Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap om forebygging og bekjempelse av parasitten Spironucleus salmonicida
Prosjekt: 901831
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Egil Karlsbakk
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å gi kunnskap for forebygging og bekjempelse av Spironucleus salmonicida, både med henblikk på laksefisk, men også rensefisk og villfisk.
Delmål
1. Å gjennomføre en litteratur- og erfaringsstudie av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt på Spironucleus sp hos fisk samt S. salmonicida spesielt.
2. Å gjennomføre undersøkelser som kan bidra til økt biosikkerhet mot S. salmonicida i settefiskanlegg inkludert RAS (resirkuleringsanlegg). Utarbeide anbefalinger for beste praksis for forebygging, overvåkning, bekjempelse og kontroll.
3. Å gjennomføre undersøkelser på S. salmonicida smitte i sjø som kan gi bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak med hensyn til reduksjon av biologisk risiko for infeksjon med parasitten.
Å gi kunnskap for forebygging og bekjempelse av Spironucleus salmonicida, både med henblikk på laksefisk, men også rensefisk og villfisk.
Delmål
1. Å gjennomføre en litteratur- og erfaringsstudie av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt på Spironucleus sp hos fisk samt S. salmonicida spesielt.
2. Å gjennomføre undersøkelser som kan bidra til økt biosikkerhet mot S. salmonicida i settefiskanlegg inkludert RAS (resirkuleringsanlegg). Utarbeide anbefalinger for beste praksis for forebygging, overvåkning, bekjempelse og kontroll.
3. Å gjennomføre undersøkelser på S. salmonicida smitte i sjø som kan gi bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak med hensyn til reduksjon av biologisk risiko for infeksjon med parasitten.
Forventet nytteverdi
Spironucleus salmonicida er i 2022 påvist på flere matfiskanlegg i nord. Parasitten kan gi betydelige tap i form av dødelighet og kassering av fisk. En kan også ha miljøeffekter til dømes i form av smitte til villfisk og ytterligere smittespredning etter utbrudd. Kunnskapen om smitteveier, vertsspekter og overlevelse i vann som genereres i prosjektet vil være sentral for å kunne forebygge og håndtere problemer og tap forårsaket av parasitten. Effektiv inntaksvannbehandling vil hindre smitte til fisk i smoltanlegg, og dermed trolig senere spironucleose utbrudd i sjø. Det er derfor svært viktig å iverksette inntaksvann-behandlinger som dreper parasitten, noe som blir belyst gjennom prosjektet.
Hovedfunn
• Dagens krav til UV-behandling er ikkje gode nok når det kjem til S. salmonicida.
• Aure og røyr vert smitta, og kan smitte laks, men vert ikkje sjuk.
• Rognkjeks kan bli alvorleg sjuk ved infeksjon med S. salmonicida, og arten derfor er ueigna i anlegg med spironucleoseutbrot. Funnet eksemplifiserar i tillegg at det kan oppstå uventa og alvorlege konsekvensar dersom artar som vanlegvis lever åtskilt kjem unaturleg tett saman som følgje av menneskeleg aktivitet.
• Rognkjeks kan bli alvorleg sjuk ved infeksjon med S. salmonicida, og arten derfor er ueigna i anlegg med spironucleoseutbrot. Funnet eksemplifiserar i tillegg at det kan oppstå uventa og alvorlege konsekvensar dersom artar som vanlegvis lever åtskilt kjem unaturleg tett saman som følgje av menneskeleg aktivitet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt til ny kunnskap om parasitten Spironucleus som allerede har bidratt til forbedret biosikkerhet.
Formidlingsplan
Prosjektets resultater har høy interesse for næring og forvaltning og presenteres for ulike målgrupper gjennom rapporter, populærvitenskapelige- og vitenskapelige artikler, samt presentasjoner på nasjonale konferanser som Frisk Fisk og Havbrukskonferansen. Det vil i tillegg gis nyheter på nett (hi.no, vetinst.no, nofima.no, kyst.no, ilaks.no) med sentrale funn fra alle arbeidspakker. Mot slutten av prosjektet vil det bli gjennomført et webinar for næring, forvalting og forskning for å presentere resultater fra prosjektet.
Utvikling av metodikk for storskala feltforsøk i havbruk
Prosjekt: 901836
FHF-ansvarlig: Morten Lund
Prosjektleder: Arnfinn Aunsmo
Ansvarlig organisasjon: Salmalytics AS
Resultatmål
Hovedmål
• Å utvikle og validere bruken av biomassekamera for løpende tilordning av fisk til kasus- og kontrollgrupper i kohabitante feltforsøk, og med samtidig registrering av biologiske data per fisk.
• Å videreutvikle og validere system for sanntids kvantifisering av sår, sårheling og tilvekst.
• Å evaluere effekten av den valgte intervensjon mot sår (StembiontTM), både biologisk og økonomisk (kost/nytte).
Forventet nytteverdi
Dersom prosjektet gjennom godt design, analyser og kost/nytte-vurderinger kan peke på kostnadseffektive tiltak mot sår vil det redusere omfang av sår i norsk oppdrettsnæring. Det vil gi økt produksjon, bedre kvalitet og sparte kostnader – noe som gir økt lønnsomhet. Det vil videre gi bedre fiskevelferd og bedre utnytting av ressurser og dermed et bedre klima-avtrykk.
Hovedfunn
• Det er utviklet en metode for randomiserte intervensjonsstudier med bruk av kamera til gruppetilordning og automatisk daglig datafangst både i sjø og ved slakt.
• OptoScale-systemet oppnådde høy spesifisitet og sensitivitet for gruppetilordning i sjø. Baader-systemet ved slakteriet viste høy spesifisitet og presis identifisering av umerket fisk.
• OptoScale-systemet oppnådde høy spesifisitet og sensitivitet for gruppetilordning i sjø. Baader-systemet ved slakteriet viste høy spesifisitet og presis identifisering av umerket fisk.
• Man kunne ikke påvise noen effekt av behandlingen på sår eller tilvekst i denne studien.
• Man fant imidlertid betydelig reduksjon i forekomsten av lakselus hos merket fisk, og spesielt av kjønnsmodne hunnlus (-45 %). Resultatene for lus bør likevel valideres.
• Høy forekomst av ryggdeformiteter (12–15 %) ble påvist hos umerket fisk, og dette ga redusert slaktevekt og noe økt nedklassifisering. Funnene kan knyttes til at en spesifikk vaksine bare brukt på ubehandlet fisk og forhold i et spesifikt kar, og bekrefter tidligere funn av vaksine og miljø som avgjørende faktorer for utvikling av ryggdeformitet.
• Prosjektets metoder og design legger et solid grunnlag for videre arbeid med dokumentasjon av effekter både av vaksiner og probiotiske intervensjoner i oppdrett.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
iFelt har tydeliggjort hvor viktig randomisert studiedesign er når effekter av ulike tiltak skal studeres i felt. FHF mener at studiedesignet som har blitt testet ut i iFelt bør brukes om et utgangspunkt i alle feltstudier i norsk akvakultur. Dette vil betydelig øke sannsynligheten for at feltstudiene gir konklusive resultater som næringen kan agere på.
Formidlingsplan
Det vil bli utviklet en kommunikasjonsplan hvor det vil bli lagt vekt på muligheten som kontinuerlig avlesing av effekt gir, og hvor et stort antall observasjoner muliggjør tidlig formidling av foreløpige resultater fra prosjektet. Prosjektet vil bruke sosiale medieplattformer og kanaler for å øke synligheten av prosjektresultater. Dette ved å dele prosjektoppdateringene, kunngjøring av presentasjoner/ publikasjoner på trykk og fagfellevurdering på jevnlig basis fra lansering til avslutning av arbeidet. Resultatet vil kunne gi engasjement og synlighet for prosjektpartnere, sanntidsresultater og høy innvirkning og synlighet i interessentmiljøer som forskningsmiljø, bedrifter og regulatoriske interessenter.
Utviklingsløp for å bedre kunne utnytte sensordata i havbruksnæringen
Prosjekt: 901853
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Jon Åge Stakvik-Løvås
Ansvarlig organisasjon: Salmon Evolution ASA
Resultatmål
Hovedmål
Å samle, vaske, organisere og lagre sensordata fra et bredt spekter av datakilder, og tilgjengeliggjøre disse effektivt til fagfolk med ulike behov; fra driftspersonell som har behov for et nøyaktig øyeblikksbilde av fiskevelferd til administrasjonspersonell som har behov for å gjøre avanserte analyser på historiske data og på tvers av datakilder. Arbeidsmetoden og fremgangsmåten til deltakerne i prosjektet skal dokumenteres og formidles til bransjen.
Delmål
1. Å utarbeide dataoversikt og oversikt over ventede bruksområder
• Utarbeide en oversikt over tilgjengelige datakilder, hvilket kjernesystem de tilhører, og i hvilket format de kommer i.
• Oppsummere status på digitalisering og lagring av data i et varmekart (heat-map) som flagger hvilke data som ikke blir lagret eller er vanskelig å digitalisere.
• Etablere en plan for hvordan registering, vask, lagring og bruk av de ulike datakildene skal muliggjøres. Dette inkluderer en oversikt over hvordan data skal kunne brukes i sammenheng.
2. Å foreta innsamling, vask og lagring av data
• Automatisk innsamling av prosessdata, manuelt registrerte data og fiskehelsedata fra undersøkelser samles inn og lagres. I tråd med hovedmålet i prosjektet er førsteprioriteringen å samle og tilrettelegge sensordata for bruk. Det utarbeides en rapport med detaljerte beskrivelser om hvordan tilgang til ulike datakilder er oppnådd.
• Funksjonalitet etableres for kontinuerlig overvåkning av datainngang, og for å gi administrasjonspersonell varsling om dårlig datakvalitet eller manglende data.
3. Å tilgjengeliggjøre informasjon fra sensordata
• Varsling av hendelser til driftspersonell med bakgrunn i en eller flere sensordatakilder.
• Visualisere sensordata for fiskegrupper.
• Konfigurerbare dashboard på kontrollrom som løpende presenterer sensordata, hendelser, moduser og estimerte verdier basert på sensordata.
• Eksportering av strukturerte og aggregerte data til eksterne system gjennom Clarify sitt API.
• Toveis integrasjon og konfigurasjon av dette som muliggjør automatisk rapportering av f.eks. vannkvalitetsinformasjon fra sensordata til Fishtalk.
4. Å gi en funksjonsbeskrivelse av løsningen og kommunisere denne
• Gi en “funksjonsbeskrivelse” av løsning og beskrive status etter endt prosjekt, samt plan for videre arbeid. Formålet er å vise hvilke resultater som er oppnådd og gi andre oppdrettere en rettesnor når de selv skal gjøre en lignende øvelse.
• Beskrive hvordan den samlede løsningen fungerer, hva den åpner for, hvilke begrensninger ser man, og hva som gjenstår.
• Så langt det lar seg gjøre dokumentere effekt på fiskevelferd, lønnsomhet og bærekraft
Å samle, vaske, organisere og lagre sensordata fra et bredt spekter av datakilder, og tilgjengeliggjøre disse effektivt til fagfolk med ulike behov; fra driftspersonell som har behov for et nøyaktig øyeblikksbilde av fiskevelferd til administrasjonspersonell som har behov for å gjøre avanserte analyser på historiske data og på tvers av datakilder. Arbeidsmetoden og fremgangsmåten til deltakerne i prosjektet skal dokumenteres og formidles til bransjen.
