Prosjektnummer
911240
Fleksibelt trålsystem for skånsom hvitfisktråling: helhetlig tilnærming med styrbare tråldører, lodd og hybrid trål
Bunnberørende redskaper, særlig bunntrål, står for om lag en fjerdedel av de globale fangstene av fisk og skalldyr (Cashion et al., 2018) og er fortsatt det dominerende redskapet i norsk havfiske etter torsk, hyse og sei. Selv om bunntrål er et effektivt og fleksibelt redskap, regnes det som en av redskapstypene med størst miljøpåvirkning og møter økende motstand internasjonalt (Hilborn et al., 2023). Dette har ført til reguleringer og arealbegrensninger i flere områder (Hiddink et al., 2026), og presset forventes å øke også i Norge som følge av Naturavtalen og målet om vern av 30 % av havområdene innen 2030.
Tråldører og senterlodd er de tyngste komponentene i trålsystemet og trenger dypest ned i bunnsubstratet. De utgjør derfor en betydelig belastning på bunnfauna og kan bidra til økt frigjøring av karbon fra sedimentene (Pitcher et al., 2022; Zhang et al., 2024). Samtidig har giret størst kontaktareal mot havbunnen, noe som understreker behovet for løsninger som reduserer bunnkontakt også her.
I perioder opptrer torsk og andre bunnfiskarter pelagisk, noe som muliggjør fiske med pelagisk trål uten bunnkontakt. Når fisken står nær bunnen, er bunntrål fortsatt det mest effektive redskapet.
Utviklingen av styrbare tråldører de siste to tiårene har gitt bedre kontroll over redskapets posisjon i vannsøylen. Kombinert kontroll av tråldører, senterlodd og girhøyde kan redusere bunnkontakten uten å svekke fangsteffektiviteten. Dette er særlig viktig fordi tunge gir fortsatt benyttes for å unngå fangsttap under giret (Ingolfsson & Jørgensen, 2006). Målet er å utvikle en helhetlig løsning som muliggjør bunntråling med minimal eller ingen bunnkontakt, samtidig som høy fangsteffektivitet opprettholdes. En slik løsning vil også kunne utnytte pelagiske forekomster uten behov for å skifte mellom bunn- og pelagisk trål, og dermed redusere den samlede miljøbelastningen fra fiskeriet.
Hovedmål
Å utvikle, teste og dokumentere et fleksibelt trålsystem som lar fartøy veksle mellom bunntrål og semipelagisk drift i hvitfiskfiskeriet, og som under kommersielle forhold reduserer bunnkontakt og drivstoffbruk uten å svekke fiskelighet.
Delmål
Å utvikle, teste og dokumentere et fleksibelt trålsystem som lar fartøy veksle mellom bunntrål og semipelagisk drift i hvitfiskfiskeriet, og som under kommersielle forhold reduserer bunnkontakt og drivstoffbruk uten å svekke fiskelighet.
Delmål
- DM1 (AP1): Å utvikle metode og sensorpakke for å dokumentere når trål har bunnkontakt, og om mulig hvor kraftig denne er.
- DM2 (AP2): Å installere og teste styrbare tråldører på MTr. Sørkapp for enkelttrålsdrift, med dokumentert evne til å holde stabil høyde over bunn.
- DM3 (AP3): Å videreutvikle og teste lettere bunngir for hvitfisktrål der vekt i sjø kan justeres, for å oppnå styrbar og minimal bunnkontakt.
- DM4 (AP2): Å produsere og teste styrbart senterlodd integrert med tråldørsystemet for dobbelttrålsdrift.
- DM5 (AP3): Å tilpasse trålgeometri slik at samme system kan opereres både som bunntrål med minimert bunnkontakt og til bunn-nær/pelagisk tråling. Vurdere om det er optimalt å ta utgangspunkt i eksisterende bunntrål-oppsett eller utvikling av egen trål optimalisert for bunn-nær pelagisk tråling.
- DM6 (AP4): Å gjennomføre fullskala fiskeforsøk over tre sesonger med systematisk logging.
- DM7 (AP5): Å dokumentere effekt på drivstofforbruk, bunnkontakt, fangstmengde og fangstsammensetning, og vurdere kommersiell lønnsomhet.
- DM8 (AP6): Å formidle resultater til norsk hvitfisktrålflåte, redskapsleverandører og forvaltning.
Bunntråling er et av fiskerinæringens viktigste og mest effektive redskaper, men er samtidig forbundet med miljøutfordringer som i økende grad fører til reguleringer og arealbegrensninger. Skal bunntrål forbli et relevant redskap i fremtiden, må bunnkontakt og miljøpåvirkning reduseres betydelig.
