Prosjektnummer
910671
Løsninger for oppsamling av slam fra lukkede anlegg i sjø og betydningen av dette for påvirkning på ytre miljø (FLOslam)
Regelverk
Akvakulturvirksomhet sin påvirkning på ytre miljø har innvirkning på produksjonsvolum og produksjonsform på lokaliteter. Miljøpåvirkningen reguleres gjennom Akvakulturdriftsforskriften. For lukkede produksjonsenheter, definert som produksjonsenheter som er avhengig av vanninntak og avløp, så stilles det her kun krav om overvåkning av organisk påvirkning i anleggssonen – såkalt MOM-B. Vannforskriften gjelder allikevel for lukkede produksjonsenheter på lik linje med alle andre tiltak som gjøres i en vannforekomst.
Dersom påvirkning på bunnmiljøet, vannforekomsten eller sårbare/truede arter vurderes som for stor, så kan det kreves avbøtende tiltak, redusert produksjon eller det kan fremmes innsigelse mot etablering.
Næringens interesse
Flytende lukkede anlegg (FLO) er lukkede produksjonsenheter. Disse er fysisk avgrenset fra omkringliggende vannmiljø og har avgrensede inntak og utløp for utskifting av vannet i produksjonsvolumet. Dette gir gode forutsetninger for å ha kontroll på utslipp til ytre miljø og dermed miljøpåvirkninger. Både teknologileverandører og oppdrettere er derfor spesielt interessert i mulighetene for oppsamling av slam fra FLO, og hva dette kan bety for drift og produksjon i eksisterende og kommende regelverk.
Næringen ser spesielt nytte i økt kunnskap om potensialet og behovet for oppsamling av slam. I denne forbindelse så ønsker et bredt spekter av leverandørene av lukkede produksjonssystemer å vite i hvilken grad det er nyttig å se nærmere på oppsamlingsevne for slam i utvikling av FLO-teknologi.
Bredden av løsninger
Når man snakker om løsninger for oppsamling av slam for FLO, så dekker dette både selve produksjonsenheten og behandlingssystemet. Ulike design og driftsmetoder for FLO gir ulike utgangspunkt for behandlingssystem. FLO har interne strømningsbilder som beskriver hvordan vannet strømmer fra vanninntak til uttak. Det er ikke uvanlig å ha flere uttak for vannstrømmen med ulike formål f.eks. for å effektivisere oppsamling av slam. Andre alternativer er design av uttak som skiller vannstrøm og slamstrøm.
Behandlingssystemer varierer i dimensjonering, hvilke komponenter disse inneholder og hva som er hensikten med behandlingen. Oppsettet vil blant annet avgjøres ut fra logistikken på lokaliteten, dvs. at det må gjøres valg om slam skal lagres og leveres vått eller tørkes til lagringsstabilt pulver. FLO vil ha utslipp direkte fra produksjonsenheten i den grad ikke all utgående vannstrøm føres vekk eller til behandling. Rejektvannet fra behandlingssystemet vil også være en kilde til utslipp, avhengig av systemets effektivitet og eventuell sekundær behandling.
Stor variasjon i forholdene på lokaliteter betyr at sammenhengen mellom utslipp fra produksjonen og påvirkning på miljø kan være svært ulik.
Akvakulturvirksomhet sin påvirkning på ytre miljø har innvirkning på produksjonsvolum og produksjonsform på lokaliteter. Miljøpåvirkningen reguleres gjennom Akvakulturdriftsforskriften. For lukkede produksjonsenheter, definert som produksjonsenheter som er avhengig av vanninntak og avløp, så stilles det her kun krav om overvåkning av organisk påvirkning i anleggssonen – såkalt MOM-B. Vannforskriften gjelder allikevel for lukkede produksjonsenheter på lik linje med alle andre tiltak som gjøres i en vannforekomst.
