Prosjektnummer
901854
Økt verdiskaping av restråstoff fra tørrfisk- og klippfiskproduksjon (VOLUM)
Klippfisk- og tørrfiskindustrien i Norge produserer ulike typer og ulike mengder restråstoff. For enkelte sidestrømmer kan det være krevende å utvikle nye produkter, prosesser og markeder, særlig med råstoff i mindre mengder. Dette prosjektet ønsker å samle større volum av restråstoff fra flere bedrifter, for å utvikle produkter, prosesser og forretningsmodeller som ivaretar flere parter.
Prosjektet vil vektlegge (1) flekkede rygger fra sei, brosme og lange, (2) skinn fra utvannet klippfisk og tørrfisk og (3) pulver, nakkebein, skadet fisk og utvannet restråstoff fra tørrfiskindustrien. Prosjektet vil utvikle kunnskap for å få produkter inn i markedssegmenter som gjødsel, kjæledyrfôr (petfood), smakstilsetninger og helsekost.
Prosjektet er en oppfølging av prosjektet “Alternative anvendelser av avskjær fra tørrfiskproduksjon (UTHENGT)” (FHF-901706) og prosjektet SPIRE (klippfiskrygger til gjødsel), finansiert av Regionalt forskningsfond (RFF) der SINTEF Ocean er faglig utførende FoU-miljø.
Prosjektet vil vektlegge (1) flekkede rygger fra sei, brosme og lange, (2) skinn fra utvannet klippfisk og tørrfisk og (3) pulver, nakkebein, skadet fisk og utvannet restråstoff fra tørrfiskindustrien. Prosjektet vil utvikle kunnskap for å få produkter inn i markedssegmenter som gjødsel, kjæledyrfôr (petfood), smakstilsetninger og helsekost.
Prosjektet er en oppfølging av prosjektet “Alternative anvendelser av avskjær fra tørrfiskproduksjon (UTHENGT)” (FHF-901706) og prosjektet SPIRE (klippfiskrygger til gjødsel), finansiert av Regionalt forskningsfond (RFF) der SINTEF Ocean er faglig utførende FoU-miljø.
Hovedmål
Å øke utnyttelsen og verdiskapingen av restråstoff fra tørrfisk- og klippfiskindustrien.
Delmål
1. Å utvikle ny kunnskap knyttet til produksjon, verdikjeder og inntjeningspotensial for rygger av sei, brosme og lange til bruk i gjødsel, petfood eller fôr.
2. Å kartlegge produktegenskaper og kjemisk sammensetning av skinn fra utvannet tørrfisk og klippfisk og screene teknologiske løsninger som gir ett eller flere høyverdige produkter som kollagen, gelatin og marine proteiner.
3. Å kartlegge produktegenskaper og krav til tørrfiskprodukter som kan benyttes som smakskomponenter, og gjennomføre produkttester hos mulige kunder.
4. Å beregne inntjeningspotensial ved foredling av råstoffet med definerte forutsetninger.
Å øke utnyttelsen og verdiskapingen av restråstoff fra tørrfisk- og klippfiskindustrien.
Delmål
1. Å utvikle ny kunnskap knyttet til produksjon, verdikjeder og inntjeningspotensial for rygger av sei, brosme og lange til bruk i gjødsel, petfood eller fôr.
2. Å kartlegge produktegenskaper og kjemisk sammensetning av skinn fra utvannet tørrfisk og klippfisk og screene teknologiske løsninger som gir ett eller flere høyverdige produkter som kollagen, gelatin og marine proteiner.
3. Å kartlegge produktegenskaper og krav til tørrfiskprodukter som kan benyttes som smakskomponenter, og gjennomføre produkttester hos mulige kunder.
4. Å beregne inntjeningspotensial ved foredling av råstoffet med definerte forutsetninger.
Både klippfisk- og tørrfiskprodusentene ønsker større forutsigbarhet i verdiskapingen knyttet til utnyttelse av restråstoff, og er opptatt av å utnytte hele fisken ut fra økonomisk, miljømessig og etisk perspektiv. Kundene blir mer bevisst på dette, og det vil derfor også være viktig for omdømmet til bedriftene. Ved å produsere marine ingredienser som protein, kollagen, smakskomponenter og mineralpulver, kan råstoffet brukes i flere ulike markedssegmenter, som gjødsel, fôr, petfood og til humant konsum. På denne måten kan prosjektet skape merverdi gjennom utvikling av nye produkter som vil kunne gi økte markedsandeler for de deltakende bedriftene. Det er svært ressurs- og kostnadskrevende å utvikle nye produkter og prosesser for nye råstoff, f.eks. har seirygger tidligere blitt forsøkt som både agn og som råstoff til hydrolyse og proteinproduksjon, uten at dette er videre kommersialisert. VOLUM-prosjektet bygger aktivitet og satsing på kunnskap fra tidligere og pågående prosjekter.
