Prosjektnummer
910947
Utvikling, testing og dokumentasjon av skånsom reketrål i ytre Oslofjorden
Reketrålfisket i Oslofjorden er en viktig kystnæring med stor lokal og regional betydning. Samtidig er fjorden under betydelig miljøpress, og innføringen av strengere reguleringer og nullfiskeområder fra januar 2026 stiller økte krav til dokumentasjon av næringens miljøpåvirkning, energieffektivitet og bærekraft. Skal næringen ha en framtid i området, må den kunne dokumentere at fisket kan foregå med lavere påvirkning på bunnfauna og økosystemer, samtidig som det er driftsmessig og økonomisk bærekraftig.
Rekefiskerne og Hvaler kommune har over lang tid arbeidet aktivt med redskapsutvikling og løsninger for seleksjon, noe som viser en tydelig vilje til å tilpasse fisket og ta bærekraftutfordringene på alvor. Prosjektet tar utgangspunkt i dette arbeidet og skal utvikle, teste og dokumentere et nytt, mer skånsomt trålsystem som reduserer både bunnkontakt og utslipp.
Prosjektet bygger videre på kunnskapsgrunnlaget som allerede er etablert gjennom FHF-prosjekt 910594 «Kunnskapssammenstilling om rekefisket i Oslofjorden» og Havforskningsinstituttets prosjekt «Feltverifisering av habitatpåvirkning fra reketråling». I tillegg skal kunnskap fra FHF-prosjekt 901980 «Akustisk deteksjon og identifikasjon av pelagisk reker» benyttes i videre redskapsdesign og i utvikling av fiskestrategier for rekefiske i vannsøylen.
Hovedmål
Å utvikle, teste og dokumentere en ny, miljøvennlig reke-trålteknologi som reduserer bunnpåvirkning, energibruk og utslipp – samtidig som fangsteffektivitet, kvalitet og dokumentasjon forbedres.
Delmål
• Å utvikle en trål og alternativ til bunntråldører som tillater fiske nær bunnen, med minimert bunnkontakt.
• Å teste og justere prototyper i småskala forsøk.
• Å teste løsningen i fullskala i samarbeid med fiskeflåten.
• Å teste og dokumentere funksjonalitet av løsningen ved video dokumentasjon og logging av kvantitativ data.
• Å integrere sensorer for å måle trålens posisjon i forhold til havbunn, geometri og atferd i vannsøylen.
• Å dokumentere reduksjon av bunnkontakt, energibruk, fangsteffektivitet og økonomisk bærekraft.
Å utvikle, teste og dokumentere en ny, miljøvennlig reke-trålteknologi som reduserer bunnpåvirkning, energibruk og utslipp – samtidig som fangsteffektivitet, kvalitet og dokumentasjon forbedres.
Delmål
Prosjektet har følgende delmål:
• Å dokumentere funksjonalitet til dagens trålredskap som blir benyttet i Oslofjorden med fokus på energieffektivitet, bifangst og bunnkontakt.• Å utvikle en trål og alternativ til bunntråldører som tillater fiske nær bunnen, med minimert bunnkontakt.
• Å teste og justere prototyper i småskala forsøk.
• Å teste løsningen i fullskala i samarbeid med fiskeflåten.
• Å teste og dokumentere funksjonalitet av løsningen ved video dokumentasjon og logging av kvantitativ data.
• Å integrere sensorer for å måle trålens posisjon i forhold til havbunn, geometri og atferd i vannsøylen.
• Å dokumentere reduksjon av bunnkontakt, energibruk, fangsteffektivitet og økonomisk bærekraft.
Redusert bunnkontakt og bedre styring av redskap forventes å gi lavere drivstofforbruk, mer stabil drift og redusert slitasje på utstyr. Dokumentert funksjonalitet og kontinuerlig logging gir fiskerne bedre kontroll og beslutningsgrunnlag i operasjonen, samtidig som prosjektet styrker næringens evne til å møte økte krav til dokumentasjon og bærekraft. Resultatene vil bidra til økt forutsigbarhet for videre drift, styrket konkurranseevne og bedre dialog med forvaltning om framtidige reguleringer.
Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Sintef Ocean AS og Havforskningsinstituttet. Rekefartøyer "Svanesund" og "Saga" deltar i kartlegging av dagens rekefisket og utvikling og testing av neste-generasjons trål og tråldører. Egersund Trål AS, med avdeling og produksjon av reketråler på Hvaler, står for design og produksjon av nye tråler og pelagiske tråldører tilpasset flåten. Tech hub AS leder Blå Node Utgårdskilen næringsklynge i Ytre Oslofjord og Skagerrak og leder prosjektets aktiviteter om evaluering, dokumentasjon og formidling av fremgang og resultater.
AP1 – Kartlegging av dagens trål og funksjonalitet
Ansvarlig: Maria Tenningen (Havforskningsinstituttet)
Denne arbeidspakken skal sammenstille eksisterende kunnskap om utviklingen av trålredskapet og gi en teknisk og operasjonell beskrivelse. Det skal fokuseres på bunnpåvirkning, energiforbruk og bifangstrater av dagens trål.
