Prosjektnummer
901895
Blåskjellprotein til fiskefôr (Mussel up)
Bare 0,4 % av ingrediensene som brukes i norsk akvafôr kommer fra det man kaller nye ingredienser (f.eks. insektmel eller mikroalger). Norsk lakseindustri bruker allerede i dag 1,8 millioner tonn fôringredienser årlig, og dette må økes til 2,8 millioner tonn innen 2030, slik at en kan dekke dagens fôrgap på 0,86 millioner tonn. Det er beregnet et produksjonspotensial på 400–500 tonn/km2/år av blåskjell for norske mesotrofe fjorder. Med dette anslaget vil det være behov for mindre enn 10 % av Norges kyst for å produsere 2 millioner tonn blåskjell i året, beregnet til å gi 100 000 tonn av protein, som anses som et minimum for å bidra vesentlig som en ny fôringrediens i laksefôr. Derfor er målet med dette prosjektet å undersøke om produksjonen av blåskjell kan oppskaleres, brukes som en bærekraftig ny fôringrediens for laks og undersøke dens økonomiske gjennomførbarhet.
En av de store utfordringene norsk havbruksnæring står overfor i dag, er å øke produksjonen av bærekraftige fôringredienser. Det er behov for protein- og lipidkilder som har et lite klimaavtrykk og som kan dekke ernæringsbehovet til laks. Det er også viktig at ingrediensene som velges er realistiske for fremtidig bruk, med et klart potensial for oppskalering av produksjonen og at de kan produseres lokalt. Foreløpig er 92 % av ingrediensene i det norske fôret av ikke-norsk opprinnelse. Den norske regjeringen tar sikte på 5 millioner tonn havbruksproduksjon innen 2050, som er en femdobling av dagens produksjon.
Fiskefôrindustrien vil vokse parallelt med akvakulturproduksjonen, og dette vil ytterligere øke presset på tilgangen på fôrressurser. Fiskefôrindustrien representerer 75–83 % av de totale klimagassutslippene fra norsk lakseproduksjon, med soyabønner importert fra Brasil, som har et spesielt høyt klimaavtrykk. En endring i produksjon og bruk av fôringredienser vil derfor være en av de mest effektive måtene å redusere klimaavtrykket knyttet til norsk havbruk. Nyere rapporter har evaluert mulige nye fôrressurser som kan bidra til den ambisiøse veksten som forventes for norsk laksenæring, og blåskjell (Mytilus edulis) er blant ingrediensene med høyest potensial for fremtidig norsk havbruksnæring. Men svært lite er kjent om hvordan man oppskalerer produksjonen, hvordan man behandler dem med lave utslipp og produksjons- og prosesseringskostnader, samtidig som man bevarer næringsverdien som en marin fôringrediens som gjør den egnet for bruk i fiskefôr.
Hovedmål
Å undersøke om produksjonen av blåskjell kan oppskaleres, brukes som en bærekraftig ny fôringrediens for laks, og vurdere dens økonomiske gjennomførbarhet.
Delmål
1) Å simulere produksjonskapasiteten og økosystemtjenestene til blåskjelloppdrett i kontrastrike miljøer langs norskekysten.
2) Å identifisere optimal teknologi for å behandle blåskjellprodukter for inkludering i laksens diett.
3) Å vurdere in vitro-proteinfordøyelighet og absorpsjon av forskjellig bearbeidede blåskjellprodukter.
4) Å vurdere helseeffektene av blåskjellprodukter ved bruk av in vitro-metoder.
5) Å evaluere in vivo-fordøyelighet av forskjellig bearbeidede blåskjellprodukter.
6) Å evaluere vekstytelsen, helsen og velferden til laks fôret med optimaliserte dietter.
7) Å foreta en sammenligning mellom in vitro- og in vivo-næringsfordøyelighet og absorpsjon for å forstå komplementariteten til in vitro-metoder for å forutsi løseligheten til blåskjellprodukter.
8) Å vurdere den miljømessige bærekraften til blåskjell som fôringredienser ved hjelp av livssyklusvurdering (LCA)-tilnærming.
9) Å evaluere den økonomiske gjennomførbarheten av blåskjellproduksjon.
