Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2025 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap om skinnets immunresponser mot bakterielle patogener og anbefalinger om hvordan bruk av antibiotika kan anvendes som forebygging mot sårsykdom
Prosjekt: 901705
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Christian Renè Karlsen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å forbedre fiskens ytelse og biosikkerhet ved å manipulere laksens naturlige mikrobiom.
Delmål
• Å identifisere probiotisk(e) blandinger ut ifra stammekompatibilitet og genomprofiler knyttet til vertskolonisering og interaksjonen.
• Å karakterisere vert-mikrobe-interaksjoner for å påvise hvordan hudresponser, inkludert immunitet og barrierefunksjon, påvirkes av probiotikabehandling.
• Å dokumentere hvordan probiotisk og paraprobiotisk eksponering påvirker prestasjon til fisk som settes ut ved fallende sjøtemperatur og effekt av eksponering mot Moritella viscosa samt det mikrobielle samfunnet i produksjonssystemet og fiskehuden.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil kunne gi en mulig løsning for næringens utfordring med sårproblematikk. Lykkes verifiseringen i feltforsøket kan denne tilnærmingsmetoden i tillegg til vaksinasjon gi bedre fiskevelferd og lavere dødelighet.
Hovedfunn
• Modell av laksens hud viser høy immunaktivitet med antibakterielle og inflammatoriske responser. Eksponering mot både bakterielle patogener og kommensale bakterier oppregulerte immungener, noe som indikerer at lakses hudepitel mobiliserer med immunresponser ved møte med bakterier.
• Probiotika anvendes på ulike måter i akvakultur. I dette prosjektet identifiserte man tre taxa, Aliivibrio, Psychrobacter og Pseudomonas, som potensielle probiotiske bakterier basert på in vitro-resultater. Imidlertid påvirket ikke eksponering mot disse bakteriene hverken velferden, helsen eller dødeligheten til laks smittet med Moritella viscosa eller hos laks overført til sjøvann med lav temperatur.
• Prosjektet bekreftet viktigheten av å ta bort fisk som har sykdommen vintersår for å redusere spredning innen populasjonen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Selv om probiotika som ble testet i prosjektet ikke viste konkrete effekter i fiskeforsøk, så har prosjektet fremskaffet verdifull kunnskap om skinnets immunresponser mot bakterielle patogener, utviklet nye 3R-modeller basert på fiskeskjell i kultur og for øvrig avdekket viktige aspekter og anbefalinger om hvordan bruk av probiotika kan anvendes som forebygging mot sårsykdom.
Formidlingsplan
Resultatene vil bli
kommunisert som nyhetssak i f.eks. kyst.no, på konferanser/webinar og i tillegg på
YouTube® samt i Nofimas sosiale mediekanaler. Det vil også bli laget en
populærvitenskapelig artikkel samt et manus for vitenskapelig publikasjon.
Det er utviklet grunnlag for et analyseverktøy som kan påvise nesledyr som gror på nøter
Prosjekt: 901910
FHF-ansvarlig: Morten Lund
Prosjektleder: Nina Bloecher
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et PCR-basert assay som kan detektere og kvantifisere genetisk materiale av hydroiden Ectopeura larynx i svabprøver av gjellemucus og i vannprøver.
Delmål
1. Å utvikle et kvantitativt PCR (qPCR)-assay basert på genetisk materiale fra norsk E. larynx.
2. Å verifisere utviklet qPCR-assay gjennom et eksponeringsforsøk med atlantisk laks.
Å utvikle et PCR-basert assay som kan detektere og kvantifisere genetisk materiale av hydroiden Ectopeura larynx i svabprøver av gjellemucus og i vannprøver.
Delmål
1. Å utvikle et kvantitativt PCR (qPCR)-assay basert på genetisk materiale fra norsk E. larynx.
2. Å verifisere utviklet qPCR-assay gjennom et eksponeringsforsøk med atlantisk laks.
Forventet nytteverdi
På kort sikt vil analysemetoden kunne utvikles til et verktøy for tidlig
varsling og diagnostisering til kvantifisering av risiko for gjellehelse
relatert til notvask, en av de vanligste operasjonene ved oppdrettsanlegg.
Metoden vil også kunne anvendes til vurdering av hvorvidt nye metoder
til begroingskontroll reduserer risiko for gjellehelseproblemer
sammenliknet med etablert praksis.
Skulle prosjektet lykkes i å etablere prøvetaking fra innsiden av gjellelokk med svab kan dette redusere unødvendig gjelleskade under rutineprøvetaking til sykdomsovervåking til fordel for fiskevelferden. På lang sikt vil prosjektet utgjøre en basis for liknende analyser for andre arter av nesleceller fra nesledyr (f.eks. maneter) med potensielt enda høyere skadepotensial.
Skulle prosjektet lykkes i å etablere prøvetaking fra innsiden av gjellelokk med svab kan dette redusere unødvendig gjelleskade under rutineprøvetaking til sykdomsovervåking til fordel for fiskevelferden. På lang sikt vil prosjektet utgjøre en basis for liknende analyser for andre arter av nesleceller fra nesledyr (f.eks. maneter) med potensielt enda høyere skadepotensial.
Hovedfunn
• Fire PCR-baserte assays for kvantitativ deteksjon av Ectopleura larynx ble utviklet med suksess.
• PCR-basert deteksjon av hydroidemateriale i vannprøver fungerte bra.
• PCR-resultater fra gjellesvaberprøver fra et kontrollert eksponeringsforsøk lå under pålitelige deteksjonsgrenser og korrelerte ikke med graden av histologiske gjelleskader.
• Selv om makroskopiske undersøkelser viste noen blødninger etter eksponering for hydroidemateriale, kunne ikke dette bekreftes med gjellehistologi; her ble det ikke observert noen signifikante gjelleskader.
• PCR-basert deteksjon av hydroidemateriale i vannprøver fungerte bra.
• PCR-resultater fra gjellesvaberprøver fra et kontrollert eksponeringsforsøk lå under pålitelige deteksjonsgrenser og korrelerte ikke med graden av histologiske gjelleskader.
• Selv om makroskopiske undersøkelser viste noen blødninger etter eksponering for hydroidemateriale, kunne ikke dette bekreftes med gjellehistologi; her ble det ikke observert noen signifikante gjelleskader.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
HydreDetect er et viktig prosjekt som har lagt grunnlaget for et evt PCR-assay for hydroider (her representert med Ectopleura larynx. Dette kan brukes i fremtiden hvis situasjonen endrer seg. Videre har prosjektet ikke lyktes å vise en sammenheng mellom E. larynx-eksponering i kontrollerte forsøk og gjelleskade. Dette er viktig informasjon for undersøkelser når det gjelder årsakssammenhenger ved gjellesykdom i felt.
Formidlingsplan
Prosjektresultater vil bli fortløpende formidlet på prosjektets nettsted. I
tillegg vil prosjektet bli formidlet på relevante møtesteder som
eksempelvis FHF-seminarer og Havbrukskonferansen.
