Prosjektnummer
901766
Rensefiskbetingelser: Betingelser som fremmer lusespising hos rensefisk
Forebygging og kontroll med lakselus er krevende og omfatter et bredt spekter av kostnadskrevende tiltak som alle har sine fordeler og ulemper. Bruk av rensefisk er et utstrakt preventivt tiltak med en klar fordel ved at det er lite belastende for laksen og at det er relativt lite kostnadskrevende. Klare ulemper ved bruk av rensefisk er at det stilles spørsmål ved rensefiskens velferd i fullskala laksemerder og ved effektiviteten av bruk av rensefisk til lusekontroll.
En rekke studier viser at betydelige mengder lus finnes i mageprøver på rensefisken. Samtidig viser en ny studie av rognkjeks, at en relativt liten andel av disse hadde lakselus i mageprøver. De fleste av rognkjeksene som hadde spist lakselus, hadde én eller noen få lakselus i magen, mens noen få hadde spist mange lakselus.
I dette prosjektet vil man søke å dokumentere hvilke betingelser som fremmer lusespising hos rensefisk. Videre vil prosjektet fremskaffe bedre kunnskaper om effektiviteten av rensefisk som kontrolltiltak mot lakselus. Dette vil oppnås ved å gjennomføre eksperimentelle førsøk med studier av temperaturavhengige evakueringsrater av lakselus fra mageinnhold, sammenholdt med omfattende prøvetaking av mageinnhold hos rensefisk som inngår i databank om rensefisk.
Endelig vil effektberegningene under ulike betingelser brukes til å utforske effekten av bruk av rensefisk på merdnivå under ulike betingelser, gjennom scenariosimulering med en populasjonsmodell for lakselus som blant annet benyttes i det pågående prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650). Ved å videreutvikle dette modellverktøyet med sikrere og mer detaljert kunnskap om lusespiserate og hvordan lusespiseraten varierer med temperatur, fiskestørrelse og andre faktorer, vil dette prosjektet bidra til sikrere kunnskap om rensefiskens effektivitet på anleggs- og områdenivå.
En rekke studier viser at betydelige mengder lus finnes i mageprøver på rensefisken. Samtidig viser en ny studie av rognkjeks, at en relativt liten andel av disse hadde lakselus i mageprøver. De fleste av rognkjeksene som hadde spist lakselus, hadde én eller noen få lakselus i magen, mens noen få hadde spist mange lakselus.
I dette prosjektet vil man søke å dokumentere hvilke betingelser som fremmer lusespising hos rensefisk. Videre vil prosjektet fremskaffe bedre kunnskaper om effektiviteten av rensefisk som kontrolltiltak mot lakselus. Dette vil oppnås ved å gjennomføre eksperimentelle førsøk med studier av temperaturavhengige evakueringsrater av lakselus fra mageinnhold, sammenholdt med omfattende prøvetaking av mageinnhold hos rensefisk som inngår i databank om rensefisk.
Endelig vil effektberegningene under ulike betingelser brukes til å utforske effekten av bruk av rensefisk på merdnivå under ulike betingelser, gjennom scenariosimulering med en populasjonsmodell for lakselus som blant annet benyttes i det pågående prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650). Ved å videreutvikle dette modellverktøyet med sikrere og mer detaljert kunnskap om lusespiserate og hvordan lusespiseraten varierer med temperatur, fiskestørrelse og andre faktorer, vil dette prosjektet bidra til sikrere kunnskap om rensefiskens effektivitet på anleggs- og områdenivå.
Hovedmål
Å identifisere påvirkelige faktorer som effektiviserer lusespising hos rensefisk og beregne oppnåelig effekt av bruk rensefisk på kontroll med lakselus og skottelus under ulike forhold.
Delmål
1. Å videreutvikle databank på rensefisk med utvidelse av data med søkelys på påvirkelige faktorer med effekt på lusespising og data som dokumenterer rensefiskvelferd.
2. Å etablere fordøyelsestider og temperaturavhengige evakueringsrater av spist lakselus hos leppefisk.
3. Å analysere påvirkningsfaktorer på forekomster av lakselus og skottelus i mageprøver på leppefisk og rognkjeks, og beregne effekter av lusespising på lusekontroll under ulike betingelser.
4. Å utforske effekten av bruk av rensefisk på merdnivå under ulike betingelser, gjennom scenariosimulering med en populasjonsmodell for laks.
Å identifisere påvirkelige faktorer som effektiviserer lusespising hos rensefisk og beregne oppnåelig effekt av bruk rensefisk på kontroll med lakselus og skottelus under ulike forhold.
