Prosjektnummer
910691
Fiske i fjord med oppdrett: Muligheter og utfordringer (Balanse i blått)
Oppdrettsnæringen har vokst kraftig siden 1970-tallet, og med nærmere 1400 tillatelser langs norskekysten har dette skapt komplekse utfordringer for sameksistens med tradisjonelle fiskerier. Konfliktene gjelder både arealbruk, miljøpåvirkning og endringer i økosystemene. Oppdrettsanlegg kan redusere tilgang til tradisjonelle fiskeplasser og gyteområder, og utslipp av fôrspill, fekalier og kjemikalier kan påvirke vannkvalitet og bunnforhold. Det er også bekymringer om at fisk fordrives fra fjorder med oppdrett, og at kvaliteten på fangst nær anleggene svekkes, med bløtere muskel og filetspalting. Samtidig finnes indikasjoner på at arter som torsk og sei tiltrekkes av oppdrettsanlegg, noe som kan gi nye fangstmuligheter og bidra til mer jevn tilgang på fisk gjennom året. Dette kan redusere sesongtopper i fiskeriene og styrke verdiskaping for flåte, industri og lokalsamfunn. Kortere gangtid til fiskefelt kan også gi lavere drivstoffbruk og bedre økonomi for den minste flåten.
Kunnskapshullene er betydelige: Man vet lite om hvordan oppdrett påvirker fiskens adferd, gytevandringer og bestandsutvikling, hvordan kvaliteten på hvitfisk endres ved beiting på fôr, og hvilken rolle fiske nært oppdrett spiller for verdiskaping og sysselsetting. Forvaltning og næring mangler et helhetlig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig sameksistens.
Prosjektet bygger på tidligere forskning om oppdretts påvirkning på fiskens adferd og kvalitet, samt Nofimas arbeid med verdiskaping i sjømatnæringen. Resultatene vil gi ny og etterspurt kunnskap som styrker beslutningsgrunnlaget for forvaltning, næring og lokalsamfunn, og identifiserer muligheter for bedre ressursutnyttelse i fjorder med oppdrettsanlegg.
Kunnskapshullene er betydelige: Man vet lite om hvordan oppdrett påvirker fiskens adferd, gytevandringer og bestandsutvikling, hvordan kvaliteten på hvitfisk endres ved beiting på fôr, og hvilken rolle fiske nært oppdrett spiller for verdiskaping og sysselsetting. Forvaltning og næring mangler et helhetlig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig sameksistens.
Prosjektet bygger på tidligere forskning om oppdretts påvirkning på fiskens adferd og kvalitet, samt Nofimas arbeid med verdiskaping i sjømatnæringen. Resultatene vil gi ny og etterspurt kunnskap som styrker beslutningsgrunnlaget for forvaltning, næring og lokalsamfunn, og identifiserer muligheter for bedre ressursutnyttelse i fjorder med oppdrettsanlegg.
Hovedmål
Å dokumentere muligheter og utfordringer knyttet til fiske i fjorder med oppdrettsanlegg.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å sammenstille kunnskap og erfaringer om fiske og fiskeindustri i fjorder med oppdrettsanlegg og fiske i tilknytning til oppdrettsanlegg (AP1).
• Å dokumentere tilgang på og kvalitet av fisk igjennom hele året ved fiske i fjorder med oppdrettsanlegg, både under drift og ved brakklegging (AP2 og AP3).
• Å dokumentere verdiskaping som er tilknyttet fiske i fjorder med oppdrettsanlegg (AP4).
Å dokumentere muligheter og utfordringer knyttet til fiske i fjorder med oppdrettsanlegg.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å sammenstille kunnskap og erfaringer om fiske og fiskeindustri i fjorder med oppdrettsanlegg og fiske i tilknytning til oppdrettsanlegg (AP1).
• Å dokumentere tilgang på og kvalitet av fisk igjennom hele året ved fiske i fjorder med oppdrettsanlegg, både under drift og ved brakklegging (AP2 og AP3).
• Å dokumentere verdiskaping som er tilknyttet fiske i fjorder med oppdrettsanlegg (AP4).
Prosjektet har høy næringsrelevans og gir direkte nytte for fiskeri‑, oppdretts‑ og landindustrien. Ved å dokumentere tilgang, kvalitet og fangstmønstre på villfisk i fjorder med oppdrettsanlegg gjennom hele året, gir prosjektet et kunnskapsgrunnlag for mer helårlig og bærekraftig ressursutnyttelse. Økt bruk av nærliggende fiskefelt gir den minste flåten kortere gangtid, lavere drivstoffbruk og kostnadsreduksjoner, noe som er positivt både økonomisk, sosialt og miljømessig.
