Prosjektnummer
901804
Testing av skallmel i torskefôr
Uttesting av rekeskallmel som fôringrediens til torsk i oppdrett
• Rekeskallmel ble testet som fôr-ingrediens til 300 g torsk i 27 dager. 10 % innblanding for erstatning av solsikkmel gav ikke utslag på vekst eller appetitt.
• Tarmhelsen hos fisken ble vurdert til å være hovedsakelig normal, frisk, og funksjonell. Det ble ikke observert noen klare effekter av diett på dødelighet, næringsstoffnivåer i blodplasma, gallesaltnivåer i tarminnhold, eller utseende og struktur av tarm.
• Med utgangspunkt i denne studien og tidligere publiserte funn er rekeskallmel en ressurs som kan brukes med verdifulle næringsstoffer som kan balansere diettene.
• Konklusjon: Skallmel er en marin sidestrøm som kan brukes som ingredienser i fôr til fisk og kan bidra til økt bærekraft. Videre studier av lenger varighet er nødvendig for å konkludere på optimal innblandingsnivå m.m.
• Tarmhelsen hos fisken ble vurdert til å være hovedsakelig normal, frisk, og funksjonell. Det ble ikke observert noen klare effekter av diett på dødelighet, næringsstoffnivåer i blodplasma, gallesaltnivåer i tarminnhold, eller utseende og struktur av tarm.
• Med utgangspunkt i denne studien og tidligere publiserte funn er rekeskallmel en ressurs som kan brukes med verdifulle næringsstoffer som kan balansere diettene.
• Konklusjon: Skallmel er en marin sidestrøm som kan brukes som ingredienser i fôr til fisk og kan bidra til økt bærekraft. Videre studier av lenger varighet er nødvendig for å konkludere på optimal innblandingsnivå m.m.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Videre ble det observert signifikant høyere fordøyelse av aminosyrer i krabbeskalldietten sammenlignet med de andre diettene, men ingen signifikante forskjeller mellom rekeskalldietten og kontroll. Studien viste ingen fôrrelaterte forskjeller i dødelighet, analyserte blodverdier, eller tarmhelse hos torsken ved avslutning av studien.
Med utgangspunkt i denne studien og tidligere publiserte funn er rekeskallmel en ressurs som kan brukes med verdifulle næringsstoffer som kan balansere diettene. Ytterligere vekstforsøk til minst doblet vekt, gjerne på stor torsk, bør gjennomføres for å studere hvordan ulike innblandingsnivå av skallmel kan påvirke torskens fôrinntak, vekst og helse.
Skallmel fra marine råstoff er en sidestrøm som kan brukes som ingredienser i fôr til fisk. Fordøyelse og tarmhelse ble derfor studert i 300-grams torsk tildelt kontrolldiett med planteproteinet solsikkemel som i to testfôr ble byttet ut med 15 % krabbeskallmel eller 10 % rekeskallmel. Forsøket ble gjennomført over 27 dager med daglig registrering av fôrinntak. Ved forsøksslutt ble det observert lik vekst og fôrinntak mellom diettgruppene, men en sterk tendens (P=0,057) til høyere fôrfaktor hos torsk tildelt dietten med rekeskallmel sammenlignet med de to andre diettgruppene.
Videre ble det observert signifikant høyere fordøyelse av aminosyrer i krabbeskalldietten sammenlignet med de andre diettene, men ingen signifikante forskjeller mellom rekeskalldietten og kontroll. Studien viste ingen fôrrelaterte forskjeller i dødelighet, analyserte blodverdier, eller tarmhelse hos torsken ved avslutning av studien.
Med utgangspunkt i denne studien og tidligere publiserte funn er rekeskallmel en ressurs som kan brukes med verdifulle næringsstoffer som kan balansere diettene. Ytterligere vekstforsøk til minst doblet vekt, gjerne på stor torsk, bør gjennomføres for å studere hvordan ulike innblandingsnivå av skallmel kan påvirke torskens fôrinntak, vekst og helse.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
Summary of results from the project’s final reporting
By-products from marine shellfish production are a potential source as a feed ingredient in Atlantic cod feeds. Digestion and intestinal health were therefore studied in 300 g Atlantic cod given feeds with 15% crab meal and 10% shrimp meal, substituting sunflower meal in a control diet. Feed intake was monitored during the 27-days long trial. Similar growth and feed intake were observed between the dietary groups, but a strong tendency (P=0.057) to a higher feed conversion ratio in cod given shrimp meal compared to the other diets.
Furthermore, there was a higher amino acid digestibility of the crab meal diet compared to the two other diets. No differences in mortality and fish robustness were observed between the dietary groups.
Based on this study and other published work, shrimp meal is an ingredient with essential nutrients that can be utilized in feeds to Atlantic cod. Furthermore, a growth study in larger fish should be performed to study the impact of inclusion levels of shellfish meals on fish performance and health in Atlantic cod.
