Til innholdet

Potensial for å redusere lusspredning ved trenging

I en sluttrapport har HI publisert forskning som kaster nytt lys over spredning av lakselus under trengingsoperasjoner i oppdrettsanlegg. Forskningen viser et betydelig potensial for å redusere re-infestasjon og smittepress på vill- og oppdrettsfisk.

Foto: Marit Hommedal, Scanpix
Lakselus Foto Marit Hommedal Scanpix
Tekst modul

Det viktigste målet med prosjektet som er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) var å utvikle, teste og dokumentere teknologi for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging.

40 % løsner

Forskningen avdekker at en betydelig andel, opptil 40 %, av bevegelige lus løsner fra fisken under kontrollerte trengings- og håndteringsoperasjoner. De mindre preadulte lusene løsner oftere enn de større voksne lakselusene. Også voksne skottelus faller av. Disse løsrevne lusene er ikke harmløse. De kan overleve mellom fem til 25 dager uten vert, og har en høy evne til å re-infestere ny laks.

Et sentralt funn er at lakselus synker relativt raskt; fra en halv til 1,8 cm i sekundet. Dette begrenser spredningen til primært eget oppdrettsanlegg eller til villfisk som er nært anlegget. Løsrevne lus vil hovedsakelig kunne re-infestere nabomerdene innenfor samme anlegg.

Samles opp

Rapporten dokumenterer også de nødvendige kravene til filter og materialvalg for effektiv oppsamling. Forskerne fant at bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelser på 0,8-1,6 mm for preadulte lus, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner.

Voksne skottelus krever maskestørrelse under 1,6 mm.

Laboratorie- og småskalaforsøk har vist at oppsamling av løsrevne lus kan gjøres med opptil 100 % effektivitet. Dette er betinget av riktig maskestørrelse og metodikk.

Den mest effektive teknikken for å begrense luseutslipp er bruk av en finmasket orkastnot, helst i kombinasjon med en sugepumpe for å skape et undertrykk og samle opp lus i alle størrelser.

I tillegg til å redusere smittepress, indikerer studiene at finmaskede nøter kan forbedre fiskevelferden under trenging ved å redusere skjelltap, finne- og blødningsskader. Fisk i finmaskede nøter viste seg å være roligere.

 

Måling av lus (Lepeophtheirussalmonis) Voksen hann fotografert fra siden (A) og ovenfra (B). Foto: Christiane Eichner

 

Utfordringer i kommersiell skala

Til tross for lovende resultater i mindre skala, møtte forskerne betydelige utfordringer med å dokumentere den luseoppsamlende effekten i kommersiell skala. En rekke feilkilder, som gjenværende fisk/dødfisk, lus som henger igjen i noten, og ulik fiskeatferd/notfriksjon gjorde det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om oppsamlingseffektiviteten til "catchLICE"-noten sammenlignet med standard orkastnot i kommersiell bruk.

Dette betyr at målsetningen om dokumentasjon av teknologien i kommersiell skala, ikke fikk en endelig konklusjon.

Betydning for næringen

Disse forskningsresultatene kan ha stor betydning for oppdrettsnæringen. Innsamling av løsrevne lus under håndtering og trenging vil kunne gi en betydelig reduksjon i spredning av bevegelige lus til laks i egen merd, nabomerder i anlegget og villfisk. Dette kan redusere behovet for fremtidige avlusinger, noe som i sin tur gir bedre vekst og bedrer velferd hos laks.

For den enkelte oppdretter gir resultatene verdifull kunnskap for å iverksette forebyggende tiltak og unngå utslipp av lus i miljøet. For tilsynsmyndighetene kan kunnskapen bidra til å forstå plutselige endringer i lusenivået. Dersom flere oppdrettere i områder og regioner sørger for oppsamling av løsrevne bevegelige lus, vil den akkumulerte effekten øke betraktelig.

Uthevet tekst modul

Anbefalinger for beste praksis:

  • Løsrevne lus bør samles opp og destrueres.
  • Brønnbåter bør ha gode filtersystemer for vannet som avsiles.
  • Redusert trengetid kan gi færre løsrevne lus.
  • Planlegg trenging i forhold til vannstrømmens retning og styrke for å minimere spredning til andre merder.
  • Minimer trenging i perioder når vill laksesmolt passerer lokaliteten.
  • Restfisk i orkastet bør ikke gå direkte tilbake til merden, da de kan ta med seg en betydelig mengde lus.
Tekst modul

Fremtidige forskningsbehov

Det er fortsatt behov for å utvikle mer finmaskede orkastnøter som er tilpasset oppsamling av de minste lusestadiene, som har størst løsrivelsesrate og spredningspotensial. Samtidig må det sikres tilstrekkelig oksygen og vannkvalitet med ny teknologi. Videre forskning bør se på om bevegelige lakselus bruker andre arter som transportvert mellom anlegg.

Det er også et udokumentert behov for å bekrefte den luseoppsamlende effekten av finmaskede orkastnøter i kommersiell bruk, gjerne med undervannsdroner for å observere lus som passerer utenfor noten.

keyboard_arrow_up