For landindustrien kan jevnere råstofftilgang gi bedre kapasitetsutnyttelse, mindre sesongvariasjon og styrket sysselsetting, spesielt relevant i en situasjon med reduserte kvoter. Prosjektet vil gi verdifull innsikt i kvalitet på fisk nær oppdrettsanlegg og hvordan denne varierer med årstid og produksjonssyklus. Dette gir grunnlag for optimal håndtering og prosessering, og kan bidra til redusert matsvinn og forbedret produktkvalitet.
Kartlegging av artssammensetning og fangstmønstre kan avdekke potensialet for nye fiskerier og mer differensiert ressursutnyttelse, og stimulere til innovasjon i både fangstleddet og foredlingsindustrien. For oppdrettsnæringen gir prosjektet økt forståelse av påvirkning på villfisk og hvordan dette kan håndteres for å sikre god sameksistens med fiskerinæringen. Objektive målinger av fisketetthet, adferd og kvalitet gir et balansert kunnskapsgrunnlag for dialog og kan bidra til å redusere konfliktnivået i kystsonen.
På lengre sikt bidrar prosjektet til nye fangstmuligheter, innovasjon i fangst‑ og foredlingsleddet og bedre sameksistens mellom oppdrett og fiskeri. Samlet gir prosjektet et bedre beslutningsgrunnlag for økt verdiskaping og mer kunnskapsbasert utvikling i kystsamfunnene.
For landindustrien kan jevnere råstofftilgang gi bedre kapasitetsutnyttelse, mindre sesongvariasjon og styrket sysselsetting, spesielt relevant i en situasjon med reduserte kvoter. Prosjektet vil gi verdifull innsikt i kvalitet på fisk nær oppdrettsanlegg og hvordan denne varierer med årstid og produksjonssyklus. Dette gir grunnlag for optimal håndtering og prosessering, og kan bidra til redusert matsvinn og forbedret produktkvalitet.
Kartlegging av artssammensetning og fangstmønstre kan avdekke potensialet for nye fiskerier og mer differensiert ressursutnyttelse, og stimulere til innovasjon i både fangstleddet og foredlingsindustrien. For oppdrettsnæringen gir prosjektet økt forståelse av påvirkning på villfisk og hvordan dette kan håndteres for å sikre god sameksistens med fiskerinæringen. Objektive målinger av fisketetthet, adferd og kvalitet gir et balansert kunnskapsgrunnlag for dialog og kan bidra til å redusere konfliktnivået i kystsonen.
På lengre sikt bidrar prosjektet til nye fangstmuligheter, innovasjon i fangst‑ og foredlingsleddet og bedre sameksistens mellom oppdrett og fiskeri. Samlet gir prosjektet et bedre beslutningsgrunnlag for økt verdiskaping og mer kunnskapsbasert utvikling i kystsamfunnene.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av Nofima og ansvar for forskning på fiskekvalitet, prosessering og verdiskaping . Havforskningsinstituttet (HI) har ansvar for og dokumenterer torskens tilgjengelighet, vandringsmønster og habitatbruk i fjorder med og uten oppdrett. UiT Norges arktiske universitet bidrar med metodikk, analyser og kompetansebygging og tilrettelegger for studentoppgaver.
Næringsaktørene består av fire oppdrettsselskaper, som representere ulike fjordtyper og produksjonsforhold fra Varanger til Rogaland, og som gir tilgang til lokaliteter og driftsdata. Seks fiskere med erfaring med garnfiske, fokus på kvalitet og aktivt fiske i fjorder med oppdrett deltar, noe som gir innsikt i praktiske utfordringer og muligheter. Videre deltar tre fiskemottak for å dokumentere håndtering og markedstilgang for fisk påvirket av oppdrett.
Cod Cluster og Blått kompetansesenter nord styrker prosjektet med nettverk, innovasjon og kunnskapsoverføring til næringen. Samarbeidet sikrer bred geografisk dekning og en helhetlig tilnærming til bærekraftig sameksistens mellom oppdrett og fiskeri.
Prosjektarbeidet består av fire faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Sammenstilling av kunnskap og erfaringer om fiske og industri i fjorder med oppdrettsanlegg og fiske i tilknytning til oppdrettsanlegg
Prosjektet ledes av Nofima og ansvar for forskning på fiskekvalitet, prosessering og verdiskaping . Havforskningsinstituttet (HI) har ansvar for og dokumenterer torskens tilgjengelighet, vandringsmønster og habitatbruk i fjorder med og uten oppdrett. UiT Norges arktiske universitet bidrar med metodikk, analyser og kompetansebygging og tilrettelegger for studentoppgaver.