Delmål
1. Å utarbeide dataoversikt og oversikt over ventede bruksområder
• Utarbeide en oversikt over tilgjengelige datakilder, hvilket kjernesystem de tilhører, og i hvilket format de kommer i.
• Oppsummere status på digitalisering og lagring av data i et varmekart (heat-map) som flagger hvilke data som ikke blir lagret eller er vanskelig å digitalisere.
• Etablere en plan for hvordan registering, vask, lagring og bruk av de ulike datakildene skal muliggjøres. Dette inkluderer en oversikt over hvordan data skal kunne brukes i sammenheng.
2. Å foreta innsamling, vask og lagring av data
• Automatisk innsamling av prosessdata, manuelt registrerte data og fiskehelsedata fra undersøkelser samles inn og lagres. I tråd med hovedmålet i prosjektet er førsteprioriteringen å samle og tilrettelegge sensordata for bruk. Det utarbeides en rapport med detaljerte beskrivelser om hvordan tilgang til ulike datakilder er oppnådd.
• Funksjonalitet etableres for kontinuerlig overvåkning av datainngang, og for å gi administrasjonspersonell varsling om dårlig datakvalitet eller manglende data.
3. Å tilgjengeliggjøre informasjon fra sensordata
• Varsling av hendelser til driftspersonell med bakgrunn i en eller flere sensordatakilder.
• Visualisere sensordata for fiskegrupper.
• Konfigurerbare dashboard på kontrollrom som løpende presenterer sensordata, hendelser, moduser og estimerte verdier basert på sensordata.
• Eksportering av strukturerte og aggregerte data til eksterne system gjennom Clarify sitt API.
• Toveis integrasjon og konfigurasjon av dette som muliggjør automatisk rapportering av f.eks. vannkvalitetsinformasjon fra sensordata til Fishtalk.
4. Å gi en funksjonsbeskrivelse av løsningen og kommunisere denne
• Gi en “funksjonsbeskrivelse” av løsning og beskrive status etter endt prosjekt, samt plan for videre arbeid. Formålet er å vise hvilke resultater som er oppnådd og gi andre oppdrettere en rettesnor når de selv skal gjøre en lignende øvelse.
• Beskrive hvordan den samlede løsningen fungerer, hva den åpner for, hvilke begrensninger ser man, og hva som gjenstår.
• Så langt det lar seg gjøre dokumentere effekt på fiskevelferd, lønnsomhet og bærekraft
Forventet nytteverdi
Prosjektet
forventes å få generisk nytteverdi og gevinst for næringen på flere områder
gjennom de resultatene og erfaringene som høstes ved henholdsvis Salmon
Evolution og Clarify. Forventet nytteverdi nedenfor er derfor basert på vurderingene som er gjort av de to selskapene ved prosjektstart:
Nytteverdi for Salmon Evolution
1. Kalkulert nytteverdi
Betydelig økt effektivitet i arbeidshverdagen til fagpersoner, som får kortere vei fra data til beslutning. Nøyaktig kalkulasjon av nytteverdi er vanskelig, men følgende forventes:
• bedret fiskevelferd, bedre vekst og mindre utgang kan for eksempel endre biologisk fôrfaktor fra 1,05 til 0,95 noe som innebærer 10 % reduksjon i fôrkostnadene.
• prosjektet muliggjør optimalisert utnyttelse av anlegg og kar, hvor 1% bedre utnyttelse av kapasitet representerer 1,5 % økt årlig slaktevolum.
2. Lønnsomhet
Nytteverdi for Salmon Evolution
1. Kalkulert nytteverdi
Betydelig økt effektivitet i arbeidshverdagen til fagpersoner, som får kortere vei fra data til beslutning. Nøyaktig kalkulasjon av nytteverdi er vanskelig, men følgende forventes:
• bedret fiskevelferd, bedre vekst og mindre utgang kan for eksempel endre biologisk fôrfaktor fra 1,05 til 0,95 noe som innebærer 10 % reduksjon i fôrkostnadene.
• prosjektet muliggjør optimalisert utnyttelse av anlegg og kar, hvor 1% bedre utnyttelse av kapasitet representerer 1,5 % økt årlig slaktevolum.
2. Lønnsomhet
Økt lønnsomhet ventes både gjennom reduserte kostnader og økte inntekter.
3. Kvalitet
3. Kvalitet
Eventuelle årsakssammenhenger til kvalitetsreduksjon kan med godt datagrunnlag beskrives, og drift justeres for å optimalisere/styre produktkvalitet inn mot ønskede nivåer.
4. Kapasitet
Prosjektet gir fagpersoner bedre muligheter til å optimalisere produksjonen i henhold til produksjonsplaner.
5. HMS
• Tilgjengeliggjøring av data gir ansatte mer informasjon og slik bedre kontroll over arbeidshverdagen, som bidrar til økt tilfredshet.
• God kontroll på hvordan utstyr driftes, reduserer muligheten for overbelastning og uønskede hendelser.
6. Miljøeffekt
Landbasert produksjon er energikrevende, optimalisert utnyttelse av kapasitet viktig. Prosjektet muliggjør overvåkning av innsatsfaktorer, utslipp og forbrukstall.
Nytteverdi for Clarify
Nye dataverktøy og funksjonalitet med dokumentert kundeverdi gir raskere kommersiell vekst og sterkere/unikt verdiforslag til kunder både på sjø og land. Med vesentlig økt markedspotensiale for Clarify. For øvrig forventes:
• Økt verdi og kvalitet på datasett som samles i Clarify muliggjør nye verktøy og analyser knyttet til fiskevekst og velferd. Dette har potensielt svært høy verdi for både oppdretter og Clarify.
• Bedre integrasjoner til andre systemer og økt datakvalitet er en fordel for alle aktører i “data-økosystemet”. Mindre tid brukt på integrasjoner, vedlikehold og datavasking vil bidra til vesentlig produktivtetsgevinst for utviklere, dataanalytiker og beslutningstagere.
• Dokumentert verdi på data/verktøy sammen med Salmon Evolution vil gjøre kommersiell vekst og salg enklere som et “utstillingsvindu” for nye kunder.
4. Kapasitet
Prosjektet gir fagpersoner bedre muligheter til å optimalisere produksjonen i henhold til produksjonsplaner.
5. HMS
• Tilgjengeliggjøring av data gir ansatte mer informasjon og slik bedre kontroll over arbeidshverdagen, som bidrar til økt tilfredshet.
• God kontroll på hvordan utstyr driftes, reduserer muligheten for overbelastning og uønskede hendelser.
6. Miljøeffekt
Landbasert produksjon er energikrevende, optimalisert utnyttelse av kapasitet viktig. Prosjektet muliggjør overvåkning av innsatsfaktorer, utslipp og forbrukstall.
Nytteverdi for Clarify
Nye dataverktøy og funksjonalitet med dokumentert kundeverdi gir raskere kommersiell vekst og sterkere/unikt verdiforslag til kunder både på sjø og land. Med vesentlig økt markedspotensiale for Clarify. For øvrig forventes:
• Økt verdi og kvalitet på datasett som samles i Clarify muliggjør nye verktøy og analyser knyttet til fiskevekst og velferd. Dette har potensielt svært høy verdi for både oppdretter og Clarify.
• Bedre integrasjoner til andre systemer og økt datakvalitet er en fordel for alle aktører i “data-økosystemet”. Mindre tid brukt på integrasjoner, vedlikehold og datavasking vil bidra til vesentlig produktivtetsgevinst for utviklere, dataanalytiker og beslutningstagere.
• Dokumentert verdi på data/verktøy sammen med Salmon Evolution vil gjøre kommersiell vekst og salg enklere som et “utstillingsvindu” for nye kunder.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Om resultater i prosjektet (Demonstrasjon av bruk av kunstig intelligens på sensordata fra havbruk)
• Enklere tilgang til data fra sensorer som overvåker vannkvalitet og produksjon for driftspersonell på det landbaserte oppdrettsanlegget til Salmon Evolution og utviklet produktene til Clarify for disse applikasjonene.
• Detaljert modell for strukturering av anleggshierarkiet som følger sensordata er utarbeidet og presentert.• Enklere tilgang til data fra sensorer som overvåker vannkvalitet og produksjon for driftspersonell på det landbaserte oppdrettsanlegget til Salmon Evolution og utviklet produktene til Clarify for disse applikasjonene.
• Effektiv dataplattform og teknologivalg som muliggjør datahenting til en lav kost i kroner og tid.
• Utarbeidelse av automatisk metode for å holde metadata oppdatert til enhver tid inne i Clarify (CIMS – Clarify Integration Management System).
• Aggregerte og avanserte beregningsmoduler som gir helt ny innsikt inne i Clarify. I løpet av prosjektperioden har Clarify gått fra rådatavisninger til avanserte aggregerte visninger som gir både fleksibel og dyp innsikt.
• Metodene for datastrukturering er testet og verifisert mot en stor andel av Clarify sine kunder og gir beviselig svært stor effekt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Godt gjennomført prosjekt med gode resultater for Salmone Evolution, Clarify og landbasert oppdrett generelt. Resultatene er rask tatt i bruk av Clarify og utviklet til produkter for andre oppdrettsselskap.
Formidlingsplan
En video eller flere videoer som dokumenterer/demonstrerer prosjektets verdi og teknologi vil spilles inn og tilgjengeliggjøres i begge selskapers sosiale kanaler og nettsider, løpende gjennom prosjektperioden. Partene ønsker å dele kunnskap om prosjektet, resultater, beste praksis, etc. på konferanser og messer som Aqua Nor, Tekmar, og lignende. Både for operativt og teknisk personell. Clarify vil tilgjengeliggjøre teknisk dokumentasjon og guider for utviklere på docs.clarify.io, i tillegg til på blogg og i andre sosiale kanaler.
Ny kunnskap om metoder for avlusing av regnbueørret
Prosjekt: 901869
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Jonatan Nilsson
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle optimal velferds- og avlusningseffektivitet ved bruk av ferskvannsbad/ionemodifisert vannbad alene eller brukt sekvensielt med termiske/mekaniske behandlinger på regnbueørret gjennom evidensbaserte fysiske terskler.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er)
• Å kartlegge de fysiologiske og atferdsmessige responsene til regnbueørret på ferskvannsbad og ionemodifisert vannbad, termiske behandlinger og mekaniske behandlinger (AP1).
• Å bestemme hvordan disse responsene endres med temperaturen (både omgivelsestemperatur og Δt) (AP1).
• Å bestemme avlusingseffektiviteten til enkelt- og sekvensielle metoder på ørret, for å finne de optimale forholdene for best mulig velferd (AP2).
• Å karakterisere hvordan disse fysiske- og avlusningseffektene endres med ørretstørrelsen (AP1 og AP2).
• Å sammenligne funnene fra regnbueørret med atlantisk laks (AP1 og AP2).
• Å undersøke funnene i en kommersiell skala (AP3)
• Å bestemme faktorer som kan innvirke på vellykket avlusning og god velferd i kommersiell skala (AP3).
