Kan julesilda være sunnere enn vi trodde? Forskere finner nye helseeffekter

For generasjoner av nordmenn har silda vært livsnerven langs kysten – fattigmannskost, festmat, eksporteventyr og fast innslag på julebordet.

Nå kan den tradisjonsrike fisken også romme noe helt nytt: en fettsyrer som viser lovende helseeffekter.

– Helt siden jeg var liten har jeg hørt fortellingene om hvor viktig silda var for folk langs kysten. At den var sunn, næringsrik og lønnsom for norske familier og lokalsamfunn langs kysten. Nå får vi faktisk anledning til å undersøke dette vitenskapelig, sier professor Oddrun Anita Gudbrandsen ved UiB - Universitetet i Bergen.

Hun leder et av flere norske forskningsmiljøer som, med støtte fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering), undersøker helseeffektene av omega-11-fettsyrer fra norsk sild.

Oppsiktsvekkende funn

I laboratoriet ved UiB har Gudbrandsen, sammen med sine kollegaer og studenter, utført kontrollerte forsøk der rotter med fedme og høyt kolesterol fikk tilskudd av konsentrert sildeolje.

Resultatene viser tydelig at omega-11 fettsyrene har andre effekter enn tradisjonelle omega-3-oljer.

– Når vi sammenligner sildeolje med vanlig omega-3-rik fiskeoljer, ser vi at sildeoljen gir en sterkere kolesterolsenkende effekt. I tillegg ser vi en mer uttalt betennelsesdempende effekt enn ved vanlig omega-3-olje, sier Gudbrandsen.

Bildetekst: Oddrun Anita Gudbrandsen er professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiB - Universitetet i Bergen . Hun har i flere år forsket på helsemessige effekter av å spise sjømat.

Omega-11: – ukjente fettsyrer for mange

Forskerne knytter effektene av sildeolje til en gruppe fettsyrer kalt omega-11 – som det nå har vært lite oppmerksomhet rundt.

– Sild inneholder store mengder av disse fettsyrene. I dyreforsøk ser vi at omega-11 kan bidra til lavere kolesterol og redusert betennelse, forklarer Gudbrandsen.

Omega-11 skiller seg strukturelt fra omega-3-fettsyrer som DHA og EPA ved at karbonkjeden er bygget litt annerledes.

– Karbonkjedene er like lange, men omega-11 fettsyrene har kun én dobbeltbinding, mens omega-3 fettsyrene har fem eller seks bindinger. Dette ser ut til å gi andre biologiske effekter, sier hun.

En viktig omega-11 fettsyre av tre kjente, er ketolinsyre, som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden.

Ikke all fisk gir samme effekt

Funnene utfordrer forestillingen om at «all fet fisk virker likt».

– I forskningen vår ser vi tydelig at ulike fiskearter gir ulike helseeffekter. Sild skiller seg spesielt ut på grunn av fettsyresammensetningen. Omega-11 finnes i særlig store mengder i filet fra sild og makrell, men langt mindre i for eksempel laks og torsk, sier Gudbrandsen.

Etter henvendelser fra den pelagiske næringen, som omsetter sild og makrell, på Vestlandet, har FHF finansiert en rekke forskningsprosjekter for å avklare om sildeoljer kan ha gunstige helseeffekter. 

Da FHF lyste ut midler til flere forskningsprosjekter, var forskningsmiljøet rundt professor Gudbrandsen ett av miljøene som tok fatt på oppgaven.

– Da det i et tidlig forskningsprosjekt ble avdekket hvor mye av dette fettet sild faktisk inneholder, ønsket vi å bidra til å finne ut hva omega-11 gjør med menneskekroppen.

Studerer effekter på mennesker

Det er ikke bare forsøksdyr som har fått sildeolje. Forskerne ved UiB har også utført en studie på bergensere.

– Vi har nylig avsluttet en studie der personer med overvekt har fått tilskudd av sildeolje. Nå pågår analysene, og resultatene vil bli publisert når de er klare, sier Gudbrandsen.

Hun er samtidig tydelig på at forskningen fortsatt er i en tidlig fase.

– Dette er ikke medisin og ikke en mirakelkur. Men sild er svært næringsrik mat, og fettsyrene i silda kan bidra til bedre helse.

Sild – også historien om jula

Silda har ikke vært viktig for eksport og næring, men også for julefeiringen langs kysten.

I hundrevis av år var julesilda selv høytidsmaten for mange familier – en fisk som kunne saltes og lagres, og som sikret næring også når tilgangen på fersk mat var begrenset.

I dag er silda et fast innslag på julebord over hele landet, i mange varianter – fra kryddersild og sennepssild til tomatsild.

På spørsmål om julesilda er den sunneste maten på julebordet, ønsker professoren å nyansere bildet litt: 

– Om julesilda er ekstra sunn eller ikke, kommer an på sukkerinnholdet i produktet. Men spiser du en sildefilet på rundt 150 gram, får du i deg en god dose, på rundt fire gram, av de helsebringende omega-11-fettsyrene, sier hun.

For professor Oddrun Gudbrandsen er forskningen på sild mer enn bare fag.

– Jeg vet at mange har vokst opp med at silda var en naturlig del av jula, og med en sterk fortelling om at den var sunn og viktig. Nå får jeg være med på å undersøke det vitenskapelig. Det er ekstra fint akkurat nå, når silda igjen står på julebordet hos så mange, avslutter hun.

En hel forskningsportefølje på omega-11

FHF har de siste årene bygget opp en bred forskningsportefølje på omega-11.

Totalt er rundt 35 millioner kroner investert i flere forskningsprosjekter som undersøker mulige helseeffekter av sildeolje – fra hjerte- og karsykdommer og metabolsk helse til hudlidelser og nevrodegenerative sykdommer.

Bildetekst: Lars Lovund er fagsjef for forskning og utvikling for den pelagiske næringen og holder til i Ålesund.

– Kan få betydning for norsk fiskerinæring

Lars Lovund mener resultatene samlet sett virker svært lovende.

– Vi har i dag en bred portefølje av FHF-finansierte prosjekter på omega-11 – fra hjerte- og karsykdommer og metabolsk helse, via psoriasis og hud, til Alzheimers. Dette er kunnskap som kan få stor betydning både for vår og for hvordan vi utnytter hele fisken bedre, sier han.

For norsk sildenæring kan forskningen gi positive ringvirkninger. 

– Ett tidligere studie, ledet av senorforsker Bente Ruyter ved Nofima, har vist at det særlig er sild fra Nord-Atlanteren som inneholder de høyeste nivåene av omega-11-fettsyrer – noe som kan få betydning for norsk fiskerinæring i årene som kommer, avsluttet Lovund.