Næringsaktørene består av fire oppdrettsselskaper, som representere ulike fjordtyper og produksjonsforhold fra Varanger til Rogaland, og som gir tilgang til lokaliteter og driftsdata. Seks fiskere med erfaring med garnfiske, fokus på kvalitet og aktivt fiske i fjorder med oppdrett deltar, noe som gir innsikt i praktiske utfordringer og muligheter. Videre deltar tre fiskemottak for å dokumentere håndtering og markedstilgang for fisk påvirket av oppdrett.
Cod Cluster og Blått kompetansesenter nord styrker prosjektet med nettverk, innovasjon og kunnskapsoverføring til næringen. Samarbeidet sikrer bred geografisk dekning og en helhetlig tilnærming til bærekraftig sameksistens mellom oppdrett og fiskeri.
Prosjektarbeidet består av fire faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Sammenstilling av kunnskap og erfaringer om fiske og industri i fjorder med oppdrettsanlegg og fiske i tilknytning til oppdrettsanlegg
Ansvarlig: Geir Sogn-Grundvåg (Nofima)
Arbeidspakken skal etablere et felles kunnskapsgrunnlag for prosjektet ved å samle og systematisere eksisterende forskning om fiske i fjorder med oppdrettsanlegg. Dette inkluderer studier av fiskens tiltrekning til merder, miljøpåvirkning, regelverk og erfaringer med kvalitet og fangstmønstre. I tillegg innhentes ny, erfaringsbasert kunnskap gjennom intervjuer med fiskere, oppdrettsaktører, fiskeindustri og sentrale forvaltnings‑ og interesseorganisasjoner. Aktivitetene skal avdekke fordeler, utfordringer og kunnskapshull knyttet til fiske nær oppdrettsanlegg. Resultatene gir et viktig grunnlag for videre feltstudier, kvalitetsanalyser og vurderinger av verdiskaping i de påfølgende arbeidspakkene.
AP2: Dokumentere dynamiske endringer i tilgjengelighet av torsk i en oppdrettsfjord og en kontrollfjord gjennom en produksjonssyklus med varierende intensitet i drift og brakklegging
Arbeidspakken skal etablere et felles kunnskapsgrunnlag for prosjektet ved å samle og systematisere eksisterende forskning om fiske i fjorder med oppdrettsanlegg. Dette inkluderer studier av fiskens tiltrekning til merder, miljøpåvirkning, regelverk og erfaringer med kvalitet og fangstmønstre. I tillegg innhentes ny, erfaringsbasert kunnskap gjennom intervjuer med fiskere, oppdrettsaktører, fiskeindustri og sentrale forvaltnings‑ og interesseorganisasjoner. Aktivitetene skal avdekke fordeler, utfordringer og kunnskapshull knyttet til fiske nær oppdrettsanlegg. Resultatene gir et viktig grunnlag for videre feltstudier, kvalitetsanalyser og vurderinger av verdiskaping i de påfølgende arbeidspakkene.
AP2: Dokumentere dynamiske endringer i tilgjengelighet av torsk i en oppdrettsfjord og en kontrollfjord gjennom en produksjonssyklus med varierende intensitet i drift og brakklegging
Ansvarlig: Pål Arne Bjørn (HI)
Arbeidspakken skal dokumentere hvordan tilgjengeligheten av torsk varierer gjennom året i fjorder med og uten oppdrett. Ved å sammenligne en fjord med intensivt oppdrett med en kontrollfjord uten oppdrett undersøkes hvordan oppdrett påvirker torskens vandringsmønstre, habitatbruk og tilstedeværelse over tid. I kontrollfjorden kartlegges naturlig adferd ved hjelp av akustisk merking, habitatkart og miljødata, mens adferd og fordeling i oppdrettsfjorder analyseres gjennom hele produksjonssyklusen ved bruk av telemetridata, ekkolodd og biologiske prøver. Resultatene sammenstilles for å gi et helhetlig bilde av oppdrettets betydning og gir et viktig grunnlag for vurdering av helårsfiske, fiskekvalitet og verdiskaping i de øvrige arbeidspakkene.