Forventet nytteverdi
Datagrunnlaget om regnbueørret med hensyn til å forbedre fiskevelferd og avlusingseffekt (og dermed potensiell resistensutvikling i lusebestander) ved bruk av ferskvannsbad, termiske eller mekaniske behandlinger, er mangelfull. Det er et presserende behov for å forbedre gjeldende bransjepraksis ettersom det av og til oppleves store dødeligheter etter avlusingshendelser, der årsaken til tapet ikke er fullstendig forstått. Som sådan har ørretoppdrettsselskapene et sterkt behov for velferds- og effektdokumentasjon slik at de kan optimere enkeltmetodebehandlinger, og slik at sekvensielle metoder kan godkjennes av Mattilsynet for kommersiell bruk.
Arbeidsgruppen i prosjektet har sitert at “selv om våre erfaringer med ferskvannsbad i samspill med termisk/spyling er positive for ørret, og delvis det samme som for laks, er metodene foreløpig ikke akseptert. For å få aksept for metodikken på feltet og optimalisere avlusing med tanke på fiskevelferd og effekt mot lus, trenger vi også mer grunnleggende kunnskap for ørret”. Videre vil kartlegging av mer grunnleggende fysiologiske responser forbedre fiskevelferden på tvers av en rekke kommersielle bruksområder, med hensyn til miljømessige og andre helsefaktorer.
Arbeidsgruppen i prosjektet har sitert at “selv om våre erfaringer med ferskvannsbad i samspill med termisk/spyling er positive for ørret, og delvis det samme som for laks, er metodene foreløpig ikke akseptert. For å få aksept for metodikken på feltet og optimalisere avlusing med tanke på fiskevelferd og effekt mot lus, trenger vi også mer grunnleggende kunnskap for ørret”. Videre vil kartlegging av mer grunnleggende fysiologiske responser forbedre fiskevelferden på tvers av en rekke kommersielle bruksområder, med hensyn til miljømessige og andre helsefaktorer.
Hovedfunn
• Webinar (Havforskningsinstituttet): Ikke-medikamentelle avlusningsmetoder (IMM) på regnbueørret og laks
• Et pilotforsøk viste at regnbueørret tåler brakkvann opp til ca. 31 ppt, mens fullt sjøvann (34 ppt) hemmer vekst og øker risikoen for sår, noe som viser en snevrere toleranse sammenlignet med atlantisk laks.
• Eksponering i 2 timer ferskvannsbad er optimalt, mens opp til 4 timer i ferskvannsbad generelt er tolererbart. Lengre varighet fører til vedvarende osmoregulatoriske forstyrrelser og velferdsrisiko. Badetemperatur (6–12 °C) hadde ubetydelig effekt på velferdsparametre.
• Ved termisk eksponering (28–34 °C) er sterke atferdsmessige stressresponser vanlige ved ≥32 °C, særlig hos stor regnbueørret. Tap av likevekt forekom ved alle temperaturer, men varte lengre ved 34 °C. Lavere akklimeringstemperatur, og dermed høyere ΔT° ved samme eksponeringstemperatur, førte til at likevektstap inntraff raskere og varte lenger.
• Ferskvannsbad etterfulgt av termisk eksponering på 32 °C fjernet totalt ca. 84 % av lusen i kontrollerte forsøk, med moderate velferdskonsekvenser. Sjøvannsbad og/eller lavere temperaturer ga lavere lusefjerning, mens badtemperatur (6 eller 10 °C) ikke spilte noen rolle for avlusningseffekten.
• Hvilke faktorer som påvirket avlusningseffekt var likt for hann- og hunnlus, men avlusningseffekten var generelt høyere for hannlus.
• Fiskestørrelse bør tas hensyn til ved valg av avlusingsstrategi: mindre fisk i disse forsøkene tålte behandlingene bedre og kom seg raskere enn større fisk, særlig ved termisk behandling.
• Et pilotforsøk viste at regnbueørret tåler brakkvann opp til ca. 31 ppt, mens fullt sjøvann (34 ppt) hemmer vekst og øker risikoen for sår, noe som viser en snevrere toleranse sammenlignet med atlantisk laks.
• Eksponering i 2 timer ferskvannsbad er optimalt, mens opp til 4 timer i ferskvannsbad generelt er tolererbart. Lengre varighet fører til vedvarende osmoregulatoriske forstyrrelser og velferdsrisiko. Badetemperatur (6–12 °C) hadde ubetydelig effekt på velferdsparametre.
• Ved termisk eksponering (28–34 °C) er sterke atferdsmessige stressresponser vanlige ved ≥32 °C, særlig hos stor regnbueørret. Tap av likevekt forekom ved alle temperaturer, men varte lengre ved 34 °C. Lavere akklimeringstemperatur, og dermed høyere ΔT° ved samme eksponeringstemperatur, førte til at likevektstap inntraff raskere og varte lenger.
• Ferskvannsbad etterfulgt av termisk eksponering på 32 °C fjernet totalt ca. 84 % av lusen i kontrollerte forsøk, med moderate velferdskonsekvenser. Sjøvannsbad og/eller lavere temperaturer ga lavere lusefjerning, mens badtemperatur (6 eller 10 °C) ikke spilte noen rolle for avlusningseffekten.
• Hvilke faktorer som påvirket avlusningseffekt var likt for hann- og hunnlus, men avlusningseffekten var generelt høyere for hannlus.
• Fiskestørrelse bør tas hensyn til ved valg av avlusingsstrategi: mindre fisk i disse forsøkene tålte behandlingene bedre og kom seg raskere enn større fisk, særlig ved termisk behandling.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet gir et nytt og solid kunnskapsgrunnlag for avlusning av regnbueørret. Resultatene kan forbedre velferd og behandlingsresultater og redusere dødelighet. Det styrker også kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om behandlingsvalg. Funn kan implementeres i avlusningsprotokoller.
Formidlingsplan
Resultater vil bli rapportert og kommunisert gjennom hyppige arbeidsgruppemøter (direkte kommunikasjon til industrien), publiserte rapporter, mediemeldinger og bransjeoppsøk, konferansepresentasjoner og et vitenskapelig manuskript. Alle publikasjoner vil være offentlig tilgjengelig og med åpen tilgang. Populærvitenskapelige artikler vil bli utgitt gjennom vitenskapelige og bransjemedier (f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no etc.) og HIs kontoer på sosiale medier.
Prosjektteamet vil presentere resultater rettet mot velferds- og akvakulturpublikum, på nasjonale konferanser (f.eks. FriskFisk, FHFs lusekonferanse) og internasjonale konferanser (f.eks. Aquaculture Europe-møte) hvis de blir akseptert, i siste del av prosjektet når resultatene er endelige. I tillegg til arbeidsgruppemøter vil prosjektet avholde en åpen arbeidsmøte (workshop) hvor prosjektgruppen vil samarbeide med inviterte aktører i industrien, fiskehelsepersonell, Mattilsynet og forskere.
Prosjektteamet vil presentere resultater rettet mot velferds- og akvakulturpublikum, på nasjonale konferanser (f.eks. FriskFisk, FHFs lusekonferanse) og internasjonale konferanser (f.eks. Aquaculture Europe-møte) hvis de blir akseptert, i siste del av prosjektet når resultatene er endelige. I tillegg til arbeidsgruppemøter vil prosjektet avholde en åpen arbeidsmøte (workshop) hvor prosjektgruppen vil samarbeide med inviterte aktører i industrien, fiskehelsepersonell, Mattilsynet og forskere.
Havbruk og miljø
Oppdatering, redesign og sikring av drift av nettstedet hindreromming.no
Prosjekt: 901719
FHF-ansvarlig: Jørund Larsen
Prosjektleder: Trine Thorvaldsen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
• Å sikre god drift av nettsiden Hindre rømming (hindreromming.no) i årene fremover.
• Å ta ansvar for at innholdet er oppdatert, samt publisere forskningsresultater som er relevante for tematikken rømming i et format som passer med sidens profil og er tilpasset målgruppen.
• Å ta ansvar for at innholdet er oppdatert, samt publisere forskningsresultater som er relevante for tematikken rømming i et format som passer med sidens profil og er tilpasset målgruppen.
Forventet nytteverdi
Nettsiden har en betydelig næringsnytte ved at både eldre og nyere forskningsresultater gjøres lett tilgjengelig for ansatte, for bruk i kurs og annen opplæring, og for utdanningsinstitusjoner. Det vil også være nyttig for forvaltningen å ha tilgang til denne kunnskapen tilgjengeliggjort på en god måte.
Hovedfunn
Nettsiden hindreromming.no er redesignet og driftet på oppdrag i perioden 2021–2024. SINTEF Ocean vil deretter stå ansvarlig og la nettsiden stå åpen så lengde de finner det formålstjenlig.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Nettsiden formidler kunnskap som kan bidra til å forhindre rømming.
Formidlingsplan
Ingen plan for formidling utover at nettstedet hindreromming.no i seg selv er formidling.
Ny kunnskap om effekter på laksens helse ved fôring med en diett tilsatt ketolinsyre.
Prosjekt: 901700
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Bente Ruyter
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe ny kunnskap om nordatlantiske fiskeoljer i fôr i sjøfasen som vil føre til økt retensjon av omega-3-fettsyrer i muskel til laks.
Delmål (tilknyttet arbeidspakke (AP) i parentes)
• Å produsere søramerikansk ansjosolje (lavt ketolinsyre-nivå), nordatlantisk makrellolje (moderat ketolinsyre-nivå) og sildeolje (høyt ketolinsyrenivå) og camelinaolje rik på α-linolensyre (ALA) som sentrale ingredienser i dietter til laks med tre ulike nivåer av ketolinsyre (AP 1).
• Å fremskaffe ny kunnskap om marine langkjedete enumettede fettsyrer (LC-MUFA), hovedsakelig ketolinsyre, i fôret til laks som kan spare EPA og DHA fra å bli benyttet som energikilde (AP 2).
• Å fremskaffe ny kunnskap om marine LC-MUFA i fôret som vil stimulere til økt egenomdanning av ALA til EPA og DHA og resultere i økt retensjon av EPA og DHA i kroppen (AP 2).
• Å fremskaffe ny kunnskap om hvordan marine LC-MUFA i fôret påvirker laksens fôrutnyttelse, vekst og muskelkvalitet i merder i sjø (AP 2).
• Å fremskaffe ny kunnskap om hvordan marine LC-MUFA i fôret til laks påvirker hjertehelse og betennelsesmarkører i blodet (AP 3).
• Å produsere laks anriket med tre ulike nivåer av ketolinsyre i filet (AP 2).
Delmål (tilknyttet arbeidspakke (AP) i parentes)
• Å produsere søramerikansk ansjosolje (lavt ketolinsyre-nivå), nordatlantisk makrellolje (moderat ketolinsyre-nivå) og sildeolje (høyt ketolinsyrenivå) og camelinaolje rik på α-linolensyre (ALA) som sentrale ingredienser i dietter til laks med tre ulike nivåer av ketolinsyre (AP 1).
• Å fremskaffe ny kunnskap om marine langkjedete enumettede fettsyrer (LC-MUFA), hovedsakelig ketolinsyre, i fôret til laks som kan spare EPA og DHA fra å bli benyttet som energikilde (AP 2).