Furthermore, there was a higher amino acid digestibility of the crab meal diet compared to the two other diets. No differences in mortality and fish robustness were observed between the dietary groups.
Based on this study and other published work, shrimp meal is an ingredient with essential nutrients that can be utilized in feeds to Atlantic cod. Furthermore, a growth study in larger fish should be performed to study the impact of inclusion levels of shellfish meals on fish performance and health in Atlantic cod.
Prosjektet har gitt klare resultater på at rekeskallmel kan anvendes som fôringrediens til torsk, uten skadelig effekt på helse. Dette gir lovende resultater for videre uttesting i større skala.
-
Sluttrapport: Testing av rekeskallmel i torskefôr
Nofima. Rapport 10/2024. 14. mars 2024. Av André S. Bogevik (Nofima), Thor Magne Jonassen (Akvaplan-niva), Rene Alvestad (Nofima), Elvis Chikwati (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Veterinærhøgskolen), Guro Løkka (NMBU Veterinærhøgskolen) og Trond M. Kortner (NMBU Veterinærhøgskolen).
Målet med prosjektet er uttesting av rekeskallmel i fôr til torsk.
Uttestingen vil skje som en utvidelse av et fordøyelighetsforsøk for
uttesting av krabbeskallmel i fôr til torsk knyttet til innovasjonsprosjektet “Utvikling av fôringsstrategier for torsk for bedre produksjon og fiskehelse (FORCOD)” (Norges forskningsråds prosjektnr. 337056). Man vil da oppnå både
kostnadsmessige og vitenskapelige synergier ved at to alternative
fôrråstoff testes samtidig under like forhold.
Restråstoff fra fiskeindustrien har et spesielt potensial som en bærekraftig ressurs i fôr til oppdrettstorsk (Tibbetts m.fl., 2006). Biproduktet fra krepsdyr er primært skallet som inneholder 50–80 % kitin. Den naturlige dietten til torsk består av 37 % kitinrike krepsdyr og pigghuder, inkludert krabber, reker og sprø stjerner (Lall og Nanton, 2002). Torsk produserer fordøyelsesenzymet kitinase, og fordøyeligheten av kitin kan være opptil 90 % (Danulat, 1987). Biprodukter fra krepsdyr er derfor identifisert som gode kandidater til å erstatte ingredienser i dietter for atlantisk torsk (Toppe et al., 2006). Aske og kitin kan påvirke tarmtømmingshastigheten, og dermed påvirke tarmhelsen hos bl.a. torsk. Hypotesen som testes i FORCOD er at aske og kitin fra skallmel kan påvirke tarmhelsen, og dermed gi mindre problemer med tarmslyng på torsk. Tarmslyng regnes som en av de største dødsårsakene på stor torsk i oppdrett. I tillegg studeres fordøyelse og den generelle tarmhelsen for å se på effektene av bl.a. aske og kitin.
Restråstoff fra fiskeindustrien har et spesielt potensial som en bærekraftig ressurs i fôr til oppdrettstorsk (Tibbetts m.fl., 2006). Biproduktet fra krepsdyr er primært skallet som inneholder 50–80 % kitin. Den naturlige dietten til torsk består av 37 % kitinrike krepsdyr og pigghuder, inkludert krabber, reker og sprø stjerner (Lall og Nanton, 2002). Torsk produserer fordøyelsesenzymet kitinase, og fordøyeligheten av kitin kan være opptil 90 % (Danulat, 1987). Biprodukter fra krepsdyr er derfor identifisert som gode kandidater til å erstatte ingredienser i dietter for atlantisk torsk (Toppe et al., 2006). Aske og kitin kan påvirke tarmtømmingshastigheten, og dermed påvirke tarmhelsen hos bl.a. torsk. Hypotesen som testes i FORCOD er at aske og kitin fra skallmel kan påvirke tarmhelsen, og dermed gi mindre problemer med tarmslyng på torsk. Tarmslyng regnes som en av de største dødsårsakene på stor torsk i oppdrett. I tillegg studeres fordøyelse og den generelle tarmhelsen for å se på effektene av bl.a. aske og kitin.
Hovedmål
Å foreta uttesting av rekeskallmel som fôringrediens til torsk i oppdrett for både å forbedre utnyttelsen restråstoff fra rekeindustrien samt å få mer kunnskap om hvordan råstoffet kan benyttes som fôringrediens for mulig effekt på oppdrettstorskens tarmhelse.
Delmål
1. Å analysere det ernæringsmessige potensialet i rekeskallmel gjennom et fordøyelighetsstudie.
2. Å kartlegge helsemessige effekter av rekeskallmel, med fokus på tarmhelse.
Å foreta uttesting av rekeskallmel som fôringrediens til torsk i oppdrett for både å forbedre utnyttelsen restråstoff fra rekeindustrien samt å få mer kunnskap om hvordan råstoffet kan benyttes som fôringrediens for mulig effekt på oppdrettstorskens tarmhelse.
