ble trukket fram av “Ekspertutvalget” og “Styringsgruppen” om kunnskapsgrunnlaget for det nye “Trafikklyssystemet». Hensikten var i første omgang å framskaffe mest mulig konkret kunnskap om bestandene av laks og sjøørret, og på den bakgrunn få en bedre plattform for å vurdere mer målrettede tiltak for å styrke bestandene av vill laks og sjøørret i våre produksjonsområder. Herunder også å skape et kunnskapsgrunnlag for senere, presise evalueringer av effekter av tiltak.
Utover i 2017 ble planene konkretisert for hvordan faktisk øke kunnskapen om vill laks og sjøørret i PO3/4. Planen fulgte tre hovedlinjer:
1. Bestandsutvikling
Hvordan få bedre kunnskap om bestandene av laks og sjøørret i utvalgte elver i produksjonsområdet. Herunder, hvordan få et klarere bilde av hvilken fisk det er som svømmer inn og ut av elvene, og således vurdere bestandsutvikling på årsklassenivå, lusebildet, innslaget av oppdrettsfisk på avveie, pukkellaks osv.
2. Vandringsmønstre
Hvordan få bedre kunnskap om bevegelsesmønsteret til vill laks og sjøørret i produksjonsområdet. Når svømmer laksen og sjøørreten ut av elvene, hvor svømmer den, hvor fort svømmer den, hvem er det som svømmer ut/hvem kommer tilbake/hvor kommer de tilbake, hvor oppholder fisken seg om vinteren m.m. Herunder bl.a. å måle andelen tilbakevandrende laks og sjøørret.
3. Prematur tilbakevandring
Hvor mange sjøørreter avslutter sjøoppholdet sitt for tidlig. Er det forskjell i omfanget av denne atferden mellom geografiske områder?
Hver av hovedlinjene inneholder flere delprosjekt/-element som til sammen gir et styrket helhetsbilde av kunnskapen om vill laksefisk. Følgende metoder ble lagt til grunn:
Akustisk merking
Merking av laks og sjøørret i elv og med akustiske merker for å registrere når fisken vandrer, oppholdstid i fjord/kystområde, fart, dybde, overlevelse etc. Utsett av radiobøyer i elv- og fjordsystemer. Totalt 5 elver har 5 år eller mer med overvåking. Alle med laks og sjøørret.
PIT-merking (elektronisk merking)
Merking av laks og sjøørret med “PIT tag” for å registrere vandring inn og ut av elver. Merket har “uendelig” levetid og påvirker fisken i liten grad. Måleparametere er oppholdstid i sjøen, vandringstidspunkt, overlevelse over et helt livsløp. Utplassering av antenner i flere vassdrag i tillegg til håndholdte skannere for “stikkprøver”. Totalt 4 elver har 5 år eller mer med overvåking.
Videoovervåking
Plassering av kamera i utvalgte elver for overvåking av bestandene av laks og sjøørret, årsklassefordeling, vandringstidspunkter m.m. Totalt 5 elver med mer enn 5 år, 3 med mer enn 10 år, og 3 med mer enn 3 år.
El-fiske
Registrere andelen prematur tilbakevandret sjøørret til elvemunninger, andelen lus per fisk og beregne lusepåslag + remerking av fisk med PIT tag for senere registrering av overlevelse og vandring mm.
Totalt 38 elver involvert, der flertallet har mer enn 5 år med overvåking.
PO3/4 Kunnskapsinkubator (PO3/4-KI) ble valgt som en felles plattform for satsingen og alle havbruksselskapene i PO3 og PO4 er medlemmer i kunnskapsinkubatoren. PO3/4 KI har eget styre og sekretær.
SalmonTracking 2030 er organisert som et forskningsprosjekt med eget styre og egen forskergruppe. Styret er ledet av prof. Albert Imsland, Akvaplan-niva.
Arbeidet som ble igangsatt, hadde sitt utgangspunkt i de beskrivelsene og den usikkerheten som ble trukket fram av “Ekspertutvalget” og “Styringsgruppen” om kunnskapsgrunnlaget for det nye “Trafikklyssystemet». Hensikten var i første omgang å framskaffe mest mulig konkret kunnskap om bestandene av laks og sjøørret, og på den bakgrunn få en bedre plattform for å vurdere mer målrettede tiltak for å styrke bestandene av vill laks og sjøørret i våre produksjonsområder. Herunder også å skape et kunnskapsgrunnlag for senere, presise evalueringer av effekter av tiltak.
