Informasjon
Tid: 25. august fra klokka 10.00 - 16.00
Sted: Radisson BLU Gardermoen, Hotellvegen, 2060 Gardermoen
Påmeldingsfrist: 24. august klokka 12.00. Påmelding stenges når arrangementet er fulltegnet. Maks 100 deltakere.
Pris: Gratis deltakelse, inkludert lunsj.
Miljøundersøkelser av bløtbunn har i over ti år vært gjennomført i henhold til standarden NS 9410.
Dagens standard legger stor vekt på kjemiske analyser og manuell telling av blant annet børstemark – metoder som er både ressurs- og arbeidskrevende. Samtidig finnes det nå nye tilnærminger, som eDNA og ROV-basert kartlegging med ulike typer kamerateknologi.
Møtet vil presentere dagens erfaringer og kunnskap knyttet til disse metodene, både for bløtbunn og hardbunn.
Det vil også bli vist frem helt nye teknologier som kan forme fremtidens miljøovervåking.
Kunnskap om næringens påvirkning på sårbare arter og koraller er nylig undersøkt i VDWS-prosjektet. Behovet for videre kunnskap om dypvannkoraller vil bli vektlagt på møte.
I år er tre nye FHF-finansierte prosjekter etablert for å utvikle framtidige overvåkingsmetoder:
- BenticInnovation
- 3D Seabed Imaging
- Nytt prosjekt. Lenke offentliggjøres senere.
To prosjekter pågår for å se på ulike kilder til miljøpåvirkning:
Målet med FHFs dialogmøter å rette blikket fremover og peke på veien videre – denne gangen for fremtidens miljøundersøkelser i havbruket.
Detaljert program offentliggjøres senere.
Kontaktperson:
Renate Johansen
Fagsjef havbruk og miljø, FHF
E-post: renate.johansen@fhf.no
Mobil: 94 43 62 88
Deltakerliste
Klikk her for å se oversikten over deltakere som har samtykket til å stå på den offentlige deltakerlisten.
Program
kl. 10:00-11:30
Hvilke kunnskap har vi og hva trenger vi for fremtidens miljøundersøkelser
Renate Johansen – Fagsjef havbruk og miljø, FHF
Hardbunnslokaliteter og miljøtilstand
Arne Kvalvik – Mowi og Sigfrid Lundekvam – Lerøy Sjøtroll
Ved revidering av NS9410:2016 Miljøovervåkning ser vi behov for å inkludere hardbunnslokaliteter i standarden.
NS9410 i praksis: Hva har vi lært og hvordan kan vi bruke kunnskapen bedre?
Dagfinn Skomsø – STIM
Foredraget tar utgangspunkt i erfaringene fra mange år med B- og C-undersøkelser, og hva disse dataene faktisk forteller oss om miljøtilstand og utvikling. Det settes søkelys på hvordan vi kan få mer verdi ut av eksisterende datagrunnlag gjennom bedre sammenstilling, analyse og bruk. Videre presenteres konkrete refleksjoner om hvordan praksis og metodikk kan forbedres for å styrke beslutningsgrunnlaget fremover.
Lokal påvirkning og samla belastning
Hedda Dugstad Østgaard – Statsforvalteren i Vestland
Hvilken kunnskap trenger vi for å vurdere resipientkapasitet, og hvordan dokumenterer vi resipienten sin tåleevne? Hvem gjør de miljøfaglige vurderingene, og hva gjør vi når grensene er nådd?
Metodeutvikling og dataflyt for marin kartlegging i regi av Artsdatabanken
Arild Lindgaard – Artsdatabanken
Artsdatabankens roller i tilknytning til marin kartlegging omhandler metodeutvikling og standarder gjennom type- og beskrivelsessystemet ""Natur i Norge"" (NiN) og dataflyt knyttet til kartlegging av arter inn i nasjonal infrastruktur. Hvordan jobber vi med veiledning og systemer for kartleggere, og hvordan kan dette bli enda bedre?
11:30
Lunsj
12:30-13:30
13:30
Kort pause
13:45-14:45
Integrating eDNA tools into benthic monitoring: from macrofauna to bacteria
Miriam Brandt – NORCE
Benthic biodiversity surveys are a cornerstone of marine environmental monitoring programs such as MOM C surveys. Environmental DNA (eDNA) tools offer prospects for rapid, cost-effective, and holistic monitoring. Building on previous research, Benthic Innovation aims to develop eDNA-based metrics that include macrofauna, meiofauna, and bacteria.
Forenklet overvåking av miljøtilstand på havbunnen med kvantitativ PCR: AQUAeD
Knut Rudi – NMBU
En forutsetning for å ta i bruk eDNA-basert overvåking av miljøtilstand er en database som kobler eDNA-informasjon til økologisk tilstand. I AQUAeD har vi etablert en database som omfatter 2 470 eDNA-prøver som er koblet til informasjon om økologisk tilstand langs norskekysten og Island. Vi fant at tilstanden kunne bestemmes basert på kun to grupper av mikrober. På bakgrunn av dette har vi utviklet en enkel, kvantitativ PCR-basert test som gjør det mulig å fastslå økologisk tilstand raskt og kostnadseffektivt. Vårt mål er derfor at kvantitativ PCR skal inngå som en del av den regulerte overvåkingen av oppdrettsnæringen.
Advancing seabed imaging through georeferenced underwater photogrammetry: 910484
Martin Sayer – Tritonia
Georeferenced 3D photogrammetry creates digital twins of the seabed using precisely positioned imagery captured by ROVs requiring only minor modifications. Applied within the Scottish aquaculture sector since 2024, these datasets support detailed habitat mapping, automated classification, and visual models now being assessed to deliver quantitative measurement of seabed conditions. The data are managed through Hydrophis, a cloud-based platform that integrates multiple georeferenced data formats to clearly demonstrate the outcomes of environmental management actions.
Kjemiske screeningmetoder for miljøundersøkelser
Bjørn Henrik Hansen – SINTEF Ocean
Hvordan kan fremtidens miljøundersøkelser bedre fange opp reell kjemisk påvirkning fra havbruk? Non‑target screening (NTS) har et potensial for å supplere dagens miljøovervåkning ved å avdekke både kjente og ukjente stoffer, styrke kildesporing og gi et bedre beslutningsgrunnlag for bærekraftig regulering og drift.
14:45
Kort pause
15:00-16:00
Sporing av akvakulturpåvirkning i marine sedimenter: MetoMilo
Trine Dale – NIVA
Miljøindikatorer beskriver tilstand, men er lite egnet til å identifisere kilder og spredning av påvirkning. Denne studien undersøker bruk av ulike «tracere” for å spore utslipp fra lakseoppdrett i marine sedimenter fra overgangssonen og utover i resipienten. Vi vurderer hvorvidt enkelttracere eller kombinasjoner kan gi et robust “fingeravtrykk” for akvakultur og egner seg for bruk under ulike norske forhold.
FHF-prosjekt: NyOvervåkning
Torvald Blikra Egeland – Aqua Kompetanse
Diskusjon om FOU-behov
Renate Johansen – Fagsjef havbruk og miljø, FHF