• Å fremskaffe ny kunnskap om marine LC-MUFA i fôret som vil stimulere til økt egenomdanning av ALA til EPA og DHA og resultere i økt retensjon av EPA og DHA i kroppen (AP 2).
• Å fremskaffe ny kunnskap om hvordan marine LC-MUFA i fôret påvirker laksens fôrutnyttelse, vekst og muskelkvalitet i merder i sjø (AP 2).
• Å fremskaffe ny kunnskap om hvordan marine LC-MUFA i fôret til laks påvirker hjertehelse og betennelsesmarkører i blodet (AP 3).
• Å produsere laks anriket med tre ulike nivåer av ketolinsyre i filet (AP 2).
Forventet nytteverdi
Fiskeolje er den tradisjonelle kilden til omega-3-fettsyrene EPA og DHA i fôr til laks. Dette er en begrenset ressurs, og for at laksenæringen skal fortsette å vokse er det viktig å både søke etter nye kilder til EPA og DHA, og samtidig utnytte de eksisterende kildene mer effektivt. Siden 2005 har mengden EPA og DHA i oppdrettslaks gått ned, mens mengden omega-6-fettsyrer har gått opp, som skyldes at ca. 70 % av oljen i fôret til laks er planteolje.
Det er stort potensiale for å optimalisere retensjon av EPA og DHA i laksemuskelen. Laksen kan være en netto produsent av DHA og i noen tilfeller EPA, men de høyeste retensjonstallene oppnås normalt ved EPA+DHA-nivåer <1 % i fôret, og da blir ikke laksens behov for optimal vekst og helse ivaretatt. Fettsyren α-linolensyre (ALA; 18:3n-3) fra planteolje, må selvfølgelig være tilstede for å kunne produsere EPA og DHA, men å øke nivået av ALA fra 5 til 10 % av fettsyrene i fôret gir ingen økning i retensjonen av EPA og DHA.
Tidligere forsøk med laks har vist at ketolinsyre kan bidra til å øke laksens kapasitet til å danne EPA og DHA fra ALA. Videre er det visse indikasjoner fra tidligere studier på at LC-MUFA, som en god energikilde for laksen, vil spare EPA og DHA fra å benyttes til energiproduksjon slik at mer EPA og DHA deponeres i muskel. Begge disse prosessene vil føre til økt utnyttelse av eksisterende fiskeoljekilder og merverdi for norskproduserte nordatlantiske fiskeoljer. Tidligere studier har indikert at LC-MUFA kan gi visse helsefortrinn i mus og menneske, spesielt med hensyn på redusert risiko for utvikling av hjerte-karsykdommer og aterosklerose. Dette indikerer at humant konsum av laks anriket med ketolinsyre kan gi visse helsefortrinn.
Ny kunnskap fra prosjektet vil kunne gjøre næringsaktørene innenfor havbruk bedre rustet til å vurdere hvordan ulike typer fiskeoljer i kombinasjon med planteoljer best kan utnyttes for å gi best mulig retensjon av EPA og DHA i fisken.
Det er stort potensiale for å optimalisere retensjon av EPA og DHA i laksemuskelen. Laksen kan være en netto produsent av DHA og i noen tilfeller EPA, men de høyeste retensjonstallene oppnås normalt ved EPA+DHA-nivåer <1 % i fôret, og da blir ikke laksens behov for optimal vekst og helse ivaretatt. Fettsyren α-linolensyre (ALA; 18:3n-3) fra planteolje, må selvfølgelig være tilstede for å kunne produsere EPA og DHA, men å øke nivået av ALA fra 5 til 10 % av fettsyrene i fôret gir ingen økning i retensjonen av EPA og DHA.
Tidligere forsøk med laks har vist at ketolinsyre kan bidra til å øke laksens kapasitet til å danne EPA og DHA fra ALA. Videre er det visse indikasjoner fra tidligere studier på at LC-MUFA, som en god energikilde for laksen, vil spare EPA og DHA fra å benyttes til energiproduksjon slik at mer EPA og DHA deponeres i muskel. Begge disse prosessene vil føre til økt utnyttelse av eksisterende fiskeoljekilder og merverdi for norskproduserte nordatlantiske fiskeoljer. Tidligere studier har indikert at LC-MUFA kan gi visse helsefortrinn i mus og menneske, spesielt med hensyn på redusert risiko for utvikling av hjerte-karsykdommer og aterosklerose. Dette indikerer at humant konsum av laks anriket med ketolinsyre kan gi visse helsefortrinn.
Ny kunnskap fra prosjektet vil kunne gjøre næringsaktørene innenfor havbruk bedre rustet til å vurdere hvordan ulike typer fiskeoljer i kombinasjon med planteoljer best kan utnyttes for å gi best mulig retensjon av EPA og DHA i fisken.
Hovedfunn
- Det ble ikke observert signifikante forskjeller i vekst eller fôrutnyttelse mellom gruppene fôret med ulike nivåer av ketolinsyre, men fisk fôret L-C-diettgruppen (lavt nivå) hadde høyere fettavleiring og kondisjonsfaktor.
- Økt innhold av ketolinsyre og omega-3 i dietten tenderte til å redusere mengden visceralt fettvev, og høyere ketolinsyrenivå reduserte størrelsen på subkutane fettceller – noe som kan indikere forbedret metabolsk status.
- Ketolinsyre økte retensjonen av EPA og DHA i indre organer og røde blodceller. Retensjonen av DPA i helkropp økte signifikant med økende ketolinsyrenivå, og det var også en tendens til høyere retensjon av EPA og DHA.
- Ketolinsyre ble effektivt tatt opp og lagret i både fett- og muskelvev, og muskelvev kunne anrikes med denne fettsyren – som i pattedyrstudier er assosiert med gunstige helseeffekter ved humant konsum.
- Genuttrykksanalyser i lever indikerte at både ketolinsyre og omega-3-fettsyrer kan ha immunmodulerende effekter. Moderate konsentrasjoner av ketolinsyre (10–20 μM) forbedret mitokondriell funksjon i isolerte leverceller ved å øke både basalt og maksimalt oksygenforbruk, samt reservekapasitet – en indikasjon på økt metabolsk fleksibilitet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny kunnskap om positive effekter på laksens helse ved fôring av en diett tilsatt ketolinsyre, herunder forbedret metabolsk status, økt retensjon av de viktige omega-3 fettsyrene EPA og DHA, effektivt opptak og fettlagring i sentrale vev, samt immunmodulerende effekter og forbedret mikrobiell funksjon i leverceller.
Formidlingsplan
Prosjektgruppen representert ved forskningsinstitutter, industri og universitetssykehus, vil legge til rette for overføring av kunnskap over hele verdikjeden. Tidlig i prosjektperioden vil det utformes en nettside av Nofima med generell prosjektinformasjon, for å stimulere til offentlig interesse og for å gi interessenter muligheten til å komme i kontakt med prosjektpartnerne. Prosjektgruppen skal nå ut til relevante interessenter, inkludert fiskeoppdrettere og fôrprodusenter i Norge gjennom årlige dialogmøter i samarbeid med FHF og med presentasjoner på Havbrukskonferansen. Formidling av resultater vil også bli gjort gjennom vitenskapelig publisering i fagfellevurderte tidsskrift. Det tas sikte på publisering av en vitenskapelig artikkel fra prosjektet.
Doumentasjon av metoder for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging
Prosjekt: 901784
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Frode Oppedal
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Mål
I. Å utvikle, teste og dokumentere grunnlaget for og teknologi for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging og vurdere dens effekt på laksens velferd.
II. Å finne ut i hvor stor grad og under hvilke forhold ulike stadier av lakse- og skottelus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging kan infestere laks på nytt på samme lokalitet og over større avstander.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker)
1. Å dokumentere nødvendige krav til filter, materialvalg i oppsamlingsduk eller tilsvarende for å sikre effektiv oppsamling av ulike stadier av lakse- og skottelus (AP1).
2. Å teste vitenskapelig og dokumentere effekt av duk for oppsamling av lus i realistisk skala forsøksanlegg med hensyn til oppsamlingseffektivitet, trengetid/-grad og påvirkning av fiskevelferd (AP2).
3. Å utvikle bruk og dokumentere teknologi for oppsamling av bevegelige lakse- og skottelus i kommersiell skala anlegg med fokus på effektivitet, kapasitet og dyrevelferd (AP3).
4. Å undersøke hvordan tid og fysiske forhold påvirker overlevelse av bevegelige lus uten vert, og teste om evnen til reinfeksjon av nye verter (AP4).
5. Å undersøke atferden til bevegelig lus som mister sin vert og gi kunnskapsgrunnlag for å modellere lusens transport og reinfeksjons risiko (AP5).
6. Å modellere bevegelige lus sin realistiske spredning mellom merder og anlegg basert på AP2–AP5 (AP6).
I. Å utvikle, teste og dokumentere grunnlaget for og teknologi for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging og vurdere dens effekt på laksens velferd.
II. Å finne ut i hvor stor grad og under hvilke forhold ulike stadier av lakse- og skottelus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging kan infestere laks på nytt på samme lokalitet og over større avstander.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker)
1. Å dokumentere nødvendige krav til filter, materialvalg i oppsamlingsduk eller tilsvarende for å sikre effektiv oppsamling av ulike stadier av lakse- og skottelus (AP1).
2. Å teste vitenskapelig og dokumentere effekt av duk for oppsamling av lus i realistisk skala forsøksanlegg med hensyn til oppsamlingseffektivitet, trengetid/-grad og påvirkning av fiskevelferd (AP2).
3. Å utvikle bruk og dokumentere teknologi for oppsamling av bevegelige lakse- og skottelus i kommersiell skala anlegg med fokus på effektivitet, kapasitet og dyrevelferd (AP3).
4. Å undersøke hvordan tid og fysiske forhold påvirker overlevelse av bevegelige lus uten vert, og teste om evnen til reinfeksjon av nye verter (AP4).
5. Å undersøke atferden til bevegelig lus som mister sin vert og gi kunnskapsgrunnlag for å modellere lusens transport og reinfeksjons risiko (AP5).
6. Å modellere bevegelige lus sin realistiske spredning mellom merder og anlegg basert på AP2–AP5 (AP6).
Forventet nytteverdi
Lakse- og skottelus er et fiskevelferdsproblem og bidrar til mange behandlinger som reduserer vekst og velferd hos laks. Utslipp av bevegelige lus kan gi infestasjon av annen laksefisk i nærheten, både vill og oppdrettet. Prosjektet vil ta for seg utfordringer og teknologiske løsninger for å utvikle og dokumentere metoder for oppsamling av lus som faller av under håndtering og trenging. Hvilke krav som stilles til oppsamlingsduk, hvor effektiv er den og hva er effekten på vannmiljø og dyrevelferd er viktige spørsmål som belyses. Nylige funn fra tidligere og pågående FoU-prosjekter vil sammen med prosjektet systematiseres og brukes for å dokumentere bruk. Effektiv og veldokumentert bruk av luseoppsamling under trenging og håndtering som et målrettet forebyggings- og kontrolltiltak vil på sikt kunne øke lønnsomheten hos næringen.