Utover i 2017 ble planene konkretisert for hvordan faktisk øke kunnskapen om vill laks og sjøørret i PO3/4. Planen fulgte tre hovedlinjer:
1. Bestandsutvikling
Hvordan få bedre kunnskap om bestandene av laks og sjøørret i utvalgte elver i produksjonsområdet. Herunder, hvordan få et klarere bilde av hvilken fisk det er som svømmer inn og ut av elvene, og således vurdere bestandsutvikling på årsklassenivå, lusebildet, innslaget av oppdrettsfisk på avveie, pukkellaks osv.
2. Vandringsmønstre
Hvordan få bedre kunnskap om bevegelsesmønsteret til vill laks og sjøørret i produksjonsområdet. Når svømmer laksen og sjøørreten ut av elvene, hvor svømmer den, hvor fort svømmer den, hvem er det som svømmer ut/hvem kommer tilbake/hvor kommer de tilbake, hvor oppholder fisken seg om vinteren m.m. Herunder bl.a. å måle andelen tilbakevandrende laks og sjøørret.
3. Prematur tilbakevandring
Hvor mange sjøørreter avslutter sjøoppholdet sitt for tidlig. Er det forskjell i omfanget av denne atferden mellom geografiske områder?
Hver av hovedlinjene inneholder flere delprosjekt/-element som til sammen gir et styrket helhetsbilde av kunnskapen om vill laksefisk. Følgende metoder ble lagt til grunn:
Akustisk merking
Merking av laks og sjøørret i elv og med akustiske merker for å registrere når fisken vandrer, oppholdstid i fjord/kystområde, fart, dybde, overlevelse etc. Utsett av radiobøyer i elv- og fjordsystemer. Totalt 5 elver har 5 år eller mer med overvåking. Alle med laks og sjøørret.
PIT-merking (elektronisk merking)
Merking av laks og sjøørret med “PIT tag” for å registrere vandring inn og ut av elver. Merket har “uendelig” levetid og påvirker fisken i liten grad. Måleparametere er oppholdstid i sjøen, vandringstidspunkt, overlevelse over et helt livsløp. Utplassering av antenner i flere vassdrag i tillegg til håndholdte skannere for “stikkprøver”. Totalt 4 elver har 5 år eller mer med overvåking.
Videoovervåking
Plassering av kamera i utvalgte elver for overvåking av bestandene av laks og sjøørret, årsklassefordeling, vandringstidspunkter m.m. Totalt 5 elver med mer enn 5 år, 3 med mer enn 10 år, og 3 med mer enn 3 år.
El-fiske
Registrere andelen prematur tilbakevandret sjøørret til elvemunninger, andelen lus per fisk og beregne lusepåslag + remerking av fisk med PIT tag for senere registrering av overlevelse og vandring mm.
Totalt 38 elver involvert, der flertallet har mer enn 5 år med overvåking.
Hovedmål
Å framskaffe mest mulig konkret kunnskap om bestandene av laks og sjøørret, og på denne bakgrunn få en bedre plattform for å vurdere mer målrettede tiltak for å styrke bestandene av vill laks og sjøørret i produksjonsområdene 3 (PO3) og 4 (PO4).
Delmål
• Å sette sammen delrapportene fra forskningen i PO3/PO4, og publisere disse internasjonalt i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrift (delprosjekt 1 (DP1) (dette prosjektet)).
• Å se på muligheten for å utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene gjennom det opparbeidede materialet (DP1 (dette prosjektet)).
Å framskaffe mest mulig konkret kunnskap om bestandene av laks og sjøørret, og på denne bakgrunn få en bedre plattform for å vurdere mer målrettede tiltak for å styrke bestandene av vill laks og sjøørret i produksjonsområdene 3 (PO3) og 4 (PO4).
Delmål
• Å sette sammen delrapportene fra forskningen i PO3/PO4, og publisere disse internasjonalt i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrift (delprosjekt 1 (DP1) (dette prosjektet)).
• Å se på muligheten for å utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene gjennom det opparbeidede materialet (DP1 (dette prosjektet)).
For å skape større sikkerhet for at de tiltak som eventuelt iverksettes har virkning, er det viktig å hente inn mer eksakt kunnskap om det som i Trafikklyssystemet beskrives som “usikkert”. Tetting av “hull” i forskningsgrunnlaget er viktig for å vite om de tiltak en har satt, og skal sette i verk, faktisk treffer riktig “hos målgruppen”, sjøørret og villaks. Forskningen som er igangsatt gjennom SalmonTracking 2030, har som mål å tette kunnskapshull. Tetter en kunnskapshull forventer man å få fram hvilke tiltak som har størst positiv effekt på bestandene av laks og sjøørret. Det vil styrke næringsgrunnlaget i PO3 og PO4.