Dersom en sammenheng mellom histologi og de genetiske analysene
avdekkes, skal det lages en brosjyre som forklarer sammenhengene og
som kan deles ut til personell i oppdrettsnæringen. Vitenskapelig
formidling skal skje i form av en fagfellevurdert artikkel, og en
prosjektrapport.
Havbruk og miljø
Ny kunnskap om ernæringsbehovene til oppdrettskveite
Prosjekt: 901657
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Øystein Sæle
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om ernæringskrav til kveite.
Delmål
• Å finne balanse mellom fôrets sammensetning av protein, lipid og karbohydrat som er optimal for god appetitt, fordøyelse og vekst.
• Å finne behov for vannløselige vitaminer og mineraler hos kveite.
Å fremskaffe kunnskap om ernæringskrav til kveite.
Delmål
• Å finne balanse mellom fôrets sammensetning av protein, lipid og karbohydrat som er optimal for god appetitt, fordøyelse og vekst.
• Å finne behov for vannløselige vitaminer og mineraler hos kveite.
Forventet nytteverdi
Måloppnåelse vil kunne implementeres direkte i formulering av fôr til kveite av dagens fôrprodusenter. Et bedre tilpasset fôr til arten vil gi bedre fiskehelse, velferd og vekst. Det er også sannsynlig at et bedre tilpasset fôr vil kunne senke fôrfaktor. Summen av dette betyr lavere kostnader for fiskeprodusentene. Prosjektets ramme er en beskjeden investering med tanke på måloppnåelse og hvilken nytteverdi denne kan ha.
Hovedfunn
• Kveite mellom 300 og 700 gram bør ha fôr med 50–60 % protein, 16-20 % fett og 5–15 % stivelse.
• Kveite større enn 700 gram trenger mellom 45–57 % protein, 10–20 % fett og stivelse opp til 25 %.
• Kveite større enn 700 gram trenger mellom 45–57 % protein, 10–20 % fett og stivelse opp til 25 %.
• 25 % stivelse er oppsiktsvekkende høyt for en rovfisk som kveite. Man hadde dessverre ikke mulighet til å analysere fordøyelighet av stivelse i dette forsøket, noe som bør evalueres i fremtiden. Ett år med høyt innhold av stivelse i fôret gav ikke fisken redusert velferd som f.eks inflammasjon i tarm, men fett og stivelse påvirket blodsukker. Om dette representerer en fare for fiskens helse ved vedvarende eksponering er usikkert, men man anser fôringsforsøk over ett år som solid.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap om ernæringsbehovene til oppdrettskveite ved ulike vektstørrelser, både hva angår makro- og mikronæringsstoffer. Anbefalingene vil kunne benyttes av produsenter og fôrleverandører for å optimalisere fôrreseptene slik at kveitens prestasjon og helse blir best mulig.
Formidlingsplan
Det er planlagt tett dialog med referansegruppe via vidokonferanse, samt årlige fysiske møter. Referansegruppen vil i stor grad utgjøre kveitenæringen i Norge. I tillegg presenteres resultater på Havbrukskonferansen, samt Aquaculture Europe-konferansene. Resultatene vil også formidles i faktaark, populærvitenskapelig (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett) og to planlagte vitenskapelige artikler.
Ny kunnskap om hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen
Prosjekt: 901656
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Bente Ruyter
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen.
Delmål
• Å fremskaffe ny kunnskap om hvordan ulike nivåer av sink og omega-3-fettsyrer i dietten samspiller og påvirker membranlipidsammensetning og funksjon til tarm inkludert opptak og transport av næringsstoff, samt skinn og skjellutvikling og mineralisering av skjell og skjelett (arbeidspakke 1).
• Å foreta fôringsforsøk i to produksjonssystemer, gjennomstrømming og resirkulering, gir kunnskap om betydningen av EPA og sink for skinnhelse og tarmfunksjon (arbeidspakke 1).
• Å foreta fôringsforsøk med laks i sjøvann gir økt kunnskap om hvordan mettede fettsyrer og kolesterol i fôret påvirker helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 2).
• Å opparbeide ny kunnskap om hvordan mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer påvirker fettransport i tarmen og barrierefunksjonen til tarm og skinn (arbeidspakke 1 og 2).
• Å foreta fôringsforsøk med laks i merder i sjø (fra 1,5 kg til slaktestørrelse på 5 kg) gir økt kunnskap om hvordan fettnivå og sink i fôret samspiller og påvirker helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 3).
• Å gjøre korttidsforsøk med tidsserieuttak etter fôring vil gi kunnskap om opptaksmekanismer for sink i tarmen hos laks, og hvordan fettnivå i fôret påvirker dette (arbeidspakke 3).
• Å opparbeide kunnskap om effekten av kommersielt nivå EPA+DHA i fôret (~2 % av fôret), sammenlignet med 3,5 % EPA+DHA på helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 3).
Å fremskaffe kunnskap om hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen.
Delmål
• Å fremskaffe ny kunnskap om hvordan ulike nivåer av sink og omega-3-fettsyrer i dietten samspiller og påvirker membranlipidsammensetning og funksjon til tarm inkludert opptak og transport av næringsstoff, samt skinn og skjellutvikling og mineralisering av skjell og skjelett (arbeidspakke 1).
• Å foreta fôringsforsøk i to produksjonssystemer, gjennomstrømming og resirkulering, gir kunnskap om betydningen av EPA og sink for skinnhelse og tarmfunksjon (arbeidspakke 1).
• Å foreta fôringsforsøk med laks i sjøvann gir økt kunnskap om hvordan mettede fettsyrer og kolesterol i fôret påvirker helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 2).
• Å opparbeide ny kunnskap om hvordan mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer påvirker fettransport i tarmen og barrierefunksjonen til tarm og skinn (arbeidspakke 1 og 2).
• Å foreta fôringsforsøk med laks i merder i sjø (fra 1,5 kg til slaktestørrelse på 5 kg) gir økt kunnskap om hvordan fettnivå og sink i fôret samspiller og påvirker helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 3).
• Å gjøre korttidsforsøk med tidsserieuttak etter fôring vil gi kunnskap om opptaksmekanismer for sink i tarmen hos laks, og hvordan fettnivå i fôret påvirker dette (arbeidspakke 3).
• Å opparbeide kunnskap om effekten av kommersielt nivå EPA+DHA i fôret (~2 % av fôret), sammenlignet med 3,5 % EPA+DHA på helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 3).
Forventet nytteverdi
Prosjektgruppen, representert ved forskningsinstitutt, universitet og industri, vil legge til rette for overføring av kunnskap til aktuelle industriaktører i havbruksnæringen ved fortløpende å informere om resultater i form av delrapporter og muntlige presentasjoner på dialogmøter. Prosjektet vil ikke gi direkte anbefalinger vedrørende innhold av næringsstoff i fôret til næringen, men ny kunnskap fra prosjektet vil hjelpe næringen til å forbedre fôrresepter som igjen vil bidra til å styrke laksens tilvekst, helse og muskelkvalitet.