Bedrifter må fremover belage seg på å rapportere i henhold til FNs bærekraftsmål, og VOLUM-prosjektets sentrale bærekraftsmål er å bidra til å (2) utrydde sult ved å oppnå bedre matsikkerhet gjennom et bærekraftig landbruk og økt utnyttelse av marine ressurser. Prosjektet bidrar også til bærekraftsmålene (8) anstendig arbeid og økonomisk vekst, ved å bedre ressursutnyttelsen (delmål 8.4) og (9) industri, innovasjon og infrastruktur ved å utvikle innovative løsninger til en bærekraftig utnyttelse av matproduksjon. Målet (12) ansvarlig forbruk og produksjon er en naturlig del av prosjektet som sikter seg inn på bærekraftig prosessering og logistikk. Målene (13) stopp klimaendringene, (14) livet under vann og sist, men ikke minst, (15) livet på land, er sentrale i prosjektet. Ved å utnytte eksisterende ressurser, reduseres klimaavtrykket til forbruker, fiskeindustri og landbruksindustri. Om vi skal fortsette å leve godt av havet, må ressursene forvaltes og utnyttes på en god måte.
Bedrifter må fremover belage seg på å rapportere i henhold til FNs bærekraftsmål, og VOLUM-prosjektets sentrale bærekraftsmål er å bidra til å (2) utrydde sult ved å oppnå bedre matsikkerhet gjennom et bærekraftig landbruk og økt utnyttelse av marine ressurser. Prosjektet bidrar også til bærekraftsmålene (8) anstendig arbeid og økonomisk vekst, ved å bedre ressursutnyttelsen (delmål 8.4) og (9) industri, innovasjon og infrastruktur ved å utvikle innovative løsninger til en bærekraftig utnyttelse av matproduksjon. Målet (12) ansvarlig forbruk og produksjon er en naturlig del av prosjektet som sikter seg inn på bærekraftig prosessering og logistikk. Målene (13) stopp klimaendringene, (14) livet under vann og sist, men ikke minst, (15) livet på land, er sentrale i prosjektet. Ved å utnytte eksisterende ressurser, reduseres klimaavtrykket til forbruker, fiskeindustri og landbruksindustri. Om vi skal fortsette å leve godt av havet, må ressursene forvaltes og utnyttes på en god måte.
Prosjektet er delt inn i 4 faglige arbeidspakker (AP-er), der tre er knyttet til utvikling av marine ingredienser fra henholdsvis (1) flekkede rygger, (2) fiskeskinn og (3) restråstoff fra tørrfisk. Den fjerde arbeidspakken inkluderer kartlegging av volum, utvikling av verdikjeder og inntjeningspotensial.
AP1: Kvaliteten til råstoffet avhenger av håndtering, kjemiske sammensetning og konservering. Hvitfiskartene har lignende kjemisk sammensetning, men hvor store variasjoner det finnes for klippfiskrygger fra sei, lange og brosme er ukjent. Det er også naturlig å tenke seg at fisk av ulik størrelse han ha variasjoner i sammensetning. Kjennskap til råstoffet er av betydning for å avgjøre behovet for oppfølgende analyseprogram, hvis ryggene skal inngå i gjødselproduksjon.
Aktiviteter
AP1.1 Kjemisk karakterisering
AP1.2 Stabilisering av råstoff gjennomføres
AP2: Torskeskinn er en suveren kilde til ekstraksjon av marint kollagen, men det er råstoffmangel. Tørket og utvannet skinn er også en svært god kilde til kollagen, men kollagenet som ekstraheres har mer smak av tørrfisk. Det er ukjent om det tidligere er forsøkt ekstrahert kollagen fra utvannet skinn fra klippfisk. I tillegg vil arbeidspakken karakterisere og vurdere restfraksjonen etter kollagenekstraksjon, da dette også kan være en god kilde til marine proteiner.
Aktiviteter
AP2.1 Ekstraksjon av kollagen/gelatin fra utvannet tørrfiskskinn og klippfiskskinn
AP2.2 Utnyttelse av rest-skinn etter kollagen/gelatin-ekstraksjon
AP3: Ved å produsere pulver og smakskomponenter, er det mulig å bruke restråstoff fra tørrfiskproduksjon i ingrediensindustrien eller direkte som produkter for humant konsum. Gjennom aktiviteter i denne arbeidspakken vil mulige verdikjeder for restråstoff fra tørrfisk til ingrediens- og smaksindustri kartlegges.
Aktiviteter
AP3.1: Råstoff som smakskomponenter
AP3.2 Alternative produkter fra tørrfisk
AP4: Arbeidspakken vi sammenstille resultatene i de foregående aktivitetene og derfra vurdere mulige verdikjeder, logistikk og inntjeningspotensial.