Det å skape et helhetlig bilde gjennom å sette sammen resultater fra konkret forskning fra ulike kilder, kan danne grunnlag for hvordan en overvåker et produksjonsområde. En slik målrettet og kunnskapsbasert overvåking vil gi større forutsigbarhet for næringsvirksomheten enn i dag, og føre til at en unngår for stor usikkerhet rundt rammebetingelsene for bl.a. havbruksnæringen. Samtidig gir den nye kunnskapen mulighet for direkte tiltak inn mot de ulike vassdragene for igjen å bedre de lokale forholdene for vill laks og sjøørret. Noe som kan bidra til økt inntjening basert på disse ressursene.
Det å skape et helhetlig bilde gjennom å sette sammen resultater fra konkret forskning fra ulike kilder, kan danne grunnlag for hvordan en overvåker et produksjonsområde. En slik målrettet og kunnskapsbasert overvåking vil gi større forutsigbarhet for næringsvirksomheten enn i dag, og føre til at en unngår for stor usikkerhet rundt rammebetingelsene for bl.a. havbruksnæringen. Samtidig gir den nye kunnskapen mulighet for direkte tiltak inn mot de ulike vassdragene for igjen å bedre de lokale forholdene for vill laks og sjøørret. Noe som kan bidra til økt inntjening basert på disse ressursene.
Gjennomføringen av prosjektet er organisert i følgende delprosjekter (DP-er):
DP1: Sammenstille delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse internasjonalt i fagfellevurderte tidsskrift
Hensikt
Få fram helhetlig kunnskap om ressursene av vill laks og sjøørret i et produksjonsområde basert på konkrete registreringer/ konkret forskning.
FoU-aktivitet
De ulike delprosjektene i SalmonTracking 2030 medfølges av årlige delrapporter. I dette delprosjektet skal vi gå inn og trekke ut data som kan settes sammen i en helhetlig rapport med mål om publisering.
Leveranse
Vitenskapelig publikasjoner som publiseres internasjonalt.
DP2: Utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene
Hensikt
Se på mulighetene for å skape en større forutsigbarhet i hvordan et produksjonsområde kan overvåkes, og slik skape større forutsigbarhet for næringsaktørene i et produksjonsområde (PO).
FoU-aktivitet
a) Gå inn i forskningen fra elvene Granvin, Uskedal og Mundheim og se på hvordan det er mulig å utvikle en helhetlig, mer faktabasert overvåkingsmodell fra elv til kyst, basert på ulike typer merking av fisk samt bestandsovervåking.
b) Gjennomføre sammenligner mellom PO3 og andre PO-er i Norge med hensyn til status for bestandsutvikling av laks og sjøørret.
c) Gå gjennom det vitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet og skrive en oversiktsartikkel med utgangspunkt i publisert forskning.
Leveranse
Vitenskapelig publikasjoner som publiseres internasjonalt.
DP1: Sammenstille delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse internasjonalt i fagfellevurderte tidsskrift
Hensikt
Få fram helhetlig kunnskap om ressursene av vill laks og sjøørret i et produksjonsområde basert på konkrete registreringer/ konkret forskning.
FoU-aktivitet
De ulike delprosjektene i SalmonTracking 2030 medfølges av årlige delrapporter. I dette delprosjektet skal vi gå inn og trekke ut data som kan settes sammen i en helhetlig rapport med mål om publisering.
Leveranse
Vitenskapelig publikasjoner som publiseres internasjonalt.
DP2: Utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene
Hensikt
Se på mulighetene for å skape en større forutsigbarhet i hvordan et produksjonsområde kan overvåkes, og slik skape større forutsigbarhet for næringsaktørene i et produksjonsområde (PO).
FoU-aktivitet
a) Gå inn i forskningen fra elvene Granvin, Uskedal og Mundheim og se på hvordan det er mulig å utvikle en helhetlig, mer faktabasert overvåkingsmodell fra elv til kyst, basert på ulike typer merking av fisk samt bestandsovervåking.
b) Gjennomføre sammenligner mellom PO3 og andre PO-er i Norge med hensyn til status for bestandsutvikling av laks og sjøørret.
c) Gå gjennom det vitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet og skrive en oversiktsartikkel med utgangspunkt i publisert forskning.
Leveranse
Vitenskapelig publikasjoner som publiseres internasjonalt.
Statusrapporter vil bli gitt på konferanser/ møter/ samlinger i regi av FHF og/eller andre. Prosjektet vil også presenteres på aktuelle konferanser i Norge (f.eks. AqKva i Bergen). Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett.