Forbrukere skeptisk til kyllingrester i fiskefôr
Laksens diett er i endring. For å bli mindre avhengig av utenlandske råvarer forskes det på nye norske fôrråvarer. Men ønsker forbrukerne det?
I et større forskningsprosjekt finansiert av FHF, ser forskerne på blant annet kyllingrester som proteinkilde i laksefôr. Spesielt de franske forbrukerne er skeptiske til dette.
Nå skal det sies at forbrukerne vet lite om laksens diett. Få vet at plantebaserte ingredienser utgjør hele 70 prosent av dietten. Og når fôringrediensene ikke oppgis, vurderes laksen mer positivt.
– Fisk, alger og planter oppfattes som naturlige og sunne. Insekter gir blandede reaksjoner. Og kylling vekker sterk skepsis og forbindes med unaturlighet og avsky, sier forsker Florent Govaerts i Nofima.
Han har spurt forbrukere i Frankrike og England.
Kunnskapen studien resulterte i, kan oppsummeres i seks punkter:
- Begrenset kunnskap om laksefôr
Mange vet lite om hva oppdrettslaks spiser. De nevner sjelden vegetabilske ingredienser, selv om de utgjør rundt 70 prosent av fôret. - Misoppfatninger om antibiotika og kjemikalier
Bruken av antibiotika i norsk lakseoppdrett er nå svært lav, under 1 prosent. Likevel forbinder mange fortsatt oppdrettslaks med antibiotika og kjemikalier. - Informasjon om fôr påvirker reaksjoner
Når folk ikke får vite hva fôret inneholder, vurderer de laksen mer positivt. De oppfatter den som sunnere, mer akseptabel og får mer lyst til å spise den. Informasjon om fôringredienser, uten forklaring på hvorfor de brukes (for eksempel hensyn til bærekraft, fiskehelse eller matvaresikkerhet), kan skape skepsis. For næringen gir dette et dilemma. Åpenhet er viktig, men må kombineres med enkel og tillitsskapende informasjon. - Aksept for ulike fôringredienser
Fisk, planter og alger ble vurdert mest positivt. Mange oppfatter disse ingrediensene som naturlige og sunne for laksen. Insekter ble vurdert mer negativt, særlig i Frankrike. Kylling ble vurdert klart mest negativt, og knyttes til noe unaturlig, ekkelt og av dårlig kvalitet. Slike ingredienser kan derfor møte sterk motstand i markedet. - Forskjeller mellom Frankrike og Storbritannia
Britiske forbrukere var mer åpne for nye fôrkilder som insekter og kylling. Franske forbrukere var mer skeptiske til slike ingredienser. Derfor bør både kommunikasjon og produktutvikling tilpasses hvert land. - Informasjon og synet på kylling i laksefôr
Mange var skeptiske til noen ingredienser, særlig kylling. Samtidig ble flere overrasket eller usikre da de hørte om nye fôrkilder. Dette tyder på at holdninger kan endres med målrettet og tillitsskapende informasjon.
Mer nasjonale fôrråvarer
Over 90 prosent av råvarene til laksefôret kommer fra utlandet. Regjeringen har satt som mål at den norske andelen skal økes til 25 prosent innen 2034. Havbruksnæringen ønsker at det forskes på nye fôrråvarer og derfor har FHF satt av 14,6 millioner kroner til dette prosjektet. Mowi har gått inn med 3,3 millioner mens Nutrimar bruker 170.000 kroner.
Dette prosjektet ledes av Nofima, og består av tre hovedområder som er seleksjonering av god kvalitet for kyllingmel, langtidseffektene for laksens helse og forbrukernes holdning til kyllingrester i fôret.
Sluttrapporten kommer høsten 2027.
Her kan du lese pressemeldingen som Nofima har lagt ut på sin hjemmeside https://nofima.no/resultater/lite-kunnskap-om-hva-laksen-spiser/
Fakta om forskningsprosjektet
Prosjektnavn: Utnyttelse av restråstoff fra kylling som proteinkilde i laksefôr
Prosjektnummer: 901967
Finansiering: 14.630.000 NOK fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering)
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Prosjektleder: Bjarne Hatlen, seniorforsker
Prosjektperiode: 1. oktober 2024 – 30. september 2027