10) Å foreta en teknoøkonomisk vurdering av blåskjellproduksjon for laksefôrproduksjon.
Å undersøke om produksjonen av blåskjell kan oppskaleres, brukes som en bærekraftig ny fôringrediens for laks, og vurdere dens økonomiske gjennomførbarhet.
Delmål
1) Å simulere produksjonskapasiteten og økosystemtjenestene til blåskjelloppdrett i kontrastrike miljøer langs norskekysten.
2) Å identifisere optimal teknologi for å behandle blåskjellprodukter for inkludering i laksens diett.
3) Å vurdere in vitro-proteinfordøyelighet og absorpsjon av forskjellig bearbeidede blåskjellprodukter.
4) Å vurdere helseeffektene av blåskjellprodukter ved bruk av in vitro-metoder.
5) Å evaluere in vivo-fordøyelighet av forskjellig bearbeidede blåskjellprodukter.
6) Å evaluere vekstytelsen, helsen og velferden til laks fôret med optimaliserte dietter.
7) Å foreta en sammenligning mellom in vitro- og in vivo-næringsfordøyelighet og absorpsjon for å forstå komplementariteten til in vitro-metoder for å forutsi løseligheten til blåskjellprodukter.
8) Å vurdere den miljømessige bærekraften til blåskjell som fôringredienser ved hjelp av livssyklusvurdering (LCA)-tilnærming.
9) Å evaluere den økonomiske gjennomførbarheten av blåskjellproduksjon.
10) Å foreta en teknoøkonomisk vurdering av blåskjellproduksjon for laksefôrproduksjon.
Kunnskap om hvordan man kan erstatte dagens fôringredienser med mer bærekraftige ingredienser som vil være tilgjengelige i tilstrekkelige mengder på kort til mellomlang sikt, er nødvendig for å bringe norsk havbruksnæring mot en mer bærekraftig fremtid. Blåskjell er blant ingrediensene med høyest volumpotensial innen 2030. Denne ingrediensen kan også produseres lokalt, noe som åpner muligheter for ytterligere verdi- og arbeidsplasser og bidrar til Norges mål om å bli mer selvforsynt med fôrråvarer.
Det aktuelle prosjektet dekker hele verdikjeden fra produksjonskapasitet av blåskjell til fôring av laks. Prosjektet skal utvikle prosesseringsmetoder for blåskjellråvarer og kraftfôr, gjennomføre fôringstester og forsøk både in vivo og in vitro. En teknoøkonomisk og bærekraftig vurdering av bearbeidingsmetoder for blåskjell vil gi svar (ja eller nei) om gjennomførbarheten av å bruke blåskjellprodukter som bærekraftig fôringrediens i fremtidens norske havbruksnæring. Involvering fra havbruksnæringen (Ocean Forest) sikrer gjennomføring av resultatene og for å holde metodene og produktene relevante for kommersiell produksjon og bruk.
Det aktuelle prosjektet dekker hele verdikjeden fra produksjonskapasitet av blåskjell til fôring av laks. Prosjektet skal utvikle prosesseringsmetoder for blåskjellråvarer og kraftfôr, gjennomføre fôringstester og forsøk både in vivo og in vitro. En teknoøkonomisk og bærekraftig vurdering av bearbeidingsmetoder for blåskjell vil gi svar (ja eller nei) om gjennomførbarheten av å bruke blåskjellprodukter som bærekraftig fôringrediens i fremtidens norske havbruksnæring. Involvering fra havbruksnæringen (Ocean Forest) sikrer gjennomføring av resultatene og for å holde metodene og produktene relevante for kommersiell produksjon og bruk.
Prosjektet er organisert i seks faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Blåskjelloppdrett i Norge
Denne arbeidspakken skal bestemme produksjonskapasiteten for blåskjell i Norge ved å bruke økologiske modelleringssystemer.
AP2: Blåskjellbehandling
Basert på riktige kombinasjoner av nedstrøms-prosessering og termisk avvanningsteknologi, vil de beste rutene for skånsom og økonomisk gjennomførbar prosessering av blåskjellkjøtt og ensilasje til proteiningredienser av høy kvalitet bli utviklet. Ulike blåskjellmel og konsentrater vil bli utviklet og testet i laboratorieskala for in vitro-studier (AP3) og for pilotskalaforsøket i AP4.
AP3: Utvikling av in vitro-tilnærminger for evaluering av blåskjellmelprodukter
Opparbeide erfaring for å etablere in vitro-metoder for å teste fordøyelighet av blåskjellproduktene, absorpsjon av næringsstoffer og modulering av den medfødte immunresponsen. Data om blåskjellingrediensene vil hjelpe til med å velge produkter for optimal fordøyelighet, absorpsjon og helseeffekter.
AP4: Optimalisering av blåskjellprodukter som fôringredienser for atlantisk laks
Man vil først vurdere fordøyeligheten til ulike blåskjellprodukter og deretter teste de best egnede ingrediensene i et langtidsforsøk med atlantisk laks. I denne AP-en vil man identifisere den beste prosesseringsmetoden for optimal biotilgjengelighet av næringsstoffer for blåskjellprodukter i fôret til atlantisk laks.
AP5: Bærekraftsvurdering av fôringredienser
For å evaluere miljøpåvirkningene av å bruke blåskjellprodukter i fôr fra et helhetlig systemperspektiv som tar hensyn til avveininger av fôrproduksjon og deres ytelse i kommersielt fôr.
AP6: En teknoøkonomisk vurdering av blåskjellprodukter
Denne AP-en vil undersøke de økonomiske utsiktene til blåskjell som en ny laksefôringrediens ved å saksøke simulering og andre innspill fra andre AP-er vil gi informasjon om potensielt omfang av produksjon, innsatsfaktor og kapasitetsutnyttelse.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil bli koordinert av Havforskningsinstituttet (HI) og med Dr. Ikram Belghit som prosjektleder.
HI vil lede AP1, AP3, AP4 og AP7 i prosjektet og ha en nøkkelrolle i A5 og AP6. Prosjektgruppe ved HI: Ikram Belghit som prosjektleder vil lede AP4, og AP7. Dr. Antonio Agüera (AP1-leder) ekspert på modellering, jobber med Dynamic Energy Budget-modeller. Dr. Marta Silva (AP3-leder), ekspert på in vitro-fordøyelighetsmetoder og lakseceller. Dr. Sofie C. Remø har ekspertise innen fiskeernæring og helse, med spesielt fokus på velferds- og produksjonsrelaterte lidelser. Dr. Marit Espe har lang erfaring med både in vivo- og in vitro-modeller innen laksernæring.
Samarbeidspartnere vil være Nofima, Ocean Forest AS, University of Stirling og NORCE. Nofimas rolle i prosjektet vil være som AP2-leder og videre bidra med oppgaver innenfor AP3 og AP4. Personer involvert vil være Dr. Tor Andreas Samuelsen (AP2-leder), ekspert på fôrteknologi.
Lerøy Seafood Group ASA har lang og spesialisert erfaring med produksjon og foredling av blåskjellprodukter til dyrefôr. De vil ha en nøkkelrolle i dette prosjektet, spesielt i AP2, AP5 og AP6. Dr. Harald Sveier og Malin Kleppe vil være involvert i dette prosjektet.
University of Stirling, Institute of Aquaculture (IoA) er et internasjonalt senter innen akvakultur. Dr. Richard Newton (AP5-leder) er en ledende forsker innen bærekraftsanalyse av akvakulturproduksjon ved Institute of Aquaculture, Stirling.
Forskningsinstituttet NORCE sin rolle vil være som AP6-leder. Personer involvert vil være Dr. Bård Misund (AP6-leder). Dr. Ragnar Tveterås har omfattende kunnskap og en rekke publikasjoner innen naturressursøkonomi og havbruksøkonomi.
AP1: Blåskjelloppdrett i Norge
Denne arbeidspakken skal bestemme produksjonskapasiteten for blåskjell i Norge ved å bruke økologiske modelleringssystemer.
AP2: Blåskjellbehandling
Basert på riktige kombinasjoner av nedstrøms-prosessering og termisk avvanningsteknologi, vil de beste rutene for skånsom og økonomisk gjennomførbar prosessering av blåskjellkjøtt og ensilasje til proteiningredienser av høy kvalitet bli utviklet. Ulike blåskjellmel og konsentrater vil bli utviklet og testet i laboratorieskala for in vitro-studier (AP3) og for pilotskalaforsøket i AP4.