Hovedfunn
Samspill sink (Zn), fettnivå og fettsyrene EPA+DHA i fôret til laks i merder i sjø
• Redusert fettnivå og økt EPA +DHA i fôret er begge faktorer som forbedrer Zn-retensjon og Zn status i ulike vev i fisken, noe som er viktig på grunn av øvre grense for tilsetning.
• Redusert fettnivå og økt EPA +DHA i fôret er begge faktorer som forbedrer Zn-retensjon og Zn status i ulike vev i fisken, noe som er viktig på grunn av øvre grense for tilsetning.
o Mekanismene bak dette er fortsatt uklare, da man hovedsakelig ser effekt i langtidsforsøk og ikke i korttidsforsøk fokusert på opptak i tarm. Dette tyder på at effekt av fett og fettsyrer på regulering av Zn homeostase enten skjer på andre nivåer (deponering i vev, ekskresjon), eller at effekt i tarm er svært liten, men akkumulerer over tid.
• Gruppen fôret 11 % EPA+DHA hadde høyere sluttvekt, bedre fìlètkvalitet og tendens til bedre hjertehelse enn gruppene fôret 6,6 % EPA+DHA.
Mettet fett og kolesterol
• Lavt mettet fett (10 % SFA av totale fettsyrer) er utilstrekkelig for optimal vekst hos atlantisk laks ved 12 °C, sammenlignet med 24 % SFA, mens tilsats av kolesterol i noen grad kan kompensere for lavt mettet fett.
• 15 % SFA virker tilstrekkelig for god vekst, men man mangler data for å gi en minimumsanbefaling for filetkvalitet.
• Lavt SFA forårsaker høyt væsketap i fileten etter frysing og tining, mens lavt SFA og lavt kolesterol i kombinasjon reduserer filetens fasthet og farge. Dette indikerer at kolesterol bør tilsettes til basisdietter som har <500 mg/kg.
In vitro forsøk og korttidsforsøk
• Fettsyren DHA fremmet sinkopptak i tarmceller, spesielt ved lavere temperaturer.
• Kombinasjon av høyt sink- og omega-3-nivå akselererte skjellutvikling, økte bentetthet og forbedret sårheling hos lakseparr.
• Sink og DHA sammen økte keratocyttenes migreringspotensiale.
RAS versus gjennomstrømming
• Fisk i RAS hadde lavere tilvekst, økt stress (høyere kortisol og eikosanoider) og endret fosfolipidmetabolisme.
• EPA-tilskudd reduserte stressmarkører i begge systemer.
• RAS-fisk fôret med EPA viste moderat svekket barrierefunksjon i tarm og skinn.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap om hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen og under oppdrett i resirkulerings- versus gjennomstrømmingssystemer. Resultatene er relevante for både fôrprodusenter og oppdrettere for å bidra til en best mulig sammensetning av laksens diett med hensyn på optimalisering av fiskens prestasjon og helse.
Formidlingsplan
Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap over hele verdikjeden. Tidlig i prosjektperioden vil en brosjyre som inneholder generell prosjektinformasjon utformes og distribueres på relevante møter for å stimulere offentlig interesse og for å gi et bredere spekter av interessenter muligheten til å komme i kontakt med prosjektpartnerne. Resultatene fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnere sine egne nettsider. Prosjektgruppen skal nå ut til relevante interessenter, inkludert fiskeoppdretterne og fiskefôrprodusentene i Norge gjennom årlige dialogmøter i samarbeid med FHF og med presentasjoner på Havbrukskonferansen. Formidling av resultater vil også bli gjort gjennom vitenskapelig formidling i ledende internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt gjennom nasjonale og internasjonale konferanser og arbeidsmøter (workshops) som fokuserer på områder som fiskehelse, kvalitet og generell akvakultur. Det tas sikte på å publisere fem vitenskapelige artikler fra prosjektet.
Det er utviklet ny dokumentasjon som vil bidra til mer effektiv bruk av rensefisk i lusebehandlingen
Prosjekt: 901780
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Ingrid Lein
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere betingelser som påvirker hvor effektive berggylt og rognkjeks er som lusespisere.
Delmål
1. Å klarlegge om rognkjeks og berggylt som tilvennes lukt og smak av lakselus eller andre krepsdyr, som f.eks. raudåte, starter å beite lus raskere i merdene, og om flere individer spiser lus.
2. Å klarlegge om skjuloppsett påvirker hvor effektivt rensefisk beiter lus, og om visuelle stimuli er viktig.
3. Å klarlegge om tilskudd av marine fosfolipider i fôr til berggylt gir en mer robust fisk med bedre kondisjon gjennom vinteren, og om dette bidrar til mer effektiv lusebeiting.
Å dokumentere betingelser som påvirker hvor effektive berggylt og rognkjeks er som lusespisere.
Delmål
1. Å klarlegge om rognkjeks og berggylt som tilvennes lukt og smak av lakselus eller andre krepsdyr, som f.eks. raudåte, starter å beite lus raskere i merdene, og om flere individer spiser lus.
2. Å klarlegge om skjuloppsett påvirker hvor effektivt rensefisk beiter lus, og om visuelle stimuli er viktig.
3. Å klarlegge om tilskudd av marine fosfolipider i fôr til berggylt gir en mer robust fisk med bedre kondisjon gjennom vinteren, og om dette bidrar til mer effektiv lusebeiting.
Forventet nytteverdi
Prosjektet skal komme næringen til nytte ved å bidra til å forstå hvilke betingelser som gjør rensefisk til effektive lusespisere, og samtidig bidrar til økt overlevelse, helse og velferd hos rensefisk i merd. Dette skal oppnås gjennom økt kunnskap på følgende punkter:
• Bør rensefisken lære smak og lukt av lakselus eller andre krepsdyr før den settes i merd?
• Hvordan påvirker skjuloppsett hvor effektivt rensefisken beiter lus?
• Påvirker ekstra marine fosfolipider i fôret til berggylt kondisjonsfaktor, lusespising, helse og velferd?
Det legges opp til at resultater fra prosjektet skal kunne tas raskt i bruk i næringen. Prosjektgruppen mener kunnskap om faktorer som kan bidra til å gjøre rensefisken til en mer effektiv lusespiser, og samtidig øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisk i merd, er svært viktig, og at ressursbruken i prosjektet derfor er forsvarlig i forhold til framtidig nytte av resultatene.
• Bør rensefisken lære smak og lukt av lakselus eller andre krepsdyr før den settes i merd?
• Hvordan påvirker skjuloppsett hvor effektivt rensefisken beiter lus?
• Påvirker ekstra marine fosfolipider i fôret til berggylt kondisjonsfaktor, lusespising, helse og velferd?
Det legges opp til at resultater fra prosjektet skal kunne tas raskt i bruk i næringen. Prosjektgruppen mener kunnskap om faktorer som kan bidra til å gjøre rensefisken til en mer effektiv lusespiser, og samtidig øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisk i merd, er svært viktig, og at ressursbruken i prosjektet derfor er forsvarlig i forhold til framtidig nytte av resultatene.
