Til innholdet

Prosjektnummer

910934

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 910934
Status: Pågår
Startdato: 02.03.2026
Sluttdato: 31.12.2026

Mekanisk separasjon av torskehoder (Skallebank)

Reduserte kvoter og økt press på ressursutnyttelse gjør at hvitfisknæringen må hente mer verdi fra hver torsk. Torskehoder er en stor råstoffstrøm, med stort potensial for verdiskaping. Hoder inneholder betydelige mengder protein og mineraler, men utfordres av kort holdbarhet og mangel på tilpasset teknologi. Dette prosjektet skal utvikle og dokumentere teknologi, driftsstabilitet og produktkvalitet for mekanisk separasjon av torskehoder i industriell skala, og samtidig vurdere løsninger som kan fungere om bord på fartøy.

Torsk står for en stor del av verdiskapingen i norske fiskerier, men fangstvolumene har falt kraftig de siste årene. Dette øker behovet for bedre utnyttelse av hele fisken. Torskehoder utgjør 15–20 % av fiskens vekt og inneholder rundt 15 % protein og mineralrike bein med om lag 10 % fosfor. Likevel går store mengder tapt, særlig om bord der logistikk, kjøling og lagringskapasitet er begrenset.

Mekanisk separasjon er vurdert som en lovende metode for rask og effektiv fraksjonering av torskehoder. Teknologien presser mykt vev gjennom en barriere og holder igjen bein, og er bredt brukt i kjøttindustrien. Forsøk viser at torskehoder kan separeres med proteinutbytte rundt 78 % og beinfraksjon på 22 %, i tråd med forventet sammensetning. Likevel mangler systematisk dokumentasjon av robusthet, kapasitet og kvalitet ved ulike prosessinnstillinger.

Prosessering om bord byr på egne utfordringer: Det er begrenset plass, strenge hygienekrav og behov for effektiv kjøling. Separatoren tilfører energi og kan varme opp råstoffet, noe som gjør rask nedkjøling helt avgjørende. Mulige løsninger inkluderer bruk av eksisterende RSW-systemer for kjøling, flakismaskiner, innblanding av is eller tankbasert kjøling. Valg av emballasje og kjølemetode må sikre rask temperaturreduksjon og praktisk håndtering.

Produktkvaliteten bestemmes hovedsakelig av råstoffets ferskhet, temperatur- og tidskontroll, separasjonseffektivitet og hygiene. Proteinfraksjonen må vurderes for struktur, homogenitet, vannbinding og partikkelinnhold, mens beinfraksjonen kan inngå i mineral- og kollagenverdikjeder. Tidligere forsøk viser at kvalitetstap i hovedsak skyldes mikrobiologisk vekst, ikke store endringer i kjemisk sammensetning, noe som gjør temperaturkontroll til den viktigste faktoren.

SINTEF Nordvest i samarbeid med Cod Cluster AS, Br. Karlsen AS, Melbu Systems AS, Erling Olstad AS, Pretio AS, Senjen Invest AS og SINTEF Ocean AS skal bygge videre på denne kunnskapen og utvikle en praktisk kvalitets- og holdbarhetsguide for råstoffet.
Hovedmål
Å kartlegge, dokumentere og videreutvikle mekanisk separasjon av ferske torskehoder på land, samt kartlegge mulighetsrommet for overføring av teknologien til båt.

Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å dokumentere holdbarhet til råstoff i fersk tilstand (AP1).
2. Å tilpasse teknologien til bedrifter på land og vurdere om den kan brukes ombord (AP2), gjennom:
  o kartlegging av om hoder av ulik størrelse kan separeres mekanisk
  o utvikling og tilpasning av en enkel, effektiv og kompakt separasjonslinje
  o kartlegging av om teknologien kan overføres til større kystbåter og havgående flåte
3. Å dokumentere holdbarhet til farse og bein i fersk tilstand (AP3): 
  o beskrive krav til nedkjøling og oppbevaring av farse og bein om bord i kystbåt, dersom teknologien kan overføres
Reduserte torskekvoter øker behovet for bedre ressursutnyttelse. Prosjektet skal dokumentere kapasitet, driftsstabilitet, kvalitet og holdbarhet for mekanisk separasjon av torskehoder til to produkter: en proteinrik farse for fôr-, petfood- og ernæringsmarkedene, og en mineralrik beinfraksjon for bruk i gjødsel, kollagen og mineralprodukter.