AP3: Utvikling av in vitro-tilnærminger for evaluering av blåskjellmelprodukter
Opparbeide erfaring for å etablere in vitro-metoder for å teste fordøyelighet av blåskjellproduktene, absorpsjon av næringsstoffer og modulering av den medfødte immunresponsen. Data om blåskjellingrediensene vil hjelpe til med å velge produkter for optimal fordøyelighet, absorpsjon og helseeffekter.
AP4: Optimalisering av blåskjellprodukter som fôringredienser for atlantisk laks
Man vil først vurdere fordøyeligheten til ulike blåskjellprodukter og deretter teste de best egnede ingrediensene i et langtidsforsøk med atlantisk laks. I denne AP-en vil man identifisere den beste prosesseringsmetoden for optimal biotilgjengelighet av næringsstoffer for blåskjellprodukter i fôret til atlantisk laks.
AP5: Bærekraftsvurdering av fôringredienser
For å evaluere miljøpåvirkningene av å bruke blåskjellprodukter i fôr fra et helhetlig systemperspektiv som tar hensyn til avveininger av fôrproduksjon og deres ytelse i kommersielt fôr.
AP6: En teknoøkonomisk vurdering av blåskjellprodukter
Denne AP-en vil undersøke de økonomiske utsiktene til blåskjell som en ny laksefôringrediens ved å saksøke simulering og andre innspill fra andre AP-er vil gi informasjon om potensielt omfang av produksjon, innsatsfaktor og kapasitetsutnyttelse.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil bli koordinert av Havforskningsinstituttet (HI) og med Dr. Ikram Belghit som prosjektleder.
HI vil lede AP1, AP3, AP4 og AP7 i prosjektet og ha en nøkkelrolle i A5 og AP6. Prosjektgruppe ved HI: Ikram Belghit som prosjektleder vil lede AP4, og AP7. Dr. Antonio Agüera (AP1-leder) ekspert på modellering, jobber med Dynamic Energy Budget-modeller. Dr. Marta Silva (AP3-leder), ekspert på in vitro-fordøyelighetsmetoder og lakseceller. Dr. Sofie C. Remø har ekspertise innen fiskeernæring og helse, med spesielt fokus på velferds- og produksjonsrelaterte lidelser. Dr. Marit Espe har lang erfaring med både in vivo- og in vitro-modeller innen laksernæring.
Samarbeidspartnere vil være Nofima, Ocean Forest AS, University of Stirling og NORCE. Nofimas rolle i prosjektet vil være som AP2-leder og videre bidra med oppgaver innenfor AP3 og AP4. Personer involvert vil være Dr. Tor Andreas Samuelsen (AP2-leder), ekspert på fôrteknologi.
Lerøy Seafood Group ASA har lang og spesialisert erfaring med produksjon og foredling av blåskjellprodukter til dyrefôr. De vil ha en nøkkelrolle i dette prosjektet, spesielt i AP2, AP5 og AP6. Dr. Harald Sveier og Malin Kleppe vil være involvert i dette prosjektet.
University of Stirling, Institute of Aquaculture (IoA) er et internasjonalt senter innen akvakultur. Dr. Richard Newton (AP5-leder) er en ledende forsker innen bærekraftsanalyse av akvakulturproduksjon ved Institute of Aquaculture, Stirling.
Forskningsinstituttet NORCE sin rolle vil være som AP6-leder
Prosjektgruppen skal legge til rette for
kunnskapsoverføring på tvers av verdikjeden. De deltakende forskerne vil
presentere forskningsresultater på konferanser og arbeidsmøter (workshops) og publisere i
populære og fagfellevurderte tidsskrifter. Sju artikler er planlagt i sistnevnte. Resultater fra prosjektet vil også
bli publisert gjennom partnernes egne nettsider. Prosjektgruppen vil nå ut til
relevante interessenter, gjennom dialogmøtene som arrangeres i samarbeid med
FHF.
Medieomtale
Skal sjekke om laksen kan ete blåskjel
imr.no