Dersom det transporteres lus mellom merder og mellom oppdrettsanlegg, vil håndtering av luseinfisert fisk påvirke lusenivået for det enkelte oppdrettsanlegget, men også i regionen. Resultatene som oppnås i prosjektet vil være verdifulle for den enkelte oppdretter som har behov for å iverksette forebyggende tiltak for å unngå utslipp av mobile lus i miljøet, men også for tilsynsmyndigheter da dette kan ha betydning for plutselige endringer i lusenivået.
For bedriftspartnere vil resultatene i prosjektet kunne bidra til å målrette videre designarbeid og utvikling av konseptets egenskaper for å oppnå enda bedre effekt, samt å gjøre systemet mer intuitivt og brukervennlig under ulike operasjonelle forhold. Videre vil observasjoner og resultater fra de ulike arbeidspakkene gi Askvik Aqua og OK Marine dokumentert kunnskap som kan nyttes til å utvikle gode opplæringsopplegg for oppdrettere, og derved heve kvaliteten på selve bruken av systemet.
Dersom det transporteres lus mellom merder og mellom oppdrettsanlegg, vil håndtering av luseinfisert fisk påvirke lusenivået for det enkelte oppdrettsanlegget, men også i regionen. Resultatene som oppnås i prosjektet vil være verdifulle for den enkelte oppdretter som har behov for å iverksette forebyggende tiltak for å unngå utslipp av mobile lus i miljøet, men også for tilsynsmyndigheter da dette kan ha betydning for plutselige endringer i lusenivået.
For bedriftspartnere vil resultatene i prosjektet kunne bidra til å målrette videre designarbeid og utvikling av konseptets egenskaper for å oppnå enda bedre effekt, samt å gjøre systemet mer intuitivt og brukervennlig under ulike operasjonelle forhold. Videre vil observasjoner og resultater fra de ulike arbeidspakkene gi Askvik Aqua og OK Marine dokumentert kunnskap som kan nyttes til å utvikle gode opplæringsopplegg for oppdrettere, og derved heve kvaliteten på selve bruken av systemet.
Hovedfunn
• Bevegelige lus løsner i betydelig grad (opp mot 40 %) under kontrollert småskala trenging og håndtering. Flere av de små “preadulte” enn de store “voksne” lakselus løsner. Også de voksne, mobile skottelus løsner.
• Det er åpenbart at lakselusen kan leve lenge (5–25 dager) uten vert i typiske kyst- og fjordmiljø og de lever lengst ved lave temperaturer og som voksne hunner. Overlevelse i brakkvann med saltholdighet 24 er uendret, mens saltholdighet på 12 fører til omtrent halvering av levetiden.
• Bevegelige stadier av laks- og skottelus har høy evne til å re-infestere ny laks.
• Ettersom lusen synker relativt raskt (0,5–1,8 cm/s) sprer den seg hovedsakelig innen eget oppdrettsanlegg eller til villfisk som er nært anlegget.
• De bevegelige stadiene av lakselus sin bredde er i størrelsesorden 1,7–4,5 mm fra preadult 1 hann til voksen hunn. Bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelse 0,8–1,6 mm for preadulte, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner hvor diagonal maskestørrelse er henholdsvis 1,1/ 2,3/ 3,2 mm. Voksne skottelus samles med maskestørrelse <1,6 mm.
• Oppsamling er mulig med rette maskestørrelse i forhold til lusens størrelse/ stadium. Den mest effektive teknikken for å begrense antallet lus som slippes ut i miljøet er ved å bruke en relativt finmasket orkastnot, helst i kombinasjon med en sugepumpe inne i det trengte volumet for å samle løsrevne lus i alle størrelser og skape en negativt trykkgradient gjennom orkastet.
• Det er åpenbart at lakselusen kan leve lenge (5–25 dager) uten vert i typiske kyst- og fjordmiljø og de lever lengst ved lave temperaturer og som voksne hunner. Overlevelse i brakkvann med saltholdighet 24 er uendret, mens saltholdighet på 12 fører til omtrent halvering av levetiden.
• Bevegelige stadier av laks- og skottelus har høy evne til å re-infestere ny laks.
• Ettersom lusen synker relativt raskt (0,5–1,8 cm/s) sprer den seg hovedsakelig innen eget oppdrettsanlegg eller til villfisk som er nært anlegget.
• De bevegelige stadiene av lakselus sin bredde er i størrelsesorden 1,7–4,5 mm fra preadult 1 hann til voksen hunn. Bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelse 0,8–1,6 mm for preadulte, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner hvor diagonal maskestørrelse er henholdsvis 1,1/ 2,3/ 3,2 mm. Voksne skottelus samles med maskestørrelse <1,6 mm.
• Oppsamling er mulig med rette maskestørrelse i forhold til lusens størrelse/ stadium. Den mest effektive teknikken for å begrense antallet lus som slippes ut i miljøet er ved å bruke en relativt finmasket orkastnot, helst i kombinasjon med en sugepumpe inne i det trengte volumet for å samle løsrevne lus i alle størrelser og skape en negativt trykkgradient gjennom orkastet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene gir grunnlag for å sette inn tiltak for å samle opp lus under trengning og behandling. Dette vil være særlig viktig for å unngå smitte innad i anlegget.
Formidlingsplan
Vitenskapelige
artikler vil bli publisert med åpen tilgang og følges opp av nyhetssaker på HI sine nettsider
(hi.no) og akvakulturpressen som kyst.no, ilaks.no, intrafish.no,
thefishsite.com. Rapporter til FHF vil i hovedsak publiseres som HI-rapporter
og dermed automatisk være offentlig tilgjengelig. Presentasjoner direkte for
næringen vil bli gitt på havbrukskonferanse Frisk Fisk (2023 eller 2024),
Havbruk 2023 og European Aquaculture Society 2023. På slutten av prosjektet vil man lage en podcast som forklarer hovedfunnene i prosjektet.
Kvalitet laksefisk
Ny kunnskap om den utløsende årsaksfaktor som forårsaker melaninflekker i laksefilet
Prosjekt: 901501
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Erling Olaf Koppang
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å få et grunnlag for å kunne forhindre dannelsen av svarte flekker. Årsaker til dannelse av røde flekker og mekanismer for overgang til svarte flekker vil kartlegges.
Delmål
1. Å avdekke årsaksforhold rundt dannelse av røde flekker
a. Å avdekke om skader på benvev kan initiere dannelse av røde flekker (AP1).
b. Å foreta en detaljert karakterisering av morfologi ved røde flekker med hensyn til betydningen av fett i vevet for dannelse av nekroser, invasjon av makrofager og melanomakrofager (AP1).
c. Å foreta ytterlige morfologiske analyser av røde flekker for å avdekke eventuelle andre faktorer av betydning (AP1).
2. Å avdekke årsaksforhold rundt dannelse og utvikling av melaninflekker
a. Avklare om melanomakrofager fagocyterer PRV-infiserte erytrocytter og muskelceller (AP1 og AP2).
b. Avklare immunreaksjoner i vevet rundt dannelse av melaninflekker (AP1).
3. Forbedre diagnostikk
a. Å studere infeksjonstatus og betennelsesstatus i enkeltceller i vevet i røde og svarte flekker og i predileksjonssteder for flekker i muskulatur før flekker er oppstått (AP1 og AP2).
b. Å studere ekspresjon av gener assosiert med melanogenese av enkeltceller I røde og svarte flekker (AP1 og AP2).
c. Å søke å etablere metoder for å detektere iskemi (lokalt nedsatt blodtilførsel) i muskulatur hos fisk (AP1).
4. Å utarbeide konkrete tiltak for å redusere prevalens av flekker
a. Å studere om vaksinering mot PRV kan ha langtidsbeskyttende effekt mot utvikling av melaninflekker (AP2).
Å få et grunnlag for å kunne forhindre dannelsen av svarte flekker. Årsaker til dannelse av røde flekker og mekanismer for overgang til svarte flekker vil kartlegges.
Delmål
1. Å avdekke årsaksforhold rundt dannelse av røde flekker
a. Å avdekke om skader på benvev kan initiere dannelse av røde flekker (AP1).
b. Å foreta en detaljert karakterisering av morfologi ved røde flekker med hensyn til betydningen av fett i vevet for dannelse av nekroser, invasjon av makrofager og melanomakrofager (AP1).
c. Å foreta ytterlige morfologiske analyser av røde flekker for å avdekke eventuelle andre faktorer av betydning (AP1).
2. Å avdekke årsaksforhold rundt dannelse og utvikling av melaninflekker
a. Avklare om melanomakrofager fagocyterer PRV-infiserte erytrocytter og muskelceller (AP1 og AP2).
b. Avklare immunreaksjoner i vevet rundt dannelse av melaninflekker (AP1).
3. Forbedre diagnostikk
a. Å studere infeksjonstatus og betennelsesstatus i enkeltceller i vevet i røde og svarte flekker og i predileksjonssteder for flekker i muskulatur før flekker er oppstått (AP1 og AP2).
b. Å studere ekspresjon av gener assosiert med melanogenese av enkeltceller I røde og svarte flekker (AP1 og AP2).
c. Å søke å etablere metoder for å detektere iskemi (lokalt nedsatt blodtilførsel) i muskulatur hos fisk (AP1).
4. Å utarbeide konkrete tiltak for å redusere prevalens av flekker
a. Å studere om vaksinering mot PRV kan ha langtidsbeskyttende effekt mot utvikling av melaninflekker (AP2).
Prosjektutvidelse primo 2022
Hovedmål
Å forstå etiologien for dannelse av melaninflekker i ventrale deler av bukmuskulatur.
Delmål
1. Å systematisere røde flekker histologisk med henblikk på om de kan ha forskjellig opphav.
2. Å gjennomskjære et større utvalg vevsprøver av røde flekker og produsere seriesnitt for å prøve å identifisere forandringer (tromber) som kan forklare hvorfor blødninger og/eller vevsdød oppstår.
3. Å karakterisere forandringene, inklusive årsaker til celledød. Dersom det er tromber: Hva slags type trombe er det og hva kan gi opphav til dem? Dersom det ikke er tromber: Prøve å identifisere andre utløsende faktorer til de røde flekkene.
4. Å foreta genetisk karakterisering av PRV i røde flekker.
5. Å foreta detaljert karakterisering av kranioventral bukmuskulatur med hensyn til muskelmasse, muskelfibrenes tykkelse for å beskrive dette området i populasjoner av fisk med (fra merd) og uten flekker (fra kar inne).
6. Å utføre RNA-sekvensering for røde flekker,og i kranioventral muskular hos fisk i innekar versus fisk i merd, og bukmuskulatur versus halemuskulatur.
7. Å karakterisere skade av endotel i kranioventral muskulatur.
2. Å gjennomskjære et større utvalg vevsprøver av røde flekker og produsere seriesnitt for å prøve å identifisere forandringer (tromber) som kan forklare hvorfor blødninger og/eller vevsdød oppstår.
3. Å karakterisere forandringene, inklusive årsaker til celledød. Dersom det er tromber: Hva slags type trombe er det og hva kan gi opphav til dem? Dersom det ikke er tromber: Prøve å identifisere andre utløsende faktorer til de røde flekkene.
