Til innholdet

Prosjektnummer

900327

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900327
Status: Avsluttet
Startdato: 21.09.2009
Sluttdato: 31.12.2009

Alternative metoder for forlenget holdbarhet på ferske krabbeprodukter: Forprosjekt

Rapporten tar for seg fire forskjellige metoder for å forlenge holdbarheten av produkter av taskekrabbe:
• Modifisert atmosfærepakking (MAP)
• Høytrykksbehandling
• Tilsetningsstoffer og enzymer
• Pasteurisering

I tillegg ser rapporten på mulighetene og utfordringene for levende taskekrabbe. De fleste metodene oppnår sin effekt i hovedsak ved å redusere mikrobiologisk aktivitet, enten ved å reduserer vekstfaktorer, eller ved å drepe mikroflora. Ingen av metodene kan sikre produktet mot tilvekst av Clostridium botulinum, men om en kombinerer teknologien med andre metoder (som kjøling) kan en eliminere faren for denne matforgiftende bakterien.

Metodene kan i hovedsak deles inn i to grupper, etter hvor mye de forlenger holdbarheten. Tilsetningsstoffer og MAP dobler i hovedsak holdbarheten til rundt 10 dager. Varmepasteurisering og høytrykkspasteurisering kan forlenge holdbarheten opp til 6 uker. De to sistnevnte metodene er også de dyreste metodene.

Metodene har forholdsvis lave driftskostnader. Kostnadsbærerne er i hovedsak innpakkingen av produktene, som skyldes i liten grad automatiserte løsninger. Hvis en ser bort fra kompetanseervervelse er det få forutsetninger for bruk av teknologiene. God hygiene er et kriterium det er viktig å fokusere på uavhengig av om en investerer i noen av metodene.

I tillegg er investeringskostnadene for høytrykkspasteurisering og varmepasteurisering relativt høye. Av den grunn burde slike investeringer vurderes kun hvis en har et konkret produkt en ønsker å satse på, og har forventninger om at markedet kan ta unna en betydelig del av disse produktene.

Det er vanskelig å fastslå en korrekt verdi for produkter behandlet med de forskjellige teknologiene. I enkelte markeder kan en finne sammenlignbare produkter, som i Sverige. Her selges det både pasteurisert og ferske krabbe. Det selges noe MAP-produkter av krabbe også, men dette er av et svært lite kvantum. Hvis en sammenligner de forskjellige produktene i det svenske markedet, er det liten forskjell mellom hva konsumentene betaler for produktet. Prisforskjellene ligger i hva grossisten er villig til å betale. I hovedsak ses det en økt betalingsvilje for produkter med lang holdbarhet.

Undersøkelsen resulterer i at MAP og pasteurisering er de mest fornuftige teknologiene når en ser driftskostnader, investeringskostnader og risikobildet i ett. Det er ingen spesifikke teknologier det anbefales å jobbe videre med. Hvilke en ønsker å jobbe videre med er avhengig av hvilke produkter en ser for seg å levere til markedene i fremtiden.

Når det gjelder levende krabbe er den norske leveransen av levende krabbe relativt liten. Markedet for denne krabben er antatt å være rundt ¼ av det totale markedet for krabbe i Europa. Prisene på levende krabbe er dog ikke i samsvar med den krevende logistikken for produktet. Av den grunn anses levende krabbe fra Norge som et lite aktuelt tema, gitt at en ikke klarer å finne løsninger som forbedrer prisen.

Manglende kunnskap og forståelse av det europeiske markedet for krabbe, har ført til en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av krabbe spesielt i 2007, men også i 2008. Dette er ikke bare et norsk fenomen, men gjelder mer eller mindre hele den europeiske krabbenæring.
 
For å gi den norske krabbenæringen et best mulig grunnlag for aktiviteten i 2009, ble det i regi av Krabbeutvalget besluttet å gjennomføre følgende 2 analyser for å komplettere bildet:
• Strukturanalyse av den europeiske krabbenæring 
• Markedsanalyse av det franske krabbemarked
Se prosjekt FHF-900160.
 
I rapporten som ble utarbeidet av INAQ Management AS pr mai 2009, er hovedkonklusjonen som følger:
 
70 % av krabben som konsumeres i Europa er enten levende krabbe eller ferske kokte produkter. Kun 30 % er frosne produkter. Hvis vi ser bort fra leveranser til det norske og svenske markedet, så eksporterer Norge kun frosne krabbeprodukter.
 
Det medfører at norsk krabbenæring er tilnærmet ekskludert fra de største markeder som etterspør levende og ferske produkter. Problemet for norsk krabbenæring er begrenset holdbarhet på kun 5 dager for ferske produkter.
Å gjennomføre et forprosjekt som kartlegger og vurderer alternative metoder / teknologier som kan bidra til forlenget holdbarhet på ferske krabbeprodukter, samt foreta en vurdering av tekniske løsninger og økonomi ved transport av levende krabbe.
Bidra til forlenget holdbarhet og bedre levendetransport av ferske krabbeprodukter slik at norsk krabbe kan tilbys for konsum på de største markedene i Europa.
Følgende metoder vil bli analysert / vurdert:
• Invert gass / MAP-teknologi (pakking i modifisert atmosfære)
• Varmebehandling / pasteurisering
• Trykkbehandling
• Enzymbehandling
• Transport av levende krabbe
• Eventuelt andre metoder

Følgende problemstillinger vil bli kartlagt:
1. På hvilken måte bidrar de enkelte metodene til forlenget holdbarhet
2. Hvor stor endring i holdbarhet kan forventes
3. Hva er dagens erfaringer med bruk av de alternative metoder
4. Hva store er investeringskostnadene for de enkelte alternativ
5. Hvor store er driftskostnadene for de enkelte alternativ
6. Hvilke produktkrav /forutsetninger må være til stede for å kunne benytte de aktuelle metoder
7. Hvor kompetent er leverandørindustrien
8. Er de teknologiske løsningene forskningsmessig dokumenterte
9. Hvem er kunnskapsbærerne for de forskjellige alternativ / metoder
10. Basert på kostnad og effekt, foreta en rangering av de forskjellige alternative bearbeidingsmetodene
11. Transport av levende krabbe:
  • Tekniske løsninger / logistikk
  • Kostnader, investeringsbehov
  • Markedspotensial, merverdi
 
Krabbeutvalget oppnevner styringsgruppe for prosjektet.
Resultatene skal formidles på Krabbekonferansen i januar 2010. Foredragene fra konferansen vil bli lagt ut for nedlasting på nettsiden til Krabbeutvalget, www.krabbe.no og FHFs nettsider.
keyboard_arrow_up