- Delaktivitet 1.1 - Teknisk og operasjonell gjennomgang av dagens reketrål i Oslofjorden
- Delaktivitet 1.2 - Måling av energibruk, bunnkontakt og bifangst
- Delaktivitet 1.3 - Etablering av baseline for videre utvikling
Ansvarlig: Shale Rosen (SINTEF Ocean)
Prosjektteamet har vurdert å teste lette pelagiske dører med justerbart sprednings‑ og løftekraft som det mest lovende alternativet for spredningsteknologi til tråler uten bunnkontakt. Dørene skal utvikles slik at de kan finjusteres på dekk mellom trålhal, altså ikke dynamisk under tråling, for å bedre tilpasse seg ulike spredningsbehov. Dette gjelder for eksempel både høy‑ og lavåpne trålere brukt i forskjellige sesonger, samt ulike dybder og strømforhold på forskjellige felt – med mål om et mer responsivt trålsystem med minimal bunnkontakt.
Ansvarlig: Wenche Vigrestad (Egersund Trål AS)
- Delaktivitet 2.1 - Designutvikling
- Delaktivitet 2.2 - Småskalaforsøk og prøvetankforsøk
- Delaktivitet 2.3 - Produksjon av fullskala prototype
- Delaktivitet 2.4 - Evaluering og modifisering
Ansvarlig: Wenche Vigrestad (Egersund Trål AS)
Det skal utvikles en skånsom reketrål tilpasset bruk i Oslofjorden. Arbeidet tar utgangspunkt i dagens Hvaler‑modell, men videreutvikles gjennom ytterligere tilpasninger for å redusere bunnpåvirkningene. Ettersom rekefisket varierer mellom sommer‑ og vintersesong, planlegges det å utvikle to ulike tråldesign med forskjellig åpningshøyde og maskevidde, tilpasset hver sesong for best mulig effekt og bærekraft.
Ansvarlig: Jarle Ladestein (SINTEF Ocean)
- Delaktivitet 3.1 - Designutvikling
- Delaktivitet 3.2 - Småskalaforsøk i prøvetank
- Delaktivitet 3.3 - Produksjon av fullskala prototype
- Delaktivitet 3.4 - Evaluering og modifisering under fisket
Ansvarlig: Jarle Ladestein (SINTEF Ocean)
Fartøyene vil bli instrumentert med en datamaskin og annet utstyr som integreres med relevante eksisterende systemer og nye sensorer, for å kontinuerlig samle inn data og overføre disse til land. Dette skal brukes til evaluering av energieffektivitet og trålgeometri, samt til å dokumentere klimaavtrykk og utslipp. I tillegg til kontinuerlig logging av tilgjengelige sensorer om bord, vil det gjennomføres mer detaljerte målinger av tauemotstand og bunnkontakt under testtokt med forskere ombord. Sammen med de detaljerte dataene fra testtoktene vil den kontinuerlige dataloggingen gjennom fiskesesongen gi et helhetlig bilde av fiskeredskapenes (trål/dører) ytelse og egenskaper, og hvordan disse varierer gjennom sesongen og under ulike forhold.
Ansvarlig: Jørgen Schrøder Aanonsen (Tech hub AS / Blå Node Utgårdskilen)
- Delaktivitet 4.1 - Kartlegging og systemarkitektur
- Delaktivitet 4.2 - Utvikling og instrumentering
- Delaktivitet 4.3 - Datavask og prosessering
Ansvarlig: Jørgen Schrøder Aanonsen (Tech hub AS / Blå Node Utgårdskilen)
Arbeidspakken har som hovedformål å sammenstille, analysere og dokumentere resultatene fra prosjektets øvrige arbeidspakker, samt vurdere den samlede bærekraften av skånsom trålteknologi for rekefisket i ytre Oslofjord. Arbeidspakken skal også sikre målrettet formidling av prosjektets resultater til både fiskere, interesserte parter og myndigheter.
- Delaktivitet 5.1 – Organisering, datainnsamling og kvalitetssikring
- Delaktivitet 5.2 – Analyse og sammenstilling av resultater
- Delaktivitet 5.3 – Dokumentasjon av miljø- og energieffekt
- Delaktivitet 5.4 – Vurdering av fangsteffektivitet og driftsøkonomi
- Delaktivitet 5.5 – Formidling og rapportering
Formidling av prosjektets fremdrift og resultater skjer løpende og målrettet mot både næring, forvaltning og fagmiljøer. Resultater fra utvikling og testing formidles gjennom referater fra prosjekt- og referansegruppemøter, sluttrapport til FHF, faglige presentasjoner og møter med fiskeflåten og redskapsindustrien. Det legges til rette for erfaringsdeling gjennom åpne samlinger og workshops i tilknytning til pilotområdet, samt bidrag på relevante fag- og næringsarenaer. Prosjektet vil også benytte eksisterende kanaler hos prosjektpartnerne for å sikre bred spredning av kunnskap og praktiske erfaringer. Formidlingen skal bidra til rask implementering av resultatene i næringen og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for videre utvikling og forvaltning.