4. Å foreta genetisk karakterisering av PRV i røde flekker.
5. Å foreta detaljert karakterisering av kranioventral bukmuskulatur med hensyn til muskelmasse, muskelfibrenes tykkelse for å beskrive dette området i populasjoner av fisk med (fra merd) og uten flekker (fra kar inne).
6. Å utføre RNA-sekvensering for røde flekker,og i kranioventral muskular hos fisk i innekar versus fisk i merd, og bukmuskulatur versus halemuskulatur.
7. Å karakterisere skade av endotel i kranioventral muskulatur.
Forventet nytteverdi
Prosjektet tar sikte på å avdekke årsaker til det største
kvalitetsproblemet i produksjon av norsk oppdrettslaks – svarte flekker i fileten.
Kan man forstå hvordan røde flekker, som igjen er opphav til svarte flekker
dannes, har man mulighet for å kunne treffe tiltak og potensielt redusere
problemet i betydelig grad. Videre, kan man forstå bedre hva som gjør at en rød
flekk utvikler seg til en svart flekk, har man også mulighet til å sette støtet
inn mot dette punktet.
Prosjektutvidelse primo 2022
Dersom man finner årsaken til flekkdannelse og klarer å reprodusere flekker eksperimentelt, vil det kunne danne grunnlaget for potensiell forebygging. Lykkes dette, så vil næringen dra stor nytte av slik kunnskap.
Hovedfunn
• Ribbensbrudd forekommer i fisk med røde og svarte flekker, men er trolig ikke en avgjørende faktor for utviklingen av klassiske melaninflekker, da flekker også kan oppstå uten ribbensforandringer.
• Villaks holdt under kommersielle oppdrettsforhold utvikler svarte flekker av lik alvorlighetsgrad og prevalens som oppdrettslaks, hvilket tyder på at genetisk forhold er av mindre betydning for utviklingen av svarte flekker.
• Det er ingen holdepunkter for at tromber (i blodkar) er medvirkende årsak til forekomsten av røde og svarte flekker.
• Lipidomics-analyser av svarte flekker viste en dysregulering i lipidmetabolismen, med akkumulering av kolesterol og triglyserider i myomerene.
• Nekrose (celledød) av fettceller ser ut til å være den utløsende faktoren til at røde flekker (som videre går over til svarte flekker) oppstår.
• Fettdråper som vedvarer i muskulaturen ser ut til å utløse en kronisk betennelse med av tilstedeværelsen av melano-makrofager.
• Wild salmon held under commercial farming conditions develop black spots of similar severity and prevalence as farmed salmon, suggesting that genetic factors play a minor role in the development of black spots.
• There is no evidence that thrombi (in blood vessels) are a contributing factor to the occurrence of red and black spots.
• Lipidomics analyses of black spots showed a dysregulation in lipid metabolism, with accumulation of cholesterol and triglycerides in the myomeres.
• Necrosis (cell death) of fat cells appears to be the triggering factor for the occurrence of red spots (which further progress to black spots).
• Fat droplets that persist in the muscles appear to trigger a chronic inflammation with the presence of melano-macrophages.
• Villaks holdt under kommersielle oppdrettsforhold utvikler svarte flekker av lik alvorlighetsgrad og prevalens som oppdrettslaks, hvilket tyder på at genetisk forhold er av mindre betydning for utviklingen av svarte flekker.
• Det er ingen holdepunkter for at tromber (i blodkar) er medvirkende årsak til forekomsten av røde og svarte flekker.
• Lipidomics-analyser av svarte flekker viste en dysregulering i lipidmetabolismen, med akkumulering av kolesterol og triglyserider i myomerene.
• Nekrose (celledød) av fettceller ser ut til å være den utløsende faktoren til at røde flekker (som videre går over til svarte flekker) oppstår.
• Fettdråper som vedvarer i muskulaturen ser ut til å utløse en kronisk betennelse med av tilstedeværelsen av melano-makrofager.
Main findings
• Rib fractures occur in fish with red and black spots but are likely not a decisive factor in the development of classic melanized spots, as spots can also form without rib alterations.• Wild salmon held under commercial farming conditions develop black spots of similar severity and prevalence as farmed salmon, suggesting that genetic factors play a minor role in the development of black spots.
• There is no evidence that thrombi (in blood vessels) are a contributing factor to the occurrence of red and black spots.
• Lipidomics analyses of black spots showed a dysregulation in lipid metabolism, with accumulation of cholesterol and triglycerides in the myomeres.
• Necrosis (cell death) of fat cells appears to be the triggering factor for the occurrence of red spots (which further progress to black spots).
• Fat droplets that persist in the muscles appear to trigger a chronic inflammation with the presence of melano-macrophages.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har fremskaffet banebrytende resultater om den utløsende årsaksfaktor som forårsaker at melaninflekker utvikles i laksefilet. Funnene impliserer at næringen vil kunne gjøre tiltak for å forhindre utvikling av slike flekker, som blant annet følges opp i prosjektet “Sammenhengen mellom fôr, skader, trening og endringer i fettvevet i røde og svarte flekker hos laks (FatSpot)” (FHF-902002).
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• Presentasjoner på nasjonale møter som Havbruk/Frisk Fisk-konferanser samt internasjonale fiskehelsemøter som EAFP (European Association of Fish Pathologists)-konferansen.
• Presentasjoner på nasjonale møter som Havbruk/Frisk Fisk-konferanser samt internasjonale fiskehelsemøter som EAFP (European Association of Fish Pathologists)-konferansen.
• Publisere i nasjonale oppdretts-tidsskrift og nettsider.
• Utvikle et
faktablad for prosjektet.
• Minst fire vitenskapelige artikler i relevante vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, helst med åpen tilgang.
• Minst fire vitenskapelige artikler i relevante vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, helst med åpen tilgang.
• Delta på internasjonale konferanser som er
relevante.
• Organisere en åpent møte/arbeidsmøte ved prosjektets slutt.
• Organisere en åpent møte/arbeidsmøte ved prosjektets slutt.
Prosjektutvidelse primo 2022
Resultatene skal formidles til, og diskuteres med, referansegruppen gjennom regulære møter. Videre skal det skrives i internasjonale publikasjoner, og det skal være populærvitenskapelig formidling nasjonalt. Ved prosjektets slutt skal det ferdigstilles et faktaark, og det skal være nasjonale og internasjonale presentasjoner av resultatene. Det hele skal summeres i en endelig rapport ved prosjektets slutt.
Undersøkelse om hyperspektral avbildning/spektroskopisk måling kan utvikles som metode for å predikere tekstur i filet av laks
Prosjekt: 901683
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Karsten Heia
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke om hyperspektral avbildning/spektroskopisk måling kan utvikles som metode for å predikere tekstur i filet av laks.
Delmål
• Å undersøke sammenheng mellom hyperspektral avbildning av filet av laks, og målt tekstur i samme råmateriale.
• Å undersøke om hyperspektral avbildning av filet av laks kan benyttes til å predikere teksturutvikling i lagringsforløp.
• Å undersøke om en punktmåling kan være tilstrekkelig for å predikere tekstur i lagringsforløpet basert på de hyperspektrale bildene. Dette for å kunne vurdere alternativ i utvikling av metode/instrumentering; eksempelvis si om det vil være mulig å utvikle et håndholdt måleinstrument.
Å undersøke om hyperspektral avbildning/spektroskopisk måling kan utvikles som metode for å predikere tekstur i filet av laks.
Delmål
• Å undersøke sammenheng mellom hyperspektral avbildning av filet av laks, og målt tekstur i samme råmateriale.
• Å undersøke om hyperspektral avbildning av filet av laks kan benyttes til å predikere teksturutvikling i lagringsforløp.
• Å undersøke om en punktmåling kan være tilstrekkelig for å predikere tekstur i lagringsforløpet basert på de hyperspektrale bildene. Dette for å kunne vurdere alternativ i utvikling av metode/instrumentering; eksempelvis si om det vil være mulig å utvikle et håndholdt måleinstrument.
Forventet nytteverdi
En hurtig, objektiv metode for teksturmåling på laks vil være nyttig både i produksjonsfasen i sjø, og gjennom fasen med slakting, bearbeiding og distribusjon. Å enkelt kunne måle status på tekstur og teksturutvikling gir bedre prosess og produktkontroll, og mulighet til å sortere produkter i riktig kategori. Objektiv og rask måling av tekstur kan også utføres i sammenheng med fôring, sulting, hvor det tas ut representativt antall prøvefisk for å vurdere effekt av fôrresept, fôrinntak, sesong, sulting og slaktetidspunkt for vurdering av om råstoffet har ønsket tekstur.
Under videreforedling av laks; filetprodukter eller fisk til røyking eller andre prosesser, vil det være en fordel å ha kunnskap om tekstur og egnethet for prosess. Med økende grad av foredling av oppdrettsfisk i Norge, vil en metode for online måling av tekstur på filet bidra til sikre stabil og høy kvalitet på foredlede lakseprodukter ved å garantere råstoff (laksefileter) med optimal tekstur. Hyperspektral måling på filet innfrir krav til industriell prosesshastighet, og kan slik sett være et informasjons/styringsverktøy i industriell filetproduksjon. Hyperspektral avbildning for teksturmåling utvikles på teknologi som i dag er kommersielt tilgjengelig. Dette betyr at den med stor sannsynlighet raskt kan anvendes i foredlingsanlegg for filetproduksjon. Et annet alternativ er å utvikle instrumentering for et forenklet håndholdt måleverktøy, basert på analyse av sentrale bølgelengder. Ett slik verktøy kan være anvendelig til stikkprøvekontroll av tekstur, for eksempel ved kvalitetsvurdering av produkt i fiskedisk eller stikkprøve kvalitetsvurdering “på merdkanten”.
Optisk måling på hel fisk er utfordrende med hensyn til den kraftige lysabsorpsjonen i skinnet. Med videreutvikling av teknologi for belysning, detektorer og analysekapasitet, vurderer man at det også på sikt vil la seg gjøre å gjennomføre teksturmålinger på hel fisk. Basert på erfaring fra metodeutvikling i KVASS-prosjektet (FHF-901489) er prosjektgruppens løsningsforslag på problemstillingen å etablere hyperspektral avbildning for teksturbestemmelse på filet. Oppbygging av fiskemuskel med fiberstruktur og bindevev; kjemiske komponenter og sammensetning, påvirker lysabsorpsjon og spredning. Man vurderer derfor spektroskopi – hyperspektral avbildning – som en egnet metode for å etablere sammenhenger mellom den spektrale informasjonen og tekstur i muskel. Metode basert på måling på filet/muskel kan ved videre arbeid sannsynligvis implementeres til måling på hel fisk, men første trinn i en utvikling vil være å etablere grunnlag for å bruke teknologien på filet.
Prosjektet legger hovedvekten på laks, begrunnet i produksjonsvolum og omsetning av norsk oppdrettslaks, samt at utfordring med tekstur oftere forekommer på laks enn på ørret. Man vurderer imidlertid at metode med hyperspektral måling av tekstur på laks, med mulige justeringer, også vil være egnet på ørret.