Dersom påvirkning på bunnmiljøet, vannforekomsten eller sårbare/truede arter vurderes som for stor, så kan det kreves avbøtende tiltak, redusert produksjon eller det kan fremmes innsigelse mot etablering.
Næringens interesse
Flytende lukkede anlegg (FLO) er lukkede produksjonsenheter. Disse er fysisk avgrenset fra omkringliggende vannmiljø og har avgrensede inntak og utløp for utskifting av vannet i produksjonsvolumet. Dette gir gode forutsetninger for å ha kontroll på utslipp til ytre miljø og dermed miljøpåvirkninger. Både teknologileverandører og oppdrettere er derfor spesielt interessert i mulighetene for oppsamling av slam fra FLO, og hva dette kan bety for drift og produksjon i eksisterende og kommende regelverk.
Næringen ser spesielt nytte i økt kunnskap om potensialet og behovet for oppsamling av slam. I denne forbindelse så ønsker et bredt spekter av leverandørene av lukkede produksjonssystemer å vite i hvilken grad det er nyttig å se nærmere på oppsamlingsevne for slam i utvikling av FLO-teknologi.
Bredden av løsninger
Når man snakker om løsninger for oppsamling av slam for FLO, så dekker dette både selve produksjonsenheten og behandlingssystemet. Ulike design og driftsmetoder for FLO gir ulike utgangspunkt for behandlingssystem. FLO har interne strømningsbilder som beskriver hvordan vannet strømmer fra vanninntak til uttak. Det er ikke uvanlig å ha flere uttak for vannstrømmen med ulike formål f.eks. for å effektivisere oppsamling av slam. Andre alternativer er design av uttak som skiller vannstrøm og slamstrøm.
Behandlingssystemer varierer i dimensjonering, hvilke komponenter disse inneholder og hva som er hensikten med behandlingen. Oppsettet vil blant annet avgjøres ut fra logistikken på lokaliteten, dvs. at det må gjøres valg om slam skal lagres og leveres vått eller tørkes til lagringsstabilt pulver. FLO vil ha utslipp direkte fra produksjonsenheten i den grad ikke all utgående vannstrøm føres vekk eller til behandling. Rejektvannet fra behandlingssystemet vil også være en kilde til utslipp, avhengig av systemets effektivitet og eventuell sekundær behandling.
Stor variasjon i forholdene på lokaliteter betyr at sammenhengen mellom utslipp fra produksjonen og påvirkning på miljø kan være svært ulik.
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om løsninger for oppsamling av slam i FLO med sikte på trygg matproduksjon der fiskevelferd og miljøforhold blir godt ivaretatt. Kunnskapen danner grunnlaget for videre vekst og utvikling i næringen og i bruken FLO.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge eksisterende løsninger for oppsamling av slam fra lukkede anlegg i sjø. Dette dekker teknisk virkemåte, modenhet, praktiske begrensninger, driftserfaringer, sikkerhet og dokumentert ytelse. (AP1).
2. Å gjennomføre uavhengige målinger av slaminnhold og oppsamling fra normal drift av flytende lukkede anlegg i sjø (AP2).
3. Å kartlegge potensialet for oppsamling og undersøke hvordan kostnad varierer med oppsamlingsevne for et utvalg tekniske oppsett (AP3).
4. Å beskrive betydningen av oppsamling av slam på lokalisering av anlegg, påvirkning på ytre miljø og behovet for brakklegging (AP4).
Å fremskaffe kunnskap om løsninger for oppsamling av slam i FLO med sikte på trygg matproduksjon der fiskevelferd og miljøforhold blir godt ivaretatt. Kunnskapen danner grunnlaget for videre vekst og utvikling i næringen og i bruken FLO.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge eksisterende løsninger for oppsamling av slam fra lukkede anlegg i sjø. Dette dekker teknisk virkemåte, modenhet, praktiske begrensninger, driftserfaringer, sikkerhet og dokumentert ytelse. (AP1).