Hovedfunn
• Coating av fôret med hydrolysat av lakselus eller raudåte ga økning i antall rognkjeks med lakselus i magen (ikke signifikant).
• Høyest andel rognkjeks med positiv PCR-analyse (CT) for spor av lakselus ble funnet i behandlingen hvor kommersielt rognkjeksfôr var coatet med laksehydrolysat (ikke signifikant).
• 80 % av rognkjeksen ble funnet i frie vannmasser, de fleste ved fôrautomaten.
• De fleste av de resterende rognkjeks satt hvilende i skjulet.
• Flest napp på kunstige lus (lusebeitemodell) ble funnet utenfor skjul.
• Høyest andel rognkjeks med positiv PCR-analyse (CT) for spor av lakselus ble funnet i behandlingen hvor kommersielt rognkjeksfôr var coatet med laksehydrolysat (ikke signifikant).
• 80 % av rognkjeksen ble funnet i frie vannmasser, de fleste ved fôrautomaten.
• De fleste av de resterende rognkjeks satt hvilende i skjulet.
• Flest napp på kunstige lus (lusebeitemodell) ble funnet utenfor skjul.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet viser hvor rognkjeks oppholder seg i merden. Dette gir nytte for oppdretter for å styre fôring og skjul for å gi størst mulig nærhet og interaksjon mellom laks og rognkjeks og dermed størst muligheter for lusespising.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• resultater fra prosjektet vil formidles fortløpende til de samarbeidende industripartnerne
• resultatene skal formidles til referansegruppen i fysiske møter eller Skype-møter, minimum to ganger per år
• relevante resultater publiseres på kyst.no, iLaks.no og/eller intrafish.no
• presentasjon tilbys utdanningsinstitusjoner
• relevante fagmøter (Lusekonferansen, FHFs dialogmøter, m.m.)
• relevante resultater skal formidles på internasjonale fagmøter, f.eks. på EAS (European Aquculture Society)-konferansen
• resultater fra prosjektet vil formidles fortløpende til de samarbeidende industripartnerne
• resultatene skal formidles til referansegruppen i fysiske møter eller Skype-møter, minimum to ganger per år
• relevante resultater publiseres på kyst.no, iLaks.no og/eller intrafish.no
• presentasjon tilbys utdanningsinstitusjoner
• relevante fagmøter (Lusekonferansen, FHFs dialogmøter, m.m.)
• relevante resultater skal formidles på internasjonale fagmøter, f.eks. på EAS (European Aquculture Society)-konferansen
Det er testet om bruk av et sammensatt akustisk lydbilde (AcuLice) kan bidra til redusert lus i anlegg, med lovende resultater
Prosjekt: 901686
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Albert K. D. Imsland
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke om bruk av et sammensatt akustisk lydbilde kan utvikles til å til å bli en regional behandlingsmetode for å redusere volumet lus i havbruksanlegg.
Delmål
1. Å dokumentere effekt av AcuLice på infestasjonsrisiko for lus hos oppdrettslaks (DP1).
2. Å kartlegge effekt av AcuLice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks, berggylt og rognkjeks (DP2).
3. Å avdekke eventuell påvirkning av AcuLice på naturlig atferd og habitatbruk hos sjøpattedyr (nise) (DP3) (Finansiert av Innovasjon Norge).
Å undersøke om bruk av et sammensatt akustisk lydbilde kan utvikles til å til å bli en regional behandlingsmetode for å redusere volumet lus i havbruksanlegg.
Delmål
1. Å dokumentere effekt av AcuLice på infestasjonsrisiko for lus hos oppdrettslaks (DP1).
2. Å kartlegge effekt av AcuLice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks, berggylt og rognkjeks (DP2).
3. Å avdekke eventuell påvirkning av AcuLice på naturlig atferd og habitatbruk hos sjøpattedyr (nise) (DP3) (Finansiert av Innovasjon Norge).
4. Å avdekke eventuell påvirkning av AcuLice på naturlig atferd hos evertebrater og villfisk (DP4).
5. Å sammenfatte resultatene fra DP1–4, herunder kommunisere disse til oppdrettere, myndighetspersoner og offentlige myndigheter.
5. Å sammenfatte resultatene fra DP1–4, herunder kommunisere disse til oppdrettere, myndighetspersoner og offentlige myndigheter.
Forventet nytteverdi
Bruk av AcuLice-teknologi har gitt positive indikasjoner på god effekt i prosjektet “AcuLice: Effekt av sammensatt akustisk lydbilde i sjø på lakselus” (FHF-901567), 2019–21. Om bruken også viser seg effektivt på et regionalt nivå, gir dette stor næringsnytte. En effektiv og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og kontrolltiltak vil øke lønnsomheten hos næringen.
Hovedfunn
• Langtids feltstudier i fire påfølgende produksjonssykluser viste endringer i lakselus og skottelus sammensetning, antall lakselusbehandlinger og i antall uker til første nødvendige behandling.
• Det ble ikke observert primære, sekundære og tertiære stressresponser forårsaket av at Aculice-systemet på fysiologien hos atlantisk laks og rognkjeks.
• Det ble observert redusert antall observasjoner av niser når AcuLice ble slått på (n=86) sammenlignet med når den ble slått av (n=198). Prosentandelen av observasjoner innenfor 100 m fra enheten var imidlertid relativt lik mellom de to periodene (AcuLice av = 12 %; AcuLice på=15 %).
• I motsetning til nisene viste gråsel et økt antall observasjoner og sporet bevegelser når AcuLice-enheten ble slått på.
• Samlet sett evaluerte denne studien seks atferdsparametere for niser i perioder med AcuLice-enheten slått av og på, for å vurdere potensielle atferdsmessige responser på systemet. Resultatene viser at fem av seks parametere var relativt like mellom de to tilstandene, noe som tyder på liten, eller ingen, konsistent atferdsendring assosiert med AcuLice-aktivering.
• Det er blitt utviklet et eksperimentelt oppsett samt tilpasset utstyr for å teste og dokumentere virkninger av AcuLice på dypvannsreker, ved å bruke undervannskameraer og analyse av tidsintervall fotografi for å kartlegge bevegelser og adferd før og under lyd-eksponering.
• På tvers av alle forsøk med oppdrettslaks ble det påvist en reduksjon i antall avlusninger med 63,3 %, reduksjon i antall voksne hunnlus med 36,0 %, reduksjon av bevegelige lus med 27,2 %, og en økning i antall uker før avlusning med 10,8 uker.
• I konklusjon så viser forsøkene i prosjektet at AcuLice er en effektiv og miljøvennlig løsning for avlusning i oppdrettsnæringen.
• Det ble ikke observert primære, sekundære og tertiære stressresponser forårsaket av at Aculice-systemet på fysiologien hos atlantisk laks og rognkjeks.
• Det ble observert redusert antall observasjoner av niser når AcuLice ble slått på (n=86) sammenlignet med når den ble slått av (n=198). Prosentandelen av observasjoner innenfor 100 m fra enheten var imidlertid relativt lik mellom de to periodene (AcuLice av = 12 %; AcuLice på=15 %).
