Prosjektnummer
901341
Validering av optimale mikronæringsstoffnivå i laksefôr (ASSESSFEED)
• Vevsmetning av vannløselige vitaminer kan brukes som kriterium for at behovet er dekket.
• Prosjektet har gitt nye anbefalinger når det gjelder tilsetning av B-vitaminer, vitamin C og E til plantebasert laksefôr.
• Fôr med mikronæringsstoffer i henhold til nye anbefalinger (Ny NP) ga en tendens til høyere sløydvekt og signifikant mindre hardhet og større muskelceller sammenlignet med gamle anbefalinger (100 % NP).
• Dette falt sammen med økt tørrvekt og noen forskjeller i frie aminosyrer og nitrogen-metabolitter i muskelen, som kan tyde på at det var høyere muskelvekst (hypertrofi) og økt proteinomsetningen i denne gruppen.
• Prosjektet har gitt nye anbefalinger når det gjelder tilsetning av B-vitaminer, vitamin C og E til plantebasert laksefôr.
• Fôr med mikronæringsstoffer i henhold til nye anbefalinger (Ny NP) ga en tendens til høyere sløydvekt og signifikant mindre hardhet og større muskelceller sammenlignet med gamle anbefalinger (100 % NP).
• Dette falt sammen med økt tørrvekt og noen forskjeller i frie aminosyrer og nitrogen-metabolitter i muskelen, som kan tyde på at det var høyere muskelvekst (hypertrofi) og økt proteinomsetningen i denne gruppen.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I prosjektet ble det konkludert med at vevsmetning av vannløselige vitaminer kan brukes som kriterium for at behovet til laksen er dekket. I rapporten har en gitt nye anbefalinger for tilsetning av B-vitaminer, vitamin C og E til plantebasert laksefôr.
Konsentrasjoner av mineraler i hel fisk og fôr samsvarer med tidligere studier. Nye anbefalinger vil bli gitt senere og det kan være forskjellige metningskurver for ulike organer, ulike mineral-forbindelser kan ha ulik biotilgjengelighet og sammensetning av fôrråvarer påvirker biotilgjengeligheten.
Resultatene fra denne studien viste ingen forskjell i vekst mellom fisk gitt de ulike fôrene.
Fôr med mikronæringsstoffer i henhold til nye anbefalinger ga en tendens til høyere sløydvekt og signifikant mindre hardhet og større muskelceller sammenlignet med gamle anbefalinger. Dette falt sammen med økt tørrvekt og noen forskjeller i frie aminosyrer og nitrogen-metabolitter i muskelen, som kan tyde på at det var høyere muskelvekst (hypertrofi) og økt proteinomsetningen i denne gruppen.
Modellen som skal kunne forutse vekst og fôrutnyttelse ved hjelp av tidlig analyse av genuttrykk må verifiseres i flere forsøk med ulike betingelser.
I prosjektet ble det konkludert med at vevsmetning av vannløselige vitaminer kan brukes som kriterium for at behovet til laksen er dekket. I rapporten har en gitt nye anbefalinger for tilsetning av B-vitaminer, vitamin C og E til plantebasert laksefôr.
Konsentrasjoner av mineraler i hel fisk og fôr samsvarer med tidligere studier. Nye anbefalinger vil bli gitt senere og det kan være forskjellige metningskurver for ulike organer, ulike mineral-forbindelser kan ha ulik biotilgjengelighet og sammensetning av fôrråvarer påvirker biotilgjengeligheten.
Resultatene fra denne studien viste ingen forskjell i vekst mellom fisk gitt de ulike fôrene.
Fôr med mikronæringsstoffer i henhold til nye anbefalinger ga en tendens til høyere sløydvekt og signifikant mindre hardhet og større muskelceller sammenlignet med gamle anbefalinger. Dette falt sammen med økt tørrvekt og noen forskjeller i frie aminosyrer og nitrogen-metabolitter i muskelen, som kan tyde på at det var høyere muskelvekst (hypertrofi) og økt proteinomsetningen i denne gruppen.
Modellen som skal kunne forutse vekst og fôrutnyttelse ved hjelp av tidlig analyse av genuttrykk må verifiseres i flere forsøk med ulike betingelser.
Resultatene har nytteverdi for sammensetning av fôr som skal gi bedre filetkvalitet selv om noen av resultatene viser trender og ikke er signifikante. Dette vil bidra positivt inn til den totale kunnskap om ernæringsbehov hos laksen.
