Analyse av krabbenæringen

2008 viste at den største utfordringen for krabbenæringen, er markedet. Det ligger ikke nødvendigvis begrensninger i det totale markedspotensialet.

Problemstillingene er i større grad følgende:
• Hvor rask kvantumsvekst kan markedet ta unna?
• Hvilke markeder har størst potensial?
• Hva skal til av markedstiltak for å få til en sunn vekst i de enkelte markeder?
• Hvilke markeder skal man satse på med hvilke produkter?
• Hva kan gjøres av fellestiltak og hvilke tiltak hviler på den enkelte bedriften?

 

2009 forventes å bli et vanskelig år med et uoversiktlig bilde av tilbud og etterspørsel i Europa. Taskekrabbe er et relativt rimelig råstoff, og bør kunne ha et betydelig utviklingspotensial i det øvre matvaresjiktet. Dersom man lykkes med å gjennomføre en rekke tiltak, kan disse skape et grunnlag for videre vekst i næringen. Bestandsutviklingen og rekrutteringen av fiskere, utgjør ingen begrensninger for norsk krabbenæring på kort sikt. Mottak og foredling av norsk krabbe domineres av bedriften HitraMat AS som mottok om lag 65 % av totalkvantumet i 2007. I 2008 mottok bedriften 3000 tonn, det vil si om lag 55 % av kvantumet. De øvrige aktørene mottok kvantum under 300–400 tonn i 2007 og 2008. I 2007 var eksportandelen 50 % for norsk krabbenæring og eksportinntektene var 63 millioner kroner.

Tiltak markedsføring og salg
• Nettverksbygging:
– Utvikle nettverk mot markedet og mot våre største konkurrentland, deriblant etablering av et europeisk krabbeforum (“European Edible Crab Forum”).

• Informasjonsinnsamling:
– Kontinuerlig (månedlig) samle og distribuere statistikk både fra produsentland og markeder for derigjennom kunne fange opp signaler om produksjon og marked på et tidligst mulig tidspunkt.

• Markedsundersøkelser:
– Mer omfattende og dypere markedsundersøkelser i de viktigste markeder; Frankrike, UK, Spania, Sverige, Norge. Her har Eksportutvalget for fisk (EFF) en viktig rolle.

• Markedsføring:
– Her foreslås i rapporten flere tiltak hvor EFF i sterkere grad må på banen. Dette krever imidlertid at Krabbeutvalget har god bestillerkompetanse for å kunne spesifisere sine behov overfor EFF.

 

Tiltak øvrige områder
• Kvalitet og konservering – Produktutvikling:
– Dette er et område hvor næringen kan gjøre felles løft i kompetanse-, teknologi- og produktutvikling.

• Samarbeid og spesialisering – Foredling:

– Det bør etableres samarbeid mellom aktører innen krabbenæringen for felles satsing på eksportmarkedet. Samarbeidet bør ha sitt utspring i markedsføring, salg og produktutvikling.

• Stimulere til styrking av mottaksstasjonsstrukturen:

– Mottaksstrukturen er sårbar, og rapporten foreslår flere tiltak for å sikre denne i fremtiden.

• Styrking av ordningen med føringstilskudd:

– For fremtiden bør føringstilskuddet etableres som en ordning i et samspill mellom stat, fylke og de respektive salgslag, som en langsiktig og forutsigbar ordning.

• Finansieringsordninger - Fartøy, fangsthåndtering:

– Det bør etableres et program for utvikling av flåten, hvor det i et samspill mellom kommuner og fylker stilles midler til rådighet som gunstige lån og eller tilskudd til bygging av nye båter opp til en viss størrelse

• Stimulere til økt rekruttering til fiskeryrket:

– På kort sikt ser dette ikke ut til å være noe problem, men for å møte utfordringene på lengre sikt er det i rapporten beskrevet flere tiltak.

• Foredling av biprodukter:

– Krabbenæringen bør gå sammen om å finne industrielle løsninger for foredling av biprodukter. Dette bør ikke nødvendigvis være høypris produkter.

• Ressurskartlegging:

– På kort sikt kan det være behov for å rette noe av de midler som benyttes av Havforskningsinstituttet til ressurskartlegging av taskekrabbe spesifikt mot enkelte regioner.

• Ressurstilpasning:

– For å styrke norsk krabbenærings posisjon i markedet, vil kvalitet, merkevarebygging og produktutvikling være viktige virkemidler. For å oppnå dette, vil det kunne være viktig å styre fangsten med hensyn til størrelse, kjønn og kvalitet gjennom stenging av enkelte fangstfelt i perioder.