Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

900160

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900160
Status: Avsluttet
Startdato: 15.12.2008
Sluttdato: 31.03.2009

Strukturanalyse av den europeiske krabbenæring

Følgende to analyser ble gjennomført:
En strukturanalyse av den europeiske krabbenæring
Her så man på tilførselen til markedet samt kanalvalg til forbruker i de viktigste markedet. I tillegg ble nøkkeltrender og utviklingstrekk for hvert enkelt marked kommentert. For å gi innspill til planleggingen av 2009-sesongen, ble analysen ferdigstilt til utgangen av mars 2009.
En markedsanalyse av det franske krabbemarked
Mange av tilnærmingene som benyttes i analysen av UK Retail Crab Market Study ble anvendt i analysen av det franske markedet. For å gi innspill til planleggingen av 2009-sesongen, ble analysen ferdigstilt til utgangen av mars 2009.

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Produkter av taskekrabbe er i likhet med annen sjømat, blitt påvirket av finanskrisen siden høsten 2008. Konsumet er dreid mot dagligvarehandelen i stedet for Horeca-markedet. Krabbeprodusenter rettet mot restaurantmarkedet ble derfor hardere rammet enn de mot dagligvarehandelen. Måten produktene er konservert på, har betydning for omløpshastigheten. Krabbeprodusenter med fersk levende krabbe, har hatt stabilt salg mens produsenter med frosne krabbeprodukter har opplevd å bli sittende med store lagre.
 
Årsakene til dette er todelt:
1. Finanskrisen har ført til inndragning av en rekke kredittforsikringer mhp kunder i Europa. Når likviditeten ellers er hardt presset, velger mange kunder å kjøpe ferske produkter med rask omsetning i stedet for å bygge opp lagre med frosne produkter med langsom omsetning.
2. Året 2007 var preget av rekordhøye krabbefangster i landene Irland, Storbritannia og Norge. Lagrene av frosne produkter har økt både hos produsenter og grossister. Krabbe fra 2007 ble omsatt i 2008. Ved inngangen til 2009 var lagerbeholdningene til grossistene redusert, men mangelen på finansiering førte til små ordrer i første halvår av 2009. Lagerreduksjonen hos produsentene tok lengre tid enn normalt.
 
De fire viktigste anbefalingene for norsk krabbenæring i 2009
1. Tilrettelegge for økt holdbarhet på ferske krabbeprodukter, slik at norske aktører kan få større andel det europeiske markedet, som de i dag er utelukket fra.
2. Gjøre flere produkter tilgjengelige i dagligvarehandelen (retail). Ta lærdom av det som skjer i det britiske markedet når det gjelder produkt / markedstilpasning.
3. Tilrettelegge for transport av levende krabbe til markedet.
4. Etablere kontakter / relasjoner / handel med Spania og Portugal som er Europas 3. og 4. største krabbemarkeder, og som i all hovedsak baserer seg på importerte varer.
Manglende kunnskap og forståelse av det europeiske markedet for krabbe, har ført til en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av krabbe spesielt i 2007, men også i 2008. Dette er ikke bare et norsk fenomen, men gjelder mer eller mindre hele den europeiske krabbenæring.

Som en konsekvens av dette, er det blitt utarbeidet flere rapporter som belyser noen av disse sammenhengene: Eksempler på dette er:
• Eksportutvalget for Fisk Markedsrapport for Krabbe (august 2008)
• Globefish Commodity update Crab (juli 2008)
• Crustasea Project Live crustasea market (høst 2008)
• Irish Sea Fisheris Board UK Retail Crab Market Study (september 2008)

I tillegg utfører INAQ Management AS en analyse av krabbenæringen for Krabbeutvalget som skal ferdigstilles innen utgangen av 2008 og presenteres på Krabbekonferansen i januar 2009.
Å gi den norske krabbenæring et best mulig grunnlag for aktiviteten i 2009 ved at følgende to analyser ble gjennomført:
• En strukturanalyse av den europeiske krabbenæring.
• En markedsanalyse av det franske krabbemarked.
Resultatene ga kunnskap om hvordan hele krabbenæringen kan forstå og tilpasse aktivitetene bedre til det europeiske markedet.
To analyser ble gjennomført for å komplettere bildet fra tidligere rapporter:

1. Strukturanalyse av den europeiske krabbenæring
Her var målet:
a) å kartlegge ressursgrunnlaget til de viktigste fangstland, dvs.
Storbritannia, Irland, Norge, Frankrike, Spania og Danmark
b) å kartlegge fangsstatistikk til de viktigste fangstland for de 4 siste år med hovedvekt på 2008
c) å sortere markedene for krabbe etter størrelse (Frankrike, Spania, Storbritannia, Portugal og øvrige)
d) å se nærmere på Spania som er et av Europas største marked for skalldyr og som Norge nesten ikke eksporterer krabbe til
e) å beregne årlig tilførsel av krabbe til de enkelte markeder der man tar hensyn til egen fangst, importert volum, eksportert volum samt nedbygging av lager
f) å vurdere dagens status ut i fra hva som vil være et normalår for markedene
g)å beskrive kanalvalgene fra fangst til forbruker i de viktigste marked
h) å foreta en analyse / vurdering av utviklingen for de enkelte kanaler fra fangst til marked i 2007 og 2008
i) å gjøre en vurdering av sensitivitet som kan påvirkes av den gjeldende finanskrise
j) å gjennom samtaler med aktører i verdikjeden, teste ut hypoteser knyttet til utviklingen av krabbenæringen spesielt
k) å utarbeide anbefalinger for norsk krabbenæring for hvordan man best kan tilpasse seg det europeiske marked i 2009

2. Markedsanalyse av det franske krabbemarked
Her var målet:
a) å gjøre en vurdering av totalmarkedet for krabbe i Frankrike
Levende + fersk + fryst + bearbeidet = Totalt
b) å foreta en beskrivelse av kanalalternativene fra fangst / importør /(videreforedler)/ grossist / detaljist alternativt HoReCa til forbruker. Hvor stor andel av krabben går gjennom de enkelte kanalene? Hva er utviklingstrekkene for de enkelte kanalene?
c) å identifisere de ledende aktørene i verdikjeden frem til forbruker
d) å kartlegge deres preferanse for norsk krabbe
e) å kartlegge kjøpsatferd til forbruker, dvs. hvem, hvor og hvorfor
f) basert på samtaler med ledende aktører i verdikjeden, å gjøre en vurdering av norsk krabbe i forhold til konkurrerende krabbe med hensyn til produkt, pris, salgssted og markedsføring. På hvilke områder hevder man seg godt og på hvilke er det mulig å gjøre ting bedre?
g) å utarbeide anbefalinger for norsk krabbenæring for hvordan man best kan tilpasse seg det franske marked i 2009.
Resultater formidles som en sluttrapport og som foredrag på Krabbekonferansen i januar 2010.
keyboard_arrow_up