2. Å gjennomføre uavhengige målinger av slaminnhold og oppsamling fra normal drift av flytende lukkede anlegg i sjø (AP2).
3. Å kartlegge potensialet for oppsamling og undersøke hvordan kostnad varierer med oppsamlingsevne for et utvalg tekniske oppsett (AP3).
4. Å beskrive betydningen av oppsamling av slam på lokalisering av anlegg, påvirkning på ytre miljø og behovet for brakklegging (AP4).
Kartlegging av eksisterende løsninger vil gi nytte både til oppdrettere og teknologileverandører. Oppdretterne vil fra dette få et bedre vurderingsgrunnlag i anskaffelsesprosesser, samtidig som kunnskapen også kan brukes til å justere myndighetene sine forventninger til eksisterende teknologi.
For oppdrettere handler det om evnen til å kunne svare på forventninger og krav i regulering utover det dagens løsninger kan. For teknologileverandørene handler det om å kunne målrette videre utvikling av løsningene mot det man både kan påvirke og som har betydning for oppdretterne. For andre aktører i verdikjeden for slam er det helt sentralt å få bedre kunnskap om hvilke volum og sammensetninger som kan samles opp og brukes som råstoff i videre foredling, og til hvilken pris.
Det er muligheten for å øke produksjon, unngå nedtrekk, minimere brakklegging og å få tilgang til arealer som er driveren for oppsamling i dag. På noen lokaliteter, f.eks. tidligere nedstengte eller forlatte, så kan det være FLO med slamoppsamling gir nye muligheter. Ettersom betydningen av oppsamling vurderes med hensyn til dette, så kan oppdretter bruke denne kunnskapen i valg av rett løsning for de ulike lokalitetene. Det er vanskelig å kvantifisere denne nytten, men når dette handler om produksjonsvolum og tilgang til lokaliteter så vil det medføre betydelige beløp og kunne ha stor innvirkning på det enkelte selskap.
Leverandørene får nytte av at betydningen av oppsamling vurderes ettersom de er interessert i å vite om dette er et salgspunkt for FLO og om det er hensiktsmessig å fokusere på videre utvikling av løsninger for oppsamling. I dette ligger både kunnskap om hvorvidt oppsamling gir grunnlag for fordeler med hensyn til produksjon og lokaliteter, og hvorvidt dette er noe man kan kontrollere på en hensiktsmessig måte for å tilpasse oppsamlingen til ulike forhold.
For oppdrettere handler det om evnen til å kunne svare på forventninger og krav i regulering utover det dagens løsninger kan. For teknologileverandørene handler det om å kunne målrette videre utvikling av løsningene mot det man både kan påvirke og som har betydning for oppdretterne. For andre aktører i verdikjeden for slam er det helt sentralt å få bedre kunnskap om hvilke volum og sammensetninger som kan samles opp og brukes som råstoff i videre foredling, og til hvilken pris.
Det er muligheten for å øke produksjon, unngå nedtrekk, minimere brakklegging og å få tilgang til arealer som er driveren for oppsamling i dag. På noen lokaliteter, f.eks. tidligere nedstengte eller forlatte, så kan det være FLO med slamoppsamling gir nye muligheter. Ettersom betydningen av oppsamling vurderes med hensyn til dette, så kan oppdretter bruke denne kunnskapen i valg av rett løsning for de ulike lokalitetene. Det er vanskelig å kvantifisere denne nytten, men når dette handler om produksjonsvolum og tilgang til lokaliteter så vil det medføre betydelige beløp og kunne ha stor innvirkning på det enkelte selskap.
Leverandørene får nytte av at betydningen av oppsamling vurderes ettersom de er interessert i å vite om dette er et salgspunkt for FLO og om det er hensiktsmessig å fokusere på videre utvikling av løsninger for oppsamling. I dette ligger både kunnskap om hvorvidt oppsamling gir grunnlag for fordeler med hensyn til produksjon og lokaliteter, og hvorvidt dette er noe man kan kontrollere på en hensiktsmessig måte for å tilpasse oppsamlingen til ulike forhold.