Delmål
1. Å videreutvikle databank på rensefisk med utvidelse av data med søkelys på påvirkelige faktorer med effekt på lusespising og data som dokumenterer rensefiskvelferd.
2. Å etablere fordøyelsestider og temperaturavhengige evakueringsrater av spist lakselus hos leppefisk.
3. Å analysere påvirkningsfaktorer på forekomster av lakselus og skottelus i mageprøver på leppefisk og rognkjeks, og beregne effekter av lusespising på lusekontroll under ulike betingelser.
4. Å utforske effekten av bruk av rensefisk på merdnivå under ulike betingelser, gjennom scenariosimulering med en populasjonsmodell for laks.
Dette prosjektet vil kunne øke effekten av rensefisk som kontrolltiltak mot lakselus gjennom økte kunnskaper om ulike driftsbetingelser sin påvirkning på lusespising hos rensefisk. Det vil være et særlig søkelys på effekter av betingelser som kan påvirkes gjennom drift, som for eksempel fôringspraksis, bruk av undervannslys, avl, vill eller oppdrettsopprinnelse til rensefisken m.m. I tillegg vil prosjektet frembringe kunnskaper om rensefisk-velferd og hvordan dette står i sammenheng med effektivitet i lusespising hos rensefisken. Simulering av effektivitet av rensefisk som kontrolltiltak på anleggs- og områdenivå under ulike betingelser vil gi næringen nye vurderingsgrunnlag for valg av strategier for bekjempelse og kontroll med lusesmitte. Arbeidet vil blant annet svare på spørsmål som hvor lenge rensefisk kan utsette tiden til første lusebehandling, og videre hvordan lusebeiteeffektiviteten avhenger av faktorer som art og størrelse på rensefisken som blir satt ut, tid på året, geografisk område, temperaturforhold, eksternt smittepress og hvorvidt utsett av rensefisk koordineres mellom anleggene i et område.
Prosjektet vil organiseres i fire arbeidspakker (AP-er), der AP 1–4 svarer til hvert av delmålene 1–4:
AP1: Videreutvikling av databank på rensefisk
Leder: Andreas Lindhom, Norsk Oppdrettsservice AS (NOS), med deltakelse fra øvrige partnere
Man vil først definere hvilke nye opplysninger som skal hentes inn til databanken under kundebesøk utført av NOS, både med hensyn til faktorer med mulig effekt på lusespising og velferdsvurderingen. Av behov for nye opplysninger, kan det nevnes at det foreløpig er lite kunnskap om effekter av avl på rognkjeks, eller om det er forskjeller mellom villfanget og oppdrettsprodusert berggylt i effektivitet som lusespisere. Dette er åpenbart nye opplysninger som skal registreres i dette prosjektet. Også registrering av velferdsvurderinger er nytt, og viktig for dokumentasjon av fiskevelferd som sannsynligvis blir avgjørende for bruk av rensefisk fremover. Før datainnhenting effektueres må det også arbeides med standardisering av data og hvordan nye data skal formateres i databanken. I tillegg må det utarbeides nye instrukser for datainnhenting og loggføring i databanken. Det må også utarbeides retningslinjer og instrukser for datainnsamling knyttet til velferdsvurdering av rensefisk. Her vil man dra på erfaringer fra prosjektet “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652).
Systemet som er utviklet baserer seg utelukkende på standard nettbaserte verktøy og “open source”-programvare for bruk via mobiltelefon/tablet/pc. Det tas sikte på å forsere dataregistreringen i dette prosjektet ved å øke hyppigheten av kundebesøk. Endelig det legges til rette for at hele databanken skal gjøres åpent tilgjengelig som et sluttprodukt fra dette prosjektet. Denne tilretteleggingen vil blant annet omfatte anonymisering av lokaliteter og oppdrettsselskap som er opphav til dataene.
AP2: Eksperimentelle studier av fordøyelse av lakselus hos leppefisk
Leder: Trond Rafoss, Landbasert Akvakultur Norge AS (LAN), med deltakelse fra øvrige partnere; Siri Giskegjerde fra Åkerblå AS
LAN vil gjennomføre et eksperiment på oppdrettet berggylt der man tildeler et kjent antall lakselus per fisk og deretter avliver fisken og undersøker mage/tarm for innhold av lakselus ved forutbestemte tidsintervaller og tre ulike temperaturer (ca. 5, 10 og 15 °C). Disse vil fôres med enten lakselus, rensefiskfôr eller en blanding av disse. Innholdet i fordøyelseskanalen undersøkes for antall lus gjennom telling med samme metodikk som benyttes på merdanlegg i sjø. Tidspunkt for undersøkelsene vil være noen timer til noen dager etter siste fôring, slik at man garantert finner maksimal fordøyelsestid. Tilsynsveterinær ved LAN, Siri Giskegjerde fra Åkerblå AS, vil engasjeres for å overse at fiskevelferdsmessige forhold ivaretas i forsøket (PMSK). Det vil vurderes om dette forsøket krever en søknad til forsøksdyrforvaltningens tilsyns og søknadssystem (FOTS) v/Mattilsynet. Det vil bli benyttet dyrkede lakselus til forsøket (ikke lakselus hentet fra sjø pga. hygienehensyn).