• I motsetning til nisene viste gråsel et økt antall observasjoner og sporet bevegelser når AcuLice-enheten ble slått på.
• Samlet sett evaluerte denne studien seks atferdsparametere for niser i perioder med AcuLice-enheten slått av og på, for å vurdere potensielle atferdsmessige responser på systemet. Resultatene viser at fem av seks parametere var relativt like mellom de to tilstandene, noe som tyder på liten, eller ingen, konsistent atferdsendring assosiert med AcuLice-aktivering.
• Det er blitt utviklet et eksperimentelt oppsett samt tilpasset utstyr for å teste og dokumentere virkninger av AcuLice på dypvannsreker, ved å bruke undervannskameraer og analyse av tidsintervall fotografi for å kartlegge bevegelser og adferd før og under lyd-eksponering.
• På tvers av alle forsøk med oppdrettslaks ble det påvist en reduksjon i antall avlusninger med 63,3 %, reduksjon i antall voksne hunnlus med 36,0 %, reduksjon av bevegelige lus med 27,2 %, og en økning i antall uker før avlusning med 10,8 uker.
• I konklusjon så viser forsøkene i prosjektet at AcuLice er en effektiv og miljøvennlig løsning for avlusning i oppdrettsnæringen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene er lovende, både fordi det ser ut til å redusere behov for lusebehandling, men også at systemet ser ut til å ha liten eller ingen negativ effekt på fiskevelferd, invertebrater i området eller sjøpattedyr. Det vil være bra om systemet kan installeres og dokumenteres hos flere oppdrettsbedrifter.
Formidlingsplan
Statusrapporter vil bli
gitt på samlinger i regi av FHF. Det vil også bli produsert
populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev m.m.
Prosjektet vil formidle resultatene i:
1) internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering
2) fagtidsskrifter, f.eks. Norsk Fiskeoppdrett
3) fagrapporter
4) deltakelse i industrifora som AquaNor, Sjømat Norge-møter og AqKva-konferansen
Avklaring av eventuell påvirkning av miljø vil også bli kommunisert direkte til Mattilsynet, Statsforvalter og Fiskeridirektoratet.
Prosjektet vil formidle resultatene i:
1) internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering
2) fagtidsskrifter, f.eks. Norsk Fiskeoppdrett
3) fagrapporter
4) deltakelse i industrifora som AquaNor, Sjømat Norge-møter og AqKva-konferansen
Avklaring av eventuell påvirkning av miljø vil også bli kommunisert direkte til Mattilsynet, Statsforvalter og Fiskeridirektoratet.
Produksjonsbiologi og -teknologi
Det er utviklet en metode for bedre utnyttelse av sil- og spalteåpninger på landbaserte anlegg
Prosjekt: 902026
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Anne-Camilla Diesen Hosfeld
Ansvarlig organisasjon: Høgskulen på Vestlandet (HVL)
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle kunnskap og videreutvikle metode for bedre utnyttelse av sil- og spalteåpninger på landbaserte anlegg.
Å utvikle kunnskap og videreutvikle metode for bedre utnyttelse av sil- og spalteåpninger på landbaserte anlegg.
Delmål
1. Å verifisere og utvide tabellene i NS 9416:2013 tillegg A, som skal definere rømningssikre lysåpninger i siler og rømmingssperrer for ulike fiskestørrelser for laksefisk under ulike forutsetninger, eksempelvis trykk.
2. Å definere metoden slik at metoden kan brukes til andre arter og andre siler og at anleggene kan ha mulighet for å teste andre siler etter samme metode.
Forventet nytteverdi
Et bedre kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne utforme relevant
og konkrete krav i revidert NS 9416. Dette er nødvendig for at næringen
skal kunne oppfylle kravene og best mulig forebygge rømming av fisk. En
oppdatert tabell som viser sammenheng mellom fiskestørrelser og
spalteåpninger vil gjøre det lettere for oppdrettere å velge korrekt
spalteåpning og dermed minimere rømningsrisiko.
Prosjektet vil styrke bærekraften på flere måter. Ved å forbedre
kunnskapsgrunnlaget for valg av riktig spalteåpning i avløpssiler, vil
prosjektet redusere risikoen for rømming av oppdrettsfisk. Dette vil i sin
tur redusere faren for genetisk forurensning av villaks, noe som bidrar til
bedre miljømessig bærekraft. Reduksjon av rømmingsepisoder vil også
minimere økonomiske tap for oppdrettere, noe som styrker den
økonomiske bærekraften og bidrar til å opprettholde næringens
omdømme. Videre vil korrekt utforming og dimensjonering av avløpssiler
redusere risikoen for at fisk presses gjennom silen eller setter seg fast i
spalteåpningen, noe som forbedrer fiskevelferden.
Hovedfunn
Metode for måling og tesing av silstørrelse for landbasert oppdrett.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Godt gjennomført prosjekt som har nådd sine målsettinger. Det er utviklet en metode før å øke kunnskapsgrunnlaget om rømningssikring og dimensjonering av lysåpninger i primær- og sekundærsikringer for landbasert oppdrett.
Formidlingsplan
Resultatet vil bli formidlet gjennom en skriftlig rapport i form av en
bacheloroppgave, en sluttrapport med hovedpunkter fra oppgaven, en muntlig presentasjon gitt på HVL (åpen for publikum)
og gjennom en posterpresentasjon under EXPO-utstillingen ved HVL (juni 2025). Datagrunnlag bestående av tallmateriell samt rapport som vil bli overlevert
til komiteen som jobber med revidering av den aktuelle delen av NS9416.
Rammebetingelser (havbruk)
Påvirkning på klima, miljø og natur ved ulike produksjonsformer i lakseoppdrett er undersøkt og kartlagt
Prosjekt: 901833
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Shraddha Metha
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke påvirkningen på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer i lakseoppdrett og gi klare vurderinger på sosial og økonomisk bærekraft.
Delmål (med tilknytte arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge og definere relevante måleindikatorer for produksjon av laksefisk i ulike produksjonsformer for vurdering av bærekraft innen økonomiske, sosiale og miljømessige forhold, med hovedvekt på klima og miljø (AP1).
2. Å kartlegge miljøavtrykket til nye produksjonsformer gjennom livssyklusanalyse (AP2).
3. Å definere fremtidsscenarioer frem mot 2050 for virkninger på klima, miljø og natur ved dagens og fremtidige produksjonsnivå og ved ulike produksjonsformer (AP3).
4. Å utarbeide en helhetlig og overordnet analyse av hvordan de ulike fremtidsscenariene vil prestere innen økonomiske og sosiale forhold for måling av bærekraftig utvikling (AP4).
Å undersøke påvirkningen på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer i lakseoppdrett og gi klare vurderinger på sosial og økonomisk bærekraft.
Delmål (med tilknytte arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge og definere relevante måleindikatorer for produksjon av laksefisk i ulike produksjonsformer for vurdering av bærekraft innen økonomiske, sosiale og miljømessige forhold, med hovedvekt på klima og miljø (AP1).