Under videreforedling av laks; filetprodukter eller fisk til røyking eller andre prosesser, vil det være en fordel å ha kunnskap om tekstur og egnethet for prosess. Med økende grad av foredling av oppdrettsfisk i Norge, vil en metode for online måling av tekstur på filet bidra til sikre stabil og høy kvalitet på foredlede lakseprodukter ved å garantere råstoff (laksefileter) med optimal tekstur. Hyperspektral måling på filet innfrir krav til industriell prosesshastighet, og kan slik sett være et informasjons/styringsverktøy i industriell filetproduksjon. Hyperspektral avbildning for teksturmåling utvikles på teknologi som i dag er kommersielt tilgjengelig. Dette betyr at den med stor sannsynlighet raskt kan anvendes i foredlingsanlegg for filetproduksjon. Et annet alternativ er å utvikle instrumentering for et forenklet håndholdt måleverktøy, basert på analyse av sentrale bølgelengder. Ett slik verktøy kan være anvendelig til stikkprøvekontroll av tekstur, for eksempel ved kvalitetsvurdering av produkt i fiskedisk eller stikkprøve kvalitetsvurdering “på merdkanten”.
Optisk måling på hel fisk er utfordrende med hensyn til den kraftige lysabsorpsjonen i skinnet. Med videreutvikling av teknologi for belysning, detektorer og analysekapasitet, vurderer man at det også på sikt vil la seg gjøre å gjennomføre teksturmålinger på hel fisk. Basert på erfaring fra metodeutvikling i KVASS-prosjektet (FHF-901489) er prosjektgruppens løsningsforslag på problemstillingen å etablere hyperspektral avbildning for teksturbestemmelse på filet. Oppbygging av fiskemuskel med fiberstruktur og bindevev; kjemiske komponenter og sammensetning, påvirker lysabsorpsjon og spredning. Man vurderer derfor spektroskopi – hyperspektral avbildning – som en egnet metode for å etablere sammenhenger mellom den spektrale informasjonen og tekstur i muskel. Metode basert på måling på filet/muskel kan ved videre arbeid sannsynligvis implementeres til måling på hel fisk, men første trinn i en utvikling vil være å etablere grunnlag for å bruke teknologien på filet.
Prosjektet legger hovedvekten på laks, begrunnet i produksjonsvolum og omsetning av norsk oppdrettslaks, samt at utfordring med tekstur oftere forekommer på laks enn på ørret. Man vurderer imidlertid at metode med hyperspektral måling av tekstur på laks, med mulige justeringer, også vil være egnet på ørret.
Hovedfunn
• Å forstå og ta hensyn til variasjon i tekstur er avgjørende for å utvikle pålitelige verktøy for teksturvurdering.
• Modeller trent på hyperspektrale data presterer bra i individuelle eksperimenter, men klarer ikke å generalisere bredt til nye grupper med fisk.
• Avbildende magnetisk resonans, MR(I), gir komplementær innsikt i strukturelle egenskaper i laksemuskelen.
• Kompleksiteten utfordrer utviklingen av universelt anvendelige analytiske modeller.
• Fremtidig arbeid bør rette oppmerksomheten på bredere datagrunnlag og forbedret modellering.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at det kan være mulig å gjennomføre en kvalitetsvurdering av laksefilet basert på hyperspektral avbilding. Prosjektet viser imidlertid også at det vil kreve mer utviklingsarbeid før teknologien kan kommersialiseres til formålet for laksefilet.
Formidlingsplan
I to omganger i prosjektperioden vil bedrifter med tilknytning til prosjektet (fra referansegruppe og ved innkjøp av råstoff) bli invitert til webinar (i tidsplan, vedlegg) om status i prosjektet, oppdatering på resultater, og med mulighet for diskusjon og innspill. Dette bidrar til at prosjektet og mulig anvendelse av teknologi blir tilgjengelig for de aktuelle brukerne.
Formidling fra prosjektet rettes videre mot oppdrettsnæringen ved å oppsøke næringsarena/fora som fagmøter (Havbrukssamlinger i regi av FHF, webinarer for næringsaktører, presentasjon på Aqua Nor-messen), formidle prosjektet via medieoppslag i oppdrett- og fiskeripresse, samt lage videoblogg som kan publiseres både på FHF og Nofima sine nettsider. Prosjektet avsluttes med en faglig sluttrapport som vil bli publisert på FHF og Nofima sine nettsider.
Formidling fra prosjektet rettes videre mot oppdrettsnæringen ved å oppsøke næringsarena/fora som fagmøter (Havbrukssamlinger i regi av FHF, webinarer for næringsaktører, presentasjon på Aqua Nor-messen), formidle prosjektet via medieoppslag i oppdrett- og fiskeripresse, samt lage videoblogg som kan publiseres både på FHF og Nofima sine nettsider. Prosjektet avsluttes med en faglig sluttrapport som vil bli publisert på FHF og Nofima sine nettsider.
Metoder og teknologier for dekontaminering av laks, ørret og fiskeprodukter (av disse) med listeria er dokumentert
Prosjekt: 901823
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Tone Mari Rode
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke effekten og egnetheten av ulike metoder og teknologier separat eller i kombinasjon for dekontaminering av laks og ørret og fiskeprodukter (av disse) med listeria.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er))
• Å kvantifisere effekten av ulike metoder og teknologier for å redusere smittepresset for listeria i (AP1).
• Å kvantifisere effekten av ulike metoder og teknologier for dekontaminering av listeria (AP1 og 2).
• Å sammenligne ulike metoder og teknologier relatert til gjeldende krav til mattrygghet (AP1–3).
• Å kvantifisere kvalitetsrelaterte effekter og holdbarhet av laks og lakseprodukter etter dekontamineringsprosesser (AP3.)
• Å kartlegge og avklare hvilke dekontamineringsmetoder og -teknologier som kan benyttes per i dag opp mot regulatoriske rammer (AP4).
• Å kvantifisere effekten av ulike metoder og teknologier for å redusere smittepresset for listeria i (AP1).
• Å kvantifisere effekten av ulike metoder og teknologier for dekontaminering av listeria (AP1 og 2).
• Å sammenligne ulike metoder og teknologier relatert til gjeldende krav til mattrygghet (AP1–3).
• Å kvantifisere kvalitetsrelaterte effekter og holdbarhet av laks og lakseprodukter etter dekontamineringsprosesser (AP3.)
• Å kartlegge og avklare hvilke dekontamineringsmetoder og -teknologier som kan benyttes per i dag opp mot regulatoriske rammer (AP4).
Forventet nytteverdi
Funnene av listeria på overflaten av fisk og råstoff er lave, og dette innebærer at relativt små tiltak for å drepe/hemme listeria vil kunne ha betydelig effekt på antallet positive listeria-prøver. Med dagens eksporttall, 1,3 millioner tonn laks og ørret i 2021, vil utgjøre mer enn 36 tusen tonn. En positiv råstoffprøve vil, avhengig av produkt og mengde påvist listeria, kunne oppdages lettere og gi mulighet for konkrete tiltak slik at produkter med listeria håndteres riktig.
Enhver redusjon av risiko for listeria gir også potensiale for mer effektiv logistikk. Dekontamineringsmetoder og teknologier som bidrar til å drepe og/eller redusere mengden listeria i et produkt, vil gi økt mattrygghet. Samlet vil dette også bidra til økt holdbarhet og dermed til å redusere matsvinn. Prosjektet vil kunne bidra til forbedret folkehelse ved å redusere tilfellene av listeriose og stimulere til økt inntak av fisk og sjømat.
Prosjektet har stor nytteverdi og skal dokumentere effekten av ulike metoder og teknologier for dekontaminering av listeria i laks og ørret og deres produkter. En tett kobling til industribedrifter sikrer relevans og at metodene raskt kan tas i bruk.
Hovedfunn
• Mild dekontaminering kan tas i bruk som forebyggende tiltak mot Listeria.
• Skånsom dekontaminering av Listeria kan oppnås ved dypping av fisk i ulike løsninger.
• Slik bruk kan være generelle tiltak som benyttes på all type fisk, eller man kan bruke det på fisk fra oppdrettsanlegg/båter hvor en tidligere har hatt utfordringer knyttet til Listeria.
• Forsøk på hel fisk viste at skånsom dekontaminering kan ha en effekt på farge og tekstur.
• Behandling med varme, høyt trykk og bestråling kan benyttes for å gi en høy inaktivering av Listeria.
• Dersom produktene skal lagres, anbefales bruk av kombinasjonsteknologi som kan hemme eventuell vekst under lagringsperioden.
• Flere undersøkte metoder og teknologier har stort potensiale.
• Det er behov for å utrede flere metoder nærmere før bruk. Det må også søkes om godkjenning.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Tematikker rundt Listeria har stor oppmerksomhet både nasjonal og internasjonalt. Det er derfor forventet at resultatene og næringsnytten vil være preget av små fremskritt fra prosjekt til prosjekt. Det er likevel en tematikk som har stor betydning for store deler av næringsmiddelindustrien. Av den grunn er slik prosjekter viktig for å kunne øke matsikkerheten ytterligere.
Formidlingsplan
Resultater fra prosjektet vil bli formidlet i egnede fora for næringen (bransjemøter, fagmøter/-samlinger og eventuelt bransjeblader). Resultater og leveranser skal oppsummeres i delrapporter for hver arbeidspakke. Det tas sikte på 1–2 vitenskapelige publikasjoner i prosjektet.
Det skal gjennomføres et arbeidsseminar (workshop) om dekontaminering av laks og ørret og deres produkter hvor en vil invitere sjømatnæringen, relevante forskere og Mattilsynet. Resultater fra prosjektet vil også bli formidlet gjennom Nofima sine nettsider.
Det skal gjennomføres et arbeidsseminar (workshop) om dekontaminering av laks og ørret og deres produkter hvor en vil invitere sjømatnæringen, relevante forskere og Mattilsynet. Resultater fra prosjektet vil også bli formidlet gjennom Nofima sine nettsider.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Konsekvenser av manglende MSC-sertifisering for NVG-sild, torsk og hyse er kartlagt
Prosjekt: 901764
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Geir Sogn-Grundvåg
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Resultetene har vist at det er stor variasjon mellom ulike produkter og prispremier for MSC-sertifisering. MSC har f.eks. liten eller ingen påvirkning på prisdannelsen for NVG-sild. Det samme er tilfelle for betydelige kvantum av ulike hvitfiskarter til Øst-Europa. For torsk til Vest-Europa er bildet noe helt annet. Det er nyttig informasjon for næringen å ta med seg i sitt videre markedsarbeid av ulike produkter til ulike marked.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi informasjon om konsekvensene
av bortfall av MSC-sertifikater for tre sentrale artene i sjømatnæringen. Det
forventes at resultatene vil gi næringsnyttig kunnskap om hvordan bortfallet
for disse (og andre arter som makrell og kolmule som også har mistet sin
sertifisering) påvirker næringen og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke
eventuelle negative konsekvenser. For alle artene vil prosjektets fokus på å
undersøke variasjon i etterspørsel og prispremier mellom produktformer og
markeder gi viktig kunnskap som kan benyttes til strategisk planlegging av
produksjon og valg av markeder for produkter med og uten MSC. Fokus på faktorer
som bidrar til at prispremier ikke flyttes oppover i verdikjeden vil gi
kunnskap som kan være med på å øke inntektene i både produksjon og fiske. Resultatene
vil også gi innblikk i om MSC-sertifisering har vært en lønnsom investering for
norsk fiskerinæring.
