Ny teknologi egnet seg ikke for kommersiell rekefangst
Et FHF-finansiert prosjekt har konkludert med at HARVISHER-teknologien, en automatisk fiskepumpe med lys, ikke er egnet som et alternativ til tradisjonell reketråling. Prosjektet ble gjennomført for å utforske nye, mer bærekraftige og kostnadseffektive metoder for rekefiske.
Hovedmålet med prosjektet var å teste om rekefangstene med HARVISHER-teknologien kan konkurrere med fangstmengdene fra eksisterende fangstmetoder som teiner og bunntrål.
Den norske rekeflåten står overfor flere utfordringer, inkludert høye drivstoffkostnader og krav om redusert klimapåvirkning. I tillegg er reketråling det mest energikrevende fisket i Norge.
HARVISHER-teknologien, som har vist gode resultater i krillfangst, ble testet for å se om den kunne tilby en løsning på disse utfordringene.
En vellykket implementering av teknologien ville ha potensial til å redusere drivstofforbruk, minimere påvirkningen på havbunnen og forbedre kvaliteten på fangsten.
Tre tokt
Prosjektet, som opprinnelig hadde et budsjett på rundt 10 millioner kroner, gjennomførte tre tokt for å teste teknologien under ulike forhold. FHF finansierte drøye 40 prosent av totalkostnadene for prosjektet.
Det første og lengste toktet ble utført med fartøyet "MS Haraldson" i oktober og november 2024, men ble preget av tekniske utfordringer og dårlig vær. En hypotese var at den manglende fangsten skyldtes at forsøket ble utført utenfor rekesesongen.
Det andre toktet fant sted i april 2025 med reketråleren "Vestavind". Her ble det observert at rekene kun nærmet seg HARVISHER-enheten når fartøyet var helt stille, og selv da kom det kun én eller to reker om gangen.
Kameraobservasjoner viste at rekene foretrekker overgangen mellom lys og mørke og unngår å svømme direkte inn i lyskilden.
For å sjekke om tettheten av reker var problemet, ble et tredje og siste tokt gjennomført i mai 2025 i Barentshavet om bord på snøkrabbebåten "Vima". Mannskapet på "Vima" beregnet at det kun var én reke per fire kvadratmeter i området, noe som ikke var tilstrekkelig for at teknologien skulle fungere effektivt.
Verdifull kunnskap
Til tross for de negative resultatene, anser prosjektet at forskningen ikke var forgjeves. Rapporten konkluderer med at rekene er nysgjerrige og tiltrukket av lys, men at de er forsiktige og bruker lang tid på å nærme seg. Dette er verdifull kunnskap for fremtidig forskning på lysbaserte fangstmetoder.
Prosjektgruppen har konkludert med at de vil fokusere på krill fremover, der teknologien har vist seg å være svært effektiv.
Rapport
- Sluttrapporten fra prosjektet kan du lese her.