Prosjektet skal utvikle et fleksibelt trålsystem der tråldører og senterlodd løftes fra bunnen, samtidig som bunnpåvirkningen fra gir og trål minimeres. Løsningen skal muliggjøre veksling mellom bunntrål og semipelagisk drift uten redskapsskifte, og omfatter utvikling av lettere gir med høy fangsteffektivitet, samt sensorikk som kontinuerlig registrerer bunnkontakt.
Redusert bunnkontakt og lettere utstyr vil gi lavere slitasje, redusert vedlikeholdsbehov og lavere drivstofforbruk. Erfaringer viser at løftede tråldører alene kan redusere drivstofforbruket med 5–10 %, og ytterligere gevinster forventes gjennom løftede senterlodd, lettere utstyr og mer effektive operasjoner. Dette gir både miljømessige og økonomiske fordeler for flåten.
Prosjektet vil bidra til at næringen kan møte framtidige krav til redusert bunnpåvirkning fra myndigheter, markeder og sertifiseringsordninger. Løsningen utvikles og dokumenteres om bord på Sørkapp under kommersielle forhold, med sammenligning mot konvensjonelt redskap. Resultatene vil være direkte overførbare til øvrige fartøy i hvitfisktrålflåten, og kan kommersialiseres av industripartnerne etter prosjektslutt.
Prosjektet ledes av Selstad AS og samarbeides med Marport Norge AS, Nerdgård Havfiske AS, Universitet i Tromsl og Sintef Ocean. Marport Norge utvikler sensorer for bunnkontakt (AP1), Thyborøn Trawldoor bidrar med styrbare tråldører og senterlodd (AP2), mens Selstad utvikler trålsystem og bunngir (AP3 og AP6). Nergård Havfiske er pilotkunde og stiller MTr. Sørkapp til rådighet for testing under kommersielle forhold (AP4). SINTEF Ocean dokumenterer og analyserer effektene av løsningen (AP5 og AP6), mens UiT bidrar med sensortesting, forskningsfartøy og forskningskompetanse. Samarbeidet kombinerer industriell utvikling, kommersiell utprøving og uavhengig dokumentasjon for å sikre implementerbare løsninger for hvitfisktrålflåten.
Prosjektet består av 6 arbeidspakker:
AP 1 Utvikle metode og sensorpakke for å dokumentere når trål har bunnkontakt, og om mulig hvor kraftig denne er.
Ansvarlig: Jorgen Stolen (Marport Norge AS)
Tre CE150W-sensorer monteres på eller ved giret for å detektere bunnkontakt ved hjelp av ekkolodd-, pitch- og magnetsensordata. Sensorene testes og verifiseres med video på Helmer Hansen, før en ferdig sensorpakke og deteksjonslogikk implementeres og testes videre på Sørkapp. Det vurderes også integrasjon av sensorer i selve giret for økt beskyttelse og bedre registrering av bunntilstand og belastning.
AP2 Tråldører og senterlodd
Ansvarlig: Henrik Andreassen (Thyborøn Trawldoor A/S)
Sensordata fra Thyborøn-systemet og Marport-sensorpakken (AP1) logges kontinuerlig sammen med informasjon om start/slutt på hal, tråldistanse, dybde og posisjon. Effekter dokumenteres gjennom sammenligning med konvensjonelt fiske på samme fartøy. Analyse og statistisk behandling gjennomføres i AP5.
- Fase 1 – Styrbare dører på standard tråloppsett: Installasjon av styrings- og kommunikasjonssystem om bord på Sørkapp. Styrbare tråldører med automatisk høydekontroll testes på eksisterende tråloppsett, og bunnkontakt og drivstofforbruk sammenlignes med ordinære dører.
- Fase 2 – Styrbare dører på nytt tråloppsett: Styrbare tråldører kombineres med nytt trål- og giroppsett utviklet i AP3 for å redusere bunnkontakt.
- Fase 3 – Styrbare dører og senterlodd: Et styrbart senterlodd med aktiv høydekontroll installeres sammen med styrbare dører. Etter kalibrering testes systemet under ordinært fiske, og effekter på bunnkontakt og drivstofforbruk dokumenteres.
- Fase 4 – Integrert system: Styrbare dører og senterlodd kombineres med nytt trål- og giroppsett fra AP3. Ytelsen sammenlignes med tilsvarende oppsett uten aktiv styring.
- Fase 5 – Trål uten bunnkontakt: Hele trålsystemet løftes kontrollert fra bunnen ved hjelp av styrbare dører og senterlodd. Målet er å dokumentere om bunnkontakt kan elimineres eller reduseres vesentlig uten tap av fangsteffektivitet.
