Ny kunnskap kan gi mer treffsikker plassering av oppdrettsanlegg

Langt under overflaten finnes det landskap de færreste av oss får se. Her vokser koraller og svamp sakte frem på fjell og stein. Noen av artene kan bli gamle, og de skaper leveområder for andre organismer på havbunnen.

Når nye oppdrettsanlegg skal plasseres, handler det derfor ikke bare om hvor det er praktisk å drive. Det handler også om hva som finnes på bunnen, hvordan strømmen går, og hvor partikler fra anlegget faktisk ender opp.

Et nytt FHF-finansiert forskningsprosjekt ledet av Havforskningsinstituttet viser at utslipp fra oppdrett kan påvirke flere sårbare arter på havbunnen. Samtidig gir prosjektet kunnskap som kan gjøre vurderingene mer presise enn før.

Strømmen betyr mer enn avstanden alene

En av de viktigste lærdommene er at en fast avstand på kartet ikke alltid forteller nok. To områder kan ligge like langt fra et anlegg, men likevel få svært ulik påvirkning.

Forklaringen ligger i strøm, bunnforhold og terreng under vann. Partikler fra spillfôr og avføring kan drive i bestemte retninger før de legger seg på bunnen. Derfor kan ett korall- eller svampområde bli mer utsatt enn et annet, selv om avstanden til anlegget er den samme.

Prosjektet peker derfor på at modellering av strøm og partikkelspredning bør få en sentral rolle når påvirkningsområdet rundt oppdrettsanlegg skal vurderes. Rapporten beskriver dette som et skifte fra enkle avstandsbaserte buffersoner til mer steds-spesifikke vurderinger basert på hydrodynamisk modellering og predikert sedimentavsetning.

Les mer hos Havforskningsinstituttet: Slik påvirker utslipp fra oppdrettsanlegg koraller og svamper i nærheten.

Havets varsellamper

Forskerne har undersøkt havbunnen ved sju oppdrettslokaliteter i Møre og Romsdal og Nordland. De har sett på arter som risengrynkorall, sjøtre, sjøbusk, øyekorall, kålrabisvamp, viftesvamp og bergskjell.

Resultatene viser at artene reagerer ulikt. Viftesvamp peker seg ut som særlig følsom for organisk utslipp fra oppdrett. Risengrynkorall, kålrabisvamp og sjøtre viser også følsomhet, mens bergskjell framstår som mer robust i denne studien.

Slik kunnskap er viktig fordi forvaltning og næring ikke kan behandle alt liv på bunnen likt. Noen arter kan fungere som tidlige varsellamper. Andre tåler mer, men kan likevel være viktige deler av økosystemet.

Kan oppdage stress før skaden synes

Prosjektet har også testet metoder som kan gi tidligere varsel om påvirkning. En av metodene undersøker om cellene i svamp og andre bunndyr viser tegn til stress før skaden blir synlig med kamera.

Forskerne har blant annet vurdert visuelle helsekriterier, lysosomal membranstabilitet, bakterielle indikatorer, fettsyreprofiler og molekylære analyser. Flere av metodene kan bidra til å oppdage subletale effekter, altså påvirkning som ikke nødvendigvis fører til akutt død, men som kan si noe om organismenes helsetilstand.

For oppdrettsselskaper, myndigheter og lokalsamfunn kan dette gi mer treffsikre miljøvurderinger. Det kan bli enklere å finne gode lokaliteter, følge med på eksisterende anlegg og vurdere teknologi som reduserer belastningen på havbunnen.

– Når vi vet mer om hvor og hvordan utslipp påvirker ulike arter, får vi et langt bedre grunnlag for å vurdere risiko og ta gode beslutninger om lokalisering og drift, sier Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef havbruk i FHF.

Han mener prosjektet viser hvordan forskning kan gjøre krevende avveininger mer kunnskapsbaserte.

– Dette handler ikke om å stoppe utvikling, men om å gi næring og forvaltning et bedre beslutningsgrunnlag. Med mer presis kunnskap om bunnforhold, strøm og sårbare arter kan nye lokaliteter vurderes bedre, og eksisterende drift følges opp mer målrettet, sier Sigstadstø.