AP3: Påvirkningsfaktorer på lusespising og effektberegninger
Leder: Magne Aldrin, Norsk Regnesentral (NR), med deltakelse fra øvrige partnere
Denne arbeidspakken består av statistisk modellering og analyse og er tredelt:
Den første delen vil bygge på et arbeid som nettopp er fullført angående faktorer som påvirker spising av lakselus hos rognkjeks (Engebretsen mfl., 2022, Aquaculture, under vurdering), basert på et datamateriale med mageprøver fra mer enn 20.000 rognkjeks. I dette prosjektet vil man utvide studiene til å bygge separate modeller for rognkjeks og leppefisk angående spising av både lakse- og skottelus. Det vil legges vekt på å inkludere faktorer som oppretterne kan kontrollere, slik som rensefiskskjul, fôring eller villfanget, oppdrettsprodusert eller avlet opphav til rensefisken, i tillegg til miljøfaktorer som f.eks. sjøtemperatur. Analysene skal baseres på data som allerede er samlet inn av Norsk Oppdrettsservice og det utvidede datagrunnlaget som vil bli et resultat av AP1.
I del 2 vil det tallfestes hvordan fordøyelsestid hos leppefisk avhenger av sjøtemperatur og type og mengde fôr, basert på dataene fra eksperimentet utført i AP2. Resultatene vil sammenlignes med hva en finner i et tilsvarende arbeid på rognkjeks som vil bli utført FHF-prosjektet “Fôringsstrategiens påvirkning på ernæring og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i sjø (STRATEGI)” (FHF-901693) i løpet av 2022.
I del 3 vil resultatene for spising av lakse- og skottelus kombineres med resultatene for fordøyelsestid for rognkjeks og leppefisk, for å beregne effekten av lusespising hos rensefisk under ulike betingelser. Disse effektberegningene vil videre inngå i AP4 for utforskning av realistiske lusekontroll-effekter man kan oppnå under ulike betingelser.
AP4: Scenariosimulering av lusekontroll med rensefisk under ulike betingelser
Leder: Leif Chr. Stige, Veterinærinstituttet (VI), med deltakelse fra øvrige partnere
I denne arbeidspakken vil man gjøre scenarioberegninger, der man undersøker i hvilken grad rensefisk kan holde lusenivået nede i oppdrettsanlegg under ulike betingelser. Til disse beregningene vil lusedynamikken simuleres i ett eller flere oppdrettsanlegg ved hjelp av en stadiumoppdelt modell for lakselus i oppdrettsanlegg. Denne modellen er statistisk tilpasset luseutviklingen i ca. 100 oppdrettsanlegg fra hele norskekysten og gjenskaper lusedynamikken og mange lusekontrolltiltak på en realistisk måte. Effekten av rensefisk har imidlertid vist seg vanskelig å estimere utfra dataene som har vært tilgjengelige til nå. Det vil derfor brukes anslag fra AP2–AP3 på lusespiserate og faktorer som påvirker lusespiserate i modellen, og slik simulere effekten av rensefisk på lusedynamikken mer realistisk. I scenarioberegningene vil en undersøke hvor lang tid rensefisk kan holde lusetallene under lusegrensen, hvor mye rensefisk reduserer behovet for lusebehandlinger og hvor mye rensefisk reduserer produksjonen av luselarver fra anlegget under ulike betingelser. Slike betingelser gjelder både ytre forhold som geografisk område, utsettsmåned, smittepress og temperatur og faktorer knyttet til rensefisken, som rensefiskart (rognkjeks eller leppefisk), mengden rensefisk, når rensefisken settes ut og størrelsen på rensefisken ved utsett. Man vil også undersøke i hvilken grad sjansen for at rensefisk kan holde lusenivået nede avhenger av hvorvidt omkringliggende anlegg bruker rensefisk, slik at smittepresset i området reduseres.