AP3 Bunngir og trålutvikling for hvitfisktrål
Ansvarlig: Jon Thorvardarson (Selstad AS)
Prosjektet skal utvikle gir- og trålløsninger som reduserer bunnkontakt uten å redusere fangsteffektiviteten. Arbeidet omfatter videreutvikling av lette gir, styring av bunnkontakt og rigging for både bunnnær og semipelagisk tråling, samt vurdering av nye tråldesign og materialer. Løsningene utvikles og verifiseres gjennom simuleringer, tankforsøk og fullskalatesting på Helmer Hansen og Sørkapp under kommersielle forhold.
AP4 Fullskala fiskeforsøk og operasjonell drift
Ansvarlig: Torje Kjersem (Nergård havfiske AS)
MTr. Sørkapp driver allerede semi-pelagisk fiske med tradisjonelt tråloppsett, men metoden er krevende og avhengig av erfarne skippere. I prosjektet skal trålsystemet videreutvikles gjennom testing av nye dør-, lodd-, gir- og riggkonfigurasjoner som muliggjør fleksibel veksling mellom pelagisk, semi-pelagisk og bunnnær tråling med redusert bunnpåvirkning. Effekter på fangsteffektivitet, bunnkontakt, drivstofforbruk og operasjonelle forhold dokumenteres gjennom fullskalatesting på Sørkapp under kommersielle forhold. Målet er å utvikle et fleksibelt tråloppsett som kan brukes til både tradisjonell, semi-pelagisk og bunnnær tråling med samme grunnutrustning.
AP5 Datainnsamling, analyse og dokumentasjon
Ansvarlig: Jarle Ladstein (SINTEF Ocean)
Arbeidspakken skal dokumentere effektene av det nye trålsystemet gjennom analyse av data fra fullskalatesting på Sørkapp. Det etableres kontinuerlig innsamling av data om trålgeometri, bunnkontakt, drivstofforbruk og fangster. Dataene kvalitetssikres og sammenstilles for å analysere effekter på fangsteffektivitet (CPUE), bunnkontakt, drivstofforbruk og artssammensetning, sammenlignet med konvensjonelt trålfiske.
AP6 Prosjektledelse, formidling og administrasjon
Ansvarlig: Knut Steffen Solvåg (Selstad AS)
AP6 omfatter prosjektledelse, koordinering, rapportering, kvalitetssikring og formidling. Selstad leder prosjektet og følger opp partnere, økonomi og rapportering til FHF. Framdrift og kvalitet sikres gjennom prosjekt- og referansegruppemøter, statusrapportering og faglig kvalitetssikring fra SINTEF Ocean. Resultater formidles til næring, leverandører, forvaltning og forskning gjennom rapporter, publikasjoner og bransjearenaer. Funksjon og dokumenterte effekter publiseres åpent, mens kommersielle teknologier og immaterielle rettigheter ivaretas av partnerne.
Formidlingsarbeidet retter seg mot tre hovedmålgrupper. Første målgruppe er hvitfisktrålflåten i Norge, der formidlingen skjer gjennom Fiskebåt, direkte kontakt med rederier, og deltakelse på relevante nærings- og redskapssamlinger. Andre målgruppe er redskapsleverandører og verft som vil måtte tilpasse produkter og tjenester til fleksible trålsystemer. Tredje målgruppe er forskningsmiljøer, forvaltning og bredere publikum med interesse for redusert klimaavtrykk og bunnpåvirkning fra trålfiske.
Formidlingen kombinerer faglige og populærfaglige kanaler. Selstad er ansvarlig for faglig sluttrapport som prosjekteier, med faglig notat og dokumentasjon fra SINTEF Ocean som underlag. SINTEF bidrar i tillegg til vitenskapelige publikasjoner om resultater berettiger det. Sluttrapporten inkluderer et bærekraftssammendrag basert på dokumenterte effekter fra AP5, relative endringer i drivstofforbruk, bunnkontakt og fangsteffektivitet som underlag for populærformidling til næring og forvaltning. Selstad og Nergård bidrar med erfaringsformidling gjennom næringspresse og samlinger. Det er åpent for at deltakere fra forskningsmiljø og leverandører kan delta om bord på Sørkapp under sesongtester for kunnskapsoverføring direkte fra kommersiell drift.
Det utarbeides en kommunikasjonsplan i oppstartsfasen med konkrete leveranser, kanaler og målgrupper. Sluttrapport, statusrapporter og administrative leveranser føres ikke som formidlingstiltak.