Til innholdet

Salmon Tracking 2020 (SALT 2020) – publisering

​Ideen bak Salmon Tracking 2020 er å få fram ny og konkret viten om vill laksefisk og sjøørret i Produksjonsområde 3 (PO3), koordinere denne, se på mulighetene til å bygge en modell for overvåking og publisere funnene i en mer helhetlig sammenheng.

Høsten 2016 startet havbruksaktørene i dagens PO3 et aktivt arbeid langs to hovedlinjer:
1. Hvordan styrke fiskehelsesituasjonen i PO3.
2. Hvordan øke kunnskapsnivået om vill laks og sjøørret i PO3.

PO3 Kunnskapsinkubator ble valgt som felles plattform for satsingen der alle næringsaktørene deltok.  I juni 2018 ble næringsaktørene i PO3 enige om felles ambisjoner knyttet til ovennevnte punkt 1 og som bl.a. omhandler smitteveier, lus, svinn, strømmodellering osv. Ambisjonene bygger videre på et godt samarbeidsklima aktørene har bygget opp seg imellom gjennom flere år.

I arbeidet med å øke kunnskapsnivået om vill laks og sjøørret ble flere forskningsinstitusjoner og enkeltforskere allerede vinteren 2017 kontaktet for konkrete råd og innspill. 

Hensikten er i første omgang å framskaffe mest mulig konkret kunnskap om bestandene av laks og sjøørret, og på denne bakgrunn få en bedre plattform for å vurdere mer målrettede tiltak for å styrke bestandene av vill laks og sjøørret i produksjonsområdet. Herunder også å skape et kunnskapsgrunnlag for senere, presise evalueringer av effekter av tiltak. Utover i 2017 ble planene konkretisert for hvordan man faktisk kan øke kunnskapen om vill laks og sjøørret i PO3. Planen fulgte tre hovedlinjer:

1. Bestandsutvikling
Hvordan få bedre kunnskap om bestandene av laks og sjøørret i utvalgte elver i produksjonsområdet. Herunder, hvordan få et klarere bilde av hvilken fisk det er som svømmer inn og ut av elvene, og således vurdere bestandsutvikling på årsklassenivå, lusebildet, innslaget av oppdrettsfisk på avveie osv.

2. Vandringsmønstre
Hvordan få bedre kunnskap om bevegelsesmønsteret til vill laks og sjøørret i produksjonsområdet. Når svømmer laksen og sjøørreten ut av elvene, hvor svømmer den, hvor fort svømmer den, hvem er det som svømmer ut/hvem kommer tilbake/hvor kommer de tilbake, hvor oppholder fisken seg om vinteren m.m. Herunder bl.a. å måle andelen tilbakevandrende laks og sjøørret.

3. Prematur tilbakevandring
Hvor mange sjøørreter avslutter sjøoppholdet sitt for tidlig. Er det forskjell i omfanget av denne atferden mellom geografiske områder?

Hver av hovedlinjene inneholder flere delprosjekt/-element som til sammen gir et styrket helhetsbilde i kunnskapen om vill laksefisk.
Tiltaket ble samlet vurdert til å ha en helhet som best dekket flere av de hull som Styringsgruppen og Ekspertgruppen i Trafikklyssystemet hadde beskrevet i sine rapporter. De er også målrettet, praktisk og kunnskapsintensive.​
​Hovedmål
Overordnet mål for hele Salmon Tracking 2020-prosjektet (ikke finansiert av FHF)
Å utvikle og beskrive en helhetlig modell for overvåking av de ville ressursene av laks og sjøørret i et produksjonsområderegime. 

Hovedmål for dette delprosjektet
Å sammenstille og publisere data og funn fra hovedprosjektet.

Delmål
Dette delprosjektets delmål
1. Å sette sammen delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse nasjonalt/internasjonalt (DP1).
2. Å se på muligheten for å utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene basert på det opparbeidede materialet (DP2).
3. Å sammenligne bestanden av sjøørret og villaks fra elvene i PO3 med tilsvarende elver/områder nasjonalt (DP3).
​For å skape større sikkerhet for at de tiltak som eventuelt iverksettes har virkning, er det viktig å hente inn mer eksakt kunnskap om det som i Trafikklyssystemet beskrives som “usikkert”. Tetting av hull” i forskningsgrunnlaget er viktig for å vite om de tiltak en har satt, og skal sette i verk faktisk treffer riktig hos målgruppen”, sjøørret og villaks.

Forskningen som er igangsatt gjennom Salmon Tracking 2020, har som mål å tette kunnskapshull. Tetter en kunnskapshull forventer man å få fram hvilke tiltak som har størst positiv effekt på bestandene av laks og sjøørret. Dette vil styrke næringsgrunnlaget i PO3 mener prosjektgruppen. Det å skape et helhetlig bilde gjennom å sette sammen resultater fra konkret forskning fra ulike kilder, kan danne grunnlag for hvordan en overvåker et produksjonsområde. En slik målrettet og kunnskapsbasert overvåking vil gi større forutsigbarhet for næringsvirksomheten enn i dag, og føre til at en unngår for stor usikkerhet rundt rammebetingelsene for bl.a. havbruksnæringen. Samtidig gir den nye kunnskapen mulighet for direkte tiltak inn mot de ulike vassdragene for igjen å bedre de lokale forholdene for vill laks og sjøørret. Noe som kan bidra til økt inntjening basert på disse ressursene.​
​De første rapportene under Salmon Tracking 2020-paraplyen kommer i løpet av våren 2019. Da starter arbeidet med å se den innsamlede informasjonen i sammenheng.

Arbeidet i dette prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker som beskrevet nedenfor:

DP1: Sammenstille delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse nasjonalt/internasjonalt
Hensikten med DP1 er å få fram helhetlig kunnskap om ressursene av vill laks og sjøørret i et produksjonsområde basert på konkrete registreringer/ konkret forskning. De ulike delprosjektene i Salmon Tracking 2020 medfølges av årlige delrapporter. I DP1 skal det settes sammen i en helhetlig rapport med mål om publisering.

DP2: Utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene
Hensikten med DP2 er å se på mulighetene for å skape en større forutsigbarhet i hvordan et produksjonsområde kan overvåkes, og slik skape større forutsigbarhet for næringsaktørene i et PO. Prosjektgruppen vil gå inn i forskningen fra elvene Granvin, Uskedal og Mundheim og se på hvordan det er mulig å utvikle en helhetlig, mer faktabasert overvåkingsmodell fra elv til kyst, basert på ulike typer merking av fisk samt bestandsovervåking.

DP3: Sammenligne bestanden av sjøørret og villaks fra elvene i PO3 med tilsvarende elver/områder nasjonalt
Hensikten med DP3 er å sammenligne bestandsutvikling for laks og sjøørret i ulike sammenlignbare geografiske områder i Norge. I DP3 skal man måle bestandsutviklingen ved bruk av data fra drivtellinger, fangst og videoovervåking. Målet er å beregne totalt innsig av laks og sjø-ørret til et fjordsystem og sammenligne dette med et sammenlignbart fjordsystem. Ulike menneskeskapte påvirkninger i de ulike fjordsystemene klassifiseres og variasjon i bestandsutviklingen skal testes mot variasjon i påvirkning.​
​Statusrapporter vil bli gitt på konferanser/ møter/ samlinger i regi av FHF og/eller andre. Prosjektet vil også presenteres på aktuelle konferanser i Norge (f.eks. havbrukskonferansen AqKva i Bergen). Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett.
keyboard_arrow_up