Til innholdet

Prosjektnummer

901611

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901611
Status: Pågår
Startdato: 01.02.2020
Sluttdato: 30.06.2021

Utvikling av morgendagens fiskeredskap: Reketeine

​Prosjektets overordnede idé er å utvikle en teine for bærekraftig og miljøeffektiv fangst av dyphavsreker (Pandalus borealis). Skånsom fangst som gir god råstoffkvalitet, god fangsteffektivitet, enkel drift om bord i båt, stabilitet i sjø og seleksjon av undermåls reker vil prioriteres. Målsetningen er at man gjennom prosjektet vil legge grunnlaget for økt verdiskapning gjennom et miljøvennlig, bærekraftig og lønnsomt teinefiske etter reker langs Norskekysten.

Dyphavsreke (Pandalus borealis) er utbredt i nordlige deler av Stillehavet og Atlanterhavet, hvor den utgjør en viktig kommersiell ressurs. Årlig fangstes det rundt 250 tusen tonn, i all hovedsak ved hjelp av trål. I noen områder fangstes reker også med teiner, bl.a. på vest- og nordøstkysten av USA, hvor utviklingen av et teinefiske startet allerede på 1960-tallet. På 1990-tallet ble også teinefisket etter reker adoptert av kanadiske fiskere på Nova Scotia. Også i Norge har det tidligere vært gjennomført forsøk på fangst av dyphavsreke ved hjelp av teiner, men arten hadde frem til 2016 ikke latt seg fange i kommersielle volum.

Med kunnskap fra det amerikanske og kanadiske fiskeriet ble det nylig gjennomført et forsøksfiske etter reker i Finnmark. Her har de oppnådd snittfangster opp mot ca. 2 kg per teine. Teinen som ble benyttet fulgte kanadisk modell med noen modifiseringer i tilknytting til form og materialvalg. Teinen fungerer godt inn i fjordene i lite strømutsatte områder. En har derimot sett at teinen ikke fungerer optimalt i mer strømutsatte områder og lenger ut i havet. Her må en tenke nytt både mht. stabilitet og form. I tillegg har en fra rekeoppkjøpere fått tilbakemelding om at agntilgangen i teinene bør reduseres for å sikre god kvalitet på råstoffet. Det er også behov for å videreutvikle teinen slik at man har en bedre utseleksjon av småreker.

Basert på eksisterende prototype av reketeinen, ønsker Møreforsking i samarbeid med redskapsprodusent Frøystad AS og et utvalg kyndige fiskere å løse de tekniske utfordringer knyttet til stabilitet, strøm, seleksjon, skånsomhet og agn, samtidig som man ivaretar fangsteffektivitet.
Hovedmål
Å utvikle en kommersielt drivverdige teine som gir skånsom, miljøvennlig og bærekraftig fangst av reker. 

Delmål
• Å identifisere teknologiske betingelser for optimal og skånsom fangst og seleksjon (agn og agnsystem, materialvalg, fluktåpninger
• Å tilpasse dimensjon og form for å sikre enkel håndtering, stabilitet i sjø og minimal påvirkning av bunnfauna.
• Å kartlegge fangsteffektivitet, råstoffkvalitet og funksjonalitet i sjø og om bord i båt ved minimum 3 ulike fangstområder.
​Det er en målsetting at den norske fiskeflåten er verdensledende innen miljøvennlig, bærekraftig og lønnsomt fiskeri. For å nå denne målsettingen er utvikling av energieffektive redskaper som gir bedre kvalitet på fangst, samt minimering av redskapenes påvirkning på annen fisk, bunn og fauna viktig.

Rekefisket i dag skjer i hovedsak med bunntrål som taues over havbunnen i opptil 10 timer før haling. Teinefangst gir flere miljøgevinster. Sammenlignet med trål er teiner mindre energikrevende, skade på bunnfauna er minimal og kostnadsinngangen til fiskeriet i forhold til utstyr er lavere sammenlignet med tråling. Maskevidden i trålen skal sikre seleksjon av undermålsreker, men dette fungerer ikke optimalt. Dette medfører at undermålsreke enten blir sortert ut under haling når trålsekken spennes ut eller om bord i båt. Selv om forsøk har vist at den selekterte reken i hovedsak får lite skader og har god overleve etter transport gjennom trålmaskene er det usikkert hvordan overlevelsen er gjennom ferden ned igjen gjennom vannmassene. Dersom en ved hjelp av et passivt redskap som teine hadde sikret at seleksjonen enkelt kunne foregå på bunnen i nærheten av rekens naturlige leveområde ville dette trolig ha stor betydning for bestanden. Sammenlignet med trål er gir også teinefangst betydelig mindre bifangst.