Aktiviteter
AP4.1 Råstofftilgang
AP4.2 Verdikjeder og logistikk
AP4.3 Inntjeningspotensial
AP1: Kvaliteten til råstoffet avhenger av håndtering, kjemiske sammensetning og konservering. Hvitfiskartene har lignende kjemisk sammensetning, men hvor store variasjoner det finnes for klippfiskrygger fra sei, lange og brosme er ukjent. Det er også naturlig å tenke seg at fisk av ulik størrelse han ha variasjoner i sammensetning. Kjennskap til råstoffet er av betydning for å avgjøre behovet for oppfølgende analyseprogram, hvis ryggene skal inngå i gjødselproduksjon.
Aktiviteter
AP1.1 Kjemisk karakterisering
AP1.2 Stabilisering av råstoff gjennomføres
AP2: Torskeskinn er en suveren kilde til ekstraksjon av marint kollagen, men det er råstoffmangel. Tørket og utvannet skinn er også en svært god kilde til kollagen, men kollagenet som ekstraheres har mer smak av tørrfisk. Det er ukjent om det tidligere er forsøkt ekstrahert kollagen fra utvannet skinn fra klippfisk. I tillegg vil arbeidspakken karakterisere og vurdere restfraksjonen etter kollagenekstraksjon, da dette også kan være en god kilde til marine proteiner.
Aktiviteter
AP2.1 Ekstraksjon av kollagen/gelatin fra utvannet tørrfiskskinn og klippfiskskinn
AP2.2 Utnyttelse av rest-skinn etter kollagen/gelatin-ekstraksjon
AP3: Ved å produsere pulver og smakskomponenter, er det mulig å bruke restråstoff fra tørrfiskproduksjon i ingrediensindustrien eller direkte som produkter for humant konsum. Gjennom aktiviteter i denne arbeidspakken vil mulige verdikjeder for restråstoff fra tørrfisk til ingrediens- og smaksindustri kartlegges.
Aktiviteter
AP3.1: Råstoff som smakskomponenter
AP3.2 Alternative produkter fra tørrfisk
AP4: Arbeidspakken vi sammenstille resultatene i de foregående aktivitetene og derfra vurdere mulige verdikjeder, logistikk og inntjeningspotensial.
Aktiviteter
AP4.1 Råstofftilgang
AP4.2 Verdikjeder og logistikk
AP4.3 Inntjeningspotensial
Følgende formidling er planlagt:
2023
• Opprette hjemmeside for prosjektet på sintef.no
• Arbeidsmøte (workshop)
• Presentasjon av prosjektet i Fiskeribladet og andre relevante medier
2024
• Populærvitenskapelig artikkel: Kronikk og/eller innlegg på gemini.no/forskning.no
• Midtveispresentasjon av oppnådde resultater. Resultatene presenteres i et lett og inspirerende format (film, presentasjon, podkast) som er relevant for næringen. Presentasjonsmåte avtales i prosjektgruppen.
2025
• Alle resultater oppsummeres på en åpen fagdag, eller på et arbeidsmøte (workshop), der det ved gode resultater, serveres småretter basert på restråstoffet i prosjektet. Presse inviteres, og man vil forsøke å få nyhetsoppslag.
• Populærvitenskapelig artikkel
• Ved vellykket gjødsel vil man gjøre et forsøk på å få en uttalelse/et samarbeid fra relevante hageinfluensere, som f.eks. @detgrønneskafferi, @brekkestøhage, @spiselighage og/eller @spishagendin
• SMART-forklart, populær SINTEF-podkast
2023
• Opprette hjemmeside for prosjektet på sintef.no
• Arbeidsmøte (workshop)
• Presentasjon av prosjektet i Fiskeribladet og andre relevante medier
2024
• Populærvitenskapelig artikkel: Kronikk og/eller innlegg på gemini.no/forskning.no
• Midtveispresentasjon av oppnådde resultater. Resultatene presenteres i et lett og inspirerende format (film, presentasjon, podkast) som er relevant for næringen. Presentasjonsmåte avtales i prosjektgruppen.
2025
• Alle resultater oppsummeres på en åpen fagdag, eller på et arbeidsmøte (workshop), der det ved gode resultater, serveres småretter basert på restråstoffet i prosjektet. Presse inviteres, og man vil forsøke å få nyhetsoppslag.
• Populærvitenskapelig artikkel
• Ved vellykket gjødsel vil man gjøre et forsøk på å få en uttalelse/et samarbeid fra relevante hageinfluensere, som f.eks. @detgrønneskafferi, @brekkestøhage, @spiselighage og/eller @spishagendin
• SMART-forklart, populær SINTEF-podkast