AP1: Videreutvikling av databank på rensefisk
Leder: Andreas Lindhom, Norsk Oppdrettsservice AS (NOS), med deltakelse fra øvrige partnere
Man vil først definere hvilke nye opplysninger som skal hentes inn til databanken under kundebesøk utført av NOS, både med hensyn til faktorer med mulig effekt på lusespising og velferdsvurderingen. Av behov for nye opplysninger, kan det nevnes at det foreløpig er lite kunnskap om effekter av avl på rognkjeks, eller om det er forskjeller mellom villfanget og oppdrettsprodusert berggylt i effektivitet som lusespisere. Dette er åpenbart nye opplysninger som skal registreres i dette prosjektet. Også registrering av velferdsvurderinger er nytt, og viktig for dokumentasjon av fiskevelferd som sannsynligvis blir avgjørende for bruk av rensefisk fremover. Før datainnhenting effektueres må det også arbeides med standardisering av data og hvordan nye data skal formateres i databanken. I tillegg må det utarbeides nye instrukser for datainnhenting og loggføring i databanken. Det må også utarbeides retningslinjer og instrukser for datainnsamling knyttet til velferdsvurdering av rensefisk. Her vil man dra på erfaringer fra prosjektet “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652).
Systemet som er utviklet baserer seg utelukkende på standard nettbaserte verktøy og “open source”-programvare for bruk via mobiltelefon/tablet/pc. Det tas sikte på å forsere dataregistreringen i dette prosjektet ved å øke hyppigheten av kundebesøk. Endelig det legges til rette for at hele databanken skal gjøres åpent tilgjengelig som et sluttprodukt fra dette prosjektet. Denne tilretteleggingen vil blant annet omfatte anonymisering av lokaliteter og oppdrettsselskap som er opphav til dataene.
AP2: Eksperimentelle studier av fordøyelse av lakselus hos leppefisk
Leder: Trond Rafoss, Landbasert Akvakultur Norge AS (LAN), med deltakelse fra øvrige partnere; Siri Giskegjerde fra Åkerblå AS
LAN vil gjennomføre et eksperiment på oppdrettet berggylt der man tildeler et kjent antall lakselus per fisk og deretter avliver fisken og undersøker mage/tarm for innhold av lakselus ved forutbestemte tidsintervaller og tre ulike temperaturer (ca. 5, 10 og 15 °C). Disse vil fôres med enten lakselus, rensefiskfôr eller en blanding av disse. Innholdet i fordøyelseskanalen undersøkes for antall lus gjennom telling med samme metodikk som benyttes på merdanlegg i sjø. Tidspunkt for undersøkelsene vil være noen timer til noen dager etter siste fôring, slik at man garantert finner maksimal fordøyelsestid. Tilsynsveterinær ved LAN, Siri Giskegjerde fra Åkerblå AS, vil engasjeres for å overse at fiskevelferdsmessige forhold ivaretas i forsøket (PMSK). Det vil vurderes om dette forsøket krever en søknad til forsøksdyrforvaltningens tilsyns og søknadssystem (FOTS) v/Mattilsynet. Det vil bli benyttet dyrkede lakselus til forsøket (ikke lakselus hentet fra sjø pga. hygienehensyn).
AP3: Påvirkningsfaktorer på lusespising og effektberegninger
Leder: Magne Aldrin, Norsk Regnesentral (NR), med deltakelse fra øvrige partnere
Denne arbeidspakken består av statistisk modellering og analyse og er tredelt:
Den første delen vil bygge på et arbeid som nettopp er fullført angående faktorer som påvirker spising av lakselus hos rognkjeks (Engebretsen mfl., 2022, Aquaculture, under vurdering), basert på et datamateriale med mageprøver fra mer enn 20.000 rognkjeks. I dette prosjektet vil man utvide studiene til å bygge separate modeller for rognkjeks og leppefisk angående spising av både lakse- og skottelus. Det vil legges vekt på å inkludere faktorer som oppretterne kan kontrollere, slik som rensefiskskjul, fôring eller villfanget, oppdrettsprodusert eller avlet opphav til rensefisken, i tillegg til miljøfaktorer som f.eks. sjøtemperatur. Analysene skal baseres på data som allerede er samlet inn av Norsk Oppdrettsservice og det utvidede datagrunnlaget som vil bli et resultat av AP1.
I del 2 vil det tallfestes hvordan fordøyelsestid hos leppefisk avhenger av sjøtemperatur og type og mengde fôr, basert på dataene fra eksperimentet utført i AP2. Resultatene vil sammenlignes med hva en finner i et tilsvarende arbeid på rognkjeks som vil bli utført FHF-prosjektet “Fôringsstrategiens påvirkning på ernæring og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i sjø (STRATEGI)” (FHF-901693) i løpet av 2022.