Delmål
1. Å analysere det ernæringsmessige potensialet i rekeskallmel gjennom et fordøyelighetsstudie.
2. Å kartlegge helsemessige effekter av rekeskallmel, med fokus på tarmhelse.
Prosjektet vil studere hvordan innblanding av rekeskallmel påvirker
fôropptak, fordøyelse og tarmhelse hos torsk på 300 g i kommersielt
relevante dietter som er balansert på hovednæringsstoffer. Dette vil gi
relevant kunnskap til næringen om potensialet til ingrediensen som et
fôrråstoff, og en mulig løsning for å redusere tarmslyng hos torsk. I prosjektet FORCOD, finansiert av Norges forskningsråd, har man flere hypoteser om årsak til
tarmslyng hos torsk, deriblant sammenheng mellom fôringsfrekvens,
fôrsammensetning og mage-/tarmpassasjehastighet. Skallmel kan bidra til
endret motorikk i tarm som mulig kan ha en effekt på tarmens helse.
Studiet kan belyse disse temaene, og gi fôrfirma og oppdretter nye verktøy
i disse problemstillingene. Disse melene vil også bidra til å øke fôrets
bærekraft gjennom utnyttelse av restråstoff, samt å være en lokal
ingrediens som vil kunne redusere fôrets CO2-avtrykk.
Rekeskallmel fra Stella-Polaris vil inkluderes i et fôr produsert hos
Skretting, i tillegg til et kontrollfôr og fôr med krabbeskallmel, som inngå i det nevnte prosjektet FORCOD (se Bakgrunn). Fôrene vil tildeles torsk i et
forsøk ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Fokuset for forsøket vil være å
studere hvordan fôrene påvirker fiskens fordøyelse og tarmhelse i
følgende to faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1
Ansvarlig: Nofima
Torsk på ca. 300 g vil tildeles fôrene i triplikate kar i en periode på 4 uker, med daglig registrering av fôropptak. Fôrene er tilsatt yttrium(III)oxide som en inert markør for å beregne fordøyelse av gjenværende innhold av næringsstoffer i gjødsel fra fiskens baktarm. I tillegg vil fôr og innhold fra ulike seksjoner av tarmen analyseres for tekniske parameter.
AP2
Ansvarlig: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Man vil benytte et bredt analysesett for å utforske de ulike diettenes betydning for tarmhelse og tarmfunksjon (klassisk ernæringsrelaterte, biokjemiske, histomorfologiske og molekylære). Dette er basert på metoder og analyseredskap utviklet gjennom mer enn 30 års forskning ved Faggruppe for ernæring og helse, NMBU Veterinærhøgskolen (Krogdahl m.fl. 2020; Kortner m.fl. 2012; Krogdahl m.fl. 2003) og som benyttet i et det avsluttede prosjektet Kartlegging og forbedring av tarmhelsen hos oppdrettslaks (GutMatters) (FHF-901435).
AP1
Ansvarlig: Nofima
Torsk på ca. 300 g vil tildeles fôrene i triplikate kar i en periode på 4 uker, med daglig registrering av fôropptak. Fôrene er tilsatt yttrium(III)oxide som en inert markør for å beregne fordøyelse av gjenværende innhold av næringsstoffer i gjødsel fra fiskens baktarm. I tillegg vil fôr og innhold fra ulike seksjoner av tarmen analyseres for tekniske parameter.
AP2
Ansvarlig: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Man vil benytte et bredt analysesett for å utforske de ulike diettenes betydning for tarmhelse og tarmfunksjon (klassisk ernæringsrelaterte, biokjemiske, histomorfologiske og molekylære). Dette er basert på metoder og analyseredskap utviklet gjennom mer enn 30 års forskning ved Faggruppe for ernæring og helse, NMBU Veterinærhøgskolen (Krogdahl m.fl. 2020; Kortner m.fl. 2012; Krogdahl m.fl. 2003) og som benyttet i et det avsluttede prosjektet Kartlegging og forbedring av tarmhelsen hos oppdrettslaks (GutMatters) (FHF-901435).
Resultat fra forsøket med torsk vil publiseres i en åpen FHF-rapport, som
artikkel i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift og formidlet som
foredrag eller poster under Havbrukskonferansen 2023. Prosjektet vil ha
tett dialog med næringsaktører i torskeoppdrettet og formidle oppnådde
resultater i møter med referansegruppe der de største aktørene er
inkludert.
-
Sluttrapport: Testing av rekeskallmel i torskefôr
Nofima. Rapport 10/2024. 14. mars 2024. Av André S. Bogevik (Nofima), Thor Magne Jonassen (Akvaplan-niva), Rene Alvestad (Nofima), Elvis Chikwati (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Veterinærhøgskolen), Guro Løkka (NMBU Veterinærhøgskolen) og Trond M. Kortner (NMBU Veterinærhøgskolen).