2. Å kartlegge miljøavtrykket til nye produksjonsformer gjennom livssyklusanalyse (AP2).
3. Å definere fremtidsscenarioer frem mot 2050 for virkninger på klima, miljø og natur ved dagens og fremtidige produksjonsnivå og ved ulike produksjonsformer (AP3).
4. Å utarbeide en helhetlig og overordnet analyse av hvordan de ulike fremtidsscenariene vil prestere innen økonomiske og sosiale forhold for måling av bærekraftig utvikling (AP4).
Forventet nytteverdi
For å møte stadig økende krav og forventninger fra forbrukere og
myndigheter er det nødvendig med økt kunnskap om hvordan ulike
produksjonssystemer for oppdrett av laksefisk påvirker både lokalt
og globalt miljø, men også hvordan effekten og påvirkningen er på
de samfunnsmessige og økonomiske forholdene. Kunnskapen vil
være essensiell for at både næringslivsaktører og myndigheter i
framtiden skal kunne ta kvalifiserte valg om ulike
produksjonsformers påvirkning på bærekraft.
Prosjektet vil definere og kartlegge relevante måleindikatorer for
produksjon av laksefisk innen de tre bærekraftdimensjonene som vil
gi et felles utgangspunkt for fremtidige vurderinger og evalueringer
for å måle bærekraft. En helhetlig vurdering av bærekraft vil også gi
kunnskap til næringen som muliggjør bedre investeringsbeslutninger
i framtiden. Ved å utføre preliminære LCA-er på
produksjonsformnivå, vil prosjektet gi en mer presis innsikt i de ulike
systemenes påvirkning på flere områder enn kun klimagassutslipp,
for å unngå belastningsforflytting (“burden shifting”). Da eksisterende datagrunnlag er
begrenset på produksjonsformene som fortsatt er under utvikling,
vil kunnskap fra prosjektet gi indikasjon på hvilke ledd i verdikjeden
som har forbedringspotensial samt hvilke ledd som trenger bedre
data for fremtidige analyser.
De ulike produksjonsscenariene frem mot 2050 som skal utarbeides
i prosjektet, vil gi et godt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av
næringen i et tredimensjonalt bærekraftperspektiv. Dette vil være av
nytte for både oppdrettere, leverandører og myndigheter, både
nasjonalt og potensielt internasjonalt. Tett dialog med næringslivet vil sikre overføring av kunnskap fra prosjektet og øke den potensielle verdien av
næringsnytten.
Hovedfunn
• En dobling av lakseproduksjonen og overgang til nye produksjonsformer er mulig uten at det medfører økt klimafotavtrykk fra produksjonsfasen, dersom det også gjennomføres optimistiske tiltak for å ta i bruk lavutslipps-energibærere og resirkulert materiale. Mengden energiforbruk og typen energibærer er de viktigste driverne for klimafotavtrykket for laks når fôret er utelatt.
• En økning i produksjonen vil medføre positive ringvirkninger for samfunnet, med økt verdiskaping og sysselsetting og de største endringene vil skje i andre næringer.
• Overgang til nye produksjonsformer vil øke trykket på natur og miljø ved bl.a. større behov for areal og energi selv om produksjonsvolum reduseres eller holdes stabilt.
• En økning i produksjonen vil medføre positive ringvirkninger for samfunnet, med økt verdiskaping og sysselsetting og de største endringene vil skje i andre næringer.
• Overgang til nye produksjonsformer vil øke trykket på natur og miljø ved bl.a. større behov for areal og energi selv om produksjonsvolum reduseres eller holdes stabilt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gjennomført en god analyse og dokumentert påvirkningene på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer i lakseoppdrett og gi klare vurderinger på sosial og økonomisk bærekraft. Slik dokumentasjon kan brukes av næringen og forvaltningen når det gjøres vurderingen omkring de ulike produksjonsformenes påvirkning.
Formidlingsplan
Prosjektet vil formidle informasjon og resultater fra arbeidet
gjennom webinarer, populærvitenskapelige publikasjoner, manus
til vitenskapelig publikasjon, og åpne rapporter på FHFs nettside. De forskjellige kommunikasjonsplattformene til SINTEF, NTNU Samfunnsforskning, BDO og NORCE, skal benyttes i formidlingsarbeidet, i tillegg er det avtalt kommunikasjon og formidling med NCE Aquatech Cluster og deres tilhørende “NODER” på Helgeland og Nord-Møre.
Visningssentrene i havbruksnæringen er dokumentert og evaluert, ut ifra effekter og opp mot ordningens formål
Prosjekt: 901929
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Leo Grünfeld
Ansvarlig organisasjon: Menon Economics AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere og evaluere visningstillatelsene, sett i lys av tillatelsenes hensikt og forventet nytte av dem. Prosjektet inneholder både en kartlegging av aktiviteter og en vurdering av aktivitetenes egnethet for måloppnåelsen.
Delmål
• Å kartlegge aktivitetene ved sentre og anlegg og vurdere deres effekt på kunnskapsspredning.
• Å identifisere hvilke målgrupper som nås og hvilken kunnskap og nytte de har tilegnet seg.
• Å vurdere hvordan sentre og anlegg fungerer i samspill med skoleverk og andre utdanningsinstitusjoner.
• Å gi forslag til hvordan visningssentre og tilhørende tillatelser kan forbedres for å øke måloppnåelsen.
Å dokumentere og evaluere visningstillatelsene, sett i lys av tillatelsenes hensikt og forventet nytte av dem. Prosjektet inneholder både en kartlegging av aktiviteter og en vurdering av aktivitetenes egnethet for måloppnåelsen.
Delmål
• Å kartlegge aktivitetene ved sentre og anlegg og vurdere deres effekt på kunnskapsspredning.
• Å identifisere hvilke målgrupper som nås og hvilken kunnskap og nytte de har tilegnet seg.
• Å vurdere hvordan sentre og anlegg fungerer i samspill med skoleverk og andre utdanningsinstitusjoner.
• Å gi forslag til hvordan visningssentre og tilhørende tillatelser kan forbedres for å øke måloppnåelsen.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil ha næringsnytte ved at det redegjør for hvilke typer aktiviteter og pedagogiske verktøy som gir mest effektiv kunnskapsspredning og læringsutbytte for ulike aktørgrupper. Ikke minst er dette viktig i lys av skoleelevers innsikt i næringens aktiviteter. Det muliggjør en bredere kjennskap til næringen og dens virke i befolkningen.
Innsikt skapt i prosjektet får kun nytte for næringen dersom den tas i bruk. Derfor har inneholder prosjektet en rådgivnings- og implementeringsmodul (arbeidspakke 6) hvor man følger opp utvalgte senter med skreddersydde vurderinger av deres praksis og aktivitetstilbud, samt forslag til endringer og utbedringer av tilbudet.
Innsikt skapt i prosjektet får kun nytte for næringen dersom den tas i bruk. Derfor har inneholder prosjektet en rådgivnings- og implementeringsmodul (arbeidspakke 6) hvor man følger opp utvalgte senter med skreddersydde vurderinger av deres praksis og aktivitetstilbud, samt forslag til endringer og utbedringer av tilbudet.