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen består av SINTEF Ocean, NIVA, Nofima, Veterinærinstituttet, NCE Aquaculture og Blue Planet, Akvafuture, Akvatech, Cermaq, FiiZk, Fishglobe, Lerøy, Mowi, Nova Sea, Preline, ScaleAQ og Watermoon.
Prosjektet er organisert slik at flere partnere bidrar inn i alle arbeidspakkene, dette gjenspeiles i at arbeidspakkene til en viss grad bygger på hverandre slik at det er en fordel kryssende deltakelse fra nøkkelpersoner. Prosjektpartnere stiller med historisk data, dokumentasjon, tilgjengeliggjør anlegg for feltstudie og prøvetaking, og bidrar inn med sin ekspertise og erfaring. Syv aktører har meldt interesse for å stille anlegg til disposisjon for prøvetaking i regi av prosjektet.
Prosjektgruppen består av SINTEF Ocean, NIVA, Nofima, Veterinærinstituttet, NCE Aquaculture og Blue Planet, Akvafuture, Akvatech, Cermaq, FiiZk, Fishglobe, Lerøy, Mowi, Nova Sea, Preline, ScaleAQ og Watermoon.
Prosjektet er organisert slik at flere partnere bidrar inn i alle arbeidspakkene, dette gjenspeiles i at arbeidspakkene til en viss grad bygger på hverandre slik at det er en fordel kryssende deltakelse fra nøkkelpersoner. Prosjektpartnere stiller med historisk data, dokumentasjon, tilgjengeliggjør anlegg for feltstudie og prøvetaking, og bidrar inn med sin ekspertise og erfaring. Syv aktører har meldt interesse for å stille anlegg til disposisjon for prøvetaking i regi av prosjektet.
Det faglige arbeidet gjennomføres i fire arbeidspakker (AP-er).
AP1: Kartlegging av eksisterende løsninger for oppsamling av slam
Ansvarlig : Hans Tobias Slette (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken involveres prosjektpartnere og andre næringsaktører for å beskrive de løsningene for oppsamling av slam som finnes i dag. Innhenting av tilgjengelig data og dokumentasjon skjer i samarbeid med de to tilstøtende prosjektene “Beregningsmodell for utslipp og oppsamling av slam fra oppdrettsanlegg i sjø (OppSlam)” (FHF-910382) og “Kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkning fra oppsamling til ulike bruksområder av slam (LCA Fiskeslam)” (FHF-910211). Intervjuer skal kartlegge erfaringsbaserte aspekter som driftserfaringer og HMS. Til slutt gjøres en kategorisering av eksisterende løsninger hvor det legges vekt på de ulikheter som er av betydning for ytelsen. Resultatene fra arbeidspakken vil brukes videre i AP3 og AP4.
AP2: Case-studier fra anlegg i drift
Ansvarlig: Paulo Mira Fernandes (NIVA (Norsk institutt for vannforskning))
Aktiviteter
I denne arbeidspakken skal det gjennomføres en dybdeanalyse av minst to løsninger, inkludert feltstudier og prøvetaking. Utvalg til analysene avgjøres basert på arbeidet i AP1, med ønske om å undersøke to FLO-teknologier og oppsamlingsløsninger som har betydelige ulikheter. Andre utvalgskriterier kan basere seg på produksjonsstrategi, krav på lokalitet (f.eks. rensegrad, B-undersøkelses-resultater og nærhet til andre lokaliteter), samt rapportert effekt. Tilgjengelighet innenfor prosjektets tidsramme er også avgjørende. Før prøvetaking kan igangsettes vil det bli utarbeidet tilpassede prøvetakings- og analyseregimer for utvalgte FLO-system.