I del 3 vil resultatene for spising av lakse- og skottelus kombineres med resultatene for fordøyelsestid for rognkjeks og leppefisk, for å beregne effekten av lusespising hos rensefisk under ulike betingelser. Disse effektberegningene vil videre inngå i AP4 for utforskning av realistiske lusekontroll-effekter man kan oppnå under ulike betingelser.
AP4: Scenariosimulering av lusekontroll med rensefisk under ulike betingelser
Leder: Leif Chr. Stige, Veterinærinstituttet (VI), med deltakelse fra øvrige partnere
I denne arbeidspakken vil man gjøre scenarioberegninger, der man undersøker i hvilken grad rensefisk kan holde lusenivået nede i oppdrettsanlegg under ulike betingelser. Til disse beregningene vil lusedynamikken simuleres i ett eller flere oppdrettsanlegg ved hjelp av en stadiumoppdelt modell for lakselus i oppdrettsanlegg. Denne modellen er statistisk tilpasset luseutviklingen i ca. 100 oppdrettsanlegg fra hele norskekysten og gjenskaper lusedynamikken og mange lusekontrolltiltak på en realistisk måte. Effekten av rensefisk har imidlertid vist seg vanskelig å estimere utfra dataene som har vært tilgjengelige til nå. Det vil derfor brukes anslag fra AP2–AP3 på lusespiserate og faktorer som påvirker lusespiserate i modellen, og slik simulere effekten av rensefisk på lusedynamikken mer realistisk. I scenarioberegningene vil en undersøke hvor lang tid rensefisk kan holde lusetallene under lusegrensen, hvor mye rensefisk reduserer behovet for lusebehandlinger og hvor mye rensefisk reduserer produksjonen av luselarver fra anlegget under ulike betingelser. Slike betingelser gjelder både ytre forhold som geografisk område, utsettsmåned, smittepress og temperatur og faktorer knyttet til rensefisken, som rensefiskart (rognkjeks eller leppefisk), mengden rensefisk, når rensefisken settes ut og størrelsen på rensefisken ved utsett. Man vil også undersøke i hvilken grad sjansen for at rensefisk kan holde lusenivået nede avhenger av hvorvidt omkringliggende anlegg bruker rensefisk, slik at smittepresset i området reduseres.
Som sluttprodukt skal det legges til rette for at hele den opparbeidete databanken skal gjøres åpent tilgjengelig, slik at hvem som helst med interesse kan analysere dataene. Dette vil kreve anonymisering av dataopphav. Innhold av data i databanken vil beskrives i en egen populærvitenskapelig artikkel.
Det planlegges minst tre vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. For å gjøre disse tilgjengelige for alle, er det satt av budsjettmidler for åpen tilgang til alle artikler fra prosjektet. Man planlegger minst to populærvitenskapelige artikler, til Norsk Fiskeoppdrett e.l.
Ny kunnskap om rensefiskens lusespiseeffekt vil bli innlemmet i et nettbasert lusekontrollspill som utvikles i prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650), der spilleren simulerer luseutviklingen i et oppdrettsanlegg og tilpasser kontrolltiltakene til utviklingen. Resultater fra prosjektet handler om et av de største problemene i Norges største eksportnæring og forventes å oppnå interesse fra bransjemedier (kyst.no, Intrafish.no), næringslivsmedier (DN, etc.) og regionale medier (NRK-Vestland). Nyhetssaker fra prosjektet vil bli publisert på Veterinærinstituttets nettside. Erfaringsmessig blir disse sakene ofte videreformidlet av andre medier. Det planlegges minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
Det planlegges minst tre vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. For å gjøre disse tilgjengelige for alle, er det satt av budsjettmidler for åpen tilgang til alle artikler fra prosjektet. Man planlegger minst to populærvitenskapelige artikler, til Norsk Fiskeoppdrett e.l.
Ny kunnskap om rensefiskens lusespiseeffekt vil bli innlemmet i et nettbasert lusekontrollspill som utvikles i prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650), der spilleren simulerer luseutviklingen i et oppdrettsanlegg og tilpasser kontrolltiltakene til utviklingen. Resultater fra prosjektet handler om et av de største problemene i Norges største eksportnæring og forventes å oppnå interesse fra bransjemedier (kyst.no, Intrafish.no), næringslivsmedier (DN, etc.) og regionale medier (NRK-Vestland). Nyhetssaker fra prosjektet vil bli publisert på Veterinærinstituttets nettside. Erfaringsmessig blir disse sakene ofte videreformidlet av andre medier. Det planlegges minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.