Hovedfunn
• Rundt 550 000 personer besøker visningssentrene gjennom et år. Det er stor variasjon i antall besøkende mellom sentrene, avhengig av blant annet faktorer som befolkningstetthet i området og samlokalisering med andre visningsaktiviteter eller turistattraksjoner.
• Utstillingene holder et jevnt over godt faglig nivå. Besøket på produksjonsanlegget har stort potensial til å resultere i et læringsutbytte for alle deltagere.
• Skolene framhever at sentrene er en god læringsressurs og tilbyr en unik opplevelse for elevene. Besøkene på visningssentrene preges av stor tilfredshet blant undervisningspersonell som er intervjuet. Oppleggene på sentrene er godt tilrettelagt for ulike aldersgrupper, og lærerne opplever at elevene får utbytte på tvers av nivåer.
• I lys av at besøkstallene er relativt gode, og at kvaliteten på formidlingen jevnt over framstår som høy, er vurderingen derfor at visningssentrene lykkes godt med ordningens formål om å styrke publikums kunnskap om havbruksnæringen.
• Utstillingene holder et jevnt over godt faglig nivå. Besøket på produksjonsanlegget har stort potensial til å resultere i et læringsutbytte for alle deltagere.
• Skolene framhever at sentrene er en god læringsressurs og tilbyr en unik opplevelse for elevene. Besøkene på visningssentrene preges av stor tilfredshet blant undervisningspersonell som er intervjuet. Oppleggene på sentrene er godt tilrettelagt for ulike aldersgrupper, og lærerne opplever at elevene får utbytte på tvers av nivåer.
• I lys av at besøkstallene er relativt gode, og at kvaliteten på formidlingen jevnt over framstår som høy, er vurderingen derfor at visningssentrene lykkes godt med ordningens formål om å styrke publikums kunnskap om havbruksnæringen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har for første gang dokumentert og evaluert visningssentrene i havbruksnæringen. Det er nyttig for havbruksnæringen å dokumenter at ordningen styrker publikums kunnskap om produksjon av laks og ørret i Norge i tråd med ordningens formål og hva som kan gjøres for å gjøre sentrene bedre i sin virksomhet. Ti sentre har fått invividuell tilbakemelding på sin utstilling og virksomhet som en del av prosjektet. Resultatene kan brukes som en dokumentasjon på ordningens effekter.
Formidlingsplan
En sentral del av formidlingen i dette prosjektet er den som retter seg tilbake til sentrene. Oppfølgingen som retter seg direkte til de 9–12 sentrene som blir fulgt opp særskilt med senterspesifikke forbedringsnotat vil derfor være en viktig formidlingskomponent. Prosjektgruppen ønsker i tillegg å arrangere et arbeidsmøte (workshop) hvor alle visningssentrene investeres for å få innsikt i resultatene fra prosjektet.
Det er også viktig å spre prosjektets innsikter til et bredere publikum, herunder beslutningstakere i departement og direktorat, for å øke kunnskapen om ordningen med visningstillatelser sin måloppnåelse. Dette er avgjørende for å sikre best mulig opplyste beslutninger om ordningen i framtiden. For å nå disse gruppene legges det opp til formidling gjennom populærvitenskapelig artikkel, og man vil etterstrebe omtale i både fag- og lokalpresse.
Målingsmetodikken, slik den er spesifisert i AP4, har stor originalitetsverdi, fordi det i liten grad er foretatt systematiske målinger av kunnskapseffekter på denne måten. Derfor legges det opp til publisering av en vitenskapelig artikkel som vil sikre akademisk formidling.
Det er også viktig å spre prosjektets innsikter til et bredere publikum, herunder beslutningstakere i departement og direktorat, for å øke kunnskapen om ordningen med visningstillatelser sin måloppnåelse. Dette er avgjørende for å sikre best mulig opplyste beslutninger om ordningen i framtiden. For å nå disse gruppene legges det opp til formidling gjennom populærvitenskapelig artikkel, og man vil etterstrebe omtale i både fag- og lokalpresse.
Målingsmetodikken, slik den er spesifisert i AP4, har stor originalitetsverdi, fordi det i liten grad er foretatt systematiske målinger av kunnskapseffekter på denne måten. Derfor legges det opp til publisering av en vitenskapelig artikkel som vil sikre akademisk formidling.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Analyse av effekter for næringen som følge av endringer i forvaltning, markedsadgang, fangstmønster og konkurransesituasjonen for makrell
Prosjekt: 901758
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Audun Iversen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Prosjektet har avdekket og dokumentert Norges posisjon innenfor forvaltning, fangstadgang og markedsadgang for makrell fra norsk pelagisk næring. Resultatene fra prosjektet vil være til nytte for bl.a. norske myndigheter i relevante møter med næring og i bilateralt arbeid for å bedre norske betingelser.
Forventet nytteverdi
Næringsnytten må sees i sammenheng med de aktuelle valg og strategiske muligheter man står overfor på ulike nivåer:
Myndigheter: Kunnskap om effekten av ulike forvaltningsløsninger av kvoteandeler, sonetilgang og markedsadgang for verdiskaping og konkurransesituasjon for næringen, vil være viktige innspill til forvaltningens reguleringer, samt indikere prioritet i forhandlingene om både reguleringer og markedsadgang.
Flåte: Kunnskap om ulike forvaltningsløsninger og dens påvirkening på flåtens mulighetsrom og inntjening vil være nyttig for flåten og dens disposisjoner.
Industri: Kunnskapen om sammenhengen mellom bestandsstørrelse, sonetilgang, kvalitet og markedsposisjon vil gjøre industrien bedre i stand til å tilpasse produktene til nye anvendelser eller nye markeder. Det er også viktig med kunnskap om hva som kan sikre norske produsenters posisjon i Japan i en situasjon hvor norsk flåte ikke nødvendigvis har den beste fisken.
Myndigheter: Kunnskap om effekten av ulike forvaltningsløsninger av kvoteandeler, sonetilgang og markedsadgang for verdiskaping og konkurransesituasjon for næringen, vil være viktige innspill til forvaltningens reguleringer, samt indikere prioritet i forhandlingene om både reguleringer og markedsadgang.
Flåte: Kunnskap om ulike forvaltningsløsninger og dens påvirkening på flåtens mulighetsrom og inntjening vil være nyttig for flåten og dens disposisjoner.
Industri: Kunnskapen om sammenhengen mellom bestandsstørrelse, sonetilgang, kvalitet og markedsposisjon vil gjøre industrien bedre i stand til å tilpasse produktene til nye anvendelser eller nye markeder. Det er også viktig med kunnskap om hva som kan sikre norske produsenters posisjon i Japan i en situasjon hvor norsk flåte ikke nødvendigvis har den beste fisken.
Hovedfunn
• Kvotene på makrell på vei ned: På tross av at man har fisket mye mer enn rådene fra ICES (International Council for the Exploration of the Sea), har
makrellbestanden holdt seg overraskende godt, og gitt mange gode år for både flåte og industri. Nå er
imidlertid kvotene på vei ned.