Hovedfunn
• Prispremien for MSC-sertifisert torsk varierer mellom markedsregioner med 17 % i Vest-Europa, 10 % i Nord-Europa, 8 % i Sør-Europa, 4 % i det norske markedet og ingen premie i Øst-Europa.
• Prispremien for MSC-sertifisering varierer betydelig mellom ulike produkter. Hyseloins med MSC-sertifisering oppnår en 14 % prispremie sammenlignet med loins uten slik sertifisering.
• MSC-bortfallet hadde ingen påvirkning på prisdannelsen for NVG-sild.
• For betydelige kvantum fisk (all NVG-sild, filetprodukter av hyse (utenom loins), hel sløyd hyse med og uten hode, og torsk til Øst-Europa) finner prosjektet ingen prispremie for MSC-sertifisering i eksportmarkedet.
• De to undersøkte eksportørbedriftene deler prispremien for MSC-sertifisert torsk oppstrøms med fiskekjøpere/produsenter, men med unntak av kjøpere med fokus på filetproduksjon, så deles ikke denne premien videre med fangstleddet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultetene har vist at det er stor variasjon mellom ulike produkter og prispremier for MSC-sertifisering. MSC har f.eks. liten eller ingen påvirkning på prisdannelsen for NVG-sild. Det samme er tilfelle for betydelige kvantum av ulike hvitfiskarter til Øst-Europa. For torsk til Vest-Europa er bildet noe helt annet. Det er nyttig informasjon for næringen å ta med seg i sitt videre markedsarbeid av ulike produkter til ulike marked.
Formidlingsplan
En viktig form for formidling vil være kontakten
med referansegruppen som kan spre informasjon og resultater fra prosjektet
gjennom sine organisasjoner og nettverk. Presentasjoner på referansegruppemøter
inngår som leveranser og kan legges ut på FHF sine prosjektsider. Resultater
vil bli presentert i populærvitenskapelig form i norske fiskeriaviser som
Fiskeribladet og Kyst og Fjord, på nettsidene til FHF samt nyhetssaker på
Nofima sine nettsider og sosiale medier.
Prosjektgruppen har betydelig erfaring med å få adgang til å presentere arbeider på næringskonferanser. Aktuelle konferanser “Torskefisk” og “Pelagisk Arena”. Det vil også bli laget to videoblogger fra prosjektet. Disse vil bli formidlet gjennom “Geirs videoblogg om sjømatkvalitet” på forskning.no (https://blogg.forskning.no/geirs-videoblogg-om-sjomatkvalitet), nofima.no og som spres gjennom Nofima sine kanaler på sosiale medier. Videobloggene kan også deles gjennom FHF sine kanaler. Publisering i vitenskapelige journaler og deltagelse på internasjonale fagkonferanser bidrar til kvalitetssikring og kunnskapsspredning til aktuelle forskningsmiljøer.
Prosjektgruppen har betydelig erfaring med å få adgang til å presentere arbeider på næringskonferanser. Aktuelle konferanser “Torskefisk” og “Pelagisk Arena”. Det vil også bli laget to videoblogger fra prosjektet. Disse vil bli formidlet gjennom “Geirs videoblogg om sjømatkvalitet” på forskning.no (https://blogg.forskning.no/geirs-videoblogg-om-sjomatkvalitet), nofima.no og som spres gjennom Nofima sine kanaler på sosiale medier. Videobloggene kan også deles gjennom FHF sine kanaler. Publisering i vitenskapelige journaler og deltagelse på internasjonale fagkonferanser bidrar til kvalitetssikring og kunnskapsspredning til aktuelle forskningsmiljøer.
Sameksistens
Dokumentasjon av status og smitterisiko knyttet til torskeoppdrett, med anbefalinger av tiltak
Prosjekt: 901832
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Simon Weli
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Resultatene viser at torskeoppdrett i dag har god helsestatus, dette gir et godt grunnlag for videre utvikling. Samtidig identifiseres både konkrete utfordringer og potensielle smitterisikoer som må tas på alvor. Næringsnytten er stor fordi funnene peker på tiltak som kan gi nytte og gir et verktøy som kan bedre biosikkerhetsarbeidet. Det pekes og på forskningsbehov som må løses videre.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
The project will employ new methods for detection of various cod pathogens from water, to provide new knowledge on different pathogens that exist in land and sea-based cod farms. Such analysis (also named e-DNA or e-RNA methods) will be beneficial for the cod industry, as to avoid handling and killing of individual fish for sampling. This new knowledge that will be obtained on pathogen distribution, will then be used to assess risk of pathogen transmission between farms, which are important information to farmers as well as competent authorities when establishing new farms, transporting fish etc.
The project will employ new methods for detection of various cod pathogens from water, to provide new knowledge on different pathogens that exist in land and sea-based cod farms. Such analysis (also named e-DNA or e-RNA methods) will be beneficial for the cod industry, as to avoid handling and killing of individual fish for sampling. This new knowledge that will be obtained on pathogen distribution, will then be used to assess risk of pathogen transmission between farms, which are important information to farmers as well as competent authorities when establishing new farms, transporting fish etc.
Hovedfunn
Hovedfunn fra rapporten oversatt fra engelsk:
• Det ble ikke påvist noen meldepliktige eller høyvirulente infeksjonssykdommer i de undersøkte torskepopulasjonene, noe som bekrefter den gode helsestatusen i norsk torskeoppdrett i dag.
• Likevel er opportunistiske bakterieinfeksjoner, tarmslyng og sirkulasjonsforstyrrelser fortsatt de viktigste tilbakevendende helseutfordringene.
• Torsk kan bære og overføre patogener som IPNV til andre arter under eksperimentelle forhold, noe som bekrefter potensialet for artskryssende smitte i blandede akvakultursystemer.
• Risikoevalueringsrammeverket gir en verdifull modell for å vurdere sykdomsoverføring og identifisere biosikkerhetsprioriteringer.
• Vedvarende kunnskapshull knyttet til patogenøkologi, miljømessig persistens og interaksjoner mellom arter må adresseres for å sikre en bærekraftig videreutvikling av torskeoppdrett.
• Likevel er opportunistiske bakterieinfeksjoner, tarmslyng og sirkulasjonsforstyrrelser fortsatt de viktigste tilbakevendende helseutfordringene.
• Torsk kan bære og overføre patogener som IPNV til andre arter under eksperimentelle forhold, noe som bekrefter potensialet for artskryssende smitte i blandede akvakultursystemer.
• Risikoevalueringsrammeverket gir en verdifull modell for å vurdere sykdomsoverføring og identifisere biosikkerhetsprioriteringer.
• Vedvarende kunnskapshull knyttet til patogenøkologi, miljømessig persistens og interaksjoner mellom arter må adresseres for å sikre en bærekraftig videreutvikling av torskeoppdrett.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene viser at torskeoppdrett i dag har god helsestatus, dette gir et godt grunnlag for videre utvikling. Samtidig identifiseres både konkrete utfordringer og potensielle smitterisikoer som må tas på alvor. Næringsnytten er stor fordi funnene peker på tiltak som kan gi nytte og gir et verktøy som kan bedre biosikkerhetsarbeidet. Det pekes og på forskningsbehov som må løses videre.
Formidlingsplan
Dissemination of project results
Scientific results and breakthroughs will continuously be communicated to the scientific community through research presentations and publications in international journals with peer-review. A total of three journal publications are planned, and will be co-publications with the collaboration partners. Scientific presentations will be given at the biannually alternating conferences ‘Frisk fisk’ and ‘Havbrukskonferansen’. Dissemination of project information, aims and results will also be targeted to parties in the fish farming industry by publishing in national papers such as Norsk Fiskeoppdrett or similar. In the last year, a workshop or webinar will be organized either in connection with our industrial partners where the results are will be presented and discussed at other meetings with regulatory bodies (the Food Safety Authority), fish health professionals and aquaculture industry.
Kunnskapsoppsummering om støy og påvirkning på fiskebestander fra rakettoppskytning og annen aktivitet knyttet til Andøya Spaceport
Prosjekt: 902000
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Karen de Jong
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Resultatene gir en indikasjon på at støy ikke har videre implikasjoner på økosystemet. Utskytingene påvirker imidlertid utøvelsen av fisket i området i betydelig grad.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil beskrive støy fra rakettoppskytinger fra Andøya Spaceport og bidra med en samlet oversikt over eksisterende kunnskap om effekter av støy, på fisk og fiskeri, med hovedvekt på artene som er viktige fiskeressurser i området rundt Andøya (skrei/norsk-arktisk torsk, blåkveite, sild og sei). Videre vil prosjektet peke på viktige kunnskapshull som kan stimulere videre forskning.
Kunnskap fra dette prosjektet vil også direkte kunne inngå i kunnskapsgrunnlag og vurdering i forbindelse med HI og FFI sitt arbeid med rådgivning på støy i havet.
Kunnskap fra dette prosjektet vil også direkte kunne inngå i kunnskapsgrunnlag og vurdering i forbindelse med HI og FFI sitt arbeid med rådgivning på støy i havet.
Hovedfunn
• Støynivået i vann fra oppskytingen på Andøya Spaceport er lavt og kortvarig. Selve oppskytingslokasjonen har en spesielt gunstig naturlig støydemping på grunn av mange holmer og skjær rundt området.
• Støynivået (SEL pr 10 sekunder på 113 dB re 1 uPa2s ) ligger under kjente terskel for respons for de viktigste fiskebestandene i nærheten.
• Det forventes derfor ikke at lyden fra Andøya Spaceport har en effekt på adferd til fisk i området.
• Steinkobbe kan bli påvirket av lyden i luft, og man har observert at en hval sluttet å vokalisere rundt oppskytingstidspunktet. Effekter hos marine pattedyr bør derfor utredes nærmere.
• Dette studiet tar ikke hensyn til andre påvirkninger enn støy fra rakettoppskytinger fra Andøys Spaceport, for eksempel kan arealbeslag som følge av aktiviteten til Andøya Spaceport ha negative konsekvenser for lokalt fiskeri.
• Det forventes derfor ikke at lyden fra Andøya Spaceport har en effekt på adferd til fisk i området.
• Steinkobbe kan bli påvirket av lyden i luft, og man har observert at en hval sluttet å vokalisere rundt oppskytingstidspunktet. Effekter hos marine pattedyr bør derfor utredes nærmere.
• Dette studiet tar ikke hensyn til andre påvirkninger enn støy fra rakettoppskytinger fra Andøys Spaceport, for eksempel kan arealbeslag som følge av aktiviteten til Andøya Spaceport ha negative konsekvenser for lokalt fiskeri.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene gir en indikasjon på at støy ikke har videre implikasjoner på økosystemet. Utskytingene påvirker imidlertid utøvelsen av fisket i området i betydelig grad.
Formidlingsplan
Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i en sluttrapport med resultater, spesifikk med klare anbefalinger om tiltak fra AP3. Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen gjennom referansegruppen. Prosjektresultater vil også formidles gjennom presentasjoner i aktuelle fora og gjennom oppslag på nettsidene til Havforskningsinstituttet (HI) og FFI.