AP3: Dokumentere kvalitet og biologisk status på hvitfisk, samt tilgang på fisk og artssammensetning ved fiske i fjorder med oppdrettsanlegg
Ansvarlig: Silje Kristoffersen (Nofima)
Arbeidspakken skal dokumentere hvordan tilgjengeligheten av torsk varierer gjennom året i fjorder med og uten oppdrett. Ved å sammenligne en fjord med intensivt oppdrett med en kontrollfjord uten oppdrett undersøkes hvordan oppdrett påvirker torskens vandringsmønstre, habitatbruk og tilstedeværelse over tid. I kontrollfjorden kartlegges naturlig adferd ved hjelp av akustisk merking, habitatkart og miljødata, mens adferd og fordeling i oppdrettsfjorder analyseres gjennom hele produksjonssyklusen ved bruk av telemetridata, ekkolodd og biologiske prøver. Resultatene sammenstilles for å gi et helhetlig bilde av oppdrettets betydning og gir et viktig grunnlag for vurdering av helårsfiske, fiskekvalitet og verdiskaping i de øvrige arbeidspakkene.
AP3: Dokumentere kvalitet og biologisk status på hvitfisk, samt tilgang på fisk og artssammensetning ved fiske i fjorder med oppdrettsanlegg
Ansvarlig: Silje Kristoffersen (Nofima)
Arbeidspakken skal undersøke hvordan kvaliteten på villfisk påvirkes av nærhet til oppdrettsanlegg, og hvordan dette varierer med årstid og oppdrettets produksjonssyklus. Det gjennomføres standardiserte garnfangster ved fire lokaliteter fra Rogaland til Varanger, både nær oppdrett og i referanseområder uten oppdrett, for å sammenligne artssammensetning, fisketetthet, kvalitet og biologisk status. Fisken analyseres ved mottak og i laboratorier med målinger av størrelse, mageinnhold og kvalitet på filet. Ved én lokalitet gjennomføres utvidede analyser, inkludert sensoriske tester og vurdering av egnethet for ferskmarked og saltfiskproduksjon. Resultatene gir praktisk kunnskap som kan brukes av fiskere og industri til bedre håndtering, redusert svinn og økt verdiskaping.
AP4: Dokumentere verdiskaping tilknyttet fiske i fjorder med oppdrettsanlegg
Ansvarlig: Ingrid K. Pettersen (Nofima)
Arbeidspakken skal dokumentere hvordan fiske i fjorder med oppdrettsanlegg bidrar til verdiskaping for fiskeflåten, fiskeindustrien og lokalsamfunn. Ved å koble fiskeri‑ og oppdrettsdata i geografiske analyser kobles fangstmengder, verdi og sesongmønstre til avstand fra oppdrettsanlegg. Sammenligninger mellom fjorder med og uten oppdrett, samt før og etter etablering av anlegg, brukes til å analysere effekter på fangstsammensetning, effektivitet og økonomisk verdi. Arbeidspakken vurderer også betydningen for ulike flåtesegmenter, industriens råstofftilgang og lokal sysselsetting, samt kartlegger potensialet for oppdrettsnært fiske i fjorder der dette i dag er lite utnyttet. Resultatene gir et datadrevet grunnlag for bedre beslutninger i næring og forvaltning.
Arbeidspakken skal dokumentere hvordan fiske i fjorder med oppdrettsanlegg bidrar til verdiskaping for fiskeflåten, fiskeindustrien og lokalsamfunn. Ved å koble fiskeri‑ og oppdrettsdata i geografiske analyser kobles fangstmengder, verdi og sesongmønstre til avstand fra oppdrettsanlegg. Sammenligninger mellom fjorder med og uten oppdrett, samt før og etter etablering av anlegg, brukes til å analysere effekter på fangstsammensetning, effektivitet og økonomisk verdi. Arbeidspakken vurderer også betydningen for ulike flåtesegmenter, industriens råstofftilgang og lokal sysselsetting, samt kartlegger potensialet for oppdrettsnært fiske i fjorder der dette i dag er lite utnyttet. Resultatene gir et datadrevet grunnlag for bedre beslutninger i næring og forvaltning.
Prosjektet vektlegger målrettet formidling for å sikre at resultatene tas i bruk av næring og forvaltning. Resultater formidles gjennom åpne rapporter, vitenskapelige publikasjoner, egne prosjektsider og kanalene til Nofima, Havforskningsinstituttet og UiT, samt på FHF‑arrangementer.
For å nå fiskere, industri og oppdrettsaktører brukes også bransjefaglige medier, konferanser og messer som Nor-Fishing og Torskefiskkonferansen, kombinert med digitale og sosiale medier. Formidlingen koordineres av Nofimas kommunikasjonsavdeling i tett samarbeid med prosjektleder og forskere.
For å nå fiskere, industri og oppdrettsaktører brukes også bransjefaglige medier, konferanser og messer som Nor-Fishing og Torskefiskkonferansen, kombinert med digitale og sosiale medier. Formidlingen koordineres av Nofimas kommunikasjonsavdeling i tett samarbeid med prosjektleder og forskere.