Teinefiske etter reker vil kunne bli et lukrativt tilleggsinntekt for kystbåter og bidra til å sikre helårlig drift. Et vellykket teinefiske etter reker kan også være inntektsgivende for mottaksanlegg langs kysten som tar imot fangster fra disse båtene. Totalt vil prosjektet dermed ha stor næringsnytte for kystfiskeriet.

Et vellykket teinefiskeri etter reker langs norskekysten vil bidra til å sette Norge i forsetet i utviklingen av et nytt nordatlantisk bærekraftig fiskeri og vil for redskapsprodusent også åpne markedet for eksport av teiner. Nærmarkeder som Sverige, Danmark, Skottland, Færøyene og Island fisker på samme rekebestand og med lik flåtegruppe. Likheter i topografi bidrar også til at en med suksess i Norge kan utvide markedet til disse områdene.
​Prosjektet faglige arbeid er inndelt i tre arbeidspakker (AP-er) Prosjektet vil være et samarbeidsprosjekt mellom redskapsprodusent, sjarkfiskere og FoU.

Teinefangst av reker er et nytt fiskeri. Oppstartsmøtet i prosjektet vil kombineres med et arbeidsmøte (workshop) der de siste (nyeste) utfordringene innen teinefangst av reker og de teinene som brukes per i dag diskuteres.

AP1: Identifisere parameter for optimal og skånsom fangst
AP1.1 Finne optimal maskevidde, materiale og evnt fluktåpninger som sikrer skånsom fangst og selseksjon av reken under ståtid.
AP1.2 Undersøke skader og vitalitet på reker ved ulike tettheter for å sikre god fangst og minimal flukt fra teinen.
AP1.3 Undersøke ulike agn og agnsystem og evaluere kvalitetspåvirkning på reke.
 
Møreforsking Ålesund AS vil være ansvarlig for gjennomføring av arbeidspakke 1. I samråd med fiskere og redskapsprodusent vil man beslutte de ulike komponentene som skal testes ut.  

AP2: Sikre enkel håndtering, stabilitet og miljø
AP2.1: Finne rett dimensjon og form på teine som gir enkel håndtering og stabling om bord.
AP2.2: Finne rett dimensjon og form på teina som gjør den stabil i strømutsatte områder.
AP2.3: Dokumentere rekeadferd i teinen og teinens påvirkning på bunn under haling.
AP2.4: Undersøke effekt av lys som tiltrekkingskilde.

Frøystad AS vil være ansvarlig for produksjon av prototyper. Sammen med Møreforsking vil de også teste ut stabilitet av teinen i tank. Smaken av Finnmark vil i samarbeid med Møreforsking være ansvarlig for uttesting av teiner i felt for å verifisere fiskeeffektivitet, stabilitet og skånsomhet. I tillegg vil de teste ut lys som tiltrekkingskilde ved siden av tradisjonelt agn. 
 
AP3: Fangsteffektivitet, råstoffkvalitet og funsjonalitet
AP3.1. Uttesting av reketeiner av fisker i ulike fangstområder.
AP3.2. Identifisere og sammenligne viktige fangstparameter mellom Porsanger og ander fiskeområdene. 
AP3.3. Evaluere funsjonalitet av prototype i forhold til røkting, håndtering og HMS.  

Visjona er ansvarlig for å koordinere forsøksfisket i Porsanger. Aktiviteten vil gjennomføres i samarbeid med fiskere fra Porsanger. Møreforsking vil koordinere resultatene med resultat fra fiskere i Senja, Honningsvåg og Midsund.
​Forslag til formidlingsaktiviteter i løpet av prosjektperioden:
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes hjemmeside og Facebookside.
• Populærvite​​​nskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på FHFs og Møreforsking sine nettsider med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på reke- og skalldyrkonferansen eller annen relevant konferanse i 2021.
• En populærvitenskapelig artikkel om prosjektet.
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.​
keyboard_arrow_up