AP3: Potensialet for oppsamling fra FLO
Ansvarlig : Andre Meriac (Nofima)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken skal potensialet for oppsamling av partikler fra ulike filtersystem vurderes og beregnes. Slam fra FLO består hovedsakelig av fôrrester og feces, og partiklenes størrelse, tetthet og stabilitet er avgjørende for hvor effektivt partiklene samles opp i de ulike filtersystem. I teorien kan oppsamlingsevnen i FLO være høy, men det vil medføre tilsvarende høye kostnader og kreve betydelig plass til utstyr. Rensegraden som skal oppnås, og dermed utslipp fra et FLO-anlegg, må derfor avveies mot hva som er hensiktsmessig med tanke på kostnad, begrensninger i plass på anlegget, energiforbruk, volum og vannstrøm i produksjonsenheten, m.m. Resultatene fra kost-/ nyttevurderingen vil bli diskutert i rapporten i lys av fordøyelighet, FCR og fôrets påvirkning på fekalieegenskaper.
AP4: Effekten av oppsamling på ytre miljø, tildeling og utnyttelse av lokaliteter
Ansvarlig: Trine Dale (NIVA)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken vurderes betydningen av oppsamling av slam med hensyn til påvirkning på miljøet, lokalisering og brakklegging. Dette gjøres ved å fremvise sammenhenger mellom drift, rensegrad, utslipp og påvirkning på miljø. Slike virkninger vil være lokalitetsspesifikke, men analysene vil bidra til å gi innsikt og nyttig kunnskap om hvordan FLO-anlegg påvirker det marine miljøet på flere nivåer. Først vil det gjøres beregninger på effekten av overgang til FLO på tilførsel av næringsstoffer til norske kystfarvann. Deretter drøftes hvorvidt FLO gir tilgang til økt produksjon i vannforekomster mht. begrensninger som kan ligge i tilstanden til ulike vannforekomster. Til slutt gjøres beregninger på forholdet mellom utslipp og miljøpåvirkning på lokalitetsnivå.
AP1: Kartlegging av eksisterende løsninger for oppsamling av slam
Ansvarlig : Hans Tobias Slette (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken involveres prosjektpartnere og andre næringsaktører for å beskrive de løsningene for oppsamling av slam som finnes i dag. Innhenting av tilgjengelig data og dokumentasjon skjer i samarbeid med de to tilstøtende prosjektene “Beregningsmodell for utslipp og oppsamling av slam fra oppdrettsanlegg i sjø (OppSlam)” (FHF-910382) og “Kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkning fra oppsamling til ulike bruksområder av slam (LCA Fiskeslam)” (FHF-910211). Intervjuer skal kartlegge erfaringsbaserte aspekter som driftserfaringer og HMS. Til slutt gjøres en kategorisering av eksisterende løsninger hvor det legges vekt på de ulikheter som er av betydning for ytelsen. Resultatene fra arbeidspakken vil brukes videre i AP3 og AP4.
AP2: Case-studier fra anlegg i drift
Ansvarlig: Paulo Mira Fernandes (NIVA (Norsk institutt for vannforskning))
Aktiviteter
I denne arbeidspakken skal det gjennomføres en dybdeanalyse av minst to løsninger, inkludert feltstudier og prøvetaking. Utvalg til analysene avgjøres basert på arbeidet i AP1, med ønske om å undersøke to FLO-teknologier og oppsamlingsløsninger som har betydelige ulikheter. Andre utvalgskriterier kan basere seg på produksjonsstrategi, krav på lokalitet (f.eks. rensegrad, B-undersøkelses-resultater og nærhet til andre lokaliteter), samt rapportert effekt. Tilgjengelighet innenfor prosjektets tidsramme er også avgjørende. Før prøvetaking kan igangsettes vil det bli utarbeidet tilpassede prøvetakings- og analyseregimer for utvalgte FLO-system.
