Svært liten effekt av ferskvannsbehandling på lakselusens brakkvannstoleranse

Nylig innsamlet lus tåler mer brakkvann

Forskerne fant at lakselus nylig hentet fra oppdrettsanlegg oppsøkte vann med lavere saltholdighet enn etablerte laboratoriestammer. Naturlige populasjoner kan dermed ha høyere brakkvannstoleranse enn det laboratoriestammer indikerer.

Samtidig viste prosjektet stor variasjon mellom avkom fra ulike hunner. Toleranse for lav saltholdighet varierer betydelig innen samme lokalitet og tidspunkt.

Toleranse reduseres uten seleksjonspress

Etter flere generasjoner i fullsaltet sjøvann var toleransen hos den opprinnelig feltinnsamlede lusa redusert til samme nivå som i laboratoriestammen.

Dette viser at brakkvannstoleranse påvirkes av miljøeksponering og ikke ser ut til å være stabil uten seleksjonspress.

FHF-ansvarlig Eirik Ruud Sigstadstø understreker at dette er viktig kunnskap for næringen:

– Resultatene viser at ferskvannsbehandling, slik den er gjennomført her, ikke ser ut til å drive fram en rask og varig økning i brakkvannstoleranse hos lakselus. Det er et viktig premiss for videre bruk av metoden.

Svært liten effekt av gjentatt behandling

Et hovedspørsmål i prosjektet var om gjentatte ferskvannsbehandlinger kunne føre til økt toleranse i neste generasjon.

Forskerne fant en statistisk signifikant forskjell mellom behandlet og ubehandlet gruppe, men forskjellen var svært liten. Larver fra behandlet lus oppsøkte bare marginalt lavere saltholdighet enn larver fra ubehandlet lus.

Effekten var nedarvet, men vurderes å ha begrenset biologisk betydning. Prosjektet gir dermed ikke grunnlag for å forvente en betydelig økning i brakkvannstoleranse som følge av slik behandling.

Nytteverdi for næring og forvaltning

Ferskvannsbehandling regnes som en miljøvennlig metode med god fiskevelferdsprofil. Resultatene viser at behandlingen ikke gir grunnlag for rask evolusjonær styrking av brakkvannstoleranse hos lakselus.

Det reduserer risikoen for at ferskvannsbaserte tiltak – som brønnbåtbehandling eller forebyggende løsninger som utnytter brakkvannslag – mister effekt på kort sikt.

Samtidig dokumenterer prosjektet at naturlig variasjon i toleranse er stor, og at små endringer i larveatferd kan påvirke modellert smittepress i fjordområder. Kunnskapen er relevant både for utvikling av kontrollstrategier i oppdrett og for vurdering av risiko for villfisk.