Prosjektet gjennomføres hos Br. Karlsen AS på Senja. I regionen ble det i 2025 landet 10 000 tonn torsk, tilsvarende rundt 2 000 tonn hoder og 300 tonn protein. Prosjektet har også sterk samfunnsnytte. Lavere torskekvantum øker sårbarheten i kystsamfunn, og bedre ressursutnyttelse styrker lønnsomhet, innovasjon og omstillingsevne. Prosjektet kan redusere svinn og gjøre en stor restråstoffstrøm om til produkter som støtter sirkulær bioøkonomi og bærekraftig verdiskaping.
Prosjektorganisering
Prosjektet kombinerer kompetanse innen restråstoff, prosessering, produktkvalitet, teknologi og industriell implementering. Partnerne bidrar med råstoff, utstyr, analyser, kvalitetsvurderinger og testing på land og om bord.

Arbeidet i prosjektet er fordelt på tre faglige arbeidspakker (AP-er).

AP1: Råstoffkvalitet
Ansvarlig: Jannicke Fugledal Remme (SINTEF Nordvest AS)

Aktiviteter
Torskehoder varierer i størrelse, kvalitet og holdbarhet. Prosjektet kartlegger størrelsesfordeling for å vurdere hvilke hoder som kan separeres, vurderer råstoffkvalitet, og gjennomfører en lagringsstudie med analyser av kvalitet og totalkim. I tillegg analyseres kjemisk sammensetning, inkludert protein, vann, fett, aske og aminosyrer, for å sikre optimal prosessering og produktkvalitet.

AP2: Mekanisk separasjon av torskehoder
Ansvarlig: Jannicke Fugledal Remme (SINTEF Nordvest AS)

Aktiviteter
Mekanisk separasjon testes hos Br. Karlsen med skrueseparator (Provisur). Rundt 10 tonn torskehoder prosesseres for å dokumentere innmating, driftsstabilitet, kapasitet, filterstørrelser og massebalanse. Det gjennomføres også forsøk på råstoffvasking og innsamling av alle fraksjoner for analyser av kvalitet, utbytte og prosessoptimalisering.

AP3: Produktkvalitet og holdbarhet
Ansvarlig: Solveig Uglem (SINTEF Ocean AS)

Aktiviteter 
Kvalitet og holdbarhet av farse og bein etter mekanisk separasjon vurderes. Farsens struktur, homogenitet, vannbinding, temperatur og beininnhold evalueres, og kjemisk sammensetning av ulike fraksjoner analyseres. Det gjennomføres en lagringsstudie der farge, lukt, tekstur, pH og mikrobiologi måles ved ulike temperaturer. Videre vurderes tekniske løsninger for kjøling og lagring om bord, inkludert platefryser, iskjøling og muligheter i eksisterende RSW‑systemer.
Resultatene i prosjektet vil hovedsaklig være rettet mot hvitfisknæringen og formidles gjennom FHF sine kanaler til aktuelle seminarer og møter i faggrupper.  Samarbeid i prosjektgruppen, samt dedikert ansvar for kommunikasjon til Cod Cluster, vil bidra til rask og tilpasset kommunikasjon om prosjektresultatene. 

Utover kommunikasjon med bedriftene i prosjektet og hvitfiskindustrien planlegges også å: 
• opprette nettside for prosjektet på sintef.no 
• opprette nettside for prosjektet hos Cod Cluster
presentere prosjektet/prosjektresultater i Fiskeribladet, Norsk sjømat og/eller andre relevante medier
• forsøke å få til en presentasjon av prosjektet i lokale medier
• publisere populærvitenskapelig artikkel på gemini.no og/eller forskning.no
keyboard_arrow_up