AP3: Potensialet for oppsamling fra FLO
Ansvarlig : Andre Meriac (Nofima)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken skal potensialet for oppsamling av partikler fra ulike filtersystem vurderes og beregnes. Slam fra FLO består hovedsakelig av fôrrester og feces, og partiklenes størrelse, tetthet og stabilitet er avgjørende for hvor effektivt partiklene samles opp i de ulike filtersystem. I teorien kan oppsamlingsevnen i FLO være høy, men det vil medføre tilsvarende høye kostnader og kreve betydelig plass til utstyr. Rensegraden som skal oppnås, og dermed utslipp fra et FLO-anlegg, må derfor avveies mot hva som er hensiktsmessig med tanke på kostnad, begrensninger i plass på anlegget, energiforbruk, volum og vannstrøm i produksjonsenheten, m.m. Resultatene fra kost-/ nyttevurderingen vil bli diskutert i rapporten i lys av fordøyelighet, FCR og fôrets påvirkning på fekalieegenskaper.
AP4: Effekten av oppsamling på ytre miljø, tildeling og utnyttelse av lokaliteter
Ansvarlig: Trine Dale (NIVA)
Aktiviteter
I denne arbeidspakken vurderes betydningen av oppsamling av slam med hensyn til påvirkning på miljøet, lokalisering og brakklegging. Dette gjøres ved å fremvise sammenhenger mellom drift, rensegrad, utslipp og påvirkning på miljø. Slike virkninger vil være lokalitetsspesifikke, men analysene vil bidra til å gi innsikt og nyttig kunnskap om hvordan FLO-anlegg påvirker det marine miljøet på flere nivåer. Først vil det gjøres beregninger på effekten av overgang til FLO på tilførsel av næringsstoffer til norske kystfarvann. Deretter drøftes hvorvidt FLO gir tilgang til økt produksjon i vannforekomster mht. begrensninger som kan ligge i tilstanden til ulike vannforekomster. Til slutt gjøres beregninger på forholdet mellom utslipp og miljøpåvirkning på lokalitetsnivå.
Det søkes å arrangere et heldags samarbeidsmøte mellom alle slamprosjekter som norske aktører er deltakende i. Videre vil Stiim Aqua Cluster fasilitere et arbeidsmøte for å diskuterer hvordan vi bedre kan samkjøre og utnytte dataene som er i næringen. NCE Aquaculture leder det europeiske slamnettverket, og vil bidra til at funnene fra prosjektet formidles til mer enn 80 medlemmer fra over 15 land.
Det lages en egen informasjonsvideo med prosjektets resultater som gjøres tilgjengelig via prosjektpartnernes nettsider. I tillegg vil det bli formidlet via podcaseter og sosiale medier. Formidling vil forøvrig koordineres med de samarbeidende prosjektene “Løsninger for vanninntak, vannbehandling og biosikkerhet i FLO (FLO-BioSec)” (FHF-910666), “Fullskala pilot i flytende lukket oppdrett: vannkvalitet, fiskehelse og smittesporing (FLOpilot)” (FHF-910566) og “Produksjonsmiljø, fisketetthet og strukturell integritet vurderinger for flytende lukkede merder (FLOprod)” (FHF-910641).
Det lages en egen informasjonsvideo med prosjektets resultater som gjøres tilgjengelig via prosjektpartnernes nettsider. I tillegg vil det bli formidlet via podcaseter og sosiale medier. Formidling vil forøvrig koordineres med de samarbeidende prosjektene “Løsninger for vanninntak, vannbehandling og biosikkerhet i FLO (FLO-BioSec)” (FHF-910666), “Fullskala pilot i flytende lukket oppdrett: vannkvalitet, fiskehelse og smittesporing (FLOpilot)” (FHF-910566) og “Produksjonsmiljø, fisketetthet og strukturell integritet vurderinger for flytende lukkede merder (FLOprod)” (FHF-910641).