Ferskvannsbad før varmebehandling gir økt lusefjerning hos regnbueørret

Kombinasjon gir klart bedre effekt

Termisk behandling alene (30 °C) ga lav fjerning av hunnlus. Når 30 sekunder ved 32 °C ble kombinert med 4 timers ferskvannsbad (6 °C), økte samlet lusefjerning til rundt 84 prosent i forsøksoppsettet.

Også 30 °C ga økt effekt når den ble kombinert med ferskvann, men lavere enn ved 32 °C. Ferskvannsbad alene hadde begrenset direkte effekt på voksne lus, men økte effekten av påfølgende varmebehandling.

Kortere bad var tilstrekkelig: 2 timer ferskvann ga samme tilleggseffekt som 4 timer før termisk behandling.

Høy temperatur gir tydelig stress

Regnbueørret viste klare atferdsreaksjoner ved økende temperatur. Ved ≥32 °C ble sterke fluktreaksjoner vanlige.

Hos større fisk (2–4 kg) mistet majoriteten likevekten ved alle testede temperaturer fra 28 til 34 °C. Ved 34 °C var enkelte individer ute av balanse i mer enn åtte minutter etter eksponering.

Relativ hjertestørrelse avtok med økende fiskestørrelse, noe som kan bidra til redusert toleranse hos stor fisk. Mindre fisk tålte behandlingene bedre.

– Resultatene viser tydelig at vi ikke kan bruke laks som fasit for regnbueørret. Her må vi ha egne grenser for hva som er forsvarlig behandling, sier Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef havbruk i FHF.

Lengre ferskvannsbad øker belastningen

Ferskvannsbad på 4 timer eller mer påvirket fiskens osmoregulering. Hos særlig mindre fisk var plasma-osmolalitet fortsatt redusert tre dager etter behandling. Bad på 6 timer eller mer ga også endringer i pH.

Det ble ikke registrert dødelighet i forsøkene, og de fleste fysiologiske verdier var innenfor normale nivåer etter tre dager. Likevel viser resultatene at lengre bad gir økt fysiologisk belastning uten å øke avlusingseffekten sammenlignet med 2 timer.

Smalere toleranse enn laks

Et pilotforsøk viste at regnbueørret tolererte brakkvann opp til rundt 31 ppt. Ved 34–35 ppt ble veksten redusert og risikoen for sår økte.

Dette bekrefter at arten har smalere salinitetstoleranse enn atlantisk laks, og at behandlingsregimer må tilpasses artens fysiologi.

Nytte for næring og forvaltning

Prosjektet dokumenterer arts-spesifikke responser og gir grunnlag for mer presise behandlingsvalg. Resultatene kan brukes til å: velge 2 timers ferskvannsbad fremfor lengre bad før termisk behandling unngå unødvendig høye temperaturer ta hensyn til fiskestørrelse ved valg av metode

– Denne kunnskapen gjør det mulig å balansere effekt mot lus og hensynet til fiskevelferd på en mer presis måte, sier Sigstadstø.