-
Sluttrapport: Validering av optimale mikronæringsstoff-nivå i laksefôr
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 21–2018. 30. juni 2018 . Av Kristin Hamre, John F. Taylor, Joanna Silva, Erik-Jan Lock, Johan Johansen, Marie Hillestad, Luis Conceição, Douglas R. Tocher, Marit Espe, Marit Bjørnevik og Gro-Ingunn Hemre.
I EU-prosjektet Advanced Research Initiatives for Nutrition & Aquaculture (ARRAINA) er det utviklet nye anbefalinger for tilsetning av vitaminer og mineraler i laksefôr. Da behovene for mikronæringsstoffer hos laksefisk ble fastsatt på 1980- og 1990-tallet, var fiskefôr basert på marine råvarer, mens man i dag bruker en stor andel planteråvarer.
Dette prosjektet vil validere resultatene fra ARRAINA ved hjelp av et forsøk i større skala. Hvis ARRAINA-resultatene viser seg å stemme, vil det å ta i bruk de nye anbefalingene gi bedret vekst og fôrutnyttelse hos laksen. Fisken vil også bli mer robust, inneholde mer protein og mindre fett, og ha en forbedret mikronæringsstoffstatus. Dette er faktorer som vil gi bedre produktivitet, fiskevelferd og miljø i oppdrett.
Dette prosjektet vil validere resultatene fra ARRAINA ved hjelp av et forsøk i større skala. Hvis ARRAINA-resultatene viser seg å stemme, vil det å ta i bruk de nye anbefalingene gi bedret vekst og fôrutnyttelse hos laksen. Fisken vil også bli mer robust, inneholde mer protein og mindre fett, og ha en forbedret mikronæringsstoffstatus. Dette er faktorer som vil gi bedre produktivitet, fiskevelferd og miljø i oppdrett.
Å validere ny vitamin og mineralblanding til laksefôr med hensyn på utvalgte biologiske markører og laksemuskelens tekstur.
Forbedringspotensialet ved bruk av anbefalinger fra ARRAINA er en 10 % økning i vekst og 5 % reduksjon i fôrfaktor for laks. Hvis dette blir implementert i hele næringen vil det gi betydelig effekt på lønnsomhet ved produksjon av laks.
Gjennomføring av analysene vil også sikre at hele bransjen får tilgang til kunnskapen på dette området.
Det er allerede gjennomført et fôringsforøk med laks gitt fôr tilsatt nåværende eller nye anbefalte nivå av mikronæringsstoffer, samt et kommersielt kontrollfôr. Prøver av fisken er sikret. 2/3 av dette forsøket er finansiert gjennom ARRAINA.
Det skal utføres analyser av prøvene, dvs.:
• kjemiske biomarkører
• genetiske biomarkører
• filétkvalitet
Resultatene skal formidles gjennom vitenskapelig og populærvitenskapelig publisering, samt presentasjon på nasjonale og internasjonale møter.
Prosjektorganisering
NIFES er ansvarlig for prosjektledelse. GIFAS - Gildeskål forskningsstasjon AS utfører fôringsforsøket og BIOMAR deltar som næringsaktør og fôrprodusent. Forsøksfôrene er produsert av SPAROS Lda. i Portugal. Andre deltagere er Nord universitetet (filétkvalitet), University of Stirling i Storbritannia (ernæring) og Spanish National Research Council (CSIC) (genuttrykk).
Det skal skrives 1–3 vitenskapelige artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering samt en populærvitenskapelig artikkel. Det legges opp til minst en presentasjon ved et nasjonalt/internasjonalt møte.
-
Sluttrapport: Validering av optimale mikronæringsstoff-nivå i laksefôr
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 21–2018. 30. juni 2018 . Av Kristin Hamre, John F. Taylor, Joanna Silva, Erik-Jan Lock, Johan Johansen, Marie Hillestad, Luis Conceição, Douglas R. Tocher, Marit Espe, Marit Bjørnevik og Gro-Ingunn Hemre.
Medieomtale
Dietary micronutrient composition affects fillet texture and muscle cell size in Atlantic salmon (Salmo salar)
onlinelibrary.wiley.com
Nye anbefalinger for vitaminnivå i dagens laksefôr
Norsk Fiskeoppdrett
Nye kostråd for laksen
hi.no
Nye kostråd for laksen
forskning.no
B-vitaminmangel går utover veksten til laksen
intrafish.no (passord)