• Kamp om makrellrettighetene: Makrellen har endret vandringsmønster over tid; mer makrell i færøysk, islandsk og grønlandsk farvann fikk disse til å kreve fangstrettigheter, men vandringsmønsteret beveger seg nå tilbake mot tidligere utbredelse. Norsk andel av kvotene har blitt lavere over tid; nå har vi blitt enige med Storbritannia om lavere andel for å sikre adgang til å fiske i britisk sone.
• Lavere kvalitet på norskfanget makrell: Etter Brexit fikk vi ikke lenger tilgang til å fiske i britiske farvann (2021 og 2022), for 2023 og 2024 har vi kunnet fiske 60 % av kvoten i britisk farvann. Norsk flåte tvinges til å fiske tidligere, og får mindre makrell av “Japankvalitet”. Mye av det norske eksportører selger til Japan kommer fra utenlandsk flåte. Dette var spesielt tydelig i 2021 og 2022 (uten tilgang til britisk sone), mens vi så at mer av fangsten ble tatt i den tradisjonelle hovedsesongen i 2023 og 2024 (når 60 % av kvoten kunne tas i britisk sone).
• Tapte markedsandeler: Norge har lenge stått for det meste av makrell som blir importert til Japan, men dette endrer seg med liten norsk tilgang til den beste makrellen. Storbritannia øker sin markedsandel i Japan fra 2–3 % til 20 % i 2023 og 19 % i 2024.
• Toll svekker norsk konkurranseposisjon: Konkurransesituasjonen i Japan blir vanskeligere, markedsadgangen bedres for Storbritannia (nedtrapping av toll fra 3,9 til 3,5 % i løpet av året, og som vil være null om noen år), mens vi står med uendret tollsats (7 % for rund og 10 % for fryst filet).
• Økonomiske konsekvenser: Flåten klarer å fange det meste av sine kvoter, men får høyere kostnader og lavere pris når mye av fangsten må fanges utenfor sesong. Med lavere kvoter har prisene steget såpass mye at flåten likevel har fått stor økning i fangstinntekter. Pelagisk konsumindustri gjør det samtidig bedre enn på lenge. Vi betaler nok likevel mer for (60 %) soneadgang enn vi burde.
• Kamp om makrellrettighetene: Makrellen har endret vandringsmønster over tid; mer makrell i færøysk, islandsk og grønlandsk farvann fikk disse til å kreve fangstrettigheter, men vandringsmønsteret beveger seg nå tilbake mot tidligere utbredelse. Norsk andel av kvotene har blitt lavere over tid; nå har vi blitt enige med Storbritannia om lavere andel for å sikre adgang til å fiske i britisk sone.
• Lavere kvalitet på norskfanget makrell: Etter Brexit fikk vi ikke lenger tilgang til å fiske i britiske farvann (2021 og 2022), for 2023 og 2024 har vi kunnet fiske 60 % av kvoten i britisk farvann. Norsk flåte tvinges til å fiske tidligere, og får mindre makrell av “Japankvalitet”. Mye av det norske eksportører selger til Japan kommer fra utenlandsk flåte. Dette var spesielt tydelig i 2021 og 2022 (uten tilgang til britisk sone), mens vi så at mer av fangsten ble tatt i den tradisjonelle hovedsesongen i 2023 og 2024 (når 60 % av kvoten kunne tas i britisk sone).
• Tapte markedsandeler: Norge har lenge stått for det meste av makrell som blir importert til Japan, men dette endrer seg med liten norsk tilgang til den beste makrellen. Storbritannia øker sin markedsandel i Japan fra 2–3 % til 20 % i 2023 og 19 % i 2024.
• Toll svekker norsk konkurranseposisjon: Konkurransesituasjonen i Japan blir vanskeligere, markedsadgangen bedres for Storbritannia (nedtrapping av toll fra 3,9 til 3,5 % i løpet av året, og som vil være null om noen år), mens vi står med uendret tollsats (7 % for rund og 10 % for fryst filet).
• Økonomiske konsekvenser: Flåten klarer å fange det meste av sine kvoter, men får høyere kostnader og lavere pris når mye av fangsten må fanges utenfor sesong. Med lavere kvoter har prisene steget såpass mye at flåten likevel har fått stor økning i fangstinntekter. Pelagisk konsumindustri gjør det samtidig bedre enn på lenge. Vi betaler nok likevel mer for (60 %) soneadgang enn vi burde.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har avdekket og dokumentert Norges posisjon innenfor forvaltning, fangstadgang og markedsadgang for makrell fra norsk pelagisk næring. Resultatene fra prosjektet vil være til nytte for bl.a. norske myndigheter i relevante møter med næring og i bilateralt arbeid for å bedre norske betingelser.
Formidlingsplan
Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. Nofima vil sikre at kunnskapen fra prosjektet når dem som har mest nytte av resultatene. I tillegg til forskningsfaglig formidling vil vi rette formidlingen mot nærings- og samfunnsaktører, slik som flåte, foredlingsindustri, næringsorganisasjoner, forvaltning og politikere. Næringsaktørene vil man nå gjennom artikler i fag- og bransjetidsskrifter og -nettsteder, samt via Nofimas kommunikasjonskanaler (oppdatert prosjektside på nofima.no, Nofimas ukentlige nyhetsbrev på e-post, og ulike sosiale medier). Man vil aktivt søke å delta i ulike arenaer og møtepunkter med sjømatnæringen, for å presentere resultater for næringsaktørene.
Prosjektgruppen vil søke kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for presentasjon av problemstilling og for presentasjon og diskusjon av resultater. Mot slutten av prosjektet vil prosjektgruppen oppsummere resultatene i et åpent seminar eller nettbasert arrangement, hvor næringsaktører blir invitert. Forskningen vil også presenteres for relevante forskningsmiljøer, slik at resultater kan bidra til å bringe fagfeltet videre. Prosjektgruppen vil presentere på vitenskapelige konferanser og forsøke å publisere resultater i vitenskapelige artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering der det er naturlig.
Dette prosjektet vil også ha politisk betydning og stor offentlig interesse. Prosjektgruppen vil derfor være tilgjengelige for journalister fra ulike medier, og vil skrive minst to kronikker rettet mot et generelt publikum.
Prosjektgruppen vil søke kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for presentasjon av problemstilling og for presentasjon og diskusjon av resultater. Mot slutten av prosjektet vil prosjektgruppen oppsummere resultatene i et åpent seminar eller nettbasert arrangement, hvor næringsaktører blir invitert. Forskningen vil også presenteres for relevante forskningsmiljøer, slik at resultater kan bidra til å bringe fagfeltet videre. Prosjektgruppen vil presentere på vitenskapelige konferanser og forsøke å publisere resultater i vitenskapelige artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering der det er naturlig.
Dette prosjektet vil også ha politisk betydning og stor offentlig interesse. Prosjektgruppen vil derfor være tilgjengelige for journalister fra ulike medier, og vil skrive minst to kronikker rettet mot et generelt publikum.